Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Abdi Hussein,
viser til årsrapporten for 2018 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag.
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen kompensasjonsordning
for urett som er påført en person i tilfeller der det offentlige er
å klandre. Ordningen er ikke lovfestet, og det er ingen som har
rettslig krav på rettferdsvederlag.
Komiteen påpeker at ordningen
er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon
i slike saker, og der man ikke har mulighet til å få det dekket
på annen måte.
Komiteen merker seg at det
i 2018 ble utbetalt 20,2 mill. kroner i rettferdsvederlag fra staten,
og dette er 1,3 mill. kroner mindre enn i 2017. Bakgrunnen for denne
nedgangen er først og fremst at utvalget har behandlet færre saker
totalt.
Komiteen merker seg at den
totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått noe ned de
siste årene og fortsetter å gå ned også fra 2017 til 2018. I 2018
var den 14 måneder.
Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet er
glade for at sakshandsamingstida for søknadar til Stortingets utval
for rettferdsvederlag har gått ned. Desse medlemene vil presisere
at det i 2018 vart utbetalt 20,2 mill. kroner i rettferdsvederlag
frå staten, som er 1,3 mill. kroner mindre enn i 2017, og som kjem
av at utvalet har behandla færre saker.
Desse medlemene vil framheve
at det ikkje er gjort endringar i rettane til søkjarar til rettferdsvederlag, men
at det er gjort budsjettmessige justeringar tilpassa innkomne søknadar.
Det er med andre ord snakk om ei teknisk justering i samband med
revidert nasjonalbudsjett, og ikkje kutt slik Sosialistisk Venstreparti
tek til orde for. Heile formålet med revidert nasjonalbudsjett er
å justere statsbudsjettet i samsvar med dei faktiske inntektene
og utgiftene som er komme til gjennom året.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at rettferdsvederlagsordningen ofte er en siste mulighet for de
som ikke når frem med sine saker når det gjelder mobbing, vold og
omsorgssvikt. I en undersøkelse utført av meningsmålingsinstituttet
Norstat for stiftelsen Rettferd for taperne, viser det seg imidlertid
at av 1 000 respondenter er det bare 7 pst. som kjenner til ordningen.
Den er altså langt mindre kjent enn ordninger som voldsoffererstatning
og pasientskadeerstatning.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen til rettferdsvederlagsordningen i revidert nasjonalbudsjett 2018
og 2019 har blitt redusert med 9,4 mill. kroner på bakgrunn av lavere
utbetalinger enn anslått. Disse medlemmer mener at man
i stedet for å kutte i ordningen bør gjøre et større arbeid for
å opplyse om den, slik at flere kan få anledning til å søke. Videre
bør ordningens vilkår gjennomgås på nytt, da det dessverre finnes
mange eksempler på at personer ikke får en tilstrekkelig erstatning
når de har vært utsatt for svikt fra det offentlige.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Stortingets rettferdsvederlagsordning
blir bedre kjent, og bedre informert om, som erstatningsordning.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang
av rettferdsvederlagsordningen, som i særskilt grad ser på hvilke grupper
som ikke er omfattet av ordningen, og vurdere på hvilken måte disse
bør innlemmes eller omfattes av andre ordninger.»