Bakgrunn
Stortingets forretningsorden
§ 72 har i dag følgende ordlyd:
«I den muntlige spørretimen
svarer regjeringsmedlemmer på spørsmål som representantene stiller
muntlig. Senest mandag kl. 11.00 meddeler statsministeren til stortingspresidenten
hvilke regjeringsmedlemmer som vil delta i den muntlige spørretimen
samme uke, og presidenten gjør representantene kjent med dette.
Representantene kan
stille korte spørsmål, begrenset til to minutter, til ett av de
regjeringsmedlemmene som er til stede. En representant kan ikke
stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime.
Representanter som
ønsker å stille spørsmål, bør melde fra om dette på forhånd til
presidenten gjennom Stortingets administrasjon. Presidenten avgjør
hvilke representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge.
Regjeringsmedlemmene
kan nekte å svare på spørsmål. Taletiden for regjeringsmedlemmets
første svar etter et hovedspørsmål er to minutter, for øvrig er
taletiden ett minutt. Etter svaret har spørreren rett til å få ordet
én gang. Presidenten kan gi andre representanter ordet én gang om
den saken som ble tatt opp i spørsmålet. Et regjeringsmedlem har
rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant, for
øvrig kan presidenten også gi ordet til øvrige regjeringsmedlemmer.
Presidenten bestemmer
når en muntlig spørretime skal slutte.»
Siden begynnelsen
av februar 2018 har det vært en forsøksordning med hjemmel i forretningsordenen § 79
der samme representant er blitt gitt anledning til å stille flere
tilleggsspørsmål og også flere hovedspørsmål. Etter samtale med
gruppelederne er det enighet om å fortsette med hovedtrekkene i
denne forsøksordningen.
Dette nødvendiggjør
noen mindre endringer i § 72 i Stortingets forretningsorden.
Presidentskapet foreslår
at setningen «En representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål
i en muntlig spørretime» i andre ledd utgår. Det samme gjelder formuleringen
«én gang» i fjerde ledd om når spørrer samt andre representanter
kan få ordet.
Presidentskapet viser
for øvrig til bestemmelsen i § 72 tredje ledd siste punktum om at
det er presidenten som avgjør hvilke representanter som kan stille
spørsmål, og i hvilken rekkefølge. Samtidig har det utviklet seg
en praksis der presidenten konsulterer med partigruppene om hvordan
den muntlige spørretimen best kan gjennomføres. Presidentskapet
viser i den sammenheng til Dokument 19 (2016–2017) Rapport fra reglementskomiteen
om endringer i Stortingets forretningsorden mv., der det bl.a. heter:
«Reglementskomiteen
viser til at formålet med innføring av den muntlige spørretime var
at den ikke skulle være så forutsigbar og med de rituelle preg som
til tider kan prege andre debatter. Dette tilsier varsomhet med
å innføre bestemte regler om antall spørsmål. Antall partier i opposisjon
vil også variere fra periode til periode. Å tallfeste partienes
tilgang til hoved- og tilleggsspørsmål i forretningsorden synes
derfor heller ikke hensiktsmessig.
Reglementskomiteen
mener en smidig løsning for å sikre bedre forutsigbarhet kan være
at presidenten i starten av hver valgperiode i møte med gruppelederne blir
enige om en praksis for gjennomføringen av muntlig spørretime. Slik
får man etablert en omforent ordning som er forutsigbar for partiene,
samtidig som kan unngår et lite fleksibelt regelverk som ikke er
i tråd med intensjonen for den muntlige spørretimen.»