Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget
og statsrådens svar.
Komiteen har merket seg at
forslagsstillerne ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg
for å se på mulighetene for å gi Posten Norge AS andre oppgaver
enn tradisjonell postombæring, både for å øke servicenivået overfor
mange husstander, særlig i distriktene, og for å sikre økte inntekter
til Posten.
Komiteen har merket seg at
Samferdselsdepartementet i januar 2018 sendte endringer i lov om
posttjenester på høring, og at departementet i april 2019 skal legge
frem forslag til ny postlov for Stortinget. Videre viser komiteen til
at Samferdselsdepartementet regulerer postmarkedet gjennom postloven
og postforskriften. Å sikre at alle innbyggerne i Norge får tilgang
til grunnleggende posttjenester gjennom leveringspliktige posttjenester,
er en viktig oppgave i loven.
Komiteen påpeker nødvendigheten
av like gode posttjenester i distriktene som i sentrale strøk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at Samferdselsdepartementet i høringsnotatet om krav til leveringspliktige
posttjenester i fremtiden vurderer å redusere antall ombæringsdager. Flertallet merker
seg at tall fra Posten Norge AS viser at brevvolumet faller drastisk,
samtidig som tall fra SSB viser at kommunikasjonsvanene til innbyggerne
digitaliseres. Flertallet ønsker
at leveringsplikten skal sikre en riktig bruk av samfunnets ressurser.
Flertallet registrerer at man
i representantforslaget ønsker at staten skal ta initiativ til å
gi Posten Norge AS andre oppgaver enn tradisjonell postombæring
for å finansiere flere ombæringsdager enn det etterspørselen tilsier. Flertallet ønsker
i den sammenheng å vise til at Posten Norge AS ble etablert i 2002,
og at statens eierskap er grunngitt i behovet for å sikre at det
finnes en landsdekkende leverandør av posttjenester.
Flertallet mener at staten
bør overlate til Posten Norge AS å drive utvikling av selskapet
ut over dette. I vedtektene til selskapet er det fastsatt i § 3
at selskapet på forretningsmessig skal grunnlag drive post- og logistikkvirksomhet
samt annen virksomhet som står i direkte sammenheng med dette. Flertallet mener
at selskapet selv er de beste til å drive markedstilpasset utvikling,
og Posten står allerede i dag fritt til å utføre andre ulike tjenester. Flertallet påpeker
i den sammenheng at Posten, Telenor og Bodø kommune har et pågående
prøveprosjekt hvor de tilbyr nye tjenester i hjemmet til eldre i
deler av kommunen for å kartlegge om det er et marked for denne
typen tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til utfordringene som forslaget om reduksjon i antall ombæringsdager
av post fører til for avisomdeling i områder utenfor byer og bynære
strøk. Store deler av lokalpressen er i dag avhengig av Posten for
å få omdelt sine aviser. Dette gjelder både dagsaviser og aviser
med færre utgivelser per uke. Disse medlemmer mener det må
finnes en overgangsordning for disse avisene. Hvordan dette finansieres
og praktisk utformes, forventer disse medlemmer at regjeringen
kommer tilbake til i forbindelse med Stortingets behandling av den
varslede saken om endringer i postloven. Disse medlemmer støtter en
utredning av mulighetene for alternative tjenester som kan leveres
av Posten, men mener samtidig det vil være vanskelig for Posten
å utsette nødvendige endringer i omdelingsfrekvens som ligger i
høringsforslaget fra regjeringen.
Både Posten og fagforbundet
Postkom ber om en omstillingstid på mellom 1 og 1,5 år, slik at
både arbeidstakerne og bedriften blir gitt tid og rom til denne omstillingen.
