Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at det er
fremmet to representantforslag som omhandler Stortingets vedtak
fra juni 2017 om overføring av ansvaret for fiskerihavner fra Kystverket
til regionene fra 1. januar 2020. Komiteen vurderer at det ene
forslaget omhandler omgjøring av tidligere vedtak, mens det andre
forslaget handler om tilpassing til eksisterende vedtak. Komiteen legger
til grunn at begge forslag behandles i denne innstillingen.
Komiteen legger til grunn at
fiskerihavnene er meget viktig infrastruktur og rammebetingelse
for aktivitet og verdiskaping langs hele Norges kyst.
Komiteen viser til at stortingsflertallet
har begrunnet overføringsvedtaket med økt lokalt selvstyre og mer
sammenhengende regional transportplanlegging og at regionene allerede
har ansvaret for tilskudd til fiskerihavner.
Komiteen er kjent med at Kystverket
har stoppet planlegging av nye fiskerihavnprosjekter som er prioritert
etter 2020, samt bekymringen fra lokale og regionale myndigheter
om hvorvidt fagkompetansen Kystverket innehar på området, lar seg
overføre til den enkelte region.
Komiteen legger til grunn at
framtidig organisering ikke forsinker planlegging og gjennomføring
av prioriterte fiskerihavnprosjekter i NTP. Komiteen anser
det også som avgjørende at fagkompetansen innenfor området ivaretas,
slik at fiskerihavnene i fremtiden utvikles til beste for lokalsamfunn
og nasjonal verdiskaping langs kysten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, anser det
som riktig og viktig at regionale myndigheter får ansvar for fiskerihavnene.
At fiskerihavner også blir en viktig del av regional planlegging
vil bidra til å styrke fiskerihavnenes oppmerksomhet og rolle i
lokal og nasjonal verdiskaping.
Flertallet vil påpeke at verdier
fra havet er forventet å vokse i volum og verdi. At regionene får
et utvidet ansvar for fiskerihavnene, er viktig for å sikre en helhetlig
regional transport- og næringsplanlegging.
Flertallet mener det vil styrke
regionale myndigheters rolle som samfunnsutvikler at fiskerihavner
ses i sammenheng med øvrig regional infrastruktur og verdikjeder.
Flertallet anser det som viktig
at Kystverkets kompetanse innenfor planlegging, bestilling og utbygging
av fiskerihavner stilles til disposisjon for kompetanseoverføring
til regionene i ny organisering, og at overføringen til regionene
blir gjennomført så smidig som mulig, og vil be regjeringen legge
til rette for det. Denne kompetansen vil være et positivt bidrag
til regionenes videre arbeid med dialogen med kommersielle aktører
som allerede er i markedet.
Flertallet viser til at det
er etablert en forskotteringsordning som kan bidra til at viktige
fiskerihavnprosjekter kan fremskyndes, og at det er en ordning som kommuner
og næringsliv i fellesskap kan benytte. Det er viktig med god informasjons-
og kompetanseoverføring til de prosjektene som blir godkjent under
denne ordningen.
Flertallet vil bemerke at Stortinget
i NTP 2018–2029 gjorde en samlet prioritering av fiskerihavner for hele
12-årsperioden, men at regionene etter 1. januar 2020 står fritt
til selv å prioritere hvilke fiskerihavner de ønsker å legge til
rette for.
Flertallet er opptatt av at
finansieringen av fiskerihavnene blir videreført med ny organisering,
og at regjeringen finner en modell for fordeling som oppleves som
rettferdig og fornuftig ut fra behovet for gode og trygge fiskerihavner
langs hele kysten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Stortingets vedtak om å overflytte planlegging av fiskerihavner
til de nye regionene, som skjer fra 1. januar 2020. Kystverket har
fulgt opp stortingsvedtaket og fullført de havner som var under
planlegging, og videre avsluttet sitt planleggingsarbeid. Det betyr
i praksis at det nå og fram til overtakelse av dette ansvaret for
regionene ikke foregår planleggingsarbeid på dette feltet. Behovet
for utbygging av fiskerihavner langs kysten er stort, og forarbeid
knyttet til oppstart av nye havner tar flere år. Kystverket opplyser
selv at en planprosess kan ta 4–6 år. Det foreligger 47 søknader om
tilskudd til kommunale fiskerihavner i 2018, mens tilsvarende tall
i 20117 var 44.
