Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde
Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius,
mener at det er grunnleggende i et godt samfunn at alle har mulighet
til en god og aktiv oppvekst. En viktig del av dette er muligheten
til å delta i og oppleve idrett, kultur og ulike fritidsaktiviteter.
Frivilligheten gjør en stor jobb for å legge til rette for barn
og unges fritidstilbud, og komiteen mener det er viktig
å legge til rette for at frivilligheten kan gjøre jobben best mulig.
Mange fritidsaktiviteter kan være kostnadskrevende, også innenfor
frivilligheten. Det må derfor legges spesielt til rette for at alle,
uavhengig av økonomi, har mulighet til å delta. Komiteen vil komme tilbake
til disse spørsmålene i forbindelse med innstillingen om frivillighetsmeldingen,
Meld. St. 10 (2018–2019).
Fritidsarenaer for
ungdom skapes lokalt, og kommunene spiller en viktig rolle. Kommunale
tiltak og støtteordninger bidrar blant annet til fritidsklubber,
utlånssentraler og tilrettelegging for at ungdom kan få et godt
kulturtilbud for eksempel gjennom bruk av kulturrabatter. Komiteen mener
dette er en viktig del av lokalpolitisk debatt og beslutninger,
og at hver enkelt kommune må ha stor frihet til å utforme løsninger
som passer for de ulike lokalsamfunnene. Komiteen mener også det er
viktig at fritidstilbud og ulike støtteordninger kan organiseres
fleksibelt og ubyråkratisk, slik at mest mulig av arbeidsinnsats
og ressurser går til kjerneaktiviteten med å legge til rette for
gode fritidstilbud. Særlig viktig er dette innenfor frivilligheten,
som må ha stor grad av frihet til å bestemme aktivitet og tilbud
ut fra egne ønsker.
Komiteen merker seg at Barne-
og likestillingsdepartementet i sin kommentar til representantforslaget viser
til at det vil komme en stortingsmelding om ungdomspolitikk, jf.
brev av 1. februar 2019 til komiteen fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad. Komiteen ser
dette som en god anledning til å diskutere en helhetlig politikk
for ungdom, inkludert tilrettelegging for en god og aktiv fritid
for alle. Komiteen mener
det er viktig at det i arbeidet med meldingen gis rom for at ungdom
selv får stor mulighet til å gi innspill og dele sine erfaringer. Komiteen merker
seg også at departementet mener at en lovfesting av kommunenes plikt
til å tilby frie og åpne fritidstilbud for ungdom vil binde kommunene
og redusere det kommunale selvstyret, og at de derfor går imot lovfesting.
Departementet viser også til den nasjonale tilskuddsordningen for
inkludering av lavinntektsfamilier, til at støtte til utstyrssentraler
er en del av denne satsingen, og til at departementet vil be Bufdir
om å vurdere en kartlegging av dagens tilbud, retningslinjer for kvalitet
og tydeliggjøring av utstyrssentralenes tilgjengelighet for barn
og unge med nedsatt funksjonsevne. Komiteen merker seg også at
regjeringen varsler innføring av et «fritidskort» for alle barn
fra 6 til 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter
etter mønster fra ordningen på Island.
Komiteen merker seg at det
har kommet en rekke skriftlige innspill til behandlingen av representantforslaget,
og at dette viser et stort engasjement for spørsmålet. Spesielt
merker komiteen seg
det store antall innspill fra fritidsklubber og ungdomsklubber,
samt fra flere kommuner, med en rekke forslag og ideer om hvordan
det kan legges til rette for et godt fritidstilbud for barn og unge. Komiteen ber
også departementet nyttiggjøre seg disse innspillene i arbeidet
med den varslede ungdomsmeldingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
støtter regjeringens mål om å føre en politikk som legger til rette
for at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst som gir muligheter
for alle. Barn og unge er vår viktigste ressurs. Å delta i sosiale
felleskap og aktiviteter er en viktig verdi i samfunnet. Mange barn
kan ikke delta i fritidsaktiviteter på grunn av foreldrenes økonomiske
situasjon. Det kan øke sjansene for sosial ekskludering og ensomhet. Flertallet mener
at det er viktig å inkludere disse barna og sørge for at alle barn
og unge får mulighet til å utvikle seg gjennom positive aktiviteter
sammen med jevnaldrende.
