Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og
Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg
og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen
og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag
200 S (2017–2018) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om statlig
eierskap og til statsrådens svarbrev av 26. april 2018, vedlagt
innstillingen.
Staten er en betydelig
eier i Norge og har direkte eierskap, forvaltet gjennom departementene,
i 74 selskaper. Komiteen ønsker,
i likhet med forslagsstiller, et statlig eierskap som bygger på
samfunnsansvar og bærekraft.
Komiteen viser til at det statlige
eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart innenfor rammen
av norsk selskapslovgivning og annet lovverk, basert på allment
aksepterte eierstyringsprinsipper og med bevissthet om skillet mellom
rollen som eier og andre roller staten har. Komiteen peker for øvrig på
at det gjennom tre eierskapsmeldinger har vært en bred enighet på
Stortinget om hvordan staten skal utøve sitt eierskap.
Som det kommer frem
i svarbrevet fra statsråden, viser komiteen til at regjeringen
forventer at alle norske selskaper tar samfunnsansvar, uavhengig
av om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig av om de har virksomhet
i Norge eller i utlandet. Selskapene skal følge alle lokale lovverk
tilknyttet deres virksomhet, ikke bare på områdene miljø og arbeidsliv. Komiteen viser videre
til at en av de viktigste oppgavene for staten som eier er å arbeide
for godt sammensatte og kompetente styrer, som på best mulig måte
skal vurdere hvordan forventningene fra staten som eier best kan
følges opp.
Komiteen legger til grunn at
selskapenes samfunnsansvar også vil bli grundig behandlet i den
neste eierskapsmeldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at regjeringen har varslet en ny eierskapsmelding. Flertallet viser til at det
ved behandling av meldingen vil bli en helhetlig behandling av eierskapspolitikken,
herunder samfunnsansvar og miljø og arbeidsliv, og med det vil Stortinget
få anledning til å se på helheten i norsk eierskapspolitikk. Flertallet legger
derfor til grunn at forslagsstillers intensjoner vil bli ivaretatt
igjennom denne prosessen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener
selskaper med staten som eier har et ekstra ansvar for å ha en forretningsførsel som
er i tråd med den etiske normen i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser
til at samfunnsansvar i Meld. St. 27 (2013–2014) ble definert slik:
«Med samfunnsansvar
menes i denne meldingen hvilket ansvar selskapene forventes å påta
seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten,
jf. statens prinsipper for god eierstyring.»
Disse medlemmer forventer at
samfunnsansvaret er grundig forankret i selskapene hvor staten er eier.
Ved internasjonal virksomhet er det særlig viktig at selskapene
fører en praksis som er «best i klassen», og ikke legger til grunn
gjeldende forretningspraksis i det aktuelle landet hvis denne samme
forretningspraksisen ikke ville vært akseptabel i Norge. Disse medlemmer mener
at ivaretakelse av samfunnsansvaret må vurderes ved alle internasjonale
investeringsbeslutninger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Meld. St. 27 (2013–2014) skriver:
«Når staten som eier
stiller forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar,
er det både fordi regjeringen mener at en god håndtering av slike
forhold bidrar til å ivareta statens aksjonærverdier og at selskaper
med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.»
Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer mener
at en forretningsførsel som er «best i klassen» på etikk og etterlevelse
av lover og regler, gir et langsiktig konkurransefortrinn og er
med på å bygge norske selskapers internasjonale renommé, som gir
flere muligheter i et lengre perspektiv.