Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, ser at behovet for geriatrisk kompetanse vil vokse i årene som kommer, både i og utenfor institusjonene.

Komiteen viser til at mange eldre har et sammensatt sykdomsbilde, og at helhetlig geriatrisk behandling er avgjørende. En stadig spesialisering må ikke gå på bekostning av generalister med evne til å se hele sykdomsbildet og de spesifikke utfordringene som gjelder for eldre. Spesialisthelsetjenesten må inneha den nødvendige kompetansen for å behandle eldre med et sammensatt sykdomsbilde. Komiteen viser til at det i Innst. 206 S (2015–2016) til Nasjonal helse- og sykehusplan var enighet i daværende helse- og omsorgskomité om at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Komiteen peker videre på at dette målet ikke er nådd.

Komiteen viser til at en stadig økende spesialisering og kortere liggetid i sykehus, og forskyving av oppgaver mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten gjør at behovet for sikre helhetlige og koordinerte tjenester til eldre i kommunene øker. Det er i dag langt flere med sammensatte og alvorlige helsetilstander som får sin oppfølging i kommunen.

Komiteen vil peke på at geriatrisk kompetanse med leger med spesialisering i geriatri er viktig, men at det også er behov for sykepleiere, helsefagarbeidere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og portører, som trenger spesialisering og etterutdanning som gir bedre geriatrisk kompetanse. Komiteen viser til at det finnes omfattende og gode fagskoleutdanninger i geriatri for yrkesgrupper som klinisk spesialiserte sykepleiere (AKS), og for portører og helsefagarbeidere. Slike tilbud er viktige.

Komiteen viser til at det er et politisk mål at oppfølgingen i større grad skal skje nærest mulig der folk bor. Dette setter høyere krav til kompetansen i sykehjemmene, men setter også større krav til kompetansen i hjemmetjenestene. Komiteen mener alle omsorgstjenestene med ansvar for eldre må involveres i kompetanseheving for mer og bedre geriatrisk kompetanse.

Komiteen mener det er viktig å sikre god behandling av eldre multisyke pasienter, enten de er hjemme, på sykehjem, i omsorgsboliger eller på sykehus. Komiteen viser til at styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene gir bedre tid til den enkelte. Komiteen viser til at de skrøpeligste eldre har rett på tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav i pleieinstitusjonene, til tross for at det er flere pasienter enn før, og at disse er sykere enn før. Pleietrengende blir sendt hjem tidligere fra sykehus, og behovet for medisinsk kompetanse og oppfølging er stort i kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at dagens og fremtidens eldre vil ha flere og mer sammensatte diagnoser, og viser til at regjeringen om kort tid skal legge frem en egen kvalitetsreform for eldre, «Leve hele livet». Reformens hovedmål er å sørge for at alle over 65 år, uansett livssituasjon og bosted, får hjelpen de trenger til å mestre siste del av livet, og at hjelpen som gis, er av god kvalitet. Videre handler reformen om å styrke områdene ernæring, aktivitet og fellesskap, helsehjelp, sammenheng og gjennomføring. Flertallet vil også påpeke at i denne meldingen vil også spesialisthelsetjenester til eldre inngå.

Videre vil flertallet vise til at i henhold til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, jf. Innst. 40 S (2015–2016), skal fremtidens helse- og omsorgstjeneste være pasientens og brukerens tjeneste, der hovedregelen er at ingen beslutninger om pasienter skal tas uten pasientens samtykke. Fremtidens tjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape tjenester som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sitt grunnleggende behov og får mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Dette innebærer å ta i bruk brukernes ressurser på nye måter, med økt fokus på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tjenestene.

Flertallet er kjent med at mange eldre og pårørende opplever utrygghet og bekymring fordi tjenestene ikke henger sammen. Samtidig vet en at når tjenestene henger sammen og er forutsigbare, gir det høyere kvalitet og skaper større trygghet.

Flertallet mener at kommunene må få bedre verktøy til å gjennomføre endringene som kreves. De må også bli langt flinkere til å lære av hverandre. Flertallet ønsker at de skal få dette gjennom «Leve hele livet».

