2.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2018–2019).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2019 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–23 måneder:

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut:

2.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 2 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

2.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen i dette budsjettet har hovedfokus på arbeidet mot vold og overgrep, økt innsats rettet mot barn i familier med vedvarende lavinntekt samt et bedre barnevern.

Flertallet støtter opp om regjeringens langsiktige mål om et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Budsjettet styrker velferden i kommunene og det sosiale sikkerhetsnettet for dem som trenger det aller mest. Trygghet handler også om gode velferdsordninger: å få hjelp når man trenger det, og å få delta i et samfunn der mulighetene er mange og forskjellene små. Tidlig innsats og bedre forebygging er sentralt for å hjelpe barn som lever i familier med vold eller i lavinntektsfamilier eller som trenger hjelp fra barnevernet. Flertallet vil styrke innsatsen på disse områdene i 2019.

Flertallet vil arbeide for å øke barns muligheter for deltakelse og utvikling. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha muligheter og frihet til å skape sin egen fremtid som alle andre. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne etablere stabile vennskap, ha fremtidshåp og føle seg verdifulle i samfunnet.

Flertallet vil styrke innsatsen rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, med ytterligere 181 mill. kroner i 2019, hvorav 35 mill. kroner over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Midlene skal gå til å styrke oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom slik at færre faller utenfor utdanning og arbeidsliv, til et pilotprosjekt for å dekke utgifter ved deltakelse i fritidsaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier, og til ferietiltak for barn.

Flertallet mener at det er et mål at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Regjeringen er godt i gang med å følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Den samlede satsingen for 2018 på om lag 825 mill. kroner videreføres og styrkes i 2019. Flertallet vil øke satsingen med 67 mill. kroner i 2019, hvorav 27 mill. kroner over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Disse midlene skal styrke det foreldrestøttende arbeidet, særlig overfor minoriteter, og bedre verktøyene for å oppdage og bedre situasjonen for utsatte barn.

Flertallet ønsker å styrke barnevernet. Det foreslås 30 mill. kroner til prosjektet DigiBarnevern samt 10 mill. kroner til en særlig satsing på barnevernets arbeid rettet mot unge kriminelle. Satsingen skal styrke samarbeidet mellom barnevernet og lokalt politi i Oslo og øke bruken av tiltak overfor unge med alvorlige adferdsvansker.

Flertallet viser til at øvrige satsingsområder er likestilling og forbrukerpolitikk.

2.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som det er redegjort for i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2018–2019), og har følgende hovedprioriteringer:

2.2.3 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil fremheve at Senterpartiets familiepolitikk handler om å gi foreldre tid og rom til å være foreldre samt sikre barn gode oppvekstsvilkår. Barnas oppvekstsvilkår i familien, barnehage, skole og fritidsaktiviteter er avgjørende for en god barndom. Dette medlem viser til at Senterpartiet satser på en rekke tiltak som skal gjøre hverdagslivet enklere for vanlige familier, samtidig som partiet har et ekstra fokus på de familiene som opplever særlige utfordringer. Dette gjør Senterpartiet bl.a. gjennom å foreslå økte ytelser til barnefamilier, forsterke det offentlige ansvaret for barnevernstiltak, innføre gratis skolefrukt ved alle skoler, øke midlene til leirskoleopplæring, øke midlene til ulike prosjekter for barn og unge fra lavinntektsfamilier og styrke kulturfeltet og frivillig sektor generelt.

2.2.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Norge er et av verdens beste land å leve i, med små forskjeller mellom folk, høy grad av likestilling og et inkluderende arbeids- og samfunnsliv. Hvilke muligheter du har i livet, avgjøres i mindre grad enn i andre land av dine foreldres utdanning og inntekt eller hvor i landet du vokser opp. Dette gir oss et trygt samfunn der folk har tillit til hverandre. Dette har kommet som et resultat av bevisste politiske valg og prioriteringer og kan ikke tas for gitt. Dette medlem mener derfor det er bekymringsfullt at forskjellene i Norge øker. Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller skaper sosiale problemer, hemmer økonomisk vekst og ødelegger sosial mobilitet. I land med store forskjeller er det stor sannsynlighet for at en som er født fattig, arver fattigdommen og forblir fattig hele livet. Å vokse opp i fattigdom i Norge handler blant annet om barn som ikke har mulighet til å delta på lik linje med andre barn rundt seg. Økonomisk likhet handler ikke bare om fordelingen av penger, men om hvem som har makt i samfunnet. Når formue konsentreres til en liten gruppe, vil denne gruppen også få større makt i samfunnet. Økonomisk likhet handler derfor om demokratiet. Dette medlem vil vise til at kvinnebevegelsen har kjempet frem viktige seiere for økt likestilling og kvinners muligheter til å leve selvstendige og frie liv. Likevel gjenstår kampen for likelønn, rett til heltidsstilling og et samfunn fritt for overgrep og seksuell trakassering. Kampen for kjønns- og seksualitetsmangfold gir økt frihet for alle og en mer rettferdig fordeling av makt og muligheter mellom menn og kvinner.

2.2.5 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at familien er samfunnets mest grunnleggende fellesskap. For de aller fleste barn er foreldrene de viktigste personene i den mest formende fasen av livet. Etter familien følger de andre fellesskapene som vi etter hvert slutter oss til og blir en del av, som lokalsamfunn, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og staten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener mangfoldet av små og store fellesskap er et mål i seg selv, fordi det gir oss mennesker en helt nødvendig tilhørighet og livsmening. Derfor mener Kristelig Folkeparti at også myndighetene har et ansvar for å legge til rette for og beskytte disse viktige fellesskapene. Dette medlem viser i denne sammenheng til formuleringen i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, der det slås fast:

«Familien er den naturlige og grunnleggende enheten i samfunnet og har krav på samfunnets beskyttelse.»

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener samfunnet har et særlig ansvar for å sikre familiene både autonomi og støtte til å fungere. Kravet om autonomi innebærer som hovedregel at familiene skal ta sine egne valg, og bare dersom familiene trenger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt til å gripe inn og trå støttende til. Foreldrene har ansvaret for å gi egne barn en trygg oppdragelse og god omsorg. Samfunnet skal støtte opp og gi familiene mulighet til å legge opp hverdagen slik det passer barna og familien best.

Dette medlem vil understreke at det er viktig å legge til rette for at familielivet kan kombineres med deltakelse i arbeidslivet på en god måte, både for mor og far. Samtidig må samfunnet anerkjenne at foreldre som bruker tid sammen med barna, gjør en verdifull innsats også for storsamfunnet. Dette medlem ønsker ikke et samfunn der økonomiske interesser og arbeidslivets behov skal være det eneste som teller, og som alltid blir førende for politikken. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at norske barn og familier trenger en solid sentrumspolitikk der andre verdier enn de materielle sitter i høysetet, slik at også ubetalt omsorgsarbeid i økende grad anerkjennes som avgjørende for et velfungerende samfunn.

På denne bakgrunn viser dette medlem til følgende hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti: trygg barndom, familiers valgfrihet, styrking av familievernet og kampen mot barnefattigdom.

2.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 2

Komiteen har ingen merknader til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor.

Administrasjon

2.3.1 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

Forslag 2019: kr 160 854 000. Saldert budsjett 2018: kr 160 834 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på familieområdet, barn og unge, likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

Familie og oppvekst

2.3.2 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Forslag 2019: kr 233 876 000. Saldert budsjett 2018: kr 222 329 000.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), Prop. 12 S (2016–2017), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Komiteen viser til målsettingen med opptrappingsplanen, som er å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner med særlig vekt på å bekjempe vold og overgrep som rammer barn og unge. Komiteen merker seg at regjeringen i budsjettforslaget viderefører arbeidet som er iverksatt, og effektuerer ytterligere tiltak som vedtatt i planen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til en økt satsing knyttet til opptrappingsplanen med 67 mill. kroner i 2019. Denne satsingen kommer i tillegg til 825 mill. kroner som videreføres fra 2018. Arbeidet med å forebygge vold og overgrep mot barn og styrking av behandlingstilbudet til personer som begår overgrep, prioriteres i 2019.

Flertallets mål er at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Barn er sårbare, og i mange tilfeller avdekkes vold og overgrep mot barn altfor sent. Det må gjøres mer for å beskytte barn, og tidlig innsats prioriteres spesielt i opptrappingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås over 45 mill. kroner ut over regjeringens forslag til arbeid for økt innsats mot vold og overgrep, som blant annet skal gå til et krafttak for krisesentrene, voldsforebyggende tiltak, en nasjonal holdningskampanje mot voldtekt, bedre finansiering av incest- og voldtektssentre og drift av Felleskap mot seksuell trakassering.

2.3.3 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Forslag 2019: kr 35 410 000. Saldert budsjett 2018: kr 33 474 000.

Komiteen vil fremheve viktigheten av å ha høy kvalitet på meklingen ved samlivsbrudd der barn er involvert. Under dette kapittelet bevilges det midler til opplæring av nye meklere og til kompetanseheving av meklerkorpset. Komiteen mener at det bør være et kontinuerlig fokus på opplæring og forskning. Det er vesentlig for å øke kompetansenivået, særlig rundt saker der konfliktpotensialet er stort. Det er viktig at barn ikke blir fanget mellom to foreldre i konflikt. Komiteen mener det er viktig å styrke kunnskapen om konfliktdemping.

Komiteen viser også til viktigheten av å hjelpe familier til å holde sammen der det er mulig, og å finne den beste løsningen for barna. Formålet er å skape gode relasjoner og forebygge at familier oppløses. For mange er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som danner viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Komiteen mener at i de tilfeller der det er samlivsbrudd med potensial for konflikt mellom foreldre, må konfliktforebygging skje på barnets premisser og med det mål for øye å sikre barn et best mulig forhold til begge foreldre.

2.3.4 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

Forslag 2019: kr 582 551 000. Saldert budsjett 2018: kr 573 789 000.

Komiteen viser til at familievernets samfunnsoppdrag er å medvirke til gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og forebygge konflikter i familier. Komiteen viser til at familievernkontorene har mange viktige og utadrettede oppgaver som skal bidra til at barn og familier i krevende situasjoner får den veiledningen og hjelpen de trenger. Komiteen er opptatt av at et godt familievern er tilpasset behovet til den enkelte familie. Komiteen viser til at flertallet av barn i Norge vokser opp med begge foreldrene sine, men at andelen synker jo eldre barna blir. Fra første leveår til barna er 17 år, synker andelen fra 88 til 61 pst. (Bufdir). Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Komiteen er opptatt av barns rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, jf. Barnekonvensjonens artikkel 12. Ved et samlivsbrudd er det mange beslutninger som tas av de voksne som direkte eller indirekte påvirker barnas liv. Komiteen viser til at det er viktig med tidlig innsats, og at brede lavterskeltiltak spiller en avgjørende rolle i å forebygge og avdekke utfordringer familier sliter med, slik at riktig hjelp kan settes inn tidlig og negative konsekvenser kan forebygges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til familievernets offentlige kontorer med 20 mill. kroner. Flertallet viser til at familievern er et viktig satsingsområde for regjeringen, fordi vanskelige forhold i familier er en belastning for barna, spesielt dersom det blir et samlivsbrudd og dette er konfliktfylt. Flertallet mener derfor at alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode både for barn og voksne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at familiebegrepet har endret seg. Familievernkontorene skal yte et likeverdig tilbud til alle familier med behov for familieveiledning over hele landet. Arbeiderpartiet styrker posten med 28 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

2.3.5 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Forslag 2019: kr 12 525 000. Saldert budsjett 2018: kr 12 172 000.

Komiteen viser til at det er høye kostnader forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi, og at støtten også i år oppjusteres etter folketrygdens grunnbeløp. Komiteen støtter dette.

2.3.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Forslag 2019: kr 1 800 890 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 752 180 000.

Komiteen viser til omtalen av kontantstøtten i proposisjonen. Ved behandlingen av Prop. 74 L (2017–2018) ble det fra 2018 innført nye regler slik at denne ordningen kan brukes fleksibelt avhengig av foreldrenes bruk av barnehage, med en differensiering på fra 100 til 20 pst. utbetaling avhengig av en timeberegning for tilstedeværelse i barnehage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å understreke at barn er forskjellige. Slett ikke alle er klare for barnehagen når de er ett år gamle. Kontantstøtten gir familiene fleksibilitet til å vurdere dette selv. Videre viser flertallet til at med innføringen av fleksibel kontantstøtte kan den nå utbetales prosentvis ut fra hvor lenge barnet er i barnehagen. Familiene får slik litt større handlingsrom dersom foreldrepermisjonen er ferdig før barnet kan begynne i barnehage. Kontantstøtte handler om retten til å kunne velge selv. De aller fleste foreldre vet best selv hvilken type omsorg som er best for sine barn.

Flertallet viser til at syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles. Disse foreldrene har både verdibaserte og praktiske grunner til at de ønsker kontantstøtte fremfor å søke om barnehageplass. Tidligere undersøkelser viser at holdningene til kvinners yrkesaktivitet, og hva som er best for barna, er mer avgjørende enn økonomiske insentiver når det gjelder hvorfor innvandrerkvinner ofte er hjemme med småbarn opptil tre år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil også vise til at kjønnsrollemønster og familieforståelsen er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner tar hovedansvaret for barneomsorgen. Vi vet at svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrerkvinner er blant de største utfordringene på kompetansesiden.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at hensikten med lovendringen som ble vedtatt i juni 2017, jf. Innst. 368 L (2016–2017) og Prop. 85 L (2016–2017), krav om fem års botid for rett til kontantstøtte, var å fremme rask integrering av innvandrere og deres barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stemte mot forslaget om fleksibelt uttak av kontantstøtten og viser til sine merknader i Innst. 340 L (2017–2018), og til LO og NHO sine høringsuttalelser i saken.