Regjeringen har allerede brukt lang tid på utredningsarbeidet, noe
som etter disse
medlemmers syn ikke må gå ut over den omstillingsprosessen som
er nødvendig for bedriften og de ansatte.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på mulighetene
for å gi Posten Norge AS flere oppgaver enn i dag.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at Postens hovedoppgave er å sikre
at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede
posttjenester. Posttjenester er en viktig del av samfunnets infrastruktur,
som er avgjørende for å sikre bosetting og gode rammevilkår for
næringsliv over hele landet. Disse medlemmer mener at folk
skal ha tilgang til like tjenester uansett hvor de bor. Det betyr blant
annet likeverdige posttjenester over hele landet. Disse medlemmer viser til at
det er gjentatte eksempler på at postleveransene til folk i distriktene
blir dårligere, eksempelvis ved at flere må belage seg på å reise
i 12 timer for å komme til postkassen, som en konsekvens av at Posten
flytter postkassene. Dette viser at de geografiske forskjellene
i posttjenestene er for store. Disse medlemmer viser til at
Posten flere steder ser ut til å skyve ansvaret og kostnadene for
postlevering over på fylkeskommuner og kommuner. Dette er ansvarsfraskrivelse
fra Posten. Disse
medlemmer viser til at når A-post og B-post ble slått sammen,
ble tilbudet til folk i distriktene svekket. Fristen er doblet ved
at Posten nå har to dager på å levere post, istedenfor én dag, da
A-post enda fantes. For å sende post over natten, slik det var mulig
å gjøre med A-post tidligere, må det betales for en ekspressløsning
som er langt dyrere enn vanlig post. I tillegg er det mange områder
hvor ekspressendinger ikke kommer fram dagen etter. Disse medlemmer mener
at en utredning av nye oppgaver kan synliggjøre muligheter for et
bedre tjenestetilbud til mange. Disse medlemmer mener det er
viktig at de tillitsvalgte blir involvert i utredningen, i motsetning til
den pågående prøveordningen i Bodø, der de tillitsvalgte hverken
ble involvert i eller orientert om prosessen. Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen i 2011 benyttet reservasjonsretten i
EØS-avtalen mot EUs postdirektiv, som ville ført til konkurransevridning
til fordel for byer og sentrale strøk, der det er størst marked
for konkurranse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å utrede å gi Posten
mulighet til å utføre flere oppgaver enn tradisjonell postombæring. Dette
vil kunne bidra til å øke lønnsomheten til Posten Norge AS, samtidig
som det vil gi et bedre tjenestetilbud til distriktene og bidra
til å ivareta ombæring av papiraviser fem dager i uka.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ønsker
å redusere antall ombæringsdager for Posten til 2,5 dager i uka
fra 2020 og på sikt kun én dag i uka. Disse medlemmer viser til at
en slik omlegging vil ha dramatiske konsekvenser. Posten er viktig
nasjonal infrastruktur. Å opprettholde det nasjonale distribusjonsnettverket
er, etter disse
medlemmers syn, i seg selv en viktig samfunnsoppgave Posten
bør ivareta. Disse
medlemmer viser til at kutt i ombæringsdager også vil innebære
at en rekke medisiner, medisinske prøver, veterinærmedisinske prøver
og tannteknikerforsendelser som man er avhengig av å sende ut på
kort varsel, må distribueres på andre måter. Det vil også ramme
lokalt næringsliv som er avhengig av å sende og motta post hyppig.
Ikke minst vil et
slikt kutt ramme muligheten til å lese papiraviser i distriktene.
I dag leser nesten halvparten av alle nordmenn en papiravis hver
dag. Det er mulig fordi Posten leverer 173 000 aviser på hverdager
i områder hvor det ikke finnes eget avisbud. Ifølge Mediebedriftenes
Landsforening står nesten 400 000 mennesker i fare for å miste tilgangen
til daglige aviser, fordi de bor i områder som i dag får avislevering
fra Posten. Disse medlemmer viser
til at selv om nær sagt alle aviser tilbyr digitale versjoner av
sine produkter, er inntjeningen til avisene avhengig av papirdistribusjon. Disse medlemmer mener
dette gjør det avgjørende å finne en løsning som ivaretar avisenes
behov for ombæring seks dager i uka i hele landet.
Disse medlemmer vil uttrykke
at Postens nedskjæring av tjenester bare er ett av mange trekk i
samfunnsutviklingen som innebærer sentralisering og nedlegging av
service og tjenestetilbud i distriktene. Dette gjelder både bankfilialer,
nærbutikker og mange offentlige kontorer som lensmannskontorer,
postkontorer, skattekontorer osv.
Disse medlemmer vil også understreke
at det fortsatt er hundretusener som ikke er på digitale plattformer
og benytter seg av digitale internettløsninger. På toppen av dette
kommer altså forslaget om en drastisk nedskjæring i antall postombæringsdager.
Det er på denne bakgrunn en må forsøke å finne nye vinklinger og
nye løsninger for å opprettholde Postens tjenestetilbud – ikke minst
i distriktene.
