Representantforslag 121 S (2018-2019)
fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirstø, Hadia
Tajik og Arild Grande om tiltak for å trygge transport på norske
veger
Eg viser til Transport-
og kommunikasjonskomiteen sitt brev 29.april 2019 om vurdering av
representantforslag 121 S. Det er sett fram i alt ti forslag som
vert vurdert nedanfor ut frå fastsett nummerering. Departementet har
innhenta innspel frå Finansdepartementet til forslag nr. 1 og Arbeids-
og sosialdepartementet til forslag nr. 1, 2, 6, 7 og 10.
Forslag nr. 1:
"Alle utenlandske turbussoperatører
pålegges å registrere seg i mva-registeret, det vil si at grensen
senkes frå 50 000 kroner til 1 krone i omsetning for mva-registrering for
denne næringsgruppen, noe som vil forenkle kontrolltiltakene. Det
skal i tillegg innføres elektronisk registrering av all kabotasjekjøring
i Norge."
Eg viser til finansministeren
sitt brev til finanskomiteen på Stortinget datert 12. april 2019.
Reglane om meirverdiavgift
er like for norske og utanlandske aktørar som omset varer eller
tenester i Noreg. Fritaket for meirverdiavgift ved internasjonal transport
gjeld både for norske og utanlandske transportørar. Regelverket
er nøytralt, men det er utfordringar knytt til om reglane vert følgde.
Som finansministeren
meiner eg at det er lite truleg at ei grense på 1 kr for å registrere
seg i mva-registeret vil føre til at plikta til å betale meirverdiavgift
vert overheldt i større grad. Dette er verksemder som har svak tilknyting
til Norge. At reglane ikkje vert følgde kan både skuldast mangelfull
kunnskap om reglane og lite vilje til å registrere seg. Dette vil
ikkje verte endra sjølv om ein sett ned grensa for registrering.
Noreg har allereie
ei svært lav grense på 50 000 kr i året, og dei aller fleste kabotasjeoppdrag
i Noreg vil difor vere omfatta av plikta til å betale meirverdiavgift. Grensa
for registrering gjeld generelt. Den same grensa vert òg nytta på
andre område der selskap som ikkje er registrert i Noreg likevel
er avgiftspliktige her. Eg visar her til dømes til ordninga med
omsetnad av elektroniske teneste frå utlandet til ein norsk forbrukar.
Når det gjeld forslaget
om å innføre elektronisk registrering av all kabotasjekøyring i
Noreg, så er dette noko vi har vurdert tidlegare. Eg er kjend med
at regjeringa Stoltenberg i 2012 foreslo å opprette eit register for
alle kabotasjeoppdrag innanfor persontransport i Noreg. ESA meinte
at eit slikt register ikkje var i samsvar med EØS-regelverket. Forslaget
vart difor skrinlagt.
Noreg har sidan
EØS-avtalen vart inngått teke del i den indre marknaden for persontransport.
Gjennom EØS-avtalen har Noreg forplikta seg til å følgje dei allmenne
prinsippa om fri rørsle av varer, teneste, personar og kapital.
For transport er det og etablert sekundærrett i tillegg til dei
vanlege prinsippa. For tilgang til marknaden for persontransport
gjeld dei felleseuropeiske reglane som går fram av forordning 1073/2009 om
felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for transport
med turvogn og buss medrekna reglar for internasjonal transport
og kabotasje. Innføring av nasjonale tiltak, som til dømes eit register
for oppdrag om persontransport i Noreg, vil difor ikkje vere i samsvar
med EØS-avtalen.
Arbeids- og sosialdepartementet
opplyser om at vi innafor skatteretten allereie har ei ordning for
registrering av utanlandske tenesteytarar på oppdrag i Noreg. Skatteforvaltningsloven
§ 7-6 gir reglar om rapportering av utanlandske oppdragstakarar
og arbeidstakarar til norske skattestyresmakter. Reglane skal fylle
skattemessige føremål, og det er skattemessige omsyn som ligg til
grunn for kva slags opplysningar som krevst. Dette regelverket gjeld
likevel ikkje for transportsektoren.
Fleire land har
innført registreringsordningar for utanlandske tenesteytarar, til
dømes Danmark som har "Registret for Udenlandske Tjenesteydere"
(RUT-registeret). Føremålet med registeret er å gje styresmaktene betre
moglegheit til å føre tilsyn med om utanlandske verksemder i Danmark
følgjer dei danske reglane om både arbeidsmiljø og skatt. På transportområdet
gjeld det danske RUT-registeret berre for kabotasjeoppdrag med turbuss.
