2.1 Sammendrag

Naturalytingar er andre ytingar enn pengar som ein får i arbeidsforhold, og som gjev ein privatøkonomisk fordel. Slike ytingar skal som hovudregel skattleggjast som vanleg løn. Dette gjeld utan omsyn til om ytingane kjem direkte frå arbeidsgjevar eller gjennom tredjepartar.

Næringslivet og skattestyresmaktene er samde om at reglane som gjeld i dag, skaper uvisse og ikkje er gode nok.

Uklåre reglar gjer det krevjande å etterleve og handheve regelverket, både for arbeidsgjevarane, dei tilsette og skattestyresmaktene. Gjeldande reglar må difor klårgjerast.

Skattedirektoratet har hatt framlegg til forbetringar av regelverket for skattlegging av naturalytingar på høyring. Framlegga og omtalte forskriftsendringar i denne proposisjonen følgjer opp høyringa. Framlegga inneber ei avveging mellom omsynet til eit regelverk som er enkelt å etterleve, og omsynet til å skattleggje godtgjering for arbeid. Arbeidsgjevar vil alltid kunne velje å betale ut løna i form av pengar til konto, noko som i alle høve vil vere det enklaste.

I ein del tilfelle får tilsette økonomiske ytingar i arbeidsforholdet frå andre enn arbeidsgjevaren, såkalla tredjepartar. Etter gjeldande reglar er skatteplikta for slike ytingar klår. Skatteplikta omfattar økonomiske fordelar som skattytar får på grunn av arbeidsforholdet uavhengig av kven som gjev fordelen. Det gjeld til dømes gåver, private reiser, rabattar m.m. som tilsette får i arbeidsforholdet, anten det er frå arbeidsgjevars forretningspartnarar, samarbeidspartnarar eller andre. Nokre ytingar frå tredjepartar er likevel skattefrie, til dømes etter skattefritaka for visse gåver og rimelege representasjonsytingar i samband med kundepleie.

Det er normalt arbeidsgjevar som har plikt til å gje lønsopplysningar, gjere forskotstrekk og betale arbeidsgjevaravgift av skattepliktige ytingar som tilsette får i arbeidsforholdet. Ordlyden i føresegnene som regulerer pliktene, har i nokre høve gjort det uklårt om det er arbeidsgjevaren eller tredjeparten som har ansvaret for å gje lønsopplysningar, gjere forskotstrekk og betale arbeidsgjevaravgift av slike fordelar. Fleire arbeidsgjevarar og tredjepartar er ikkje merksame på at desse ytingane er skattepliktige, og dermed heller ikkje merksame på at dei skal rapporterast til skattestyresmaktene. Sivilombodsmannen har i ei konkret sak oppmoda lovgjevar om å avklåre det prinsipielle spørsmålet om kven som er rapporteringspliktig m.m.

Regjeringa gjer no framlegg om å klårgjere at ansvaret for rapportering m.m. av slike ytingar ligg hos arbeidsgjevar. På bakgrunn av innspel frå høyringsinstansane legg departementet til grunn ei klårare avgrensing av skatteplikta for rabattar som tilsette får gjennom tredjepartar, slik at det vert enklare for arbeidsgjevar å vite når det ligg føre skattepliktige rabattordningar. Denne avgrensinga inneber at det vil vere skatteplikt for rabattar som dei tilsette får gjennom arbeidsgjevar sine forretningspartnarar. Forretningspartnarar vil omfatte arbeidsgjevars kundar og leverandørar, i tillegg til andre tredjepartar som arbeidsgjevar inngår avtale om kjøp eller sal av varer eller tenester med. Det vil vidare vere skatteplikt der dei tilsette får rabattar frå andre tredjepartar, dersom arbeidsgjevar gjev noko tilbake til tredjeparten for at dei tilsette skal få rabatten.

Framlegget om klårare reglar på dette området vil òg gjere det enklare for den tilsette å følgje reglane, då dei ikkje lenger sjølve må verdsetje og melde frå i skattemeldinga om skattepliktige naturalytingar dei får frå tredjepartar, og som ikkje er rapporterte av arbeidsgjevar eller tredjeparten.

Regjeringa vil òg gjere greie for ein del forskriftsendringar. Dette gjeld for det fyrste klårgjering av reglane om verdsetjing. Naturalytingar skal i større grad verdsetjast til den prisen som er allment tilgjengeleg i sluttbrukarmarknaden (omsetjingsverdien). Dette vert gjort ved å oppheve særreglane om at varer, tenester og driftsmiddel m.m. i arbeidsgjevars bedrift, og varer og tenester som er kjøpte inn spesielt for dei tilsette, vert verdsette til ein lågare pris.

Regjeringa vil vidare betre gjeldande skattefritak for personalrabattar. Gjeldande fritak byggjer på skjønnsmessige vilkår. Dette gjer det vanskeleg både for arbeidsgjevarar, dei tilsette og skattestyresmaktene å vite kvar grensa for skattefritaket går. Det vert difor innført klårare grenser for skattefritaket. Personalrabattar skal verdsetjast med utgangspunkt i omsetjingsverdien i sluttbrukarmarknaden. Rabattar skal ikkje overstige 50 pst. av marknadsprisen på den enkelte vara eller tenesta. Samstundes vert det innført ei øvre beløpsgrense for den samla verdien av rabattar som tilsette kan ta imot skattefritt gjennom året hos éin arbeidsgjevar. Som etter gjeldande rett vil det framleis krevjast at arbeidsgjevar må omsetje vara eller tenesta i si verksemd. Skattefritaket vil omfatte ordningar med rabatt hos arbeidsgjevar sine kundar og leverandørar, dersom arbeidsgjevar omset vara/tenesta i verksemda si.

