Justis- og beredskapsdepartementet
legger frem forslag til en ny lov om grensetilsyn og grensekontroll
av personer (grenseloven). Lovforslaget vil etablere et nytt rettslig
fundament for utøvelsen av sivil grensekontroll av personer og tar
utgangspunkt i forslagene som ble lagt frem av grenselovutvalget
(utvalget) i NOU 2009:20 Ny grenselov – politiets grenseovervåking
og inn- og utreisekontroll, avgitt til daværende Justis- og politidepartementet
den 22. september 2009.
Lovforslaget baserer
seg fullt ut på Schengen-samarbeidets kvalitative krav til grensekontrollen,
de generelle folkerettslige rammene for norsk myndighetsutøvelse
på og ved grensen og de spesielle forpliktelsene som følger av grenseavtalene
med Norges naboland Russland, Finland og Sverige. Departementets
lovforslag er også, i likhet med utvalgets utkast, basert på eksisterende
ansvarsfordeling og organisering av grensekontrollen. Gjeldende
regler om grensetilsyn og grensekontroll er imidlertid fragmenterte
og til dels gamle og utydelige. De foreslås derfor samlet i en ny,
helhetlig lov som kan avløse lov 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige
tiltak til oppmerking og overvåking av riksgrensen (riksgrenseloven),
og som også omfatter reglene om kontroll med den fysiske bevegelsen
av personer over Norges grenser. I lovforslaget foreslås dermed
reglene om grensepassering og inn- og utreisekontroll i utlendingsloven overført
til grenseloven.
Lovens formål er
å sikre at grensetilsyn og grensekontroll av personer utføres i
samsvar med nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, herunder
tydeliggjøre ansvar og styring og fremme samarbeid mellom berørte
myndigheter. Loven skal også legge til rette for lovlig bevegelse
over grensene og bidra til å bekjempe grensekryssende kriminalitet
og ulovlig innvandring. For den store majoriteten av reisende som
lovlig og i økende grad vil og må krysse grensene, handler effektiv grensekontroll
om å legge til rette for infrastruktur på grensepasseringsstedene
som bidrar til rask passering. Effektiv bekjempelse av grensekryssende
kriminalitet og ulovlig innvandring starter imidlertid lenge før
grensen krysses, og kan pågå lenge etter. I Norge, som i EU, utøves
derfor grensekontroll som ledd i en strategi for helhetlig grenseforvaltning
(Integrated Border Management, IBM), som i hovedtrekk legger vekten
på tverretatlig og internasjonal koordinering og samarbeid
i alle ledd av virksomheten. Strukturert og kunnskapsbasert tilnærming
og integrering av grensekontrollen i den totale virksomheten i politidistriktet
bidrar til å styrke kriminalitetsbekjempelsen.
Formålet fremgår
av lovforslaget kap. 1, som også gir regler om lovens virkeområde
og forankrer sentrale myndigheters ansvar og funksjoner. Det er
politiet som har ansvaret for å føre kontroll med bevegelsen av
personer over grensen, i territorialfarvannet og i tilstøtende sone.
Utøvelsen av ansvaret hviler samtidig tungt på etablerte og nødvendige
bistands- og samarbeidsordninger med andre myndigheter. Et sentralt
mål med ny grenselov er derfor også å etablere et sterkere og mer oversiktlig
rettslig grunnlag for politiets ansvar og styring og for de viktige
oppgavene andre myndigheter bidrar med.
På grensen mellom
Norge og Russland har grenseovervåking siden 1959 vært
utført av Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) på politiets
vegne. Denne bruken av militære styrker i den sivile overvåkingen
av Schengens yttergrense gis tydelig forankring i lovforslagets
innledende kapittel. Det klargjøres samtidig at bistand fra Forsvaret
til grensekontrolloppgaver som ikke inngår i det etablerte samarbeidet
om overvåking av den norsk-russiske grensen, følger bistandsregimet
som er forankret i politiloven § 27 a om bistand fra Forsvaret. Lovens
virkeområde er også tydelig avgrenset mot oppgaver andre myndigheter
utfører på og ved grensen under eget ansvarsområde. Det gjelder
særlig Forsvarets militære oppgaver, herunder å hevde suverenitet
og suverene rettigheter, og Tolletatens grensekontroll av varer.