Arbeids- og sosialdepartementet
kan ikkje sjå bort frå at ei registreringsordning for kabotasjeoppdrag innafor
skatteretten vil kunne medverke til å lette tilsyn og kontroll med
at reglar om lønns- og arbeidsvilkår vert følgde. Det kan vere grunn
til å vurdere dette nærare.
Forslag nr 2:
"Arbeidstilsynet skal øke kontrollvirksomheten.
Etaten skal styrkes økonomisk og øke bemanningen, og det skal opprettes
en egen spesialenhet for kontroller i transportbransjen. Statens
vegvesen skal øke kontrollvirksomheten på grensen og langs vegene
innenlands. Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse
kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Det skal innføres en
ordning med elektronisk fraktbrev for frakt av gods på veg."
Arbeidstilsynet
har i perioden 2015-2018 ført over 3 000 tilsyn med ulike aktører
i transportnæringa. Tilsynet har omfatta både norske verksemder
og utanlandske verksemder som utfører transportoppdrag i Noreg. Tilsyn
i transportnæringa har vore ei prioritert satsing frå Arbeidstilsynet.
Hausten 2018 publiserte
Arbeidstilsynet ein rapport om tilsynsinnsatsen innan transport
for perioden 2015-2017. I mange tilfelle vart det avdekka manglar ved
arbeidsavtaler og arbeidsgjevarane si oppfølging av sjåførane si
arbeidstid. Det vart òg avdekka manglande oppfølging frå utanlandske
verksemder når det gjeld allmenngjort lønn og manglande oppfølging
av informasjons- og påse-pliktene frå leverandørar og dei som bestiller
transporttenestene. Mange av dei verksemdene som vart kontrollert
mangla og systematikk for det lovpålagte helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet.
Arbeidstilsynets
satsing på tilsyn for transportnæringa har samanheng med gjennomføringa
av ein felles kontrollstrategi saman med Statens vegvesen og andre offentlege
styresmakter.
Regjeringa vil effektivisere
tilsynet med allmenngjeringsforskriftene for gods- og turbilar gjennom
eit tettare samarbeid mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet.
Det vil verte sendt på høyring eit forslag om at Statens vegvesen
skal få mynde til å hente inn dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkår
i sine tilsyn langs vegen. Denne informasjonen vil så verte sendt
til Arbeidstilsynet for kontroll og vidare oppfølging. Dette vil
auke moglegheita for å oppdage brot på allmenngjeringsforskriftene
og utnytte etatane sine samla ressursar og kompetanse på ein god
måte.
Når det gjeld Statens
vegvesen, gjer dei ein kontinuerleg og målretta kontrollverksemd
både på grensa og langs vegane innanlands. I tillegg til ein del
faste kontrollpunkt blir kontrollane òg målretta mot aktuelle tema
som vinterutrusting i vintersesongen. For å effektivisere kontrollverksemda,
har eg tru på at auka målretting og nye teknologiske løysingar er
vegen å gå. Eg viser til mitt svar til representantforslag 90 S
(2018-2019) frå stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes. Statens vegvesen
melder om at dei kontinuerleg arbeider med å teste ut og ta i bruk
nye digitale løysingar og har m.a. etablert fleire forskingsprosjekt
der teknologiutvikling for utekontrollen inngår. Det er òg starta
eit arbeid med å utreie heimelsgrunnlaget for bruk av digital informasjon
til kontrollformål.
Det vert arbeidd
med eit forslag om innføring av elektroniske fraktbrev i EU. Eit
av vilkåra er at bruk av elektronisk fraktbrev skal vere frivillig.
Bakgrunnen for dette er at fraktbrev er ein avtale mellom sendar,
transportør og mottakarane. Styresmaktene er ikkje part i den avtalen.
Det vil verte vurdert
å gi transportørar som inngår avtale med t.d. Tolletaten og/eller
Statens vegvesen om å sende elektronisk informasjon (t.d. elektronisk
fraktbrev) moglegheit for forenkla eller hurtig handtering i kontrollsamanheng.
