Det vises til oversendelse fra helse- og omsorgskomiteen 13. februar 2018, vedrørende Dokument 8: 130 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Olaug V. Bollestand, Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe.

Komiteen ber om statsrådens uttalelse til følgende representantforslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport "Gode liv i Norge", slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.

• 2. Stortinget ber regjeringen utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet og legge til rette for økt støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser.

• 3. Stortinget ber regjeringen etablere et nettsted med en helhetlig fremstilling av "Livskvalitet i Norge" og sørge for at det utgis en rapport om livskvalitet annethvert år.

• 4. Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordinering av målesystemet for livskvalitet.

• 5. Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.

Svar

Offentlig politikk og forvaltning skal innrettes slik at den understøtter den enkeltes evne og muligheter for et godt og meningsfullt liv. Jeg støtter forslagsstillerne i at det er en svakhet at vi ikke har gode mål for livskvalitet, og mål på forutsetninger for best mulig livskvalitet for alle. I den forrige folkehelsemeldingen som denne regjeringen la frem (Meld. St. 19 (2014-2015) står det at all ny politikk må måles opp mot om den styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll over eget liv.

Til dette trenger vi å utvikle bedre verktøy, både for å måle livskvalitet, men også hvordan vi skal ta kunnskap om livskvalitet bedre i bruk i vår politikkutvikling. Bedre systemer for måling av livskvalitet er et verktøy som potensielt kan bli sentralt i utviklingen av samfunnet for å møte utfordringer knyttet til livskvalitet og sosial bærekraft.

Verdens helseorganisasjon, OECD og FN anbefaler å inkludere trivsel og livskvalitet som supplerende mål for utvikling og vekst. Det som er helt grunnleggende i et demokrati er at det er samsvar mellom det som folk flest opplever av utviklingen i samfunnet, og det vi måler og bruker som grunnlag for styring. Det er eksempler på land hvor det er en økning i BNP, men når du spør folk, eller måler på andre måter viser det seg at livskvaliteten går ned. Dette utfordrer vår tradisjonelle måte å tenke og måle samfunnsutvikling på.

Økonomisk vekst er viktig, bl.a. for å sikre sysselsetting og at vi bruker samfunnets ressurser mest mulig effektiv. Men samtidig må vi sikre at de offentlige ressursene brukes slik at de over tid sikrer best mulig livskvalitet for befolkningen. Vi har alle ulike meninger om hva det gode liv og livskvalitet er, men det er noen grunnleggende forutsetninger som ligger i bunn som skaper rammer for at hver enkelt av oss gis muligheter til et godt liv.

Helse- og omsorgsdepartementet skal utgi en veileder til utredningsinstruksen om helsemessige vurderinger av tiltak. Det legges opp til at den også skal omfatte livskvalitet, dvs. hvordan tiltak kan vurderes ut ifra om det bidrar til å styrke eller svekke livskvalitet i befolkingen og sosiale forskjeller i livskvalitet. Dette vil da ev. knyttes opp mot bedre indikatorer og systemer for måling av livskvalitet.

• 1. Følge opp hovedanbefalingene i rapporten "Gode liv i Norge"

Jeg legger opp til å følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport "Gode liv i Norge" og mener at regelmessige datainnsamlinger i hele befolkningen vil være et viktig styringsverktøy for å se om utviklingen går i riktig retning. Derfor har vi i "Mestre hele livet - regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) sagt at regjeringen vil bidra til å videreutvikle datainnsamlinger og analyser om befolkningens livskvalitet på nasjonalt og lokalt nivå. Samarbeidet om dette inkluderer både Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og SSB og følges blant annet opp gjennom strategi for god psykisk helse. Det vil også være en bred omtale av dette i neste folkehelsemelding som kommer våren 2019.

