Dokument 8:197 S (2017-2018)
- Representantforslag om å be regjeringen definere grunnleggende
IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under sikkerhetsloven
Jeg viser til brev
fra helse- og omsorgskomiteen av 17. april 2018, vedlagt dokument
8:197 S (2017-2018). Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse
på representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe,
Emilie Enger Mehl, Per Olaf Lundteigen, Nicholas Wilkinson, Torgeir
Knag Fylkesnes og Mona Fagerås om å be regjeringen definere grunnleggende IKT-infrastruktur
i helseforetakene inn under sikkerhetsloven.
Ny sikkerhetslov,
som ble behandlet i Stortinget i februar og mars i år,
er forventet å tre i kraft 1. januar 2019. Den nye sikkerhetsloven
har et utvidet virkeområde særlig knyttet til grunnleggende nasjonale
funksjoner, og de virksomheter som har vesentlig betydning for disse
funksjonene.
Det som er særlig
relevant i spørsmålene i representantforslaget er å sikre et forsvarlig
sikkerhetsnivå for skjermingsverdig informasjon, samt skjermingsverdige informasjonssystemer,
objekter og infrastruktur når dette har betydning for nasjonale
sikkerhetsinteresser, samfunnets grunnleggende funksjonalitet og
befolkningens grunnleggende sikkerhet.
Det er departementene
som har det overordnede ansvaret for forebyggende sikkerhetstjeneste
i sin sektor, jf. sikkerhetsloven § 4. Det er imidlertid viktig
å peke på at dette ikke begrenser den enkelte virksomhets ansvar
og plikter etter bestemmelsene i eller i medhold av denne loven.
Videre har departementene ansvaret for å utpeke skjermingsverdige
objekter innen sitt myndighetsområde, jf. sikkerhetsloven § 17.
Når ny sikkerhetslov
trer i kraft, må virksomheter som har råderett over informasjon,
informasjonssystemer, objekter eller kritisk infrastruktur av avgjørende
betydning for understøttelsen av grunnleggende nasjonale funksjoner,
gjennomføre nye risikovurderinger.
Forslag 1:
Stortinget ber regjeringen definere
grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under krav
i sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet
har etter sikkerhetsloven ansvaret for forebyggende sikkerhet i
helse- og omsorgssektoren. Departementet gjennomførte i 2014 en
vurdering av sikkerhetslovens anvendelse for de regionale helseforetakene,
helseforetakene og Norsk Helsenett SF. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) bistod med råd og veiledning i denne vurderingen.
Konklusjonen var at departementet anså de regionale helseforetakene,
helseforetakene og Norsk Helsenett SF å være omfattet av sikkerhetsloven,
jf. sikkerhetsloven § 2 første ledd. Dette innebærer at virksomhetene
er omfattet av sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter. Virksomhetene
fikk ansvaret for å iverksette og utøve forebyggende sikkerhetstjeneste
fra desember 2014.
Vurderinger av forvaltning
og drift av IKT-infrastrukturen i helseforetakene gjøres i dag innenfor
rammen av sikkerhetsloven. I vurderingen av om hele eller deler
av IKT-infrastrukturen er skjermingsverdig, er det avgjørende om
det kan skade grunnleggende nasjonale funksjoner om funksjonen får
redusert funksjonalitet eller blir utsatt for skadeverk, ødeleggelse
eller rettsstridig overtakelse.
Utvelgelse av skjermingsverdige
objekter skal skje på grunnlag av verdi- skadevurdering, hvor det
innenfor lovens formål særlig tas hensyn til objektets:
-
betydning for sikkerhetspolitisk
krisehåndtering og forsvar av riket,
-
b) betydning for
kritiske funksjoner for det sivile samfunn,
-
c) symbolverdi,
og
-
d) mulighet for
å utgjøre en fare for miljøet eller befolkningens liv og helse.
Helseforetakene
og de regionale helseforetakene plikter å utøve forebyggende sikkerhetstjeneste
i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven,
jf. sikkerhetsloven § 5. Videre pålegger loven de som er objekteiere
en plikt til å foreslå hvilke objekter som er skjermingsverdige
overfor departementet. Etter loven § 17 er det i sin tur departementet
som har ansvaret for å utpeke skjermingsverdige objekter innen sitt
myndighetsområde.
I felles foretaksmøte
i de regionale helseforetakene i januar 2018 stilte jeg krav om
at det skal gjennomføres tiltak som gjør at de regionale helseforetakene
og helseforetakene i regionen er forberedt når ny sikkerhetslov trer
i kraft. I tillegg har departementet tatt initiativ til et samarbeid
med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å forberede sektoren.