Flertallet viser videre til Kompetanseløft 2020, som har som mål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning, herunder også geriatrisk utdanning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de mange lovnadene fra regjeringspartiene til innholdet i reformen «Leve hele livet». Dette medlem ser fram til at Stortinget skal behandle reformen. Dette medlem forventer at regjeringen vurderer behovet for lovendringer, og at meldingen vil inneholde mange konkrete og forpliktende forslag som sikrer nye rettigheter for eldre og tilstrekkelig finansiering til å oppfylle løftene som er gitt. Dette medlem vil følge arbeidet med reformen for å sikre at løftene fra regjeringspartiene holdes, og sikre at det ikke blir en reform med gode intensjoner og eksempler uten forpliktende vedtak.

Komiteen viser til at bakgrunnen for representantforslaget er at en helsetjeneste som er kompetent til å møte en stadig aldrende befolkning, er bra for både enkeltmennesket og samfunnet. Komiteen tar utgangspunkt i norsk og internasjonal forskning som viser at geriatrisk vurdering og behandling fører til lavere sykelighet, lavere dødelighet og at folk klarer seg lenger i eget hjem, og legger derfor til grunn at en slik satsing vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helhetlige helsetjenester til eldre som også inkluderer tjenester i spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for leger og sykepleiere.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i relevant fagskoleutdanning, og tilbud om etter- og videreutdanning i geriatri for helsefagarbeidere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og portører.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener Nasjonal helse- og sykehusplan må følges opp, slik at det sikres stillinger innen geriatri ved alle store akuttsykehus og geriatriske sengeposter på sykehus i alle helseregioner. Flertallet vil understreke at helhetlige tjenester for den eldre multisyke pasient er et svært viktig tema. Flertallet viser til Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Dokument 3:5 (2015–2016)). Den viser at samlet har antallet liggedager i sykehus blitt redusert med 308 000 fra 2010 til 2014, noe som utgjør en reduksjon på 7 prosent. Nær halvparten av denne reduksjonen har kommet for personer over 80 år.

Flertallet viser til at kort liggetid på sykehus for eldre multisyke pasienter har gitt utfordringer for kommunehelsetjenesten. Mange eldre har ikke fått den sammenhengende oppfølging som de har behov for.

Flertallet vil påpeke at Riksrevisjonsrapporten viste at samarbeidet om pasienter med behov for tjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten ikke er godt nok. Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus, men det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene. Kommunene har ifølge Riksrevisjonens rapport i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen.

Flertallet vil understreke at det er behov for bedre informasjonsutveksling mellom sykehus og kommunene om den multisyke eldre pasient. Riksrevisjonens undersøkelse viste at mange helseforetak får mangelfull informasjon om pasientens funksjonsnivå fra kommunene i forbindelse med at pasienter legges inn på sykehus. Flere enn halvparten av kommunene opplever at de ikke får tilstrekkelig informasjon om pasientenes forventede framtidige utvikling når de skrives ut fra sykehus til videre behandling og oppfølging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Når slik viktig informasjon om pasienten mangler eller kommer sent, er det utfordrende å legge til rette for riktig behandling, og i verste fall får pasienten utilstrekkelig eller feil behandling. Det er ressurskrevende for ansatte både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten å etterspørre informasjon om pasientene.

