Bufetat
kan ikke tilby alle barn et tilpasset akutt-tilbud
I henhold til barnevernloven
skal barneverntjenesten yte forsvarlige tjenester, og det skal legges
vekt på barnets beste i valg av tiltak. I Faglig veileder for akuttarbeidet
i institusjoner og beredskapshjem står det at tiltaket barnet flyttes
til, skal være best mulig tilpasset de behovene barnet har på tidspunktet
rett før flytting.
Akuttplasseringer
er utfordrende fordi Bufetat må finne et tiltak raskt innenfor de
tiltakene de har tilgjengelig. Bufetats regioner er selv ansvarlige
for å dimensjonere sitt akutt-tilbud slik de finner det hensiktsmessig for
å overholde bistandsplikten innenfor de gitte budsjettrammene. Alle
regiondirektørene i Bufetat, med unntak av direktøren i region øst,
mener at deres region har et akutt-tilbud som er riktig dimensjonert.
Undersøkelsen viser at samtlige regioner likevel opplever å ikke
ha tilstrekkelig kapasitet i perioder, og at de dermed ikke alltid
kan gi barna et tilpasset akutt-tilbud.
Rådgivere i Bufetat
oppgir i intervju at akutt-tilbudet ikke er dimensjonert på en måte
som gjør det mulig å alltid imøtekomme kommunenes vurderinger av
barnets behov. Mangel på tilgjengelige tiltak kan føre til at barn
plasseres i beredskapshjem som ligger lenger vekk fra hjemstedet
enn ønsket, og at barn som har behov for beredskapshjem, tilbys
en institusjonsplass.
Den kommunale barneverntjenesten
er mindre fornøyd med Bufetats dimensjonering. 46 pst. av barnevernlederne
svarer i spørreundersøkelsen at de i liten grad eller ikke er enige
i påstanden om at Bufetat dekker behovet for antall akuttplasser.
Barnevernledernes misnøye gjelder i større grad tilgangen på beredskapshjem enn
tilgangen på akuttinstitusjonsplasser. Barnevernlederne i region
Midt-Norge, som er den regionen som har færrest beredskapshjem,
er særlig misfornøyd med dimensjoneringen, og 66 pst. av barnevernlederne
i denne regionen svarer at de i liten grad eller ikke er enige i
at Bufetat dekker behovet for antall akuttplasser.
Barn under 13 år
skal helst plasseres i beredskapshjem. For ungdom er det ingen klare
føringer for om de skal plasseres i beredskapshjem eller institusjon.
Det er store regionale forskjeller når det gjelder hvor mange ungdommer
som er plassert i beredskapshjem. Dette synes å ha sammenheng med
hvor mange beredskapshjem regionen har til rådighet.
En stor andel av
de kommunale barnevernlederne uttrykker i spørreundersøkelsen at
de i liten grad eller ikke er enige i påstanden om at Bufetat tilbyr
akuttplasser som er tilpasset barnas behov. Over halvparten av barnevernlederne
oppgir at det i perioden 2014–2016 har skjedd at kommunen ikke har
godkjent et akutt-tiltak de har fått tilbud om fra Bufetat. 74 pst.
av barnevernlederne svarte at de ikke godkjente tilbudet fordi de mente
tiltaket hadde for dårlig kvalitet eller ikke var tilpasset barnets
behov. En del av kommunene som ikke godkjente tilbudet, fikk ikke
et nytt tilbud som ble godkjent. I disse tilfellene fant kommunene
tiltak selv, eller barnet ble boende hjemme.
Bufetat har ikke
god nok tiltakskapasitet til å plassere barn i nærområdet dersom
det er ønskelig. Det kommer fram både i intervjuer med rådgivere
i Bufetat og i spørreundersøkelsen blant de kommunale barnevernlederne.
For barnet har dette uheldige konsekvenser som at det flyttes vekk
fra familie, nærmiljø og nettverk. For den kommunale barneverntjenesten
blir oppfølgingen av barnet vanskeligere.
Bufdir har fastsatt
et mål om at alle akuttplasseringer skal gjøres i statlige tiltak.
Samtlige regioner må i dag gjennomføre private kjøp for å overholde
bistandsplikten, og ved slutten av andre tertial 2016 bodde over
en tredel av akuttplasserte barn i private institusjoner eller fosterhjem.
Det varierer mellom regionene hvor omfattende bruken av private
tiltak er. Ettersom det ikke foreligger rammeavtaler for kjøp av
akutt-tiltak, gjennomføres private kjøp som enkeltkjøp. Bufdir skriver
i disponeringsbrevet for 2017 at enkeltkjøp av private fosterhjem
innebærer en høy risiko med hensyn til forsvarlighet fordi det i
en akuttsituasjon ikke er tilstrekkelig tid til kvalitetssikring.
Bufdir mener det
kan være hensiktsmessig å kjøpe akuttplasser dersom statlige tiltak
ikke møter barnets behov. Undersøkelsen viser at i tilfeller der
Bufetat har et statlig tiltak som de selv mener er forsvarlig, kjøpes det
sjelden private tiltak. Dette gjøres ikke selv om et privat tiltak
vil være bedre tilpasset barnets behov, for eksempel fordi det er
plassert i nærområdet.
Få tilgjengelige
akuttplasser gjør at Bufetat i noen tilfeller tilbyr tiltak som
ikke er tilpasset barnets behov. Dette omfatter tiltak som er langt
unna barnets hjemsted, og tiltak som ikke er i tråd med hva den
kommunale barneverntjenesten mener at barnet trenger. Riksrevisjonen
mener det er alvorlig at Bufetat i noen tilfeller tilbyr tiltak
som ikke er tilpasset barnets behov. Dette bryter med det overordnede
prinsippet i barnevernloven om at det skal legges avgjørende vekt
på hva som er barnets beste.