Disse medlemmer mener at Kystverket
har en unik kompetanse knyttet til planlegging av byggverk i sjø,
som moloer og havner. Disse planleggingsmiljøene er lokalisert i
Kabelvåg og Honningsvåg.
Disse medlemmer registrerer
at svært mange politiske miljø ytrer bekymring for at planleggingskompetansen
i Kystverket kan forvitre og fragmenteres når oppgavene flyttes
til regionene/fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at Stortinget må sørge for en fornuftig overgang
som ivaretar den nasjonale kompetansen på området som Kystverket
besitter. Det er naturlig at planleggingskompetansen videreføres
i Kystverket, og at denne etaten utfører dette arbeidet for regionene/fylkeskommunene.
Utbygging og tilrettelegging
av fiskerihavner har vært svært viktig for norsk fiskerinæring og
næringens behov for infrastruktur. Denne næringen er i stadig vekst
og er en stor bidragsyter til norsk økonomi.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både
havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket
bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for
å kunne gjenoppta arbeidet.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringspartienes representanter i komiteen anser at overføringen
av planlegging av fiskerihavner blir gjennomført så smidig som mulig
og ber om at regjeringen legger til rette for det.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at flertallet ikke
tar Kyst-Norges bekymring knyttet til mange års opphold i planlegging
av fiskerihavner på alvor. Kystverket har i 2018 avsluttet sin planlegging
av fiskerihavner. Regionene overtar dette ansvaret fra 1. januar
2020 og kan selvfølgelig ikke starte planlegging av noe som per
i dag ikke er deres ansvar. Regjeringspartienes representanter i
komiteen aksepterer og bidrar derfor til at planlegging av nye fiskerihavner
utsettes med flere år.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at
vedlikehald og utbygging av fiskerihamneanlegg krev ein svært spesiell
kompetanse som Kystverket har. Ei fragmentering av ansvar og finansiering
vil etter desse medlemene si
vurdering gje ei dårlegare forvaltning av eksisterande og nye anlegg
og vil kunne gje auka byråkrati samla sett.
På denne bakgrunnen
fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa behalda fiskerihamnene i statleg regi med Kystverket
som eigar og forvaltar av ansvaret for planlegging, utbygging, drift
og vedlikehald.»
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa vidareføre ordninga med statleg tilskot til kommunale
fiskerihamner.»
«Stortinget
ber regjeringa sørgje for at planlagde fiskerihamner i NTP vert
sikra gjennomføring i tråd med Stortinget sitt vedtak om framdrift
i NTP.»
Desse medlemene syner
til at Arbeidarpartiet ynskjer at Kystverket skal ha kompetansen,
men fylkeskommunane det finansielle ansvaret. Desse medlemene meiner ei slik
deling er uheldig, og vil i den samanheng syne til korleis organiseringa
er i vegsektoren, der Statens vegvesen sit med fagkompetansen og gjennomføringsarbeidet
for fylkesvegane. I ekspertutvalet for oppgåveoverføring til fylkeskommunane
går ein inn for at fylkeskommunane skal ha det samla ansvaret, inkludert
dei tilsette. Desse
medlemene meiner det er ei fornuftig tilnærming at den som
har ansvaret for finansieringa, også har ansvaret for planlegging
og gjennomføring.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de statlige fiskerihavnene
(der staten har etablert avskjerminger og utdypinger mv.) er en
infrastruktur som er til for hele landet uansett hvor de er plassert. Dette medlem understreker
at fartøy hjemmehørende i lokalt, regionalt, nasjonalt farvann i tillegg
til utenlandske fartøy benytter seg av disse. Dette medlem mener dette i
seg selv er et argument for å ha en nasjonal styring av og strategi
for slike utbygginger, for å få en sammenhengende riktig dimensjonert infrastruktur.
Dette medlem understreker at
den planlagte overføringen fra statlig til regionalt nivå ikke innebærer noen
egentlige oppgaver, annet enn at regionene får moloer med et vedlikeholdsbehov
som man aldri vet når vil oppstå. Dette medlem merker seg at
det heller ikke ser ut til å følge noen kompetanse med. Det er da stor
fare for at kunnskapen i Kystverket om fiskerihavneutbygginger vil
gå tapt, og da det faktisk ikke er så mange utbygginger i året som
initieres, planlegges og utføres, vil det være krevende for de nye
fylkene å klare å bygge seg opp noen lignende kompetanse.