Forslag nr. 3:
"Det skal utredes om yrkesbiler
under 3,5 tonn kan omfattes lovmessig av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, eller
om det på annen måte kan innføres reguleringer som gir tilsvarende
virkning.
Det er i utgangspunktet
arbeidstidsreglane i arbeidsmiljølova som regulerer arbeidstida
til sjåførar som driv yrkestransport med lette køyretøy. Varebilar under
3,5 tonn blir ofte nytta til distribusjonskøyring over kortare distansar
og i samband med ulike handverkartenester.
Eg er likevel oppteken
av at konkurransen i transportnæringa skal vere på like vilkår.
Eg er kjend med at nokre land i Europa har innført køyre- og kviletidsreglar for
lette varebilar innafor avgrensa transportverksemder. Dei nyttar
ikkje pålegg om digital fartsskrivar, men krav om at sjåføren må
føre køyretid i ei køyrebok. Eg viser til mitt svar på spørsmål
950 (2018-2019) til stortingsrepresentant Arne Nævra om denne tematikken. Eg
viser og til at vi følgjer utviklinga på området nøye, og vil ta
med oss erfaringane dei andre landa gjer seg med ordninga.
Eg vil òg vise til
forslaget til nye reglar på vegtransportområdet som EU-kommisjonen
la fram i 2017 (mobilitetspakka) og som no har vore handsama av
både Rådet og Europaparlamentet. Rådet og Parlamentet er samde om
å setje krav om løyve for internasjonal kommersiell transport under
3,5 tonn. Vidare går Europaparlamentet inn for at køyre- og kviletidsreglane
òg skal gjelde for internasjonal, kommersiell godstransport ned
til 2,4 tonn (varebiler). Ei slik utviding av krava til løyve og
reglar om køyre og kviletid, kan være tenleg både m.h.t trafikktryggleik
og lik konkurranse. Vi veit enno ikkje kva resultatet her blir etter
eventuelle forhandlingar mellom Rådet, Europaparlamentet og EU-kommisjonen.
Eg vil vidare peike
på at Statens vegvesen gjennom auka kontrollverksemd retta mot varebilar,
kartlegger omfanget av overlast på varebilar med føremål å vurdere
behovet for skjerpa sanksjonar.
Forslag nr. 4:
"Det skal innføres prikkbelastning
for innehavere av nasjonalt transportløyve for brudd på arbeidsmiljøloven og
vegtrafikkloven".
Eg er positiv til
tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Eg ser likevel
ikkje at innføring av prikkbelastning for innehavarar av nasjonalt
transportløyve vil vere eit godt tiltak for å nå dette målet.
Yrkestransportregelverket
i Noreg omfattar nasjonale reglar og EU/EØS-reglar. 1. januar 2015
fekk vi endringar i det norske løyvesystemet som følgje av vegpakken
i EU. Etter denne vart det bestemt at utferding av eit nytt internasjonalt
løyve for gods- og turvogn (fellesskapsløyvet) skal erstatte nasjonalt
løyve. Etter denne datoen er det difor ikkje utferda eigne løyve
for nasjonal gods- og persontransport. Alle nasjonale løyve for
gods- og persontransport er gyldige i 10 år frå denne datoen, noko
som inneber at nasjonale transportløyve ikkje vil eksistere frå
1. januar 2025. Vi ser det ikkje som ei god løysing å innføre nye
reglar for løyve som går ut om vel 5 år.
Forskrift om prikkbelastning
gjeld berre for personar som er fast busette i Noreg. Forskrifta
gjeld difor ikkje for sjåførar som bur utanfor Noreg. Sjåførar som bur
fast utanfor Noreg, køyrer som regel ikkje for norske firma på norske
fellesskapsløyve. Å innføre prikkbelastning for sjåførar som køyrer
på norske fellesskapsløyve meiner vi kan medføre ein utilsikta konsekvens
for norsk transportnæring. Dette kan gi utanlandske føretak som
køyrer i Noreg med sjåførar busette i utlandet ein konkurransefordel,
ved at dei blir mildare straffa.
På bakgrunn av at
nasjonale transportløyve går ut om 5 år og den konkurransefordelen
utanlandske transportføretak kan få, tilrår vi ikkje å gå vidare
med forslaget om å innføre prikkbelastning for innehavarar av nasjonalt
transportløyve eller fellesskapsløyve for brot på arbeidsmiljølova
og vegtrafikklova.