Flertallet viser til Fritidserklæringen
som regjeringen, frivillige organisasjoner og KS signerte 7. juni 2016.
Den la til grunn at man skulle samarbeide lokalt og nasjonalt for
at alle barn og ungdom skal få delta i minst én organisert fritidsaktivitet,
uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Flertallet viser
til at en rekke kommuner, idrettslag, fritidsklubber samt frivillige
og ideelle organisasjoner allerede arbeider godt med å inkludere
barn og ungdom i sine tilbud. Fritidserklæringen legger også til
grunn at barn og unge skal involveres og ha innflytelse over sin
lek og fritidsaktivitetene de skal delta i.
Flertallet mener at åpne og
gratis fritidstilbud er viktige og gode tiltak for ungdom. Flertallet viser
til at kommunene i dag selv er ansvarlig for om de ønsker å opprette
slike tiltak. I 1997 ble tilskuddsordningen til investeringsformål
i ungdomslokaler m.m. avviklet og lagt inn i rammetilskuddet til
kommunene. Kommunens ansvar for slike tilbud er et utslag av prinsippet
om kommunalt selvstyre.
Flertallet viser til regjeringens
ønske om å stimulere til å bedre oppvekst- og levekårene for barn
og ungdom ved å bidra til etablering eller videreutvikling av åpne
møteplasser. I 2019 er det f.eks. satt av nesten 37 mill. kroner
til tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
– åpne møteplasser. Flertallet mener
at hver enkelt kommune må ha stor frihet til å utforme tiltak som
passer for de ulike lokalsamfunnene, og at dette er en viktig del
av lokalpolitisk debatt og beslutninger. Derfor mener flertallet at
tiltak som i større grad binder kommunene, for eksempel gjennom en
lovfesting, vil redusere det kommunale selvstyret og er derfor ikke
tiltak flertallet ønsker
å gjennomføre.
Flertallet viser også til paradokset
i forslaget om lovfesting. På den ene siden foreslår forslagsstillerne lovfesting
av fritidstilbud i alle kommuner med krav til grunnbemanning og
kompetanse, samtidig som kommunene inviteres til å utforme egne
løsninger sammen med frivilligheten. Flertallet er av den oppfatning
at fastspikrede løsninger på nasjonalt nivå aldri vil kunne oppfylle
kommunenes behov for lokal handlefrihet og selvstendighet, og vil
heller ikke bidra til å styrke frivilligheten. Flertallet er opptatt av å
legge til rette for at frivilligheten vokser nedenfra, fri fra politisk
styring og med mulighet til utvikling på egne premisser.
Flertallet støtter regjeringens
mål om å skape et samfunn med små forskjeller, og at innsatsen bør
målrettes for å bekjempe fattigdom og sosial nød, spesielt blant
barnefamilier. Arbeidsrettede tiltak, god integrering, trygge og
gode boforhold, gode helsetjenester og inkludering i fritidsaktiviteter
er viktig for å bekjempe fattigdom.
Kontingent, utstyr,
turer og arrangement gjør at det koster å delta i fritidsaktiviteter.
For barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike
utfordringer, kan dette bli en barriere for deres deltakelse. Flertallet viser
til at det for 2019 er satt av om lag 312 mill. kroner til Nasjonal
tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier (tidligere
Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom). Nasjonal tilskuddsordning
har blitt styrket fra om lag 100 mill. kroner i 2014 til om lag
312 mill. kroner i 2019. Disse midlene går blant annet til ulike
former for utstyrssentraler eller utstyrsordninger. Utstyrssentralene
skal drive utlån av utstyr for å redusere de økonomiske barrierene
for deltakelse i ulike ferie- og fritidsaktiviteter. Utstyrssentralene
skal være i regelmessig kontakt med én eller flere aktører som er
i direkte kontakt med tilskuddsordningens målgruppe, for eksempel
Nav, politi, barnevern eller andre.
Flertallet viser også til at
i 2018 mottok over 100 sentraler til sammen nesten 22 mill. kroner
i støtte fra den nasjonale tilskuddsordningen. Søkerne var både frivillige
organisasjoner og kommuner. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) har utarbeidet et eget forenklet søknadsskjema for slike
utstyrssentraler. Dette bidrar til å senke terskelen for å benytte
seg av ordningen. Flertallet legger
til grunn at utstyret som lånes ut, er sikkert, og at regelverket
om personopplysninger følges.