Rapporten "Gode liv i Norge" følges nå opp med et arbeid for å gi konkrete anbefalinger for måling av livskvalitet i Norge. En arbeidsgruppe ledet av Folkehelseinstituttet vil om kort tid levere en rapport som svarer ut første anbefaling. Formålet med arbeidet er å bidra til en standardisert og nyansert verktøykasse for måling av subjektiv og objektiv livskvalitet i Norge. Dette arbeidet vil resultere i en ny rapport hvor det vil bli pekt på hvilke og hvordan nasjonale undersøkelser kan utvides med spørsmål om livskvalitet. Per nå er det levekårsundersøkelsen EU-SILC som anses for å være mest aktuell. Den gjennomføres hvert år av Statistisk sentralbyrå og er en del av EU-SILC – samarbeidet (Statistics on Income and Living Conditions) som koordineres av Eurostat.

• 2. Utvide eksisterende nasjonale undersøkelser og legge til rette for økt støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser

Livskvalitet og trivsel er tema som er etterspurt i kommunene. Når måling av livskvalitet kommer på plass og data foreligger vil Folkehelseinstituttet presentere data på dette både i folkehelseprofilene og statistikkbankene. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere hvordan vi på en god måte kan støtte fylkeskommuner og kommuner.

Fylkeshelseundersøkelsene har allerede noen spørsmål om livskvalitet, og det kan være aktuelt å revidere disse i henhold til de nye anbefalingene. I fylkeshelseundersøkelsene åpnes det også opp for å inkludere ulike tilleggsmoduler, og en mulig tilleggsmodul vil være ekstra spørsmål om livskvalitet.

• 3. Etablere nettsted for helhetlig fremstilling av "Livskvaliteten i Norge

Rapporten "Gode liv i Norge" anbefaler å etablere et eget nettsted for presentasjon av livskvalitet i Norge. Jeg er enig at når vi får bedre data for livskvalitet er det viktig at denne er best mulig tilgjengelig. Vi vil komme tilbake til hvor det er mest hensiktsmessig å presentere kunnskap og data om livskvalitet.

• 4. Avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordinering av målesystemet

Det er mange ulike tilnærminger til livskvalitet, og dette berører en rekke sektorer, hvor helse er en. Det er flere steder som kan være aktuelle for å koordinere målesystemet for livskvalitet, herunder Folkehelseinstituttet og SSB. Måling av livskvalitet og koordinering av målesystemet vil jeg også omtale nærmere i Folkehelsemeldingen som legges frem våren 2019.

• 5. Integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag

Jeg er opptatt av at omsorgstjenestene ikke bare skal behandle sykdom, de skal også kompensere for nedsatt funksjonsevne. Jeg mener det er et mål at tjenestene skal bidra til at personer med behov for omsorgstjenester skal ha mulighet til en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Som en del av oppdraget om å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle indikatorer som kan måle brukernes mulighet til en aktiv og meningsfull tilværelse.

I 2016 fikk vi fire nye kvalitetsindikatorer som måler om personer med behov for omsorgstjenester får innfridd sine ønsker om bistand til å delta i samfunnet; i arbeid, utdanning og i ulike fritidsaktiviteter. I 2017 fikk vi ytterligere to indikatorer, nemlig dagaktivitetstilbud hos personer med demens og/eller stor kognitiv svikt og dagaktivitetstilbud hos personer med psykisk utviklingshemming. Indikatorene kan fungere som støtte til intern kvalitetsforbedring, til virksomhetsstyring og til helsepolitisk styring.

Men kvalitetsindikatorer er ikke helhetlige mål. Psykososiale kvalitetsdimensjoner og brukeropplevd kvalitet er vanskelige å måle på en standardisert, objektiv måte. For å vurdere kvalitet mener jeg at flere indikatorer må sees i sammenheng og kompletteres med annen kvalitetsinformasjon. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som kan gi kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. En pilotundersøkelse skal gjennomføres i mars 2018. Denne vil danne grunnlag for anbefalinger om videre drift og arbeid med spørreundersøkelsen.

De regionale helseforetakene har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene styres blant annet gjennom årlige oppdragsdokument. I de årlige dokumentene er det konkretisert kvantifiserbare styringsmål som skal nås, og som kan bidra til bedre livskvalitet. De regionale helseforetakene rapporterer på Folkehelseinstituttets erfaringsundersøkelser i årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet.