Søk

Vedlegg - Innstilling fra stortingets lønnskommisjon om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer, datert 29. mai 2018

Vedlegg

Stortinget vedtok 21. juni 1996, jf. Innst. S. nr. 282 (1995–96), å oppnevne en lønnskommisjon som med Stortingets samtykke skulle fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Lønnskommisjonen ble første gang oppnevnt av Stortingets presidentskap 13. september 1996. Dagens kommisjon ble oppnevnt 1. september 2016, med følgende sammensetning:

Daglig leder Inger E. Prebensen (leder)

Sorenskriver i Oslo Tingrett, Geir Engebretsen

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO, Nils-Henrik Mørch von der Fehr

I de utfyllende reglene for kommisjonens virksomhet heter det blant annet at kommisjonen én gang i året skal overveie om godtgjørelsene bør endres, og legge sin beslutning frem for presidentskapet. Kommisjonen skal begrunne sine beslutninger. I brev av 26. mars 2009 anmodet presidentskapet kommisjonen om å endre sin praksis slik at innstillingene for fremtiden kommer i umiddelbar forlengelse av vårens lønnsoppgjør, snarest mulig etter at det er tilendebrakt.

Kommisjonen har – i samsvar med sitt mandat – avgitt innstilling hvert år fra og med 1996. Siden kommisjonen ble etablert, har Stortinget vedtatt godtgjørelser i overensstemmelse med kommisjonens innstillinger.

Dette har ført til følgende utvikling av godtgjørelsene fra 2011, med vedtatt tillegg pr. 1. mai 2012 for bortfall av dagpenger fra 1. januar 2012:

2011

Per 1. jan 2012

Per 1. mai 2012

2013

2014

2015

2016

2017

Stortings- representanter

750 900

777 630

811 505

836 579

865 100

885 491

906 928

928 602

Regjeringsmedlemmer

1 111 200

1 111 200

1 158 927

1195 072

1234 100

1264 040

1 294 216

1 325 358

Statsminister

1 366 700

1 366 700

1 425 352

1 469 831

1 519 700

1 555 640

1 593 242

1 631 346

Stortingets lønnskommisjon legger med dette frem sitt forslag gjeldende fra 1. mai 2018.

Kommisjonen har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat og offentlig sektor.

Lønnskommisjonen har i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger påpekt at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis.

Kommisjonen har i de senere års innstilling påpekt at det over tid har utviklet seg en avstand mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper i staten på den ene side og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på den annen. Dette bekreftes også i statistikk som kommisjonen bestilte fra Statistisk sentralbyrå i 2015. På bakgrunn av disse tallene la kommisjonen til grunn at undersøkelsen viser en mindrelønnsutvikling for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer sammenlignet med ansatte på lederlønnsregulativet i staten (avdelingsdirektører, ekspedisjonssjefer og departementsråder i departementene) på 10-15 % i perioden 1999 til 2013. Når det gjelder statsminister og regjeringsmedlemmer spesielt, har kommisjonen påpekt at den anser det naturlig at godtgjørelsen over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen og at det ikke er tilsiktet at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til ledere i staten, og at man på sikt bør rette opp denne mindrelønnsutviklingen.

I de senere års innstillinger har lønnskommisjonen konkludert med at man ikke fant grunn til å foreta endringer i beregningsmåten for godtgjørelsen. Det har blitt vektlagt at partene i lønnsoppgjørene disse årene, i så vel privat som offentlig sektor, tok hensyn til den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet, og at partene generelt gjennomførte moderate lønnsoppgjør. Kommisjonen vil også i år ta utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjørene, som er på 2,8 prosent. Det er likevel kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten. Kommisjonen vil derfor foreslå å starte en utjevning i 2018 med en forsiktig økning av godtgjørelsen til regjeringens medlemmer med 1 prosents tillegg utover rammen for lønnsoppgjøret.

Lønnskommisjonen er innforstått med at stortingspresidenten får samme godtgjørelse som statsministeren. Stortinget vedtok dette 16. juni 2003 at «den årlige godtgjørelsen til Stortingets president blir fastsatt til samme beløp som godtgjørelsen til statsministeren, og at godtgjørelsen for representasjonsutgifter bortfaller. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 2004.

jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 3 første ledd første punktum, og at de øvrige presidenter og komitélederne tilstås et prosentvis tillegg til sin godtgjørelse, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 5.

Stortingets lønnskommisjon foreslår at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens mandat fastsettes med virkning fra 1. mai 2018 til:

Stortingsrepresentanter …

kr

956 463

per år

Regjeringsmedlemmer …

kr

1 384 741

per år

Statsminister

kr

1 704 557

per år

Innstillingen er enstemmig.

Inger E. Prebensen

Nils-Henrik Mørch von der Fehr

Geir Engebretsen

Roger Fretheim