Rettsgebyrloven
I § 7 vil det fremgå
at det skal betales et halvt rettsgebyr når det begjæres oppfriskning
av fraværsdom etter tvisteloven § 6-14 fjerde ledd.
For å motvirke at
ordningen misbrukes, er det besluttet at det skal betales et gebyr.
Gebyret settes til et halvt rettsgebyr for å gjøre terskelen for
å begjære oppfriskning så lav som mulig for parten.
Komiteen er enig i de foreslåtte
endringene.
Komiteen er enig med departementet
i at det er viktig at Domstoladministrasjonen fortsetter arbeidet med
å utvikle Aktørportalen til en enda mer driftssikker portal for
brukerne, samt at det arbeides med funksjonaliteten. Komiteen viser
også til departementets forslag om at obligatorisk bruk for alle
aktører i sakstypene som behandles i portalen, må skje gradvis.
I dag plikter advokater og autoriserte advokatfullmektiger som er
registrert som brukere, å benytte portalen. Portalen benyttes for
skjønns- og tvistesaker samt for innsendelse av advokaters salæroppgaver
i både tvistesaker og straffesaker. Komiteen er enig med departementet
i at først når Domstoladministrasjonen har utviklet Aktørportalen
tilstrekkelig, slik at ytterligere sakstyper kan behandles, vil
det være naturlig at forskriften endres slik at den obligatoriske
bruken av portalen også omfatter disse sakstypene.
Komiteen mener det vil være
ressursbesparende å likestille elektronisk signatur med håndskrevet
underskrift ved avsigelse av rettens skriftlige avgjørelser og at dette
også gjøres gjeldende for rettsforlik og rettsbok. Departementets
forslag vil gjøre det mulig for meddommere å signere avgjørelser
elektronisk og vil kunne bidra til at meddommere unngår ekstra fravær
og reisetid ved flere domskonferanser.
Komiteen synes det er positivt
at departementet nå foreslår at det inntas en bestemmelse om elektronisk signatur
i straffeprosessloven kap. 1 etter mønster av forslaget til domstolloven
§ 197 a annet ledd. Dette tilrettelegger for digitalisering også
på etterforskningsstadiet i en straffesak.
Komiteen mener forkynning på
nettsted reiser praktiske og prinsipielle problemstillinger som
gjør at det bør begrenses i tråd med forslaget fra departementet. Komiteen støtter
departementets forslag om å regulere dette i forskrift slik at personvernet
ivaretas.
Komiteen registrerer at antallet
fraværsdommer i forliksrådet er høyt. For 2017 ble 49 607 dommer
av 76 080 behandlede saker avsagt som fraværsdom. Komiteen er derfor enig i departementets
oppfatning om at reglene for forkynning må være mest mulig effektive,
og støtter forslaget om at forliksrådet må få en lovfestet plikt
til å sjekke den oppgitte adressen til klagemotparten opp mot Folkeregisteret
eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS.
Komiteen ser det som viktig
at dette følges opp av departementet, og at dersom dette ikke gir
ønsket effekt, bør det vurderes å gjeninnføre mottakskvittering ved
forkynning av forliksrådets dokumenter eller andre tiltak for å
få ned antallet uriktige avsagte forliksrådsdommer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ser at digitaliseringsprosessene i domstolene vil kunne føre til
effektivisering, og at utgifter i så fall vil reduseres. Likevel
vil flertallet minne om
at man ikke kan forvente gevinst i form av effektivisering og kostnadsbesparelse
før digitaliseringsprosjektene i domstolene er implementert og igangsatt.
Flertallet støtter forslaget
om å innføre elektronisk forkynning. Det vil bidra til å effektivisere
domstolene, og med kravet om at dokumentet må ha vært åpnet, flyttet
eller slettet, vil det også være sikkert at vedkommende det gjelder
har fått kjennskap til dokumentet. Flertallet vil likevel understreke
at ikke alle har kapasitet til å bruke elektroniske løsninger, og
at det derfor må gjøres en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig
å sende forkynningene per brev.
Flertallet viser til at domstollovutvalgets
foreslo å gjeninnføre mottakskvittering ved postforkynning av forliksrådets
dokumenter. Flere høringsinstanser som driver med rettshjelp for
utsatte grupper – blant annet JURK, Jussbuss, Fri Rettshjelp og
Gatejuristen – har støttet dette forslaget. Domstoladministrasjonen
har også pekt på at dette vil kunne bedre rettssikkerheten, og flere
av domstolene har også støttet dette. Det er mange eksempler på
saker hvor den saksøkte ikke har fått kunnskap om en sak for forliksrådet
før saken er endelig avgjort. Dette bidrar til å undergrave tilliten
til rettssystemet og kan skape store problemer for den enkelte. Selv
om sakene ikke er av stor økonomisk karakter, kan de likevel ha
stor betydning. Flertallet viser
til at det foreslås å innføre muligheten for elektronisk forkynning.
Dette vil gjøre at merkostnaden ved å innføre forkynning med mottakskvittering
også for forliksrådet blir atskillig mindre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at domstolene
lenge har saktet akterut hva gjelder implementeringen av digitale
løsninger. Elektronisk signatur, og bruk av en portal for levering
av saksdokumenter, er fornuftig både for å effektivisere og for
å gjøre dokumentbehandlingen sikrere. Disse medlemmer støtter derfor
forslagene om elektronisk signatur og aktørportal både hva gjelder
endringen i straffeprosessloven og i domstolsloven.
Disse medlemmer mener det har
vært en svakhet at forliksrådsavgjørelser ikke har hatt mulighet
til oppfriskning. Selv om avgjørelsene rettslig sett har vært å
anse som nulliteter, er ikke dette noe de fleste som får en slik
avgjørelse mot seg, er kjent med. Domstolene har dermed blitt belastet
med avgjørelser som har skyldtes feil i saksbehandlingen. Dette
er ikke en effektiv drift og har ført til mye usikkerhet hos dem
som har fått slike feil mot seg. Disse medlemmer støtter derfor
at dette endres.