Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at regjeringen
har lagt frem Prop. 90 L (2018–2019) Endringer i reindriftsloven
(tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking). Komiteen viser
til at dette lovarbeidet er en oppfølging av Meld. St. 32 (2016–2017)
Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter, der Stortinget i
Innst. 377 S (2016–2017) i hovedsak sluttet seg til meldingens forslag.
Meldingen la opp til lovendringer på noen punkter:
-
Endring av formålsparagrafen
slik at økologisk bærekraft prioriteres, jf. reindriftsloven § 1.
-
Åpning for at opplysninger
om siidaandelenes reintall blir tilgjengelig for andre i næringen,
jf. reindriftsloven § 18.
-
Etablering av et
lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein, jf. reindriftsloven
§ 33.
Komiteen viser
til at i tillegg til §§ 1, 18 og 33 har lovarbeidet også omhandlet
endringer i § 71 om oppnevning av Reindriftsstyret samt visse redaksjonelle endringer
i § 34. Komiteen merker
seg at det var betydelig motstand mot de opprinnelige forslagene,
men at regjeringen har kommet Sametinget og NRL i møte på flere
av punktene. Komiteen merker
seg videre at den nye konsultasjonsrunden har gjort at staten, Sametinget
og NRL nå står nærmere hverandre, men at det fortsatt er avstand
på flere primærstandpunkter.
Komiteen viser til at Reindriftsstyret
ikke har vært fulltallig etter at forrige styreperiode utløp, og
at dette har hatt sammenheng med at Sametinget ikke har oppnevnt
sine medlemmer til styret. Komiteen mener det er problematisk
at Reindriftsstyret som forvaltningsorgan ikke har vært fulltallig,
da forvaltningen av reindriften stopper opp på en rekke områder
uten et fungerende styre. Komiteen merker seg at det
er oppnådd enighet mellom staten og Sametinget, noe som gjør at
Sametinget nå vil oppnevne sine tre styremedlemmer, og komiteen er
tilfreds med dette. Komiteen merker
seg videre at det som en konsekvens av dette derfor ikke blir foreslått
endringer i § 71 om oppnevning av medlemmer.
Komiteen viser til at proposisjonen
inneholder forslag til endringer i reindriftsloven §§ 18, 33 og
34.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Granavolden-plattformen har nedfelt en forutsetning
om at økologisk bærekraft skulle prioriteres i formålsbestemmelsene
i reindriftsloven § 1. Flertallet viser
til at dette ikke har vært ment som at regjeringen ønsker å svekke
økonomisk og kulturell bærekraft, men registrerer at det har blitt
oppfattet slik. Flertallet viser
til at regjeringen har kommet til at man skal utsette dette forslaget
til spørsmålene vedrørende bærekraftmålene er vurdert ytterligere,
og flertallet støtter
denne vurderingen.
Flertallet viser til at det
foreslås en endring i reindriftsloven § 18 som innebærer at opplysninger
om siidaandelens reintall kan gjøres tilgjengelige for andre internt
i næringen. Flertallet understreker
at dette gjelder siidaandelens reintall, og ikke enkeltutøveres reintall. Flertallet understreker
videre at dette ikke er en alminnelig offentliggjøring av reintall,
men at det kun vil gjelde internt i næringen. Flertallet støtter for øvrig
forslaget til endring.
Flertallet viser til at det
foreslås innført obligatorisk individmerking av rein ved en endring
av bestemmelsene i reindriftsloven § 33. Flertallet understreker at
denne individmerkingen skal komme i tillegg til den tradisjonelle
merkingen med øresnitt, og at dette ikke er et forbud mot den tradisjonelle
merkingen. Flertallet har
merket seg at det under næringskomiteens åpne høring om Prop. 90
L (2018–2019), og i møte mellom næringskomiteen og representanter
for Sametinget, ble lagt stor vekt på den tradisjonelle reinmerkingen
med øresnitt som et sentralt kulturbærende element i samisk reindriftsnæring. Flertallet anerkjenner
den kulturelle viktigheten av tradisjonelle øremerker med individuelt
personlig mønster i reindriftsnæringen og vil legge til rette for
at denne tradisjonen videreføres også etter innføring av nytt system
for obligatorisk individmerking av rein.
Flertallet viser til at forslaget
om å innføre obligatorisk individmerking har til hensikt å bidra
til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger, både for
forvaltningen og for næringen selv. Individmerking vil også kunne
muliggjøre et mer rettet avlsarbeid samt enklere rapportering og
slakteoppgjør, i tillegg til god forvaltning av beiteressursene.
Samtidig vil individmerking kunne bidra til betydelige forenklinger
og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltningen, samt dokumentasjon av
tap av rein til bl.a. rovvilt. Flertallet viser til at det legges
opp til en senere ikrafttredelse av denne bestemmelsen, slik at
man får den tilhørende forskriften på plass. Flertallet viser til at type
merke, utforming og hva slags informasjon de skal inneholde, reguleres
gjennom forskriften. Flertallet mener
det er viktig at dette gjøres i samråd med næringen, slik at det
skjer på en måte som i minst mulig grad skaper problemer for den tradisjonelle
merkingen. Flertallet har
merket seg de betenkeligheter som næringen har til innføring av
visuelle eller elektroniske ID-merker, og mener det er viktig at
departementet bruker nødvendig tid på å prøve ut ulike alternativer
i tett dialog med næringen for å finne den beste løsningen.
Flertallet mener videre at
det vil være naturlig å invitere næringen til dialog om hvorvidt
økonomiske støtteordninger for å implementere og drifte ny, lovfestet
og obligatorisk individmerking av rein skal tas inn som en del av
de årlige forhandlingene om Reindriftsavtalen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslaget om individmerking av rein er blitt møtt med sterke
reaksjoner innad i næringen, blant annet fordi man mener det ikke
er synliggjort hvilken nytteverdi en slik ordning vil få. I den
åpne høringen i næringskomiteen var det også flere som ga uttrykk
for at de mener forslaget er for dårlig utredet, og at man derfor
ikke har oversikt over hvilke konsekvenser en slik ordning vil få
for reindriften. Disse
medlemmer er kjent med at både Sametinget og NRL er opptatt av
at øremerking av rein er en sentral del av samisk kultur, og at
man derfor er bekymret for at en obligatorisk ID-merking vil virke
inngripende i kjernen av den tradisjonelle samiske reindriften og
kulturen.
Disse medlemmer viser til at
Sametinget og NRL ved flere anledninger har bedt om en helhetlig
revisjon av reindriftsloven, da de mener at dagens reindriftslov
ikke ligger innenfor rammene av de folkerettslige prinsipper som
de mener staten er forpliktet til å etterleve. Disse medlemmer har merket
seg at Høyesterett i dommen om Femundsaken, jf. Rt. 872/2018, la
til grunn at det er behov for en snarlig revisjon av reindriftsloven. Disse medlemmer støtter
en snarlig revisjon og viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti foreslo dette i Innst. 194 L (2018–2019).
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avvente innføring av en obligatorisk ID-merking
av rein i påvente av en helhetlig revisjon av reindriftsloven. Stortinget
ber regjeringen i den forbindelse utrede spørsmålet om hvor inngripende
en obligatorisk ID-merking vil være for den tradisjonelle samiske
reindriften og kulturen.»