Flertallet merker seg at Riksrevisjonens rapport viser at halvparten av kommunene og helseforetakene mener at koordinator og individuell plan bare i begrenset grad bidrar til å sikre helhetlige pasientforløp for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, selv om individuell plan er et etablert, lovfestet virkemiddel. Flertallet vil presisere at når samarbeidsavtalene ikke etterleves, kvaliteten på informasjonen som utveksles om den enkelte pasient er for dårlig, og koordinator og individuell plan bare i begrenset grad bidrar til å sikre koordinering mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, er det risiko for at mange eldre ikke får helhetlig oppfølging i tråd med Stortingets intensjoner for samhandlingsreformen. Flertallet mener at dette i aller høyeste grad går ut over den eldre, multisyke pasienten. Særlig vil eldre pasienter i livets sluttfase få økt risiko for uheldige forflytninger og reinnleggelser, som burde vært unngått.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen tar fremtidens kompetanseutfordringer innen eldreomsorg på alvor. Gjennom Kompetanseløft 2020 gis kommuner tilskudd og mulighet til å videreutdanne ansatte innen flere faglige emner og retninger. Kompetanse innen geriatri er et prioritert område og viktig for å gi et økende antall eldre pasienter oppfølging og behandling, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser blant annet til at rundt 30 000 helsefagarbeidere i 96 prosent av landets kommuner har gjennomført Eldreomsorgens ABC og/eller Demensomsorgens ABC. ABC-seriene gir mulighet til fordyping i geriatri.

Disse medlemmer mener også at det er viktig å trekke frem at helseministeren i sitt brev til helse- og omsorgskomiteen av 5. mars 2018 viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 206 S (2015–2016) om Nasjonal helse- og sykehusplan fastslo at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse, og at helseforetakene er bedt om å vurdere personell- og kompetansemessige behov samt å legge planer for å møte disse.

Videre vil disse medlemmer vise til at ifølge siste statistikkoppdatering hos SSB utdannes det både sykepleiere og leger med spesialutdanning i geriatri, og antallet er økende. I perioden 2015–2017 ble det utdannet 136 geriatriske sykepleiere til totalt 1 981. Ifølge Legeforeningen har antall legespesialister i geriatri økt med nærmere 50 prosent de 10 siste årene. I dag finnes det 164 spesialister, mot 112 i 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser også til Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper (Dokument 3:3 (2017–2018)), der det kommer frem at omfanget av reinnleggelser av pasienter som har vært skrevet ut fra somatiske sykehus, har økt svakt i perioden 2011–2016. Hver femte pasient som ble utskrevet til kommunehelsetjenesten, ble lagt inn igjen på sykehus for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager. Informasjonen som helseforetakene sender kommunehelsetjenesten om utskriving av pasienter, har ifølge Riksrevisjonens rapport ikke en kvalitet som sikrer helhetlige og koordinerte pasientforløp. Helseforetakene følger ikke godt nok opp at de ansatte kjenner til virkemidler og etterlever pålagte krav ved utskriving av pasienter til kommunehelsetjenesten.

Flertallet slutter seg til at det er behov for å sikre eldre pasienter med sammensatte lidelser helhetlige og koordinerte pasientforløp, men deler ikke forslagsstillernes syn på at dette løses ved en ny strategi for helhetlige tjenester. Flertallet viser til at samarbeidsavtaler er et lovpålagt verktøy for å fremme helhetlige pasientforløp og samarbeid mellom helseforetak og kommunehelsetjenesten. Individuell plan og koordinator er andre lovpålagte samarbeidsfremmende virkemidler for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Flertallet viser til at Riksrevisjonens rapport slår fast at disse virkemidlene i praksis er lite kjent, og at de brukes i liten grad for eldre pasienter med sammensatte lidelser. Flertallet mener det er et særlig ansvar for regjeringen å sørge for at alle sykehus etterlever pålagte krav til samhandling med kommunene og sørger for god kvalitet i informasjonen som følger de eldre pasientene. Det samme gjelder spesialisthelsetjenestens lovpålagte veiledningsplikt overfor kommunene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

«Stortinget ber regjeringen styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus og sikre mer helhetlige tjenester for eldre pasienter med sammensatte lidelser.»

Flertallet viser til den økende spesialiseringen i sykehusene. Flertallet mener det er viktig for tilbudet til våre eldre at det er nok ansatte med geriatrisk kompetanse, men at det også kan gi positive ringvirkninger for andre pasienter fordi de med geriatrisk kompetanse har mer breddekompetanse som kan motvirke noe av silo-inndelingen i helsevesenet, der det er færre med kompetanse på tvers i spesialisthelsetjenesten.