LO skriver i sin høringsuttalelse at:

«LO er bekymret for at fleksibel kontantstøtte vil gjøre det relativt mer 'lønnsomt' på kort sikt å jobbe deltid, særlig for de som har lavere inntekter. All erfaring tilsier at dette i all hovedsak vil ha effekt på mødrenes tilknytning til arbeidslivet. LO er bekymret for at dette kan sementere deltid som tilknytning i arbeidslivet, blant annet fordi mange kvinner jobber i deler av arbeidslivet der de ikke uten videre får økt stillingsbrøken sin til 100 % den dagen de ønsker det. Fleksibel kontantstøtte kan dermed forsterke deltid som et likestillingsproblem.»

I NHOs høringsuttalelse heter det:

«Dette er svært uheldig. I en tid med mindre økonomisk handlingsrom på statsbudsjettene, må vi gjøre alt vi kan for å oppmuntre flere til å jobbe mer. Mot et slikt bakteppe ser NHO forslaget om en fleksibel kontantstøtte som et tilbakeskritt, både for likestillingen i arbeidslivet og for målsettingen om å sikre fremtidig bærekraft i offentlige budsjetter. NHOs utgangspunkt er at kontantstøtten bør avvikles helt. Det er godt dokumentert at ordningen hemmer integrering, svekker kvinners yrkesaktivitet og hindrer bruk av barnehage blant barn fra grupper som ville hatt særlig nytte av å gå i barnehage.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2019 legge fram en oversikt over hvordan endringene i kontantstøtteordningen har slått ut for mødres og fedres yrkesdeltakelse i perioden 1. august 2018–30. april 2019.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja og likestillingen, og mener den må avvikles. Disse medlemmer går derfor inn for en ventestøtte frem til man får tilbud om barnehageplass.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der posten foreslås redusert med 750 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å øke bevilgningen til barnehager for at flere skal få tilbud om barnehageplass, og til finansiering av flere barnehagelærere for dermed å støtte opp om bemanningsnormen. Videre avviser Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett regjeringens forslag om å øke barnehageprisen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets forslag til alternativ statsbudsjett for 2019, der det foreslås å avvikle kontantstøtten og bruke pengene til en ventestønad for foreldre til barn som ikke har fått barnehageplass. Barnehager kan utgjøre en viktig forskjell for barn med en vanskelig hjemmesituasjon, og for barn og familier som trenger norskopplæring og å bli integrert i det norske samfunnet. At kontantstøtten subsidierer kvinner for å være hjemme, hindrer mødre fra å komme ut i arbeidslivet og barna fra å integreres i barnehagen. Effekten forsterkes når barnehagene blir dyrere, samtidig som kontantstøtten har økt. Dette medlem mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 340 L (2017–2018), der partiet ikke støttet regjeringens forslag om å innføre en såkalt fleksibel kontantstøtte. LO og NHO advarte i høringen om at dette vil kunne føre til at flere kvinner jobber deltid, i stedet for heltid. At mange kvinner jobber deltid, er blant de største hindrene for likestilling i arbeidslivet og gjør at kvinner blir mer økonomisk avhengig av sin partner.

2.3.7 Kap. 845 Barnetrygd

Forslag 2019: kr 14 830 000. Saldert budsjett 2018: kr 15 070 000.

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til barnetrygd bygges på nominelt uendrede satser, og at det foreslås en overslagsbevilgning på 14 830 000 kroner. Komiteen viser til at målet med barnetrygda er at den skal bidra til å dekke utgifter til å forsørge barn og er hjemlet i lov. Videre konstaterer komiteen at bevilgningen baseres på prognoser for tallet på barn med rett til barnetrygd og tallet på stønadsmottakere med rett til utvidet stønad, samt tallet på småbarnstillegg for enslige forsørgere med barn 0–3 år. Komiteen merker seg at bevilgningen reduseres fra 15 070 000 kroner i saldert budsjett for 2018 til 14 830 000 kroner ut fra disse prognosene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke barnetrygden for første gang siden 1996, med 1 042 mill. kroner, som utgjør om lag 1 000 kroner årlig per barn. Flertallet viser til at barnetrygden har blitt mindre og mindre relevant i forhold til målet med barnetrygden, ettersom den verken har blitt prisjustert eller styrket de siste 22 årene. Flertallet viser også til at ett av ti barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og at styrket barnetrygd er et tiltak for å løfte flere ut av lavinntekt og bidra til bedre oppvekstsvilkår for disse barna. Flertallet mener at det er flere tiltak og virkemidler som er avgjørende for å bedre barns oppvekstvillkår. Barnetrygd er et tiltak som virker utjevnende. Denne historiske økningen av barnetrygden er et viktig grep som betyr mest for dem som har minst. Flertallet mener også at en styrket barnetrygd er en viktig investering i alle familier, ikke bare småbarnsfamiliene, siden barnetrygden går til barn helt opp til 18 år. Flertallet vil bemerke at over 50 pst. av barn som lever i lavinntektsfamilier, er barn som har foreldre med innvandrerbakgrunn. Flertallet vil peke på viktigheten av at regjeringens nye strategi for integrering virker slik at flere kommer i arbeid. Et av de viktigste tiltakene for at færre barn vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier, er at foreldrene kommer i arbeid.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd med 970 kroner per barn per måned fra 1. januar til og med 28. februar. Dette tilsvarer 11 640 kroner per år. Fra og med 1. mars 2019 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut barnetrygd med 1 054 kroner per barn per måned. Dette tilsvarer 12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket om barnetrygd, der denne økes med 83 kroner per måned fra 1. mars 2019.

Disse medlemmer viser til at 10 pst. av barn mellom åtte og ti år ikke får mat på skolen, og viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre skolemat i alle norske skoler, fremfor å øke barnetrygden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der barnetrygden foreslås økt til 1 000 kroner fra 1. oktober. I tillegg foreslås det å gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardstillegget samt innføre et tillegg i barnetrygden fra tredje barn.

Dette medlem viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og er glad for at man har kommet til en enighet om å øke barnetrygden. Dette er en ytelse til barnefamiliene som ikke har vært prisjustert siden 1996. Dette medlem mener det er nødvendig med en opptrappingsplan for barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at over 100 000 barn i Norge lever i fattige familier. Antallet øker. Andelen fattige barn har siden 2014 vokst raskere enn andelen fattige i resten av befolkningen. Et viktig tiltak mot barnefattigdom er barnetrygd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom, ved å foreslå en kraftig opptrapping av barnetrygden, hvor den skal trappes opp til 1996-nivå i løpet av fem år. Det første året foreslår vi å øke barnetrygden med 1 200 kroner i året, innføre søskentillegg og øke barnetrygden særlig for de mest vanskeligstilte enslige forsørgerne. I tillegg til dette foreslår vi blant annet en kraftig økning i bostøtten og å fjerne kommunenes mulighet til å trekke barnetrygd fra ved beregning av sosialhjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått bevilget 1637 mill. kroner for å øke barnetrygden i tråd med dette, samt 410 mill. kroner over kap. 571 post 60 for å kompensere kommunene for økte utgifter ved at barnetrygd ikke skal beregnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

2.3.8 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Forslag 2019: kr 660 032 000. Saldert budsjett 2018: kr 590 684 000.