De regionale helseforetakene, Norsk Helsenett SF, Helsedirektoratet,
Direktoratet for e-helse og Sykehusbygg HF deltar også i dette arbeidet. Formålet
er å identifisere om det er informasjon, informasjonssystemer, objekter
eller kritisk infrastruktur som kan ha avgjørende betydning for
understøttelsen av grunnleggende nasjonale funksjoner. Det skal
i tillegg gjennomføres verdi- og skadevurderinger ved helt eller
delvis bortfall av disse funksjonene, og deres betydning for understøttelse
av grunnleggende nasjonale funksjoner.
Helse- og omsorgsdepartementet
vil på bakgrunn av konklusjonene i arbeidet utpeke, klassifisere
og holde oversikt over skjermingsverdig informasjon, informasjonssystem,
objekter og kritisk infrastruktur innen sitt myndighetsområde, jf.
ny sikkerhetslov § 17. Departementet rapporterer til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
med angivelse av klassifiseringsgrad (jf. ny sikkerhetslov § 7-1).
Klassifiseringen skal som tidligere nevnt bygge på verdi- og skadevurderinger.
Begrunnelsen for klassifiseringen skal inngå i departementenes og NSMs
oversikt over skjermingsverdige informasjon, informasjonssystemer,
objekter eller kritisk infrastruktur.
IKT-infrastrukturen
i helseforetakene er et av områdene som blir vurdert i det nevnte
samarbeidet med NSM. Disse vurderingene av sikkerhetsnivå og eventuelt
behov for forebyggende sikkerhetstiltak for hele eller deler av
IKT-infrastrukturen i helseforetakene vil kunne være sikkerhetsgradert
informasjon. Dette er vurderinger som de regionale helseforetakene,
helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med i samarbeid
med NSM, Norsk Helsenett SF, Helsedirektoratet, Direktoratet for
e-helse og Sykehusbygg HF.
Forslag 2:
Stortinget ber regjeringen sikre
at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet
og lagret i Norge.
Svar:
I min redegjørelse
til Stortinget den 30. januar i år om tilgangsstyring og informasjonssikkerhet
i Helse Sør-Øst, var jeg tydelig på at det er helt nødvendig at
befolkningen har tillit til helsetjenestens håndtering av pasientopplysninger.
Når svakheter i informasjonssikkerheten avdekkes, er det viktig
å møte dette med en åpen debatt og gjennomføre grundige vurderinger
for å iverksette nødvendige tiltak. I redegjørelsen var jeg også helt
tydelig på regjeringens mål; Befolkningen skal ha tilgang til offentlig
finansierte helsetjenester med høy kvalitet. En vesentlig oppgave
for regjeringen er å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Det krever
utstrakt bruk av teknologi som gjør det mulig for helsepersonell
å arbeide effektivt, levere helsetjenester på nye måter, behandle
pasienter utenfor sykehuset og gi pasienten større kontroll over
egen behandling og egen helse. Da må vi ta i bruk de fremste metoder
og teknologi som finnes. Det krever at vi også må forholde oss til
at mye av teknologiutviklingen skjer og tilbys internasjonalt.
Helsetjenesten er
avhengig av et variert og godt tilbud fra private leverandører av
IKT-løsninger og medisinsk-teknisk utstyr. Økt digitalisering stiller
imidlertid også økte krav til arbeidet med informasjonssikkerhet og
personvern. Jeg er opptatt av at dette arbeidet skal ha høy prioritet.
Det var derfor viktig
for meg å få utredet og få en omforent forståelse av hva som skal
til for å ha en trygg og riktig bruk av både nasjonale og internasjonale
leverandører i helsetjenesten. Direktoratet for e-helse fikk derfor
i 2017 i oppdrag å utarbeide en rapport. Et stort antall aktører
var involvert i arbeidet: sentrale kompetansemiljøer, pasientorganisasjoner,
fagorganisasjoner, tillitsvalgte, brukerorganisasjoner og IKT-næringen.
Det ble også innhentet erfaringer fra andre samfunnsaktører, slik
som Finanstilsynet, Telenor og Statoil.
Direktoratet for
e-helse leverte sine anbefalinger til departementet den 30. november
2017. Jeg vil påpeke at rapporten ikke er en kontroll- eller tilsynsrapport, men
et normativt underlag. Dette er i tråd med rollen til direktoratet.
Rapporten bekrefter at helse- og omsorgssektoren er avhengig av
internasjonale leverandører innen IKT-området, og at det ikke er
grunnlag for å konkludere med at det er tjenester som aldri vil
kunne overlates til eksterne leverandører. Videre er det et faktum
at ansatte også hos de internasjonale leverandørene i relevante
og nødvendige tilfeller vil måtte ha tjenestemessig tilgang til
pasientinformasjon. Det må imidlertid alltid foreligge risikovurderinger
og databehandleravtaler for å ivareta hensynet til informasjonssikkerheten.