Forslag nr. 5:
"Det stilles økte og sertifiserte
krav til utrustning og kompetanse for sjåfører på vinterføre. Det
innføres krav om at alle sjåfører på norske veger skal ha gjennomført
og bestått glattkjøringskurs. Det innføres krav om at lastebiler
på norske vinterveger utelukkende kan bruke vinterdekk som er 3PMSF-merket
i henhold til EU-lovgivning, og som har strenge krav til friksjon
og ytelser ved kaldt vær."
Eg er samd i at
det er svært viktig for trafikktryggleiken at sjåførane har tilstrekkeleg
kompetanse til å køyre under vanskelege tilhøve. Då kompetansekrava
til sjåførane er harmonisert innanfor EØS, er det ikkje høve til nasjonale
reglar for til dømes utanlandske sjåførar. Samferdselsdepartementet
har difor arbeidd systematisk for å styrke EU-krava til yrkessjåførkompetanse, som
følgjer av direktiv 2003/59, på dette punktet. Arbeidet har gitt
resultat; i det reviderte direktivet, som blei vedtatt våren 2018,
er det stilt kompetansekrav til køyring under ekstreme vær- og føreforhold.
Krava trer i kraft i 2020.
I lys av dei alvorlege
hendingane med tunge kjøretøy denne vinteren har eg vidare bedt
Vegdirektoratet om å skjerpe krava til vinterdekk og auke gebyrsatsen for
manglar ved vinterutrustinga. Direktoratet vil sende eit forslag
om å skjerpe det norske kravet til vinterdekk etter mønster frå
Tyskland, det vil seie krav til 3 PMSF-merking, på høyring om kort
tid. Målet er å innføre eit strengare krav til vinterdekk så snart
som mogleg og innan neste vintersesong.
Forslag nr. 6:
"Informasjonsplikten, påseplikten
og innsynsretten for allmenngjorte tariffavtaler for ansatte innen
godstransport på veg og i turbilnæringen skal styrkes ytterligere.
Myndighetenes kontrolltiltak skal øke i omfang, og brudd skal føre
til reaksjoner med avskrekkende virkning."
Reglane om allmenngjering
gir ganske omfattande plikter til hovudleverandør og dei som bestillar
transportteneste til å informere om gjeldande allmenngjeringsforskrifter
og å kontrollere at dei vert følgde av leverandørar/underleverandørar.
Tillitsvalde hos hovudleverandør har rett til innsyn i lønns- og
arbeidsvilkåra hos verksemda sine underleverandørar.
Arbeidstilsynet
har i tilsyn med transportnæringa i perioden 2015-2017 avdekka manglande
oppfølging av informasjons- og påse-pliktene frå hovudleverandørar og
dei som bestiller transportteneste. Arbeidstilsynet peiker på at
mange verksemder manglar kunnskap om pliktene sine. Det er eit stort
behov for informasjon og rettleiing for at reglane skal bli følgde
av verksemder i transportnæringa og oppdragsgjevarane. Arbeidstilsynet
prioriterer difor å styrke arbeidet med rettleiing. I samband med
dette har treparts-bransjeprogram for transport utarbeidd særskilte
rettleiarar for bestilling av transporttenester – både for gods-
og persontransport.
Arbeidstilsynet
har i auka grad nytta lovbrotsgebyr ved alvorlege brot på regelverket.
Arbeidstilsynet
vil halde fram med sin satsing på tilsyn i 2019.
Det er etablert
grunnlag for å halde tilbake køyretøy ved brot på vegtrafikklovgivinga.
Det vert no arbeidd med eit høyringsforslag for å utvide Statens
vegvesen sine moglegheiter til å bruke denne retten til å halde
tilbake køyretøy. Vidare vert det arbeidd med å utvide Statens vegvesen
si mynde til å gje administrative sanksjonar for enkelte brot på
vegtrafikklova, som i dag må bli følgde opp av politi/påtalestyresmaktene.
Forslag nr. 7:
"Det skal pålegges juridisk, økonomisk
og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester,
i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor
det er lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler)."
Eit generelt objektivt
medansvar for oppdragsgjevar kan skape utfordringar. Dersom oppdragsgjevaren
stiller urimelege krav til transportøren, vil det kunne føre til
at transportøren eller sjåføren bryt regelverket. For desse tilfella
vil yrkestransportlova sine føresegner om medverknad kunne nyttast.