For øvrig viser flertallet til
at statsråden vil be Bufdir vurdere nærmere forslaget om en nasjonal
kartlegging av dagens tilbud, retningslinjer for kvalitet og om
det bør tydeliggjøres at utstyrssentralene skal være tilgjengelige
også for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
Flertallet viser til at regjeringen
vil gi barn og ungdom kulturell ballast, opplæring og glede i møte med
ulike kunstuttrykk, og støtter at regjeringen vil se på ordninger
som gir flere barn mulighet til å delta i kulturaktiviteter, idrett
og friluftsliv.
Flertallet viser til at i regjeringens
politiske plattform har partiene gjort det klart at de ønsker å
«innføre et ’fritidskort’ for alle barn fra 6 til fylte
18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter
etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk
og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel».
Flertallet viser
til at representantforslaget i stor grad overlapper regjeringens
eget tiltak, og at regjeringen er i gang med å vurdere hvordan fritidsordningen best
kan utformes og tilpasses norske forhold. Flertallet har tro på at dette
er en riktig vei å gå.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til behovet for å styrke og tilrettelegge
for meningsfulle fritidstilbud for ungdom i lokalsamfunnene. Disse medlemmer viser
videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019,
der vi har prioritert en sterk forbedring av kommuneøkonomien, og
i tillegg:
-
Tilskudd til flere
anlegg med 50 mill. kroner
-
Gratis utlånsordninger
for sports- og friluftsutstyr gjennom BUA med 105 mill. kroner
-
Økte tilskudd til
åpne møteplasser for barn og unge i større bysamfunn med 5 mill.
kroner
-
Kulturkort for ungdom
med 40 mill. kroner
-
Økt momskompensasjon
til organisasjonene med 50 mill. kroner
-
Større tilskudd til
barne- og ungdomsorganisasjoner med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at representantforslaget har som mål å sikre retten til en meningsfull
fritid for ungdom i alle kommuner. I FNs barnekonvensjon, som er
ratifisert og inkorporert i norsk rett, slås barnets rett til hvile og
fritid og til fritt å delta i lek, kulturliv og kunstnerisk virksomhet
fast. Dette må det legges til rette for der barn og ungdom oppholder
seg.
Disse medlemmer viser til at
de åpne, gratis fritidstilbudene er et viktig supplement til det
organiserte fritidstilbudet. Ved å lage felles, attraktive møteplasser for
ungdom skaper man plasser der alle er inkludert, også de som ikke
har råd eller mulighet til å melde seg på de organiserte tilbudene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at fritidsklubber og ungdomshus ifølge Ungdata er den nest største
fritidsarenaen for ungdom i dag, men det er store forskjeller på
tilgangen i landets kommuner. Det mener disse medlemmer er bekymringsfullt.
Disse medlemmer viser til at
fritidsklubbene i Kulturutredningen 2014 ble definert som en del
av den kulturelle grunnmuren sammen med folkebibliotekene og kulturskolene.
Likevel har fritidsklubbene og ungdomskulturhusene ingen beskyttelse
i lovverk eller forskrift, slik kulturskole og folkebibliotek har. Disse medlemmer viser
til at det heller ikke er satt krav til kvalitet og relevans hos
de tilbudene som finnes.
Disse medlemmer viser til
at det har kommet inn et felles høringsinnspill fra 121 enkeltpersoner, Tverga,
BUA, Redd Barna, Framfylkingen, Fagforbundet, Landsforeningen for
barnevernsbarn, Voksne for Barn og Røde Kors Ungdom som støtter
representantforslaget. Disse
medlemmer merker seg også at det felles høringsinnspillet
mener at forslagene som er fremmet, ivaretar kommunenes frihet til
å utforme egne tilbud basert på lokale behov.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg også at høringsinstansene
understreker behovet for at det stilles krav til grunnbemanning,
kompetanse og medvirkning. Disse medlemmer viser videre
til at de felles høringsinstansene viser til at helheten i forslaget
lagt fram av representanter fra Sosialistisk Venstreparti er det
mest konkrete og treffsikre tiltaket for å realisere regjeringens
fritidserklæring.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis
fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting,
der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med
frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og
unges rett til medvirkning.»
