Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Monica Carmen Gåsvatn, Marianne Haukland og lederen Kristin Ørmen
Johnsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra
Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget
om innføring av full rettighetsbasert merverdiavgiftskompensasjon
for frivillige organisasjoner.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at momskompensasjon er en enkel og ubyråkratisk ordning som styrker
frivilligheten uten at det virker styrende på frivillig sektors
formål og aktivitet.
Komiteen viser til Innst. 478
S (2016–2017), hvor et samlet storting vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen
styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner
gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at
midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til
gode.»
Komiteen ser at kulturministeren
i sitt svarbrev, datert 1. oktober 2018, viser til at regjeringen
kommer tilbake til flere av forslagene i stortingsmeldingen om frivillighet
som er under utarbeidelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ser også at statsråden
advarer mot momskompensasjon for utgifter i forbindelse med nybygg
og påkostninger for organisasjonseide bygg og anlegg, da hun mener
dette vil tjene noen få organisasjoner og at det vil gå på bekostning
av aktivitetsformål.
Komiteen kjenner
til at departementet har hatt forskrift om merverdigavgiftskompensasjon
for frivillige organisasjoner på høring. Ny forskrift skal tre i
kraft 1. januar 2019. Komiteen registrerer
at de største endringene er at prosentsatsen for kompensasjon endres
fra 7 til 8 pst. opptil 5 mill. kroner i søknadsgrunnlag, og til
6 pst. på søknadsgrunnlag over 5 mill. kroner, og videre at organisasjoner
som er «lukket», utelukkes fra ordningen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at de endringene regjeringen foreslår,
blant annet innebærer en ny beregningsmodell. Det vil medføre at organisasjoner
som har søknadsgrunnlag under 10 mill. kroner, vil få noe mer midler,
mens organisasjoner som har søknadsgrunnlag over 10 mill. kroner,
vil få noe mindre. I søknadsåret 2016 var det rundt 21 900 organisasjoner
under 10 mill. kroner i søknadsgrunnlaget, og disse ville basert
på den nye modellen samlet fått beregnet 112 mill. kroner høyere
søknadssum. I 2016 var det rundt 300 organisasjoner med søknadsgrunnlag
over 10 mill. kroner, og disse ville fått en samlet reduksjon i
søknadssum på rundt 73 mill. kroner.
Dette medlem registrerer at
flere høringsinstanser er positive til de fleste endringene som
foreslås av departementet. Dette medlem mener det er positivt
at den nye beregningsmodellen danner grunnlag for at de med lavere
søknadssum vil få mer midler. Det er imidlertid uheldig at den foreslåtte
modellen vil medføre at enkelte store organisasjoner vil komme dårligere
ut. Eksempelvis vil den for Flyktninghjelpen innebære et årlig tap
på 2,5 mill. kroner. Dette
medlem viser til at flere av høringsinstansene i sitt svar
til departementet understreker behovet for en fullfinansering og
rettighetsfesting av momskompensasjonsordningen.
Komiteen gjennomførte
åpen høring torsdag 18. oktober 2018. Alle høringsinstansene var
opptatt av at Stortinget vedtar rettighetsfesting av ordningen og
en opptrappingsplan mot 100 pst. kompensasjon.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Frivillighet Norge mener det
vil være hensiktsmessig som første steg i prosessen å få en oversikt
over hvor mange bygg som vil være aktuelle for ordningen, for deretter
å estimere kostnadene. Frivillighet Norge mener altså at det bør
sikres rett til full momskompensasjon for alle utgifter i forbindelse
med nybygg, vedlikehold og rehabilitering for organisasjonseide
bygg og anlegg som brukes i den frivillige virksomheten, men at det
er formålstjenlig med en utredning av kostnadene først.
Dette medlem mener det er grunnleggende
feil at staten skal ha frivillig sektor som en inntektskilde. Idrettslag
og andre frivillige organisasjoner havner ofte i en vanskelig situasjon
slik regelverket for moms er i dag. Næringsdrivende får fradrag
for sine momsutgifter, mens det offentlige ikke betaler moms i det
hele tatt. Frivillige organisasjoner og lag har derimot verken fradrag
eller fritak. De må hvert år søke om å få refundert sine momsutgifter,
og størrelsesorden på momsrefusjonen avhenger av de årlige budsjettbevilgningene
over statsbudsjettet. Det gjør at de mister millioner som kunne
vært benyttet til økt aktivitet blant barn og unge. Det er urimelig
at frivillige lag og organisasjoner og idrettslag risikerer å straffes
økonomisk gjennom avkortning i momsrefusjon.
Dette medlem viser til at flere
evalueringsrapporter har påpekt behovet for tydeliggjøring av regelverket.