Vidare følgjer det mellom anna av forskrift om arbeidstid for sjåførar
at transportkjøpar skal medverke til at forskrifta blir følgd og
av køyre- og kviletidsreglane at transportkjøpar skal sikre at avtaler
er i tråd med reglane.
Det er likevel mange
tilhøve ved ein transport oppdragsgjevar vanskeleg kan rå over.
Dette gjeld til dømes om sjåføren køyrer aktsamt, om køyretøyet
til ein kvar tid fyller alle tekniske krav eller er forsikra.
Allmenngjøringslova
§ 13 gir føresegnar om solidaransvar for oppdragsgjevarar. Leverandørar
og underleverandørar som set ut arbeid vil hefte på same måte som ein
sjølvskyldnarkausjonist for utbetaling av lønn, overtidsbetaling
og feriepengar til arbeidstakarar som er tilsett hos verksemda sine
underleverandørar.
Det går ikkje fram
av forslaget kva som meinast med at den som kjøper transportteneste
skal påleggjast juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar
utover dette.
Forslag nr. 8:
"Statens eierskap skal brukes aktivt
til å fremme et seriøst arbeidsliv med like konkurranseforhold i
transportsektoren. Statlige selskaper og virksomheter skal etterleve
seriøsitetskravene."
Blant dei selskapa
der Samferdselsdepartementet direkte forvaltar statlege eigarinteresser
er det ingen som har som føremål å drive vegtransport.
I selskap der staten
forvaltar eigarinteresser tar ein utgangspunkt i regjeringa sin
eigarskapspolitikk, jf. Mld. St. 27 (2013-2014) Et mangfoldig og
verdiskapende eierskap (eigarskapsmeldinga). Meldinga uttrykkjer
forventningane til selskap med statleg eigardel. Målet med meldinga
er å skape ei heilskapleg, profesjonell og føreseieleg ramme for
statleg eigarskap. Selskapa vert kjent med staten si haldning på
alle relevante område.
For at den statlege
eigarskapspolitikken skal vere oppdatert og i tråd med utviklinga
på relevante område vert det utarbeidd ei eigarskapsmelding kvart
fjerde år.
Eigarskapsmeldinga
uttrykkjer tydelege forventningar til selskapa sitt arbeid med bærekraft
og samfunnsvar. Dette gjeld òg varetaking av arbeidstakarane sine
rettar. Selskapa skal mellom anna vere ledande i sin bransje når
det gjeld HMS, og vere merksame på dette i sin kontakt med leverandørar
og forretningspartnarar. Forventningar til ei etisk forsvarleg drift
vert følgd opp i den ordinære eigardialogen med selskapa.
Rammene for det
statlege eigarskapet er at det skal utøvast profesjonelt i tråd
med selskapslovgivinga og anna lovverk, allment aksepterte eigarstyringsprinsipp, at
staten utøvar eigarmakta berre på generalforsamlingar og det klare
skillet mellom staten si rolle som eigar og andre roller. Selskap
der statlege eigarinteresser er basert på forretningsmessige omsyn
skal drivast på same måte og med same rammevilkår som veldrivne private
bedrifter. Dersom ein innfører nye tiltak bør dei difor ikkje berre
rettast mot selskap med statleg eigardel, men utformast som rammevilkår
for heile næringslivet.
Forslag nr. 9:
"Det skal være betalt inn penger
på de obligatoriske bompengebrikkene før utenlandske lastebiler
og turbiler krysser grensen til Norge."
Regjeringa er oppteken
av å sikre at alle aktørane i transportmarknaden betaler rekningane
sine. Gjennom krav om obligatorisk bombrikke for tungbilar i transportsektoren
betaler dei fleste rekningane sine. Grepa som vi har tatt i bompengereforma
vil vera viktige for at alle betalar for bompasseringane sine i
framtida. Som ein del av bompengereforma skal utferdarrolla (tilbydar
av bombrikke) etablerast som eiga teneste. Utferdar krev inn betaling
frå eigne avtalekundar og gjer opp betalinga mot det einskilde bompengeselskap (operatør).
Det vil seie at utferdarselskapa ber kredittrisiko for bompengeselskapa.
Det er rimeleg at det må vera mogeleg for utferdarselskapa å sikre
seg mot tap på kunderfordringar, både for utanlandske og nasjonale kundegrupper.