Komiteen viser til at de foreslåtte bevilgningene skal dekke forbyggende tiltak, forskning og konkrete satsingstiltak mot fattigdom i barnefamilier og tiltak for barn i større byer for å bidra til å inkludere barn i lavinntektsfamilier med fattigdomsproblematikk i idretts- og fritidsaktiviteter. Komiteen registrerer at bevilgningene til forebygging, forsknings- og utviklingstiltak er redusert med 0,7 mill. kroner da enkelte tiltak er avsluttet.

Midlene til Norges forskningsråd er økt med 0,75 mill. kroner til et langsiktig forskningsprogram om velferd, arbeid og migrasjon.

Det er satt av 10 mill. kroner til konkrete pilotprosjekt i kommuner, under Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Pilotprosjektet er søknadsbasert og skal gi erfaringer om behov fra ulike kommuner. Kommunene må selv dekke sine administrative kostnader knyttet til prosjektet.

2.3.9 Kap. 847 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3847

Forslag 2019: kr 8 431 000. Saldert budsjett 2018: kr 8 236 000.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter EUs ungdomsprogram, og at bevilgningen over denne posten må ses i sammenheng med bidraget til drift av det nasjonale kontoret og Eurodesk fra Europakommisjonen, jf. kap. 3847.

2.3.10 Kap. 848 Barneombudet

Forslag 2019: kr 21 968 000. Saldert budsjett 2018: kr 21 461 000.

Komiteen viser til at Barneombudet har et viktig samfunnsoppdrag og skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir hensyntatt på alle samfunnsområder. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til ombudets arbeid med barn og unges oppvekstkår. Hovedbrukergruppene til Barneombudet er barn og unge, samt de som tar avgjørelser som gjelder barn og unge.

Barnevernet

2.3.11 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Forslag 2019: kr 230 440 000. Saldert budsjett 2018: kr 225 888 000.

Komiteen viser til at de tolv fylkesnemndene for barnevern og andre sosiale saker utgjør et uavhengig domstolslignende forvaltningsorgan som er hjemlet i barnevernloven. Godt over 90 pst. av sakene i fylkesnemndene er saker etter barnevernloven.

Komiteen registrerer at regjeringen i årets budsjett ikke foreslår å bevilge midler til post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Midlene på posten er tidligere blitt brukt til å utvikle og implementere saksbehandlingssystemet ProSak i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Komiteen viser til at departementet peker på at eventuelle ubrukte midler fra 2018 vil bli overført for å fullføre utviklings- og innføringsarbeidet.

2.3.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Forslag 2019: kr 1 089 598 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 025 124 000.

Komiteen vil fremheve at barnevernet skal gi nødvendig hjelp og omsorg til barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres. Barnevernet skal være et sikkerhetsnett for barn og unge når foreldrene av ulike årsaker ikke greier å gi barna sine den omsorgen de trenger.

Komiteen viser til at barnevernet etter vedtak i Fylkesnemnda hadde omsorg for vel 9 000 barn på slutten av 2017. Dette er 0,8 prosent av alle barn under 18 år i Norge og er på samme nivå som året før. Tallet på barn under 6 år under omsorg har ifølge SSB gått ned de siste årene.

Komiteen mener kvaliteten og effektiviteten i saksbehandlingen i barnevernet må bedres. Komiteen er derfor tilfreds med at det er satt av midler til digitale løsninger; DigiBarnevern. God styringsinformasjon er nødvendig for god samhandling mellom de ulike aktørene i barnevernet.

Tiltak i Handlingsplan for å bedre tillit mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevern 2016–2021 skal øke kompetansen og kvaliteten i møte med barn uansett bakgrunn. Komiteen støtter at arbeidet for å styrke legitimiteten til barnevernet hos minoritetsbefolkningen handler om kompetanse.

Komiteen viser til Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) med forslag om å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre. Loven gjelder fra 1. juli 2018. Komiteen viser videre til at regjeringen planlegger å sende forslag til ny barnevernslov på høring i 2019. Målet er å styrke barns rettigheter ytterligere. Barnevernsreformen ble lagt frem i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser frem til iverksettingen av reformen der kommunene får et større ansvar for barnevernet, og at loven skal føre til en sterkere prioritering av forebyggende hjelp. Tjenestene skal bedre tilpasses den enkelte, noe flertallet mener er helt nødvendig. Flertallet vil peke på at kompetanseheving i barnevernet er viktig for å øke kvaliteten i tjenesten. Flertallet mener derfor det er et godt tiltak at departementet har prioritert dette, og at Bufdir vil vurdere kompetansekrav, autorisasjon og utdanningsløp innen barnevernet. Flertallet merker seg at det for 2019 er satt mål om å øke kvaliteten i saksbehandlingen i den kommunale barnevernstjenesten og bedre ivareta medvirkning fra barnets side.

Komiteen er tilfreds med at Bufdir følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å bedre fosterhjemsomsorgen, og ser frem til at utvalget som ser på rammevilkår for ordinære fosterfamilier, skal legge frem sin rapport.

Komiteen vil videre følge utviklingen i etablering av akuttberedskap i alle kommunene og er opptatt av at departementet følger opp dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at en trygg og god omsorg er grunnleggende i oppveksten. Når omsorgspersoner ikke er i stand til å ivareta barn, trenger vi et barnevern som gir stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Utsatte barn og unge skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Flertallet er opptatt av at kvaliteten på barnevernstilbud og innhold i tjenestetilbudet må sikre rettssikkerheten til barn, og at familier blir ivaretatt på en trygg måte. Kvalitetskravene er forankret i barnevernloven og regulert i forskrift.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at det offentlige har ansvar for og skal ha ansvar for barnevernet i Norge. Dette flertallet viser til at i dag er både stat og kommune avhengig av at det offentlige tilbudet suppleres av private ideelle og kommersielle leverandører. Dette flertallet merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med barnevernsreformen, jf. Prop. 73 L (2016–2017), peker på at det er behov for å vurdere rammene for bruk av private aktører i barnevernet, og at departementet legger til grunn at tydelige rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt ansvar i barnevernet trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det til tross for å være en prioritert oppgave ikke er rekruttert nok fosterhjem, og at mange barn venter for lenge på å få nye hjem. Søsken må i større grad få bo sammen dersom de ikke kan bo i foreldrehjemmet. SOS-barnebyer har pilotprosjekter i flere kommuner, og søsken bør ha mulighet til å bo sammen i alle kommuner. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknad under kap. 858.