Disse medlemmer vil henvise
til Landslaget for lokalaviser, som i sin høringsuttalelse sier
nettopp dette:
«Dokument 8-forslaget
peikar på nye tenesteområde for Posten som kan føre til styrking
av Postens samfunnsrolle generelt og bidra positivt til å styrke
busetnad og livskvalitet i distrikta spesielt. Her trengst nettopp
slike kreative forslag for å bremse dei sterke sentraliseringskreftene
som rår i dag.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at samtidig som
antall brev synker, øker markedet for tilgrensende tjenester. Dersom Posten
hadde fått anledning til å tilby flere tjenester enn brev- og avisombæring,
som det var mulig å betale for, ville det kunne øke Postens inntekter
og samtidig øke tjenestetilbudet over hele landet.
Dette medlem viser til at en
rekke andre land, inkludert Frankrike, Finland, Tyrkia, Hellas og
Nederland, har et postvesen som også tilbyr andre oppgaver. Dette
er alt fra å levere og hente bøker på biblioteket til å gjennomføre
hjemmebesøk. Dette
medlem viser til at også Posten Norge gjennomfører et prøveprosjekt i
Bodø der Posten skal tilby enkle tjenester som å bære ut søppel,
ta inn posten i huset og bytte lyspærer.
Dette medlem mener erfaringene
både fra Norge og andre land bør ses på i en større utredning. Utredningen dette medlem foreslår,
bør se på ulike nivåer av tjenester til husstander – alt fra enkle
leveringstjenester for mat til mer sosiale funksjoner lignende de som
er innført i Frankrike. Det bør også vurderes tjenester som lavterskel
IT-hjelp og annen type praktisk personlig assistanse.
Dette medlem mener utredningen
skal se på hvor stort potensial for inntekter til Posten slike tjenester
har, og hvordan disse kan bidra til å opprettholde postombæring
over hele landet. Utredningen skal også se på muligheten for å åpne
for tilleggstjenester kun der Posten distribuerer aviser, som et
tiltak for å gjøre avisombæringen mer lønnsom og øke tjenestetilbudet
i distriktene. Utredningen bør skje i form av et bredt sammensatt
offentlig utvalg. Tillitsvalgte fra Posten og andre berørte sektorer
skal være representert i utvalget.
Dette medlem understreker at
de nye tjenestene utvalget skal se på, skal være tydelig avgrenset
mot andre offentlige velferdstjenester. Det er særlig viktig å understreke
at Posten ikke skal gjennomføre oppgaver som autorisert helsepersonell
utfører i dag. Eventuelle nye tjenester skal heller ikke sees på
som en erstatning for eksisterende hjemmetjeneste eller andre tjenester. Dette
vil kun være et mulig lavterskel supplement til eksisterende tjenester.
Dette medlem mener det ligger
et stort potensial i å gi Posten nye oppgaver, også når det gjelder
sosiale tjenester eller enkel hjelp hjemme. Hjemmetjenestene besøker
i dag kun en liten andel av befolkningen. Å ha ulike typer sosiale
tjenester, som hjelp til å måke snø, strø islagte gårdsplasser eller
andre enkle gjøremål, kan ha en helseforebyggende funksjon og en
stor trivselsfunksjon. Det vil kunne spare samfunnet for store kostnader.
Slike tilbud vil kunne gi en langt bedre trygghet for tjenestemottakerne
som får besøk, og en mindre bekymring og usikkerhet for familie,
pårørende og andre i nære relasjoner til tjenestemottakerne.
Dette medlem viser til at det
ble gjennomført en høring i Stortinget om dette forslaget. Dette medlem merket
seg at både Postens ansatte, en viktig brukerorganisasjon (Pensjonistforbundet)
og representanter for mediehusene og avisene støttet opp om at en
slik utredning burde gjennomføres.
Dette medlem viser til at det
er avgjørende å sikre forutsigbarhet for Postens ansatte. Dette medlem mener
en slik utredning som er foreslått her, ikke må gå på bekostning
av den tiden som Posten har til å omstille seg, dersom det skulle
bli flertall i Stortinget for å redusere antall ombæringsdager. Dette medlem ønsker derfor
at prosessen med å kutte i antall ombæringsdager settes på vent
inntil denne utredningen er fullført, og at et eventuelt senere
vedtak om kutt i antall ombæringsdager ikke vil gå ut over tiden
Postens ansatte har til å omstille seg.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å se på mulighetene
for å gi Posten Norge AS flere oppgaver enn tradisjonell postombæring,
både for å øke tjenestetilbudet til mange husstander, særlig i distriktene,
og for å sikre økte inntekter til Posten, slik at postombæring kan
sikres fem dager i uken. Postloven skal ikke endres mens det pågår
utredninger om nye oppgaver til Posten.»