Regjeringa vil òg modernisere og forenkle regelverket for visse naturalytingar. For gåver vert mellom anna beløpsgrenser og krav til tenestetid justerte. Vidare vert skattefritaket for overtidsmat forenkla. Tilsette som arbeider minst 10 timar samanhengande på grunn av overtid, kan få dekt eit måltid skattefritt. Regjeringa vil òg forenkle reglane for fri avis, slik at alle tilsette som har eit «tenestleg behov» for avis eller andre nyheitstenester på grunn av arbeidet sitt, kan få dette dekt skattefritt av arbeidsgjevar. Regjeringa vil i tillegg oppheve skattefritaket for matkupongar. Dette fritaket må reknast som utdatert.

Skattefritaket for arbeidsgjevar si dekning av utgifter til barnehage var ikkje ein del av høyringa, men regjeringa vil fjerne skattefritaket for denne naturalytinga. Det er i dag mogleg å skaffe barnehageplass til tilnærma alle barn, slik at det ikkje lenger er behov for eit særleg skattefritak når arbeidsgjevar bidreg til å betale slik plass heilt eller delvis.

Dei administrative verknadene av endringane som er nemnde ovanfor, vil truleg samla sett vere moderate. Det er ikkje gjort framlegg om nye plikter for ytingar som tilsette tek imot i arbeidsforholdet gjennom andre enn arbeidsgjevar. Tvert om er det gjort framlegg om å gjere skatteplikta noko lempelegare, og reglar som i dag vert opplevde som uklåre, vert klårare. Det vert òg teke bort fleire særreglar som i dag gjer det meir krevjande for arbeidsgjevarane å etterleve reglane. Dette tek bort mykje uvisse og gjer det enklare for partane i næringslivet å avgjere kven som har ansvar for kva, og kor langt skattefritaka rekk. Samstundes vil arbeidsgjevarar som har omfattande rabattordningar og ei opning for at dei tilsette kan få ytingar frå tredjepartar, kunne ha behov for noko førebuing før 2019. Dette gjeld særleg dei som ikkje i dag har løysingar som tryggjer at arbeidsgjevaren har oversikt over kva ytingar dei tilsette får gjennom året og kva verdi dei har. Ettersom reglane er noko mangelfullt etterlevde i dag, vil det vere naudsynt å bruke noko meir ressursar til handtering av slike ytingar i framtida, dersom dei vert førte vidare i same omfang som no.

Reglane skal gjelde frå 2019, men vert fremja allereie no, slik at partane får høve til å førebu naudsynte endringar i rutinar og system. Regjeringa kjem i statsbudsjettet for 2019 attende til fastsetjing av beløpsgrensa for skattefrie personalrabattar og satsen for skattefri overtidsmat. Endringane på området skal i sum verke om lag provenynøytralt.

Avklåringa av kven som har plikt til å rapportere m.m. når tilsette får ytingar i arbeidsforholdet gjennom tredjepartar, skal skje ved lovendring. Dei andre endringane i reglane om naturalytingar kjem i forskrift.

Departementet viser til framlegg til endringar i skattebetalingsloven § 5-4 fyrste ledd og skatteforvaltningsloven § 7-2 andre ledd. Endringane skal ta til å gjelde 1. januar 2019, med verknad for rapportering for inntektsåret 2019. Endringane vil få verknad for rapporteringa i a-ordninga for ytingar som vert gjevne etter 1. januar 2019.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rødt, viser til forslagene om skattlegging og rapportering av naturalytelser og legger til grunn av dette i all hovedsak er videreføring av gjeldende bestemmelser, men at det er en klargjøring av ansvar for rapportering, klargjøring og forenkling av regelverket og justering av enkelte beløpsgrenser i tråd med utviklingen i samfunnet. På denne bakgrunn støtter flertallet hovedlinjene i forslagene.

Flertallet viser til at enkelte av høringsinnspillene peker på behovet for en ytterligere klargjøring på enkelte punkter, blant annet når det gjelder naturalytelser fra tredjepart, og ber om at departementet så langt det er mulig tar hensyn til slike innspill i den endelige utformingen av regelverkene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser bl.a. til LO sin høringsmerknad:

«LO mener personalrabatter og naturalytelser bør være regulert på en slik måte at det begrenser arbeidsgivers mulighet til å benytte det som deler av avlønning av ansatte. Hovedprinsippet må være at arbeidstaker betales en anstendig ordinær lønn, med opptjening av pensjon, sykepenger og feriepenger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i Innst. 400 S (2017–2018) om dette. Disse medlemmer er prinsipielt enig i at man bør ha så brede skattegrunnlag som mulig, noe som muliggjør lave satser, reduserer muligheten for uønsket skattetilpasning og bidrar til at skattesystemet blir oppfattet som rettferdig. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at man ikke skal komplisere skattesystemet unødig eller påføre næringslivet tunge rapporteringsbyrder og Skatteetaten uforholdsmessig mye arbeid i skatteinnkrevingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at blant annet Revisorforeningen og Virke har anbefalt at regelverket utsettes. Gitt de mange motforestillinger som er kommet, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de foreslåtte endringene i skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag og forenkling av rapportering.»