Disse medlemmer viser til budskap fra ansattes organisasjoner og Barneombudet under komiteens budsjetthøring: det kommunale barnevernet må styrkes med flere stillinger. Rapporter og meldinger peker på bekymringer for kvaliteten i deler av barnevernet. Regjeringen skriver i proposisjonen:

«Det er framleis store variasjonar i fagleg praksis og bruk av hjelpetiltak mellom kommunane. (…) dette gir risiko for at barn får ulik hjelp med ulik kvalitet alt etter kvar dei bur.» (s. 82)

Riksrevisjonens kritikk av Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet, jf. Dokument 3:8 (2017–2018) og Innst. 60 S (2018–2019) fra kontroll og konstitusjonskomiteen, og Helsetilsynets undersøkelse (1. oktober 2018) av tilsynet ved en barnevernsinstitusjon i Hordaland er eksempler på svikt i tjenestene. Det er alvorlig at hjelpen ikke er lik uavhengig av bosted, og når vårt offentlige tilsynsapparat svikter barn som det offentlige har tatt ansvar for. Regjeringen viser til at en løsning på ressursmangelen i barnevernet er å styrke den politiske styringa av barnevernet i forslag til ny barnevernslov. Det er ikke tilstrekkelig. Det er behov for flere øremerkede stillinger.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:161 S (2017–2018) Om et ideelt og offentlig drevet barnevern, jf. Innst. 303 S (2017–2018), og vedtaket ved behandlingen av saken i Stortinget. Barnevernsdrift er ikke egnet for kommersialisering og uttak av overskudd til utenlandske investorer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at debatten om hvorvidt vi skal ha et privat, ideelt eller offentlig drevet barnevern ikke er forankret i vurderinger om barnets beste og kvaliteten i tjenesten, men i ideologi. Videre peker flertallet på at det ikke finnes forskningsrapporter som konkluderer med at kvaliteten er bedre i det offentlige. Det finnes imidlertid forskjell på kvalitet fra institusjon til institusjon, både i det private og det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer også departementets arbeid med effektivisering, standardisering og digitalisering. I disse prosessene må løsningene ta høyde for at ingen barn eller familier er «standardbarn/-familier», men ulike og unike individer med ulike behov. Regjeringen viser til at det utarbeides en akuttveileder som skal være klar i 2020. Ut fra kritikken som er framkommet fra riksrevisor, legger disse medlemmer til grunn at arbeidet med å forbedre kvaliteten allerede er satt i gang, og at dette følges opp systematisk over hele landet.

Enslige mindreårige asylsøkere har ulike behov. Det er vesentlig at omsorgsinstitusjonene har tilstrekkelig med personell og nødvendig kompetanse til å behandle og følge opp både fysiske og psykiske skader og sykdommer disse barna måtte ha.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med å organisere tiltak rettet mot barn og unge i kommunene som tverrfaglige lavterskeltiltak, der flere fagprofesjoner samarbeider om de behov og utfordringer barn og familier måtte ha, også de som ikke er i barnevernets målgruppe. Disse medlemmer mener barnevernspedagoger, sosionomer og andre som arbeider med barn i barnevernet, har en kompetanse som kan styrke det forebyggende arbeidet i kommunene og på skolene. Disse medlemmer vil stimulere til at flere kommuner oppretter slike tverrfaglige lavterskeltiltak. Det vil etter disse medlemmers mening gi økt tilgjengelighet, tidligere kontakt og høyere kvalitet på arbeidet for barn og unge og deres familier i kommunen.

Det er behov for styrket kompetanse i barnevernet. Også ansatte uten høgskoleutdanning må omfattes av kompetansehevingstiltak. Disse medlemmer peker særlig på behov for å tilby flere studier i ledelse, relasjons- og veiledningskompetanse. Det er også behov for kunnskap om og konkrete tiltak i arbeidet mot vold og overgrep i samiske miljøer. Også Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Sametinget og FN har lenge etterspurt konkrete tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at reell brukermedvirkning på system-, organisasjons- og individnivå er avgjørende for god kvalitet i tjenestene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det i tillegg til regjeringens budsjett øremerkes 3,9 mill. kroner til Landsforeningen for barnevernsbarn og 1 mill. kroner til Forandringsfabrikkens arbeid med prosjektet Mitt Liv, der de samarbeider med oppveksttjenestene i ni storbyer og et utvalg mindre kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må få stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygg omsorg. Derfor trengs et barnevern som handler om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. På denne bakgrunn foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å bevilge 230 mill. kroner for økt bemanning i det kommunale barnevernet. Økt kompetanse og flere barnevernspedagoger er nødvendig for å sikre at barn og ungdom får hjelp tilpasset deres individuelle forutsetninger og behov. Ungdom skal dessuten ha rett til ettervern fram til de fyller 25 år. Dette medlem vil dessuten vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett forslår å bevilge 100 mill. kroner til andrelinje barnevern i Oslo kommune, som kompensasjon for underregulering. Midlene foreslås øremerket over kap. 571 post 60.

2.3.13 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Forslag 2019: kr 6 910 253 000. Saldert budsjett 2018: kr 6 752 462 000.

Komiteen viser til at inntaket i statlig barnevern følger av barnevernsvedtak enten av kommunene eller av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Staten har et helhetlig ansvar for det samlede tilbudet av barnevernsinstitusjoner, med unntak av barnevernsinstitusjoner i Oslo kommune. Dette innebærer at staten har ansvaret for å etablere og drive barneverninstitusjoner, eller inngå avtale med private eller kommunale godkjente institusjonseiere om kjøp av plasser. Videre skal statlig regional myndighet gi kommunen råd og veiledning om hvilke muligheter og alternativer som finnes innenfor tiltaksapparatet.

Komiteen merker seg at økningen i antall barn og unge som har behov for spesialiserte barnevernstjenester, har vært stor over tid. Veksten flatet ut i løpet av 2016 og 2017. Bevilgningene i saldert budsjett 2018 og budsjettframlegget for 2019 er basert på at veksten fremdeles er lav. En økning i antallet barn og unge som har behov for spesialiserte barnevernstjenester hittil i 2018, gjør denne forutsetningen usikker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at barn som er utsatt for vold og overgrep, skal møte et tjenestetilbud som er preget av trygghet, faglighet og stabilitet. Flertallet mener at det viktigste er at barn får nødvendig hjelp til rett tid. I dag står private aktører for over halvparten av institusjonstilbudet i Norge, en tjeneste som leveres i godt samarbeid med det offentlige. Flertallet kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon på at dagens ordning med anbud fører til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger. Flertallet mener at et godt og differensiert tilbud kan oppnås ved avtaler med private ideelle og kommersielle. Valg av riktig tjenesteleverandør sikres ved å utlyse anbud. I Bufetats konkurranser stilles et absolutt krav til kvalitet, det legges vekt på faktorer som bemanningsfaktor, kompetanse hos de ansatte og pris. Flertallet peker på at det ikke finnes noen forskningsrapporter som konkluderer med at kvaliteten er bedre i det offentlige. Det finnes imidlertid forskjell på kvalitet fra institusjon til institusjon, både i det private og det offentlige.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar for og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å omprioritere 150 mill. kroner av bevilgningen som skal gå til kjøp av private barnevernstiltak, til oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak.