Slike tiltak kan vera krav om betaling av depositum eller forskot,
eller at brikkeavtalen knytast opp mot betalingskort. Det er i utferdarforskrifta
opna for at utferdarane vil kunne krevje ei slik sikkerheit for
å få inn pengane. Samferdselsdepartementet vil følgje utviklinga
på området når den nye organiseringa har fått verke.
Forslag nr. 10:
"Samordningen av etatenes innsats
mot useriøse aktører i transportbransjen skal styrkes. Tollvesenet, påtalemyndighetene,
Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og skattemyndighetenes virkemidler
er viktige motkrefter til framveksten av useriøse aktører i transportnæringen,
og innsatsen må derfor samordnes bedre."
Det er viktig å
slå hardt ned på aktørar som driv arbeidslivskriminalitet fordi
slik kriminalitet inneber utnytting av arbeidskraft, konkurransevriding
og det blir vanskelegere for dei verksemdene som ønskjer å drive
i samsvar med lovar og reglar.
Eg viser til at
regjeringa har etablert eit bredt samarbeid mellom etatane for å
kjempe mot arbeidslivskriminalitet. Slik kriminalitet går i mange
tilfelle på tvers av bransjar og næringar og gjeld mange og ulike
typar lovbrot.
Med regjeringa sin
strategi mot arbeidslivskriminalitet og etatane sin felles kontrollstrategi
innafor vegtransport, har ein tatt viktige skritt for å styrke samordninga
av etatane sin innsats mot useriøse aktørar. Det er etablert sju
arbeidslivskriminalitetssenter der politiet, Skatteetaten, Arbeids-
og velferdsetaten og Arbeidstilsynet saman med andre offentlege
styresmakter er del av eit særskilt tett kontrollsamarbeid. Arbeidslivskriminalitetssentra
har avdekka saker som òg gjeld transportnæringa. Desse sakene vert
følgde opp av dei respektive styresmaktene med samordna kontrollinnsats,
etterforsking og bruk av sanksjonar. Statens vegvesen har eit samarbeid
med a-krimsentra på veg- og vegtrafikkområdet, som vil bli vidareutvikla
i tråd med regjeringa sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Primært er det eit mål å sikre betre informasjonsdeling mellom Statens
vegvesen og etatane som deltek i a-krimsentra.
Det er utarbeidd
ein strategi for auka samarbeid mellom kontroll- og tilsynsstyresmakta
på vegtransportområdet, og Vegdirektoratet har på oppdrag frå Samferdselsdepartementet
etablert eit operativt samarbeid mellom etatane om felles aksjonar
både langs vegen og i bedriftene. Det vart i 2018 etablert eit fast
samarbeidsforum mellom etatane. Det vert halde to overordna møte
i året og i fellesskap har dei sentrale aktørane gitt Statens vegvesen
sine regionar i oppdrag å arrangera tre årlege kontrollar i kvar
region. Ved desse samarbeidskontrollane er Statens vegvesen, Politiet
og Arbeidstilsynet obligatoriske deltakarar, medan Skatteetaten
og Tolletaten òg har pleidd å delta.
Kontrollane rettar
seg mot tungbilnæringa, og ved gjennomføringa av kontrollane vil
den enkelte etaten sjølv avgjera kva det er formålstenleg at dei
fokuserer på innanfor spesialfeltet sitt. Til dømes kan Statens
vegvesen rette kontrollen mot køyre- og kviletid, Politiet mot køyring
i ruspåverka tilstand og Arbeidstilsynet mot kontroll av minstelønn.
Alle etatane har vore svært nøgde med samarbeidet både regionalt
og sentralt, og gir tilbakemelding om at samarbeidet fører til meir
effektive og målretta kontroller.
Eg vil òg nemna
at det er etablert eit treparts bransjeprogram for transport, kor
representantar frå styresmakter, arbeidsgjevar- og arbeidstakarorganisasjonar
arbeider for ei felles forståing av regelverket og opplysning til
bransjen om regelverket. Arbeidstilsynet og Statens vegvesen er
ansvarlege for å følgje opp bransjeprogrammet, og det vert òg halde
regelbundne møter på politisk nivå med Arbeids- og sosialdepartementet og
Samferdselsdepartementet.
Eg har tru på at
desse tiltaka vil sikre stadig betre innsats mot useriøse aktørar
i transportbransjen