Representantforslag frå stortingsrepresentant
Une Bastholm om berekraftig moderne bevegelsesfridom gjennom redusert
biltrafikk
Eg viser til brev
av 29. april 2019 der transport- og kommunikasjonskomiteen ber om
vurderingane mine av representantforslag 136 S (2018-2019) frå stortingsrepresentant
Une Bastholm om berekraftig moderne bevegelsesfridom gjennom redusert
biltrafikk.
Regjeringa har dei
siste åra auka bidraga til dei store byområda betydeleg for å setje
dei betre i stand til å løyse utfordringane i transportsektoren
knytt til klimagassutslepp, lokal miljøforureining og dårleg framkome.
Med den omfattande
satsinga på kollektivtransport, sykling og gange gjennom byvekstavtalane
ønskjer staten å bidra til at byområda når nullvekstmålet for persontransport
med bil. Det skal bli enklare å velje klima- og miljøvenlege måtar
å reise på, og effektive transportløysingar skal sørgje for at folk,
varer og gods kjem raskt fram. Det blir lagt vekt på å utforme løysingane
slik at dei er lett tilgjengelege for alle grupper. I eit større
bilete ønskjer regjeringa også å leggje til rette for effektive
transportkorridorar som bidreg til gode bu- og arbeidsmarknadsregionar.
For regjeringa har
det vore viktig å styrkje samordninga av areal- og transportpolitikken
i dei største byområda. Lokalisering av bustader, handel, service
og arbeidsstader ved knutepunkt og viktige haldeplassar vil bidra
til å redusere transportbehovet og gjere det enklare å reise kollektivt,
sykle og gå. Byvekstavtalane er viktige for å leggje til rette for
ei slik utvikling.
Til forslag 1-3 og 11
Regjeringa følgjer
no opp Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 der
Stortinget har gitt tilslutning til målet om at veksten i persontransporten
i byområda skal takast med kollektivtransport, sykling og gange.
Stortingsrepresentant
Bastholm peiker på fleire viktige utviklingstrekk som har stor innverknad
på korleis vi reiser no og i framtida. Til dømes kan mikromobilitet
redusere reisetida og bidra til at fleire vel andre reisemåtar enn
bil. Samstundes kan det føre til fleire ulukker.
Den teknologiske
utviklinga vi ser både når det gjeld drivstoff, nye mobilitetsformer
og nye tekniske løysingar, gjer det naturleg å sjå nærmare på målet
og innrettinga av politikken for byområda elles i arbeidet med ny
Nasjonal transportplan. Samferdselsdepartementet har starta dette
arbeidet.
Til forslag 4
I tråd med Nasjonal
transportplan 2018-2029 gir staten tilskot som dekkjer inntil 50
prosent av prosjektkostnadene for store kollektivtransportprosjekt
i dei fire største byområda. Tilskotet inngår som ein del av det
statlege bidraget i byvekstavtalane.
I Nasjonal transportplan
er det sett av om lag 24 mrd. kr til dette formålet. Ein auke til
80 prosent vil grovt rekna krevje ein auke i ramma på 14 mrd. kr
i neste Nasjonal transportplan, og er noko Stortinget eventuelt
vil måtte ta stilling til ved revideringa av planen. Alternativet
er kutt i andre vegprosjekt i distrikta, noko eg vil åtvare mot.
Til forslag 5
Sidan 2004 har vi
hatt ei belønningsordning med målsetting om å stimulere til betre
framkome, miljø og helse i storbyane. I dei fire største byområda
er belønningsmidlane no ein del av det statlege bidraget i byvekstavtalane,
slik at dei ulike finansieringskjeldene kan sjåast i samanheng.
Tromsø, Kristiansand, Grenland, Nedre Glomma og Buskerudbyen er
omfatta av belønningsordninga. Eg meiner det ikkje er ønskjeleg
å etablere nye tilskotsordninger på dette området.
Til forslag 6
I dei største byområda
legg regjeringa nullvekstmålet for persontransport med bil til grunn,
og det skal leggjast til rette for effektive og klima- og miljøvenlege
reiseval for innbyggjarane. Samstundes skal vi leggje til rette
for vare- og godstransport og tenesteyting i byområda og gode bu-
og arbeidsmarknadsregionar i heile landet. Eg meiner det derfor
vil vere behov for å byggje ut vegsystema i og rundt byområda også
i framtida.
Til forslag 7
Eg meiner kommunane
har tilstrekkelege moglegheiter til å føre ein restriktiv parkeringspolitikk
om dei ønskjer det, og ser ikkje behov for å gjere noko endring av
regelverket som gir kommunane heimel til å regulere parkering på
privat grunn. Ein slik heimel ville dessutan innebere eit inngrep
i den private eigedomsretten som eg ikkje ser som ønskjeleg.
Vidare er eg av
den oppfatning at det må vere opp til kommunane sjølv å vurdere
i kva for grad dei ønskjer ein restriktiv parkeringspolitikk i sentrumsområda
sine. Der det er lokalpolitisk ønskje om det har kommunane allereie
innanfor byvekstavtalane og eksisterande belønningsordning moglegheit
til å innføre parkeringsrestriksjonar, som til dømes å redusere
talet på gateparkeringsplassar i sentrumsområda.
Det er viktig å
sjå transportpolitikken i byar og tettbygde strøk i ein heilheit,
og det er ikkje ønskjeleg med ei særskilt tilskotsordning for kommunar
som vel å redusere talet på gateparkeringsplasser i byar og tettbygde område.