Dette medlem vil samtidig tilføye at Senterpartiet vil arbeide for at de ideelle aktørenes andel innen barnevernssektoren økes på bekostning av de kommersielle aktørene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at private institusjoner utgjør en viktig del av det statlige barnevernet, blant annet fordi det tilbyr differensierte tilbud til barn og unge som trenger institusjonsopphold. Barn har ulike erfaringer og ulike behov. De private institusjonene utgjør i den sammenheng et viktig supplement til det statlige barnevernet. Flertallet vil fremheve at kvaliteten på tjenesten skal være den samme uavhengig av tilbyder-kravene er forankret i barneloven og regulert i forskrift.

Flertallet viser til at regjeringens mål er å legge til rette for et mangfold av tilbud som sikrer høy kvalitet, valgfrihet og tilpasning til det enkelte barns behov. Bruk av private aktører og markeder er hjelpemidler for å få til dette. De kommersielle aktørene er viktige bidragsytere i store deler av barnevernet. Flertallet vil peke på at dersom de kommersielle aktørene fases ut, vil det ha en stor innvirkning for barnevernets mulighet til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Flertallet viser til at en utfasing av kommersielle aktører vil gi risiko for at tilbudet til barna blir dårligere, og at kostnadene for det offentlige vil øke.

Flertallet viser til at både staten og et stort flertall av kommunene i dag er avhengig av at det offentlige tilbudet suppleres av private leverandører, herunder også de kommersielle leverandørene. Flertallet understreker at det samtidig er åpenbart at det offentlige har, og skal ha, ansvaret for barnevernet i Norge. Derfor må det offentlige også ha full kontroll over virksomheten til de private. Vi må være trygge på at kvaliteten på tilbudet er god, at ressursbruken er effektiv og at rettssikkerheten er ivaretatt. Flertallet understreker at kvaliteten i tilbudet som gis det enkelte barn, skal være uavhengig av eierskap, slik at alle som trenger det, skal få et likeverdig tilbud uavhengig av hvem som leverer tjenesten.

Flertallet mener at anbudskonkurranse er den beste måten å oppnå et godt og differensiert tilbud til utsatte barn på. Anbudskonkurranser bidrar til at den som bestiller, kan sammenligne aktører og dermed oppnå ønsket kvalitet til en hensiktsmessig pris. Dette bidrar igjen til en effektiv bruk av samfunnets ressurser, slik at vi kan hjelpe flere barn. Flertallet viser til at i Bufetats konkurranser stilles det absolutte krav til kvalitet, og det legges vekt på faktorer som bemanningsfaktor og kompetanse, i tillegg til pris.

Flertallet viser til at mange ideelle virksomheter har lang erfaring med institusjonsarbeid og har gode muligheter for å stille sterkt i en konkurranse. I 2015 inngikk regjeringen også en samarbeidsavtale med ideelle leverandører om leveranser av helse- og sosialtjenester. Den nye avtalen innebærer at de enkelte tjenestesektorene i staten skal videreutvikle kvalitetskriterier innenfor sine sektorer. Oppfølging av avtalen skjer blant annet gjennom en tiltaksplan for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. KS er også part i den utvidede samarbeidsavtalen. Flertallet mener dette bidrar til å styrke de ideelle, også innen barnevernet.

Flertallet reagerer på at det brukes begreper som «å sette barna ut på anbud». Flertallet vil understreke at det er tjenester som settes ut på anbud, ikke mennesker. Flertallet mener påstanden blir retorisk og ideologisk og er med på å bekrefte at en ikke ønsker kommersielle tjenestetilbydere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 50 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet, samt 77,5 mill. kroner over flere ulike poster for å overføre omsorgen for de enslige mindreårige asylsøkerne fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Riksrevisjonens undersøkelse av Barne- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet. Disse medlemmer deler Riksrevisjonens vurdering av at det er alvorlig at Barne- og likestillingsdepartementet ikke har sørget for at gjeldende regelverk for akuttplasseringer tolkes likt, og at Bufetat i noen tilfeller tilbyr tiltak som ikke er tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener regjeringen selv må ta ansvar for manglende kapasitet i det offentlige barnevernstilbudet, og viser til at regjeringen i budsjettet for 2018 kuttet bevilgningene til det statlige barnevernet med 640 mill. kroner for samtidig å øke bevilgningene til kjøp av private barnevernstjenester med 500 mill. kroner. Dette viser at regjeringen har valgt å stimulere til økt privatisering på bekostning av et offentlig barnevern med økt økonomisk handlingsrom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil presisere at regjeringen ikke kuttet i det statlige barnevernet i 2018-budsjettet, men gjennomførte en budsjetteknisk flytting mellom poster under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, som kan nyttes under hverandre. Dette ble gjort for å etterkomme kravet om realistisk budsjettering i Bevilgningsreglementet om at bevilgningen skal være basert på realistiske anslag over utgiftene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Bufdir i disponeringsbrevet for 2017 skriver at enkeltkjøp av private fosterhjem innebærer en høy risiko med hensyn til forsvarlighet fordi det i en akuttsituasjon ikke er tilstrekkelig tid til kvalitetssikring. Dette medlem mener at det taler for at det offentlige barnevernet bør ruste opp kapasiteten slik at alle akuttilbud kan være i offentlig regi, for å gi barna et tryggest mulig tilbud i en sårbar situasjon.

2.3.14 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856

Forslag 2019: kr 141 429 000. Saldert budsjett 2018: kr 213 801 000.

Komiteen viser til at budsjettposten skal dekke utgifter knyttet til statens lovpålagte plikt til å gi barn under 15 år som har kommet til landet og søkt vern uten foreldre eller andre med foreldreansvar, tilbud om omsorg på omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Komiteen viser til statens lovfestede ansvar for å gi barn og unge under 15 år som har søkt asyl og som ikke har foreldre/omsorgspersoner, omsorg og trygge rammer. Mange unge asylsøkere uten foreldre/omsorgspersoner har etter hvert blitt bosatt i kommuner, og antall nyankomne er redusert de siste årene, og det er forventet at antall som kommer, også vil være lavt i 2019. Derfor er budsjettet kuttet med 75 mill. kroner.

