Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, fra Venstre, Terje Breivik, og fra
Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til representantforslaget
om tiltak mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Forslagsstiller fremmer
fire forslag til tiltak for å forebygge og bekjempe seksuell trakassering
i arbeidslivet.
Komiteen viser til at arbeidsgiver
har en viktig rolle i å forebygge og forhindre seksuell trakassering
på arbeidsplassen. Komiteen viser
til Fafo-rapport 2017:09 «Seksuell trakassering i arbeidslivet»,
som viser at én av fem ansatte i hotell- og restaurantbransjen og helse-
og omsorgssektoren blir seksuelt trakassert på jobb. Komiteen viser
også til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (2017) som viser
at mobbing og seksuell trakassering er like vanlig overalt i Norge.
Kvinner utsettes i større grad enn sine mannlige kolleger for mobbing
og seksuell trakassering. Hele ti pst. av kvinnene har månedlig
eller oftere blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller
plaging/ubehagelig erting på arbeidsplassen.
Komiteen understreker at seksuell
trakassering er et alvorlig samfunnsproblem.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener seksuell trakassering i arbeidslivet er et problem som kan
skape ulike vilkår og muligheter for arbeidstakere. Noen bransjer
er mer utsatt enn andre, særlig innen overnattings- og serveringsbransjen
og i helse- og omsorgssektoren, men metoo-kampanjen viste at det
er utfordringer også i andre deler av arbeidslivet.
Flertallet viser til at regjeringen
har fokus på seksuell trakassering i arbeidslivet, og innsatsen
på dette området gjøres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.
Flertallet viser til forslaget
om at kunnskap om seksuell trakassering skal inngå i opplæringen
av verneombud og i opplæring av alle med personalansvar i offentlig
sektor. Det følger imidlertid allerede av arbeidsmiljøregelverket
at verneombudene skal gis opplæring i det psykososiale arbeidsmiljøet,
herunder trakassering. Kravene til opplæring skjerpes jo mer relevant
problemstillingen er i en bransje.
Flertallet mener at også arbeidsgivere
og tillitsvalgte har tilgjengelig informasjon og verktøy til å håndtere
denne problematikken. På bakgrunn av blant annet metoo-kampanjen
har Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet
(LDO) styrket sitt samarbeid om innsats mot seksuell trakassering.
Det er laget en nettbasert veileder med praktiske råd og forslag for
å forebygge og hindre seksuell trakassering. Det er laget opplæringsmateriell
for arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud, samt felles opplæring
for inspektører i Arbeidstilsynet.
Flertallet viser til at partene
i serveringsnæringen i samarbeid med Arbeidstilsynet og Likestillings-
og diskrimineringsombudet har utarbeidet en egen informasjonskampanje
som ble lansert høsten 2018, og som skal følges opp videre i 2019.
Dette er et initiativ fra treparts bransjeprogram innen uteliv.
Kampanjen «Sammen setter vi strek for seksuell trakassering» setter seksuell
trakassering på dagsordenen. Myndighetene og partene har sammen
utarbeidet en veileder og et kurs, som vil være nyttige verktøy
for forebygging og håndtering av seksuell trakassering på jobb.
Flertallet viser til at når
det gjelder opplæring av ledere, plikter arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven
generelt til å se til at arbeidstakere som leder andre, har nødvendig
kompetanse til å se til at lovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø
blir ivaretatt, jf. arbeidsmiljøloven §§ 2-1 og 3-2 første ledd.
Kravet gjelder både i offentlig og privat sektor.
Flertallet viser til at forslagsstiller
ønsker kunnskap om hvorvidt midlertidige ansettelser og innleie øker
faren for å bli utsatt for seksuell trakassering og overgrep, og
viser til at Arbeids- og sosialdepartementet har inngått en flerårig
forskningsavtale for generelt å kartlegge, analysere og finne virkninger
av ulike typer tilknytningsformer i arbeidslivet. Seksuell trakassering er
uakseptabelt, forbudt og straffbart uavhengig av om man er i en
fast stilling eller i et vikariat.
Flertallet viser til forslaget
om endringer i arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgivers ansvar for
å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen
fremgår tydeligere av arbeidsmiljøloven § 4-3. Seksuell trakassering
er forbudt etter arbeidsmiljøloven § 4-3. Paragrafen fastsetter
et forbud mot alle former for trakassering (og dessuten all annen
utilbørlig opptreden). Arbeidsgivers ansvar for å sikre ansatte
et trygt og sikkert arbeidsmiljø er nylig tydeliggjort og presisert
i forskrift. Arbeidstilsynet fører tilsyn med bestemmelsen og gir
nødvendige pålegg. Alle arbeidstakere har etter loven dessuten både
rett – og plikt – til å si ifra dersom de blir kjent med at det
forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (§ 2-3
andre ledd bokstav d). Arbeidsmiljølovens generelle varslingsregler
er også viktige i denne sammenheng.
Flertallet viser til forslaget
om å utrede lovfesting av erstatningsansvar for arbeidsgivere ved
brudd på vernebestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven
§ 13 sjette ledd. Stortinget har gjennom tre anmodningsvedtak, jf.
behandlingen av Innst. 388 L (2016–2017) forslag nr. 6 og behandlingen
av Innst. 208 (2017–2018) forslag nr. 1 og 6, bedt regjeringen om
å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes
for seksuell trakassering, innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse
av saker om seksuell trakassering og gi Diskrimineringsnemnda myndighet
til å gi oppreising og erstatning i slike saker innenfor diskrimineringslovens område.
Flertallet viser til at forslag
om etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om
seksuell trakassering ble sendt på høring i juli 2018. I høringsnotatet
ble det foreslått å videreføre gjeldende rett, slik at en arbeidsgiver
som ikke oppfyller plikten til å forebygge og forhindre trakassering,
ikke kan ilegges oppreisning og erstatning etter likestillings-
og diskrimineringsloven. Selv om arbeidsgivers forebyggende arbeid
er svært viktig, vil det å holde arbeidsgiver erstatningsrettslig
ansvarlig i tilfeller der arbeidsgiver ikke oppfyller plikten til
å forebygge og forhindre trakassering, være å strekke plikten for
langt. Et klart flertall av høringsinstansene har ikke berørt denne
problemstillingen i sine tilbakemeldinger.
Flertallet viser videre til
Granavolden-plattformen, som slår fast at Arbeidstilsynets innsats
mot seksuell trakassering skal styrkes, og at det skal opprettes
et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering.
Spørsmålet om en
lovfesting av erstatningsansvar for arbeidsgivere ved brudd på vernebestemmelsen
i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 sjette ledd vil bli
vurdert i forbindelse med utarbeiding av lovproposisjonen, som etter
planen skal legges frem for Stortinget våren 2019.
Flertallet viser til at et
forslag om styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten også
har vært på høring. Her foreslås det at ombudet skal få ansvar for
veiledning for aktivitets- og redegjørelsesplikten, både for private og
offentlige aktører. Forslaget innebærer videre at aktivitetsplikten
skal konkretiseres og tydeliggjøres ytterligere, også når det gjelder
aktivt arbeid mot seksuell trakassering. Dette skal etter planen
legges frem for Stortinget våren 2019.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at seksuell trakassering er en måte å utøve makt på og må forstås
i lys av makt- og ulikhetsstrukturer som kjønn, alder, klasse og
etnisitet. Den ujevne maktfordelingen i bransjer med mannsdominerte
maktstillinger og svake ansettelsesforhold på gulvet gjør at seksuell
trakassering blir særlig utbredt der, som i kulturlivet, mediebransjen
og hotell- og restaurantnæringen.
Disse medlemmer viser til Representantforslag 75
S (2017–2018) fra Sosialistisk Venstreparti om kamp mot seksuell
trakassering. I behandlingen av forslaget vedtok Stortinget viktige
tiltak i kampen mot seksuell trakassering. Disse medlemmer understreker
at tiltakene som ble vedtatt, er et riktig steg på veien, men at det
er behov for langt flere tiltak.
Disse medlemmer mener metoo-bevegelsen har
vært en samfunnsrevolusjon som én gang for alle har vist at seksuell
trakassering er et samfunnsproblem og et hinder for å oppnå likestilling. Disse medlemmer mener
at det er avgjørende å svare med tiltak på samfunnsnivå for å endre
holdninger knyttet til grenser, styrke håndhevingen av forbudet
mot seksuell trakassering, styrke veiledningstilbudet og styrke
arbeidet mot seksuell trakassering i arbeidslivet, for å nevne noe.
Disse medlemmer viser til at
skjeve maktforhold kan bidra til å gjøre det enda vanskeligere å
melde fra om seksuell trakassering. Regjeringen legger opp til økt
bruk av løse tilknytningsformer i arbeidslivet. Dette er alvorlig
for arbeidstakerens rettigheter generelt, men det kan også innebære
at disse arbeidstakerne i utrygge jobber i enda større grad er utsatt
for seksuell trakassering.
Disse medlemmer viser til at
det er ventet sak fra regjeringen våren 2019 knyttet til et lavterskeltilbud for
behandling av saker om seksuell trakassering og håndheving av disse.
Disse medlemmer mener i likhet
med sentrale aktører som Likestillings- og diskrimineringsombudet, LO
og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) at det er behov for en
presisering i lovteksten i arbeidsmiljøloven § 4-3 om at forbygging
av seksuell trakassering inngår i ansvaret arbeidsgiver har for
et godt psykososialt arbeidsmiljø. En presisering vil tydeliggjøre
at seksuell trakassering inngår i arbeidsgivers ansvarsoppgaver.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsgiver etter likestillings- og diskrimineringsloven har en
plikt til å hindre og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen.
I tilfeller der arbeidsgiver ikke har oppfylt plikten, men er kjent
med at ansatte er særlig utsatt, kan det likevel være grunn til
at arbeidsgiver kan gjøres ansvarlig. Disse medlemmer mener derfor
at lovfesting av erstatningsansvar for arbeidsgivere ved brudd på
vernebestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven § 13
sjette ledd bør utredes. Dette argumenterer også Likestillings-
og diskrimineringsombudet og LO for i sine høringssvar til sak om
etablering av lavterskeltilbud.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kunnskap om seksuell trakassering inngår
i opplæringen av verneombud, og i opplæring av alle med personalansvar
i offentlig sektor.»
«Stortinget
ber regjeringen undersøke om usikre tilknytningsformer til arbeidslivet
som midlertidige ansettelser og innleie øker faren for å bli utsatt
for seksuell trakassering og overgrep, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå endringer i arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgivers
ansvar for å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen
fremgår tydeligere av arbeidsmiljøloven § 4-3.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede lovfesting av erstatningsansvar for arbeidsgivere
ved brudd på vernebestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven § 13
sjette ledd.»