Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti,
Knut Arild Hareide, viser til de to representantforslagene Dokument
8:203 S (2017–2018) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes og
Dokument 8:220 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Audun
Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Petter Eide om henholdsvis
å sikre en ankerett for veteraner i erstatningssaker om personskader
og om å sikre veteraner i internasjonale operasjoner etter 2010
klageadgang på vedtak i erstatningssaker om psykiske skader som
følge av utenlandstjeneste.
Komiteen legger til grunn at
våre veteraner skal ivaretas på en god måte av storsamfunnet, og
at en slik ivaretakelse blant annet innebærer å sikre skadde veteraner
et godt økonomisk vern. Et viktig tiltak for å styrke rettighetene
til veteraner etter internasjonale operasjoner var Stortingets beslutning
i juni 2009 gjennom Innst. O. nr. 113 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr.
67 (2008–2009), om å innføre et erstatningsvern for enhver skade og
sykdom som oppstår i internasjonale operasjoner etter 1. januar
2010. Komiteen viser
til at samtidig med etablering av erstatningsordningen ble det også
etablert en særskilt kompensasjonsordning for veteraner som hadde
deltatt i internasjonale operasjoner mellom 1. januar 1978 og fram
til og med 31. desember 2009. Den særskilte kompensasjonsordningen
ble nedfelt i en egen forskrift, og en egen uavhengig klagenemnd
ble opprettet. Siden 2010 har om lag 500 veteraner fått utbetalt
til sammen ca. 1,4 mrd. kroner.
Komiteen registrerer at forsvarsministeren
i sitt brev til komiteen 16. mai 2018 er opptatt av at veteranarbeidet
er en prioritert sak for regjeringen, og av at prosessen med å søke
om erstatning skal være så enkel som mulig og ikke medføre en merbelastning
for de skadelidte. Statsråden opplyser videre at Forsvarsdepartementet
har bedt Statens pensjonskasse (SPK) om å se nærmere på muligheten
for at Finansklagenemnda kan behandle eventuelle klager på vedtak
fra veteraner som har tjenestegjort etter 2010, og at SPK har stilt
seg positive til en slik klageordning hos Finansklagenemnda.
Komiteen viser til at Finansklagenemnda
selv omtaler seg som et
«bransjebasert klageorgan
som behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap
og andre finansselskap».
Slik komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti vurderer det, er det vesentlige forskjeller
mellom veteraner som har tjenestegjort for landet sitt på oppdrag
i krigssoner, og privatrettslige tvister mellom enkeltpersoner og
banker eller forsikringsselskap. Flertallet kan derfor ikke
se at Finansklagenemnda er et egnet klageorgan for veteransaker.
Flertallet har registrert at
representanter for Forsvarsdepartementet har argumentert for at
veteraner skadet etter 2010, ikke har de samme utfordringene knyttet
til kravene til dokumentasjon og årsakssammenheng da hendelsene
er av nyere dato. Men tidsaspektet for senskader fra internasjonale
operasjoner vil ikke endre seg; det kan ta mange år før psykiske
krigsskader viser seg, også med utgangspunkt i hendelser etter 1. januar
2010.
Flertallets oppfatning er at
alle veteraner bør få adgang til å klage på avgjørelser, også under
den nye erstatningsordningen, og at disse klagene bør behandles av
et organ med kompetanse på krigsskader.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer
for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også
for skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner
etter 1. januar 2010.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener det er avgjørende å sørge for en best mulig erstatnings- og
kompensasjonsordning for landets veteraner. Dette flertallet deler forslagsstillernes
mål om å ivareta veteranenes rettigheter på beste mulige måte.
Dette flertallet viser til
at forsvarsministeren har offentliggjort sin beslutning om å nedsette
en arbeidsgruppe for å gjennomgå veteranenes erstatnings- og kompensasjonsordninger. Dette flertallet anser dette
som riktig forum for å avklare veteraners rettigheter, herunder
klageordning.
Dette flertallet viser til
at arbeidsgruppen skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering
av hvorvidt de allerede eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordningene
fungerer etter intensjonen og gir veteranene den anerkjennelsen
de fortjener. Videre skal arbeidsgruppen vurdere behovet for å gjøre
endringer i de allerede eksisterende ytelsene og eventuelt presentere forslag
til endringer i regelverket.
Arbeidsgruppen skal
også vurdere om det kan være hensiktsmessig å endre navnet på noen
av dagens ytelser som ledd i å øke denne personellgruppens anerkjennelse.
Departementet arbeider med å få på plass en leder av arbeidsgruppen
og vil i nær fremtid sende ut brev til veteran- og personellorganisasjonene
angående deltakelse i arbeidsgruppen. Gruppen vil bli ledet av en ekstern
og uavhengig representant og vil involvere de mest berørte departementene
samt representanter fra personell- og veteranorganisasjonene. Dette
er i tråd med uttalelsene fra en enstemmig utenriks- og forsvarskomité
i Innst. 7 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018).
Det forutsettes at
arbeidsgruppen vurderer å etablere en klageadgang for veteraner
som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner også etter 2010,
på lik linje med veteranene som har tjenestegjort før 2010. Dette flertallet kan
imidlertid allerede nå slutte seg til forslaget om å etablere en
klageordning for veteraner som pådrar seg psykiske skader i internasjonale
operasjoner også etter 2010.
Dette flertallet anser det
som viktig at klageordningens omfang og innretting utredes grundig,
og at personell- og veteranorganisasjonene aktivt får medvirke i
denne utredningen. Deres bidrag er viktige og vil sikre at brukererfaringer
blir godt belyst, herunder dagens klageordning. Endringer i dagens
ordninger uten en grundig utredning i forkant kan få utilsiktede konsekvenser. Dette flertallet mener
det ville være uheldig om Stortinget skulle forskuttere arbeidsgruppens
oppdrag uten nærmere utredning. Det beste vil derfor være at arbeidsgruppen
som nedsettes, gis i mandat å utforme et forslag til en klageordning.
På dette grunnlag
fremmer dette flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt
i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske
skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres
i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en
slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt
ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.»
På bakgrunn
av det ovennevnte fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning
for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner
etter 1. januar 2010, jf. forsvarsloven § 55. De som har tjenestegjort
etter 1. januar 2010, gis samme klagemulighet som de som har tjenestegjort
før 1. januar 2010, jf. forskrift om klagenemnda for krav om kompensasjon
og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge
av deltakelse i internasjonale operasjoner, og klagene behandles
i særskilt nemnd utpekt av Forsvarsdepartementet. Regjeringen bes
foreslå for Stortinget de nødvendige lov- og forskriftsendringer for
at en slik klageordning skal tre i kraft så raskt som råd.»