Det er likevel usikkerhet knyttet til hvor mange enslige mindreårige asylsøkende barn som til enhver tid vil trenge å bo i disse omsorgssentrene. Departementet foreslår å kutte kapasiteten med 40 plasser, slik at det for 2019 vil være 50 tilgjengelige plasser. Det vil etter departementets vurdering gi rom for noen svingninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen om å bevilge 15 mill. kroner til et prøveprosjekt for hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 15 mill. kroner ut over regjeringens budsjett til prøveprosjekt knyttet til hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

2.3.15 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, jf. kap. 3858

Forslag 2019: kr 295 632 000. Saldert budsjett 2018: kr 271 888 000.

Komiteen viser til at bevilgningene skal dekke lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Bufdir. Det omfatter bl.a. opplæring, leie og drift av lokaler, og kjøp av varer og tjenester. Midlene skal videre brukes til å finansiere og bestille forskning og kunnskapsoppsummeringer. Komiteen merker seg at Bufdir skal formidle kunnskap, utarbeide fagdokumenter og gi anbefalinger til støtte for utøvelse av praksis i ulike deler av barnevernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom regjeringspartienes budsjettavtale med Kristelig Folkeparti foreslås bevilget 25 mill. kroner til veiledning og støtte til fosterhjem. Det kommunale barnevernet har hovedansvaret for å følge opp fosterhjem, og dette ansvaret blir ytterligere forsterket gjennom barnevernsreformen. Flertallet mener midlene bør benyttes til å styrke kvaliteten i den veiledningen og støtten som fosterhjemmene får fra kommunene. Det foreslås derfor at 22 mill. kroner flyttes fra kap. 858 post 1 til kap. 854 post 61. Videre foreslås det at 3 mill. kroner flyttes til kap. 854 post 21 til tjenestestøtte og utvikling av faglige verktøy som kommunene kan benytte seg av.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 25 mill. kroner ut over regjeringens budsjett til veiledning og støtte til familier som er fosterfamilie for barn, og utarbeidelse av felles veiledningsnorm.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag fra Sosialistisk Vestreparti, Dokument 8:120 S (2017–2018) om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I sitt alternative budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti å bevilge 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette arbeidet, og det vises til ytterligere bevilgninger på 20 mill. kroner til et krafttak for krisesentrene som også vil omfatte et styrket tilbud for mennesker som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Forbrukerpolitikk

2.3.16 Kap. 860 Forbrukerrådet

Forslag 2019: kr 155 094 000. Saldert budsjett 2018: kr 160 271 000.

Komiteen mener det er viktig å ivareta interessene til forbrukerne. Som et uavhengig interesseorgan har Forbrukerrådet en viktig oppgave med å informere forbrukere og påvirke styresmakter, organisasjoner og næringsdrivende for å bidra til et forbrukervennlig samfunn.

2.3.17 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

Forslag 2019: kr 10 630 000. Saldert budsjett 2018: kr 10 330 000.

Komiteen vil understreke viktigheten av miljømerking for å stimulere til en mer miljøvennlig produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen viser til at Stiftelsen Miljømerking i Norge er opprettet for å forvalte Svanen, den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking, samt ansvarlig organ i Norge for miljømerkingen til EU.

2.3.18 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Forslag 2019: kr 19 671 000. Saldert budsjett 2018: kr 19 175 000.

Komiteen påpeker at forbrukerområdet er omfattende, og at forbrukerpolitikken er viktig i forbrukernes hverdag. Det er viktig å understreke at det er forbrukerens behov som skal stå i fokus, men også at politikken bør vær tidsmessig tilpasset, da verken samfunnet eller markedene er statiske. Det overordnede målet med midlene i kapittelet er å sikre et oversiktlig regelverk som gjør markedet tryggere og lett å orientere seg i for forbrukeren. Dette gjøres sammen med det arbeidet som forbrukermyndighetene utfører.

Komiteen understreker viktigheten av å sikre god kjennskap til forbrukerrettigheter blant forbrukere, men også blant næringsdrivende. Bedre kjennskap til rettigheter og rettighetenes begrensninger bidrar til bedre markeder for varer og tjenester. Komiteen merker seg at spesielt finansielle og digitale tjenester kan være vanskelig å forstå fullt ut for forbrukere, og mener derfor det bør være et prioritert område å sikre god kunnskap om forbrukerrettigheter.

2.3.19 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget

Forslag 2019: kr 14 122 000. Saldert budsjett 2018: kr 13 520 000.

Komiteen viser til at Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget har som oppgave å forberede saker som skal avgjøres i Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget. Sakene til Forbrukerklageutvalget beslaglegger den største delen av ressursene.

2.3.20 Kap. 868 Forbrukertilsynet

Forslag 2019: kr 33 485 000. Saldert budsjett 2018: kr 27 171 000.

Komiteen merker seg at Forbrukertilsynet fra 1. januar 2018 kan treffe vedtak i alle saker, og at Markedsrådet er blitt klageorgan. Dette gjør det mulig for tilsynet å gripe raskere og mer effektivt inn mot næringsdrivende som bryter lovverket.

Komiteen merker seg at midlene som i revidert nasjonalbudsjett ble flyttet fra Forbrukertilsynet til Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget, nå flyttes permanent. Komiteen er tilfreds med at regjeringen går inn for å styrke arbeidet med tilsyn av digitale spørsmål, og styrker budsjettet i tråd med dette.

Komiteen viser til at barn og unge er særlig sårbare på internett. Bruk av sosiale medier synes å være en viktig årsak til at barn og unge opplever ulike former for press.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag om å øke Forbrukertilsynets budsjett med 6 mill. kroner øremerket blant annet tilsyn og oppfølging av merking av reklame hos bloggere og influensere.

Flertallet ser med bekymring på veksten i markedet for forbrukslån uten sikring og grundig vurdering av låntakers betalingsevne. Slike lån kan skape problemer for dem som allerede har en sårbar økonomisk situasjon. Flertallet peker på at regjeringen nylig har iverksatt en rekke tiltak for å få dette markedet til å fungere bedre: Regjeringen har blant annet fremmet en ny gjeldsinformasjonslov, vedtatt en forskrift om markedsføring av kreditt og vedtatt en forskrift om fakturering av kredittkortgjeld, som pålegger kredittytere å oppgi samlet utestående kreditt på hver faktura som det foreslåtte innbetalingsbeløpet. Flertallet viser til at regjeringen i den kommende forbrukermeldingen vil vurdere behovet for ytterligere regulering av markedet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til forsterket innsats mot aggressiv markedsføring av forbrukslån. Dette medlem viser til behandlingen av finanskomiteens Innst. 371 S (2017–2018). Et enstemmig storting vedtok at regjeringen skulle komme med forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Dette medlem viser til Prop. 1 S (2018–2019) og Justis- og beredskapsdepartementets svar vedrørende oppfølging av vedtak nr. 875, 11. juni 2018: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest høsten 2018 med et forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.»

Departementet skriver:

«Aggressiv marknadsføring av forbrukslån må reknast for å vere forbode etter dei alminnelige reglane i marknadsføringslova, jf. særleg forbodet mot «urimelig handelspraksis» i § 6. Oppmodingsvedtaket er dermed følgt opp.

