Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at det ble gjennomført åpen høring i saken den 16. mars 2018. 15 aktører deltok på høringen. Komiteen viser til at regjeringskvartalet er en av de største enkeltstående offentlige anskaffelsene i Norge de kommende tiårene. Gjennom byggingen av regjeringskvartalet kan Norge markere seg som en miljø- og klimabevisst nasjon, samtidig som norsk næringsliv får muligheten til å bidra med konkurransedyktige og innovative løsninger.

Komiteen er positiv til innovasjon i alle deler av byggebransjen, herunder også innovasjon innen treindustrien. Skogsindustrien er en viktig del av norsk næringsliv, og næringen har stort utviklingspotensial. Komiteen er positiv til at regjeringen i sin politiske plattform har skrevet at de vil stimulere byggebransjen til nyskaping og bruk av tre som byggemateriale. Komiteen peker på at dette målet kan realiseres ved at man blant annet i større grad benytter seg av tre ved oppføring av bygg i offentlig regi.

Komiteen peker på at regjeringskvartalets utforming skal være basert på kvalitet, varighet og nøkternhet. Samtidig understreker komiteen at det nye regjeringskvartalet må bygges på en måte som ivaretar grunnleggende behov for sikkerhet.

Komiteen merker seg at det var ulike vurderinger blant dem som deltok i komiteens høring, om sikkerhetsaspektene ivaretas godt nok med tre som element i bærende konstruksjoner og fasader. Flere av høringsinstansene advarte mot at tre ble benyttet i fasader eller bærende elementer, på grunn av sikkerhetsrisikoen. Ut fra dette er det behov for at det i den videre prosjekteringen av nytt regjeringskvartal blir lagt til rette for materialvalg som kan tilfredsstille høye krav til sikkerhet og terrorsikring. Dette uavhengig av om de skal brukes i bærende konstruksjoner, fasader eller andre elementer.

Komiteen vil understreke at det er viktig at utbyggingen av nytt regjeringskvartal benytter erfaringene som er utviklet gjennom Nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet har økt innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser og gitt bedre og mer effektive produkter og tjenester, næringsvekst samt lavere utslipp. Komiteen stiller seg positiv til bruk av utviklingsprosjekter som bidrar til innovasjon og utvikling samt redusert klimabelastning. Komiteen peker på at regjeringen må vurdere om deler av regjeringskvartalet er egnet for utviklingsprosjekter. Komiteen er positiv til dette og peker på muligheten slike utviklingsprosjekter kan gi til å vurdere om blant annet tre som byggemateriale kan ivareta grunnleggende hensyn til brannsikkerhet, skader ved naturkatastrofer og terror. Komiteen forutsetter at regjeringskvartalet prosjekteres innenfor forsvarlige økonomiske rammer, hvor en ikke går på akkord med sikkerhet. Regjeringskvartalet bør ikke benyttes til rene prøveprosjekt.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Komiteen viser til statsrådens brev av 8. februar 2018, hvor det fremgår at regjeringen i 2014 la til grunn at nytt regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet. En skal planlegge for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bidrar til en kostnadseffektiv ressursbruk. Regjeringskvartalet skal speile dets symbolfunksjon og derfor ha en representativ arkitektonisk kvalitet.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen har lagt til grunn at det skal være klare og ambisiøse miljømål for bygging av regjeringskvartalet, og at dette er en del av reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet (miljøprogrammet). Det er positivt at klimagassutslippene ved det nye regjeringskvartalet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå. Regjeringskvartalet kan med dette bli et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger.

De høye klimamålene omfatter at det skal velges miljøvennlige og varige løsninger. Dette innebærer at det skal foretas et bærekraftig materialvalg, herunder at materialene skal bidra til å redusere utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Komiteen er glad for at regjeringen dermed legger opp til at det skal legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet.

Komiteen mener det må settes høye og konkrete miljø- og klimamål for bygging av nytt regjeringskvartal, og målene må omfatte alle deler av byggeprosessen. I beregningene skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn. Statsbyggs miljøprogram sier at alle prosjekter de er ansvarlige for, skal bygges som passivhuskonsept, og at energiløsningene skal kunne utvikles mot nullenergikonsept.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Komiteen peker på at Statsbygg følger overordnede klimamål gjennom miljøprogrammet. Disse målene kunne vært mer presise. Komiteen ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med presisering av hva som legges i den særskilte vekten på klima- og miljøfotavtrykket av materialvalget i nytt regjeringskvartal, gjennom opplysninger om tallfestede mål for klimagassreduksjonene.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet 'Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå' innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Komiteen viser til at det er gjennomført en arkitektkonkurranse om det nye regjeringskvartalet. Komiteen er tilfreds med at regjeringen gjennom arkitektkonkurransen har sikret at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur. Komiteen registrerer at «Adapt» vant arkitektkonkurransen. Det registreres at dette forslaget har utstrakt bruk av trematerialer innvendig.

Komiteen understreker at materialvalget ved bygging av regjeringskvartalet ikke står mellom rene løsninger av byggematerialer, men mellom ulike kombinasjoner. Komiteen forstår at regjeringskvartalet vil bestå av ulike byggematerialer. Komiteen støtter at blant annet trevirke skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet. Det forutsettes brukt der det er sikkerhetsmessig egnet, gir miljøgevinster og er konkurransedyktig på pris og kvalitet. Dette vil følge opp vår tradisjon med bruk av tre i store, offentlige signalprosjekt som Vikingskipet og Gardermoen Lufthavn. Ved siden av å gjøre regjeringskvartalet til et eksempel på god norsk byggeskikk, vil en offentlig investering i den størrelsesorden som regjeringskvartalet representerer, bidra til å utvikle ny teknologi og nye produkter i en viktig næring for Norge.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»