Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 12:45
(2015–2016) om endring av Grunnloven § 25.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det å sende norske soldater i krigsoperasjoner er blant de
mest alvorlige beslutninger norske myndigheter kan treffe.
Gjeldende bestemmelse
i Grunnloven § 25 annet ledd lyder: «Landvernet og de øvrige tropper
som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets
samtykke brukes utenfor rikets grenser.»
Av bestemmelsen går
det fram at det kreves Stortingets samtykke dersom tropper skal
sendes utenlands. Flertallet viser
imidlertid til at det i dag er etablert kontakt mellom regjeringen
og Stortinget med hensyn til bruk av landets forsvarsmakt i væpnet
konflikt utenlands, men at denne ikke synliggjør Stortingets samtykke
i form av et protokollert vedtak. Det foreliggende grunnlovsforslaget
tar sikte på å etablere en fast fremgangsmåte som sikrer folkevalgt
styring og kontroll.
Flertallet vil understreke
viktigheten av klare prosedyrer for behandling av spørsmål av stor
betydning. Beslutning om krigsdeltakelse er blant disse. Formuleringen
i begge de foreliggende alternativene reiser imidlertid en rekke
spørsmål som krever avklaring. Det er for eksempel uklart hvorledes
bestemmelsen skal håndteres i forhold til Atlanterhavspakten artikkel
5, og hvor omfattende deltakelse som skal til før Stortingets samtykke
kreves.
Flertallet stiller også spørsmål
ved om det bør grunnlovfestes at Stortingets behandling av en eventuell
deltakelse i væpnede aksjoner skal skje i lukket møte, og viser
til at det kan være hensiktsmessig å avgjøre dette fra gang til
gang.
Flertallet finner det naturlig
at det arbeides videre med prosedyrer for å sikre Stortingets medvirkning ved
norsk militær innsats i utlandet.
På dette grunnlag
vil flertallet derfor
tilrå at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig
at norsk deltakelse i militære operasjoner og krigshandlinger på
fremmed jord blir debattert og godkjent av Stortinget i form av
et protokollert vedtak, dette fordi folk har krav på en åpen debatt
blant politiske ledere når beslutninger om å sende norske styrker
i krig skal fattes. En stortingsbehandling i plenum vil gi avgjørelsene
større tyngde og sterkere demokratisk forankring.
Disse medlemmer mener en slik
behandling vil tilføre beslutningen det alvoret den fortjener. Samtidig
vil det innebære at hver eneste representant må stemme for og stå
for sitt syn. Derfor bør avgjørelser om norsk deltakelse i krigføring
utenlands synliggjøres i form av en plenumsbehandling i Stortinget.
Disse medlemmer vil understreke
at det er et politisk ansvar å sende ut norske soldater som deltar
i utenlandsoperasjoner. Når en avgjørelse om norske militære bidrag
er fattet, fortjener norske soldater full anerkjennelse og støtte
for sitt bidrag på vegne av fellesskapet i Norge. Disse medlemmer slår fast at
norske soldater utfører sitt oppdrag på en svært god måte og etter
høy etisk standard.
Disse medlemmer vil også poengtere
at det overfor de kvinner og menn som blir sendt ut i strid, er viktig
å ha en slik forankring, ved at de skal være trygge på at det er
gitt dem et oppdrag med et tillitsvotum fra det norske parlamentet.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget gjennom en slik bestemmelse også skal votere over forslag om
norske militære aksjoner og norske styrkers deltakelse i internasjonale
militære aksjoner.
Disser medlemmer vil også vise
til våre nordiske naboland, som har forankret sin deltakelse i militære operasjoner
i sine respektive parlament. I Danmark, som også er medlem av forsvarsalliansen
NATO, er det kun Folketinget som kan godkjenne militære operasjoner
utenlands, slik det er formulert i den danske grunnloven § 19 punkt
to:
«Bortset fra forsvar
mod væbnet angreb på riget eller danske styrker kan kongen ikke
uden Folketingets samtykke anvende militære magtmidler mot nogen fremmed
stat. Foranstaltninger, som kongen måtte treffe i medfør av denne
bestemmelse, skal straks forelægges Folketinget. Er Folketinget
ikke samlet, skal det uopholdeligt sammenkaldes til møde.»
Disse medlemmer viser også
til kapittel 15 § 1 i den svenske Grunnloven:
«Kommer riket i krig
eller krigsfara ska regeringen eller talmannen kalla riksdagen til
sammanträde. Den som utfärdar kallelsen kan besluta at riksdagen
ska sammanträda någon annanstans än i Stockholm»,
og videre i kapittel
15 § 14:
«Förklaring att riket
er i krig får, utom vid ett väpnat angrepp mot riket, inte ges av
regeringen utan riksdagens medgivande.»
Disse medlemmer mener, i likhet
med våre nordiske naboland, at det er Stortingets folkevalgte som skal
ha siste debatt og ord før krigshandlinger iverksettes.
Disse medlemmer tilrår på denne
bakgrunn at forslaget til endring i Grunnloven § 25, alternativ
2, bifalles, slik at bestemmelsen på bokmål og nynorsk lyder:
«Rikets forsvarsmakt
må ikke brukes utenfor rikets grenser uten at Stortinget i lukket
møte har gitt sitt samtykke.»
–
«Forsvarsmakta til
riket må ikkje brukast utanfor grensene til riket utan at Stortinget
i møte for stengde dører har gjeve samtykke.»
Nåværende andre
ledd blir nytt tredje ledd.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser videre til at den foreslåtte bestemmelsen
ikke gjelder i tilfelle av overraskende angrep på Norge eller en
av landets allierte, der Norge i henhold til Atlanterhavspakten
artikkel 5 plikter å bidra til forsvaret av den av våre allierte
som er angrepet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i forrige periode ble behandlet et grunnlovsforslag fra
Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen
og Hallgeir H. Langeland om endring i Grunnloven § 25 (mer åpenhet
om norsk krigsdeltakelse i utlandet), jf. Dokument 12:3 (2011–2012). Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti fortsatt står for en politikk for mer åpenhet rundt
norsk krigsdeltakelse i utlandet, og at partiets primærstandpunkt
er at beslutninger rundt krigsdeltakelse bør skje ved en åpen og
demokratisk debatt i parlamentet. Dette medlem mener at grunnlovsforslaget
som nå er til behandling om at Stortinget skal samtykke til å sende
soldater til utlandet, er et steg i riktig retning for å få mer
åpenhet og demokrati rundt beslutninger om deltakelse i krig.