Departementet vil likevel vurdere om det bør gjerast endringar i forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt med sikte på ei innstramming av reglane. Det kan bl.a. vere aktuelt å vurdere eit forbod mot marknadsføring i sosiale medium og strengare reglar om tilleggsfordelar som er knytte til eit kredittprodukt. Slike forslag må eventuelt greiast ut nærmare og sendast på høyring. Kongen er med heimel i finansavtalelova § 46 og marknadsføringslova § 6 gitt fullmakt til å gi reglar om marknadsføring av forbrukslån i forskrift.»

Dette medlem er ikke tilfreds med hvordan vedtaket er fulgt opp, da det ikke er i samsvar med Stortingets intensjon i vedtak 875.

Dette medlem viser til den årlige rapporten fra Norges Bank om finansiell stabilitet, hvor det kommer frem at Norges Bank er bekymret for nordmenns høye gjeld. Ifølge tall fra Finanstilsynet hadde nordmenn forbrukslån på rundt 106 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Forbrukerrådet er også bekymret for den høye veksten i forbrukslån og antall mislighold, som stiger. Det er særlig bekymringsfullt at unge og aleneforeldre har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med forbrukslån.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er særdeles viktig med reguleringer og økt innsats for å få ned veksten i forbrukslån.

Likestilling og ikke-diskriminering

2.3.21 Kap. 870 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Forslag 2019: kr 19 006 000. Saldert budsjett 2018: kr 18 598 000.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok diskrimineringsombudsloven, og at lovhåndheveroppgavene som et resultat av dette ble skilt ut fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. All lovhåndheving er fra 1. januar 2018 samlet i den nye Diskrimineringsnemnda.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til representantforslag i Dokument 8:75 S (2017–2018) fra Sosialistisk Venstreparti, der det ble flertall for å innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, samt for å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å gi oppreisning og erstatning i slike saker innenfor diskrimineringslovens område, tilsvarende diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn og funksjonshemning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at forslaget nettopp har vært på høring, og ser fram til at et slikt tilbud blir etablert så fort som mulig, samt at Diskrimineringsnemnda får økt sin kapasitet på bakgrunn av et slikt utvidet myndighetsområde.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner.

2.3.22 Kap. 871 Likestilling og ikke-diskriminering

Forslag 2019: kr 57 099 000. Saldert budsjett 2018: kr 56 248 000.

Komiteen viser til at diskriminering er brudd på menneskerettighetene som rammer både den enkelte og samfunnet. Komiteen vil understreke at selv om begrepet likestilling med rette anvendes i bredere forstand enn mellom menn og kvinner, er det fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Komiteen merker seg også at diskrimineringen sprer seg i økende grad til nye arenaer, som sosiale medier, og mener det er viktig å bekjempe også denne formen for diskriminering.

Komiteen mener at hatkriminalitet er blitt et større og synligere problem de siste årene. I Politidirektoratets årlige innbyggerundersøkelse opplyste 1,4 prosent av respondentene at de hadde blitt utsatt for hatkriminalitet. Omregnet til antall av befolkningen vil det si at rundt 70 000 mennesker kan ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2017. Dette er et betydelig høyere tall enn det totale antall anmeldte saker for 2017, som var 549 på landsbasis. De som utsettes for hatkriminalitet, skal sikres et godt vern, enten hatet kommer på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Trusler mot eksempelvis samfunnsdebattanter basert på deres etnisitet, kjønn eller seksuelle orientering er også et angrep på demokratiet. Alle må kunne ytre sin identitet og delta i den offentlige debatten. Hatkriminalitet er et angrep på verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt. Komiteen ser på arbeidet for likestilling og ikke-diskriminering som essensielt for å motvirke hatkriminalitet.

Komiteen mener at barn, ungdom, kvinner og menn ikke skal oppleve at rettighetene deres begrenses av familie og miljøet rundt dem. Derfor er det behov for en tydelig innsats mot negativ sosial kontroll. Særlig må offentlige tjenester som møter mennesker i sårbare situasjoner, slik som barnevernet, ha særlig kompetanse på dette området. Komiteen mener det er positivt at det de siste årene har kommet frem flere eksempler på negativ sosial kontroll gjennom mediene. Sakene har særlig kommet fra jenter med minoritetsbakgrunn. Samtidig er problemstillingene like gyldige for alle gutter og jenter, kvinner og menn, uansett bakgrunn, gitt at de vokser opp og lever i et miljø som begrenser muligheter. Negativ sosial kontroll innskrenker friheten til hver enkelt og motvirker inkludering. Komiteen viser for øvrig til Prop. 49 L (2017–2018), Innst. 267 L (2017–2018) om absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge, da tvangsekteskap av mindreårige kanskje er det ultimate eksempel på negativ sosial kontroll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å opprette to nye poster; Trepartssamarbeid for likestilling med 5 mill. kroner, og Kommuneprogram for økt likestilling med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Skjeieutvalgets forslag i NOU 2012:15 «Politikk for likestilling» om å innføre et program mot seksuell trakassering, og støtter dette forslaget. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 12,5 mill. kroner til et slikt program.

2.3.23 Kap. 873 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Forslag 2019: kr 43 843 000. Saldert budsjett 2018: kr 42 821 000.

Komiteen peker på at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gjør et viktig arbeid for å fremme likestilling og mangfold og bekjempe diskriminering. Bevilgningen for 2019 skal dekke lønn for ansatte og andre driftsutgifter. Fra 1. januar 2018 ble ombudet et rendyrket pådriverorgan, etter at lovhåndheveroppgavene ble skilt ut og overført til Diskrimineringsnemnda.

Komiteen merker seg at ombudets oppgaver knyttet til å sørge for riktig kompetanse hos alle som har plikter etter lovverket, og med å veilede enkeltpersoner og virksomheter i dette, videreføres. Oppgavene med å være tilsynsorgan for tre FN-konvensjoner videreføres også.

Komiteen ser positivt på at det planlegges nye og bedre nettsider og mer målretting mot utsatte grupper. Dette vil gjøre LDO bedre i stand til å utøve sitt mandat som pådriver for likestilling og mangfold.

Komiteen vil vise til at i forbindelse med at ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering ble vedtatt i juni 2017, vedtok Stortinget å be regjeringen bevare og styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere. Komiteen er kjent med at regjeringens forslag nylig har vært på høring, og ser derfor frem til at saken legges frem for Stortinget så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som skal gå til å styrke arbeidet mot seksuell trakassering og aldersdiskriminering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge 5 mill. kroner til forskning på diskriminering av skeive.

Stønad ved fødsel og adopsjon

2.3.24 Kap. 2530 Foreldrepenger

Forslag 2019: kr 20 378 000 000. Saldert budsjett 2018: kr 21 234 000 000.