Representantforslag 199 S (2017-2018)
fra representantene Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande og
Eigil Knutsen, Arve Sigmundstad, Svein Roald Hansen og Siv Henriette
Jacobsen om å forbedre allmenngjøringsordningen
Jeg viser til representantforslag
199 S (2017-2018) fra representantene Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild
Grande og Eigil Knutsen, Arve Sigmunstrand, Svein Roald Hansen og
Siv Henriette Jacobsen om å forbedre allmenngjøringsordningen.
Representanten har
fremmet følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å forbedre allmenngjøringsordningen og gjøre den
enklere å ta i bruk ved å forenkle dokumentasjonskravet, snu dokumentasjonskravet
ved allerede vedtatte allmenngjøringsvedtak og utvide perioden for
allmenngjøring.
Representantene
skriver at det kreves omfattende dokumentasjon for å få gjennom
et vedtak om allmenngjøring, og at det derfor må gjøres grep for
å forbedre ordningen.
Allmenngjøringsordningen
er et sentralt virkemiddel mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.
Det er viktig at ordningen fungerer effektivt. Partene i arbeidslivet har
en nøkkelrolle i ordningen, blant annet gjennom å fremme begjæringer
om allmenngjøring der de anser at det er nødvendig.
Det følger av allmenngjøringsloven
§ 4 annet ledd at en begjæring om allmenngjøring må understøttes
av dokumentasjon som gir grunn til å tro at lovens vilkår for å
allmenngjøre er oppfylt. For at Tariffnemnda deretter skal kunne
fatte vedtak om allmenngjøring, må det være dokumentert at utenlandske
arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår
som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende
tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers
er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. § 5 annet ledd. I saker
som gjelder videreføring av allmenngjøring, ble dokumentasjonskravet
lempet ved en lovendring i 2009. I slike saker kan Tariffnemnda
treffe vedtak uten at det kreves fremlagt ny dokumentasjon for lønns-
og arbeidsvilkårene i bransjen. Tariffnemnda har dessuten et selvstendig
ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes,
jf. forvaltningsloven. I praksis har nemnda i stadig større grad
tatt ansvaret for å innhente nødvending dokumentasjon i form av
oppdatert lønnsstatistikk og resultater av tilsynsaktiviteten til
Arbeidstilsynet.
Allmenngjøringsordningen
ble tatt i bruk første gang i 2003. Frem til i dag har Tariffnemnda
fattet vedtak om førstegangs allmenngjøring eller videreføring av eksisterende
allmenngjøringsvedtak i nærmere 40 saker. Allmenngjøring dekker
nå 9 forskjellig bransjer/tariffområder. Det har altså vært en jevn
økning i allmenngjøringsvedtak. Særlig de siste årene har nye bransjer
kommet til. Ved et fåtall anledninger har Tariffnemnda vedtatt ikke
å videreføre et eksisterende allmenngjøringsvedtak. Det er ingen
eksempler på at Tariffnemnda har avvist å ta en begjæring til behandling på
grunn av manglende dokumentasjon.
Allmenngjøringsloven
ble evaluert i 2005. Allmenngjøringsordningen var også ett av virkemidlene som
ble vurdert i en større evaluering, gjennomført av Fafo i 2011.
I 2015 kom Samfunnsøkonomisk analyse med en rapport om virkninger
av allmenngjorte tariffavtaler (laget på oppdrag fra Arbeids- og
sosialdepartementet). Ordningen er også omtalt i NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og
utfordringer for norsk økonomi. Disse evalueringene og vurderingene
av allmenngjøringsordningen viser at ordningen i alle hovedsak virker
etter sin hensikt.
Allmenngjøring av
tariffavtaler er like fullt et inngripende tiltak, blant annet fordi
det i en viss grad fraviker prinsippet om at lønnsdannelsen er partenes
ansvar. Det er en grunnleggende forutsetning i allmenngjøringsordningen
at den bare skal tas i bruk der det er nødvendig. Derfor er det
viktig at Tariffnemndas vedtak bygger på et reelt og aktuelt faktagrunnlag.
Det er naturlig at den begjærende part har en del av ansvaret for
å fremlegge dokumentasjon om de faktiske forhold.
I løpet av årene
etter at allmenngjøringsordningen ble tatt i bruk for første gang
er det, både gjennom lovendringer og Tariffnemndas praksis, blitt
betydelig enklere å legge frem den dokumentasjonen som
kreves for at Tariffnemnda skal ta en begjæring om allmenngjøring
til behandling. I lys av dette, og av de evalueringer av ordningen
som er gjennomført, mener jeg at allmenngjøringsordningen fungerer
godt slik den er innrettet i dag.