Eg ser derfor ikkje behov for å følgje opp dette forslaget.
Til forslag 8 og 9
Samferdselsdepartementet
vil til ein kvar tid vere opptatt av at vegnormalane gir dei beste
føresetnadene for framkomst, miljø og trafikktryggleik for alle
trafikantgrupper, samstundes som at normalane legg til rette for
at vi får mest mogleg infrastruktur for pengane.
Ved utbygging av
riksvegnettet blir det bygd komplette anlegg, dvs. at gang- og sykkelvegar,
kollektivtiltak mv. blir inkludert i den grad det er behov for det. Vegnormalane
beskriv sikre og fleksible løysingar som er utprøvd over lang tid,
og som blir revidert jamleg for å inkludere siste kunnskap og erfaring
om prioritering av framkomst, trafikktryggleik og miljø, i høve
til miljø- og transportpolitikken.
Dei viktigaste normalane
som styrer utforming av tiltak for gange og sykling, er N100 Veg-
og gateutforming, N200 Vegbygging, N300 Trafikkskilt og N302 Vegoppmerking.
For eksempel er N100 Veg- og gateutforming nyleg revidert og godkjent
i Samferdselsdepartementet. FOU og innsamling av kunnskap for neste
revisjon er i gang. For sykkeltiltak blir det gjort pilotforsøk med
seks nye løysingar med sikte på å utvide den «verktøykassen» som
N100, N300 og N302 gir. Utprøvinga skjer i samarbeid med bl.a. Oslo
kommune og andre kommunar og fylkeskommunar. Pilotane omfattar både
billige oppmerkingstiltak og tiltak som er meir kostbare å etablere
enn dei som ligg i dagens normalar. Dei meir kostbare løysingane
blir testa ut pga. ønskjer frå syklistane om meir avstand og fysisk
barriere mot biltrafikken i trafikkerte bygater.
Fylkeskommunar og
kommunar er sjølv fraviksmyndigheit frå N100 Veg-og gateutforming
og N200 Vegbygging og kan dermed sjølve bestemme andre breidder,
vegfundamentering mv. enn det som er oppgitt i normalane. For normalar
som gjeld skilting og oppmerking, er Vegdirektoratet fraviksmyndigheit.
Regjeringa har lagt
til rette for bruk av små elektriske køyretøy ved at reglane for
desse blei forenkla i 2018. Små elektriske køyretøy, som el-sparkesyklar
og ståhjulingar er likestilte med sykkel og kan bli brukt på same område
og under same vilkår som sykkel.
Elles balanserer
dagens rammeverk, inkludert vegnormalar og trafikkreglar omsynet
til framkome og tryggleik til dei ulike gruppene av trafikantar.
Eg ser ikkje behov for å revidere dagens reglar. Eg vil òg peike på
at det i tilnærminga til dei køyretøya som stortingsrepresentant
Bastholm definerer innanfor "mikromobilitet" er grunn til å ta omsyn
til store forskjellar i risikotilhøva. Køyretøy med totalvekt opp
mot 500 kg er, til forskjell frå små elektriske kjøretøy, meir å
betrakte som ein liten bil.
Til forslag 10
Kriteria for fartsgrensar
er nyleg reviderte, og legg til rette for ein hensiktsmessig bruk
av fartsgrense 30 km/t i byar og tettbygde strøk. Eg ser ikkje behov
for å revidere desse med sikte på auka bruk av slik fartsgrense.
Gjeldande øvre grense
på 25 km/t for når motoren på elsyklar med hjelpemotor kan gi assistanse,
er basert på europeisk harmonisert rammeverk. Det er ikkje ønskjeleg
eller hensiktsmessig å etablere nasjonale ordningar for å auke denne
grensa.
Til forslag 12 og 13
Små elektriske køyretøy,
inkludert elektriske sparkesyklar, har same reglar som syklar, og
reglane for parkering av syklar gjeld for slike på og langs veg.
I kva grad kommunal grunn elles skal bli brukt til elektriske sparkesyklar
er opp til kommunane å avgjere, innanfor reguleringsplanar, eigarråderett
og anna. Eg ser i dagens situasjon ikkje grunn til nærmare nasjonal
regulering av dette.
Til forslag 14
Samferdselsdepartementet
er positiv til lokale initiativ som legg til rette for heilskaplege
reisekjeder med mellom anna dør-til-dør-løysingar. Ansvaret for
det lokale kollektivtransporttilbodet ligg til fylkeskommunane,
og eg er opptatt av at lokale myndigheiter skal ha handlingsrom
til å finne fram til dei beste løysingane ut frå forholda i det
enkelte byområde. Statleg tilskot gjennom til dømes belønningsmidlane
kan nyttast til dette formålet.
Vi ser at fylkeskommunane
og kollektivselskapa tar i bruk ny teknologi og arbeider aktivt
med å få på plass nye mobilitetsløysingar. Mellom anna kan sjølvkøyrande
køyretøy i framtida spele ei viktig rolle i denne samanheng, og
vi har lagt til rette for å prøve ut dette ved nytt regelverk frå
2018 for utprøving av sjølvkøyrande køyretøy. Eg er glad for å sjå
at det allereie er forsøk fleire stader i landet med små sjølvkøyrande
bussar.
Innanfor dagens
ansvarsdeling ser eg ikkje behov for å etablere nye ordningar for
å leggje til rette for lokal kollektivtransport og andre mobilitetsløysingar.