Jeg mener derfor at det ikke trenger å være et motsetningsforhold
mellom informasjonssikkerhet og tjenesteutsetting.
Det er viktig å
merke seg at det etter gjeldende rett ikke er forbud mot at norske
virksomheter benytter nasjonale eller utenlandske IKT-leverandører
fra EU/EØS-området. Tvert imot er det svært begrenset anledning
til å avvise tilbud med den begrunnelse at oppdragstaker er etablert
i, eller vil levere tjenester fra, et annet EØS-land. Det er ifølge
anskaffelsesreglene mulig hvis dette har betydning for rikets sikkerhet,
og når det er nødvendig for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser.
Det skal mye til for at beskyttelse av pasientopplysninger utfordrer
rikets sikkerhet, i hvert fall dersom det stilles krav til leverandørene
og det er etablert kontrollmekanismer basert på risikovurderinger.
Ved bruk av IKT-leverandører utenfor EU/EØS-området er det særskilte
krav som må oppfylles.
I NSMs rapport Helhetlig IKT-risikobilde
2017 fremkommer det at tjenesteutsetting av IKT-tjenester
til profesjonelle aktører kan gi bedre sikkerhet, mer stabile og tilgjengelige
tjenester, og lavere og mer forutsigbare kostnader. Utflytting av
slike tjenester kan også bidra til at virksomheten kan ha større
fokus på sine kjerneoppgaver. Samtidig kan utsetting av tjenestene
føre til økt risiko ved at det gis redusert kontroll over virksomhetskritiske
verdikjeder. Hver enkelt virksomhet må derfor gjennomføre grundige
risiko- og sårbarhetsvurderinger i hvert enkelt tilfelle ved eventuell
utflytting av slike tjenester.
Rapporten fra Direktoratet
for e-helse viser til at oppdragsgiver i vurdering av tjenesteutsetting
skal stille krav til informasjonssikkerhet, gjennomføring av risikovurderinger
og at det foreligger databehandleravtaler. Det skal i tillegg innføres
kontrollmekanismer som reduserer risiko til et akseptabelt nivå.
Rutiner for krav og kontroll må utformes på bakgrunn av grundige
risikovurderinger av de konkrete løsningene. Det må stilles krav
til at leverandørene kan dokumentere at de vil oppfylle sikkerhetskravene,
ved å beskrive nødvendige tiltak i sine tilbud og fremlegge sikkerhetsdokumentasjon.
De regionale helseforetakene og helseforetakene er ansvarlig for
å vurdere om kravene er oppfylt. Leverandører som ikke oppfyller
kravene kan ikke tildeles kontrakt. I denne vurderingen kan eventuelle
forhold i det landet tjenesten leveres fra tas i betraktning.
Jeg forventer at
det er høy ledelsesoppmerksomhet på gjennomføring og oppfølging
av risikovurderinger ved eventuelle spørsmål om tjenesteutflytting
av virksomhetskritisk IKT, særlig dersom deler av en slik tjeneste
er av kritisk betydning for helseforetakenes evne til å understøtte
grunnleggende nasjonale funksjoner, jf. ny sikkerhetslov. Jeg vil
presisere at dette gjelder både til private leverandører som er
etablert i Norge og ved bruk av internasjonale leverandører.
Når det gjelder
det konkrete representantforslaget mener jeg at denne problemstillingen
må sees i lys av det arbeidet som nå pågår i samarbeid med NSM,
de regionale helseforetakene, Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet,
Sykehusbygg HF og Norsk Helsenett SF. Vurderingen som skal gjøres
er om hele eller deler av IKT-infrastrukturen i helseforetakene
er av avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner,
og om disse må objektsikres. Når dette er klart, er det naturlig
å vurdere organiseringen av disse tjenestene.
Forslag 3:
Stortinget ber regjeringen sikre
at outsourcing av utvikling og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester
og systemer i helsesektoren avsluttes og at nye avtaler ikke kan
inngås.
Svar:
Jeg vil også her
vise til min redegjørelse i Stortinget den 30. januar i år om tilgangsstyring
og informasjonssikkerhet i Helse Sør-Øst og til mitt svar under
spørsmål nr 2 ovenfor.
Jeg vil også vise
til at Regjeringen har oppnevnt et IKT-sikkerhetsutvalg høsten 2017,
som skal utrede rettslig regulering på IKT-sikkerhetsområdet og
organisering av ansvar. Dette arbeidet vil også bidra med nyttig kunnskap
til vurderinger omkring outsourcing av IKT-infrastruktur og sikkerhet.