Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, mener det er hensiktsmessig å behandle endringer i de angjeldende lovene i en samleproposisjon. Endringene omfatter stort sett innføring av overtredelsesgebyr for overtredelser der dagens reaksjonsmidler ikke anses tilstrekkelige til å reagere hensiktsmessig for å sikre etterlevelse av regelverket.

Komiteen mener innføring av overtredelsesgebyr reiser en del generelle problemstillinger, uavhengig av hvilken lov det er aktuelt å innføre dem i, og mener dette er behørig drøftet i samleproposisjonen. Således velger komiteen å ikke kommentere endringene i de enkelte lovene særskilt, med unntak av forslagene som gjelder atomenergiloven og strålevernloven.

Komiteen merker seg at de foreslåtte endringene er tilpasset de nye reglene om administrative sanksjoner i forvaltningsloven kapittel IX.

Komiteen mener at de foreslåtte endringene bidrar til at regelverket blir mer effektivt, at formålet bak reguleringen oppnås lettere, og at det er viktig å ha tilstrekkelige og hensiktsmessige reaksjonsformer ved brudd på regelverket.

Komiteen stiller seg bak forslagene og de vurderinger som er gjort for hver enkelt lov med tanke på hvilke handlingsnormer det bør være overtredelsesgebyr for, hvem som bør kunne ilegges slikt gebyr, og hvilke skyldkrav som bør gjelde.

Komiteen støtter også forslaget om at det gis forskriftshjemler for utmåling og betaling av overtredelsesgebyr.

Komiteen er enig i at det tas inn en hjemmel i atomenergiloven for å kunne ilegge tvangsmulkt, og stiller seg også bak den foreslåtte endringen i strålevernlovens bestemmelse om tvangsmulkt.

Komiteen viser til at det i departementets høringsrunde generelt var stor støtte blant høringsinstansene til å bruke overtredelsesgebyr som sanksjonsmiddel der det er behov for det og det er rettssikkerhetsmessig forsvarlig.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i tobakksskadeloven §§ 36 a og 37. Komiteen viser videre til Prop. 75 L (2017–2018) Endringer i tobakkskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.), der det foreslås en rekke endringer i tobakksskadelovens systematikk. For å sikre en mest mulig helhetlig og samkjørt lovsystematikk har departementet fremmet forslagene til endring av tobakksskadeloven §§ 36 a og 37 på nytt i Prop. 75 L (2017–2018). Komiteen tar dette til etterretning og fremmer således ikke forslag til endringer i de nevnte bestemmelsene i denne innstillingen, og viser til komitéinnstillingen til Prop. 75 L (2017–2018).

Komiteen har merket seg at det finnes en selvjustisordning for markedsføring av legemidler i regi av bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) og Legeforeningen. Markedsføring av legemidler er underlagt omfattende internkontroll og selvjustisregler. Bransjens selvjustis er basert på internasjonalt regelverk og er mer omfattende enn det offentlige regelverket. Eksempler på det er regler som skal forhindre utilbørlig påvirkning av helsepersonell, samt offentliggjøring av økonomiske overføringer til helsepersonell. Komiteen mener at man i utformingen av detaljene for den offentlige gebyrordningen også må ta bransjens selvjustis med i vurderingen.