Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Kristian Torve, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til endringer i barneloven og statsborgerskapsloven. Et hovedformål med forslagene i proposisjonen er å bidra til bedre håndtering av saker om erklæring av farskap for barn født i utlandet når det er tvil om identitet.

Komiteen peker på at proposisjonen slår fast at en hjemmel for å be om DNA-test ved erklæring av farskap for barn født i utlandet, vil gi bedre muligheter for å opplyse vanskelige saker på dette området. Videre skal proposisjonens forslag motvirke at det i slike saker gis uriktige opplysninger om hvem som er far for at barn født i utlandet skal få norsk statsborgerskap. Komiteen peker i så måte på at det er hjemmel for DNA-testing i utlendingsloven og folkeregisterloven.

Komiteen viser til at departementet foreslår en endring i barneloven § 4 nytt femte ledd slik at det gis hjemmel til å be om DNA-test før farskap erklæres for barn født i utlandet. Det er særlige identitetsutfordringer i noen land og i noen saker om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet, for eksempel i land uten offentlig fødselsregister, land der det ikke utstedes offisielle dokumenter, og land der dokumenter kan ha lav notoritet, noe som øker risikoen for uriktige opplysninger.

Komiteen peker på at det i departementets høring er bred støtte til forslaget om en ny bestemmelse i barneloven som gir mulighet til å be om DNA-test ved erklæring av farskap for barn født i utlandet når vilkår for dette er oppfylt.

Komiteen er positiv til forslaget, og mener dette vil bidra til å forbedre faktagrunnlaget i saker der det er tvil om farskap. Komiteen viser samtidig til proposisjonens merknader til de enkelte bestemmelser, s. 37, hvor det vises til at vilkår etter § 4 femte ledd første punktum er at

«... slik prøve er nødvendig fordi barnet, moren eller han som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre identiteten sin, eller det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger om hvem som er far for å få norsk statsborgerskap til barnet.»

Komiteen vil presisere at vilkårene for at DNA-prøve er nødvendig for å fastslå farskap, må tolkes strengt. Det betyr bl.a. at myndighetene må ha et klart skille mellom dem som ikke kan godtgjøre sin identitet pga. forhold som er utenfor deres makt, eksempelvis flyktninger, og dem som tilbakeholder informasjon med vilje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti merker seg videre at departementet informerer om at det per i dag ikke foreligger sikker statistikk over antall erklæringer av farskap som nå gis ved norske ambassader, generalkonsulater og honorære konsulater årlig, og heller ikke over antall erklæringer med usikker identitet eller antall erklæringer der det foreligger mistanke om uriktige opplysninger om hvem som er barnets far. Disse medlemmer mener dette er noe uheldig da man i sakens anledning hadde vært tjent med å få en god oversikt over både omfanget og utfallet av slike saker.