Merverdiavgiftskompensasjonsordningen må videreutvikles slik at
alle organisasjoner som bruker den, har samme utsikter til å få
full merverdiavgiftskompensasjon, uavhengig av størrelse. Dette
bør gjøres gjennom å gjøre momskompensasjon til en rettighet for
frivillige organisasjoner og gjennom å åpne for at frivillige organisasjoner
kan gå inn i det ordinære momssystemet med nullsats og få fradrag
for hele sin frivillige virksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre rettighetsfesting av
100 pst. merverdiavgiftskompensasjon eller 0-sats for merverdiavgift
for frivillige organisasjoner, som skal tre i kraft innen utgangen
av stortingsperioden 2017–2021.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for merverdiavgiftskompensasjon
for frivillige organisasjoner som når målet om 100 pst. kompensasjon
innen utgangen av stortingsperioden 2017–2021.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det hvert år blir realisert
viktige og nødvendige kunstgressbaner, skianlegg, idrettshaller
og andre idrettsanlegg takket være idrettslag og -foreninger. Dette
er infrastruktur som kommunen ofte ikke har økonomi til å prioritere,
men som frivillige organisasjoner påtar seg det økonomiske ansvaret
for å realisere. På denne måten profiterer kommunen på idrettslagenes innsats,
som gir befolkningen generelt, ofte inkludert skoleelever, tilgang
til anlegg som kommunen selv ikke har anledning til å bygge. Det
samme gjelder andre typer av organisasjonseide kulturhus og forsamlingslokaler
som frivillige organisasjoner eier og drifter.
Dette medlem viser til at forskrift
om merverdiavgiftskompensasjon åpner for at organisasjoner kan innlemme
utgifter til vedlikehold i søknaden om merverdiavgiftskompensasjon
for varer og tjenester, men det er ikke anledning til å kreve merverdiavgiftskompensasjon
for utgifter til oppføring av nytt bygg/anlegg eller påbygning og
oppgradering av bygg/anlegg. Dette medlem mener det er uforståelig
og en skjevhet i systemet, og merker seg at dagens praksis opprettholdes i
ny forskrift som trår i kraft i januar 2019.
I dag er det kun
spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger som kan søke om
kompensasjon for kostnader de har til merverdiavgift ved bygging
av idrettsanlegg. Dette
medlem mener merverdiavgiftskompensasjonsordningen må endres
slik at det blir en likebehandling mellom utgifter til idrettsanlegg
og andre typer organisasjonseide hus og anlegg.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre rett til full momskompensasjon for alle utgifter
i forbindelse med nybygg, vedlikehold og rehabilitering av organisasjonseide
bygg og anlegg som brukes i den frivillige virksomheten.»
Komiteen viser
til kulturministerens svar, datert 30. oktober 2018, på oppfølgingsspørsmål
knyttet til kostnadsberegning av hva en rettighetsbasert momskompensasjonsordning
vil koste. Statsråden viser til at søknadssummen årlig har økt med
i gjennomsnitt 7 pst. de siste årene. Hvis man også legger til grunn
at andelen ikke-godkjente søknader ligger på samme nivå som tidligere,
kan man beregne at godkjent søknadssum i 2018 vil være om lag 1 930
mill. kroner. En full momskompensasjon vil da ligge drøyt 500 mill.
kroner over bevilget beløp for 2018. En innvilgelse på 85 pst. vil
kreve om lag 220 mill. kroner. Med de samme forutsetningene vil det
være behov for om lag 510 mill. kroner ved full kompensasjon i 2019
og om lag 200 mill. kroner ved 85 pst. kompensasjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at utviklingen i momskompensasjonsordningen i de siste statsbudsjettene
har vært slik: 2013: 0,95 mrd. kroner, 2018: 1,42 mrd. kroner, og
for 2019 er den foreslått til 1,55 mrd. kroner. Flertallet registrerer samtidig
at søknadsmengden har økt, og at avkortningen derfor har variert
i den samme perioden. Dette bidrar til at de over 23 500 organisasjonene
som er mottagere av midlene, ikke opplever ønsket forutsigbarhet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ønsker å avvente eventuelle endringer i ordningen til etter at regjeringen
v/kulturministeren har lagt frem stortingsmeldingen om frivillighet,
og går av den grunn ikke inn på de enkelte forslagene som fremmes
i representantforslaget.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil igjen påpeke at staten ikke skal ha
frivillig sektor som inntektskilde. Det er dugnadsarbeid som i det
store og hele genereres i denne sektoren. Ifølge SSB er ulønnet innsats
beregnet til 148 000 årsverk og hadde en verdi på om lag 75 mill.
kroner i 2016. Med bakgrunn i disse tallene kan det ikke være tvil
om at full momskompensasjon på varer og tjenester for frivillige
lag og organisasjoner er berettiget, selv om det langt ifra kompenserer for
den enorme og verdifulle innsatsen de frivillige produserer i lokalsamfunnene
rundt omkring i landet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at uten frivillig
innsats ville Norge stoppet opp. Dette medlem viser til at frivilligheten
i motsetning til næringslivet må betale merverdiavgift til staten,
og at disse utgiftene enda ikke er kompensert fullt ut på tross
av vedtak i Stortinget om en opptrappingsplan for å nå full momskompensasjon. Derfor
støtter dette medlem forslagene
i Dokument 8:229 S (2017–2018).