Dette medlem anerkjenner
at det å øke tilbudet til ungdom også vil føre til økte utgifter
i kommunene. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett foreslår en betydelig styrking av kommuneøkonomien, i tillegg
til en rekke tiltak for ungdom. Dette medlem viser til at
egne tilskuddsordninger og potter rettet mot fritidstilbud for ungdom, vil
gjøre det lettere å etablere nye tilbud.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjeninnføre etableringsstøtten for fritidsklubber
og ungdomshus som en insentivordning for kommunene.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å supplere kostnadsnøkkelen til kommunene
med en egen post for fritid.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at forslagsstillerne blant annet foreslår en nasjonal
kartlegging av dagens tilbud, retningslinjer for kvalitet, tilgjengelighet
og ivaretagelse av barns sikkerhet og personvern, og at det bør
tydeliggjøres at utstyrssentralene skal være tilgjengelige også
for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Flertallet registrerer at
dette er et forslag statsråden vil be Bufdir se nærmere på. Flertallet støtter
dette. Dette arbeidet bør gjøres i samarbeid med BUA, som i dag
organiserer et stort antall av dagens utstyrssentraler.
Flertallet ber også statsråden
vurdere om det bør åpnes for at utstyrssentralene som driftes av
frivillige organisasjoner, bør kunne søke driftsstøtte og ikke kun støtte
til innkjøp av utstyr.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at ved å sørge for lik tilgang til utstyr og idrettsarenaer gir man
alle barn og unge mulighet til å delta i aktiviteter som ellers
krever dyrt og vanskelig tilgjengelig utstyr. Disse medlemmer mener dette
er en effektiv og ubyråkratisk måte å utjevne sosiale forskjeller
på.
Disse medlemmer viser til
Fafo-rapporten Fra deltagelse til mestring (2018:04), som fremhever
følgende viktige suksesskriterier for utstyrsordningene: Utstyret
som lånes ut, må ha god kvalitet og være etterspurt av målgruppen,
ordningen må være godt kjent, og det må etableres et godt samarbeid
mellom utlånssentralen og skole, barnehage og andre sentrale aktører
for å nå alle. Disse
medlemmer viser til at det i dag finnes utstyrsordninger i
mange kommuner, men ingen krav til utstyrets kvalitet og tilgjengelighet
eller til lånernes sikkerhet og personvern. Det er stor variasjon
i drift av tilbudet, noe som også fører til svært store forskjeller
i kommunene der det er gjennomført.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør utarbeides en helhetlig plan for utstyrssentraler/utstyrsordninger,
som inkluderer en nasjonal kartlegging av dagens tilbud og utarbeidelse
av veiledende retningslinjer for kvalitet, tilgjengelighet og barns
sikkerhet og personvern. Det må gjennomføres tiltak for å legge
til rette for at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral. Disse
må også ha tilbud til ungdom med funksjonshemminger.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig plan for
utstyrssentraler/utstyrsordninger, som inkluderer en nasjonal kartlegging
av dagens tilbud og utarbeidelse av veiledende retningslinjer for
kvalitet, tilgjengelighet og barns sikkerhet og personvern, og der
det gjennomføres tiltak for å legge til rette for at alle barn og
unge har tilgang på en utstyrssentral, inkludert unge med ulike
funksjonshemminger.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener utstyrsordninger er et velfungerende
lavterskeltilbud for barn og unge, og mange har glede av utlånsordningene
i sine kommuner. Dette
medlem mener videre at kommuner bør ha frihet til å innrette
tilbudet etter lokale behov og etterspørsel. Det er dog viktig at utstyr
som lånes ut, har god kvalitet og er trygt å bruke.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral
hvor utstyr som lånes ut, er av god kvalitet, og lånernes sikkerhet
og personvern vektlegges. Tilgjengelighet må også inkludere unge
med ulike funksjonshemminger.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen har
varslet at de skal innføre et fritidskort for alle barn mellom 6
og 18 år. Det er positivt, og dette medlem ser fram til
en konkret plan fra regjeringen på hvordan dette skal gjennomføres. Dette medlem merker
seg at regjeringen ikke har inkludert kulturtilbud eller satt noen
ramme for når tiltaket skal innføres. Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innen to år opprette en nasjonal tilskuddsordning
for rabatt på kulturtilbud og fritidsaktiviteter, der det tildeles
midler til fylkeskommuner og kommuner for å gi rabatter til alle
barn og unge under 20 år i samarbeid med lokale aktører i idretten,
frivilligheten, kulturaktører og andre.»