Tvungen
legemiddelbehandling ved isolering og isolering utover ett år
Det foreslås å utvide
adgangen til bruk av tvang etter bestemmelsen i § 5-3 tredje ledd
utover ett år, men med strenge vilkår for adgangen til å forlenge
vedtaket utover ett år. For det første stilles vilkår om at forlengelse
bare kan skje dersom det er nødvendig for å fullføre behandling.
Departementet er ikke kjent med at det har vært behov for å behandle
pasienter med tvang i over ett år, men det kan ikke utelukkes at
dette vil bli aktuelt gitt den økte resistensutviklingen og smitte
som overføres fra andre land.
For det andre er
det oppstilt vilkår om at forlengelse bare kan skje dersom det er
tale om allmennfarlig smittsom sykdom av særlig alvorlig karakter.
Dette vilkåret er en vesentlig skjerpelse av alvorlighetsgraden
av allmennfarlig smittsom sykdom, og det er særlig resistensutvikling
som vil være aktuell for å oppfylle vilkåret. Denne skjerpelsen
av vilkåret viser at det er en svært snever adgang til å benytte
isolering i over ett år.
Det oppstilles krav
etter gjeldende rett, jf. smittevernloven § 5-3 fjerde ledd, at
det kun er adgang til å fatte vedtak om tvungen medikamentell behandling
etter at en person har vært underlagt tvungen isolering for en periode
på minimum tre uker. Bakgrunnen for denne ordningen er at det i
hovedsak er hensynet for å beskytte samfunnet som gjør seg gjeldende
ved tvungen legemiddelbehandling, det vil si av hensyn til samfunnsinteressene
eller folkehelsen, og ikke i første rekke av hensyn til pasienten
selv.
Det stilles videre
krav om at tvungen legemiddelbehandling bare kan gjennomføres når
den kan gjøre en smittet person smittefri.
Alle former for legemiddelbehandling
har både virkninger og bivirkninger. Departementet mener at et krav
om at legemiddelbehandlingen må være medisinskfaglig forsvarlig
i større grad reflekterer hvilke vurderinger som må foretas enn
gjeldende rett, der vilkåret er fare eller større ubehag. Kravet
om medisinskfaglig vurdering oppstiller en nedre grense for hva
som er akseptabel risiko for behandlingen. Det foreslås derfor endring
i § 5-3 fjerde ledd. Endringen innebærer også en harmonisering med
øvrig relevant lovverk.
En smittsom person
vil ikke medføre smittefare når personen er isolert, og behovet
for å beskytte samfunnet er derfor ivaretatt. På denne bakgrunn
mener departementet at et vedtak om tvungen legemiddelbehandling bør
kunne overprøves av domstolen, med oppsettende virkning som en rettssikkerhetsmessig
garanti. Dette presiseres med et tillegg i bestemmelsen i § 5-9.