Norges grense mot
Russland er av historiske og politiske grunner i en særstilling.
Riksgrenseloven av 1950 gjelder etter sin ordlyd for hele riksgrensen,
men er i all hovedsak en fullmaktslov spesielt innrettet mot å ivareta
forpliktelsene etter grenseregimeavtalen av 1949 mellom Norge og
Russland (daværende Sovjetunionen). Lovforslaget kap. 2 om riksgrensen
og grensenære områder hensyntar de spesielle forholdene som forvaltningen
av denne grenselinjen og forpliktelsene etter grenseregimeavtalen
med Russland medfører. Her videreføres derfor reglene i riksgrenseloven
med forskrift om rådighetsbegrensninger og adferdsregler som utgjør
generelle, allmenngyldige normer for en riksgrense. Lovforslaget
gir dessuten hjemmel for Kongen til å fatte vedtak om begrensninger
i ferdsel, opphold og krysning av riksgrensen i sjeldne, ekstraordinære
situasjoner som ikke kan håndteres gjennom andre tiltak. Mer detaljerte reguleringsbehov
som følge av grenseregimeavtalen med Russland foreslås som i dag
ivaretatt i forskrift.
Lovforslaget kap.
3 viderefører og erstatter de materielle reglene om grensepassering
og inn- og utreisekontroll i utlendingsloven. De gjeldende reglene
i utlendingsloven samsvarer fullt ut med forpliktelsene etter grenseforordningen
og er i hovedsak kun underlagt språklige og redigeringsmessige endringer
for å presisere kravene som allerede følger av Schengen-regelverket.
Norge er rettslig
forpliktet til å overvåke den norsk-russiske riksgrensen for å hindre
ulovlig grensepassering, både etter Schengen-regelverkets krav til
yttergrensekontroll og etter grenseregimeavtalen med Russland. Lovforslaget
kap. 4 tydeliggjør lovforankringen for den sivile grenseovervåkingen
under politiets ansvar og klargjør også adgangen til å foreta kontroll
av personer ved grenseovervåking. Overvåkingsmetoder og bruk av teknisk
overvåkingsutstyr reguleres i lovforslaget kap. 5 om behandling
av opplysninger og taushetsplikt. Det å samle inn, vurdere, systematisere,
lagre og utlevere opplysninger er en vesentlig og nødvendig side
ved moderne grensekontrollarbeid for å hindre ulovlig innvandring
og bidra til å bekjempe grensekryssende kriminalitet. Utviklingen
går i retning av stadig mer avanserte tekniske hjelpemidler for
å effektivisere yttergrensekontrollen i Schengen-området. Flere
nye systemer for registrering og kontroll av opplysninger om reisende
er under utvikling. Det er også betydelig internasjonal interesse
for etablering av nye maritime systemer for bedre ressurskontroll,
bekjempelse av miljøkriminalitet, styrket antiterrorarbeid og styrket
grenseovervåking. Lovforslaget klargjør forholdet mellom personopplysningsloven,
politiregisterloven og andre rettsgrunnlag for behandling og utveksling
av opplysninger under utøvelse av inn- og utreisekontroll og grenseovervåking. Videre
tydeliggjøres det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger,
herunder sensitive opplysninger, som er nødvendige for å utføre
oppgavene etter loven.
Det er behov for
omfattende forskriftshjemler som gir grunnlag for å videreføre og
videreutvikle de gjeldende reglene om grensetilsyn og grensekontroll
som i dag er gitt med hjemmel i utlendingsloven og riksgrenseloven.
Forskriftshjemlene er i hovedsak samlet i lovforslaget kap. 6, som
også viderefører reglene om straff for overtredelse av riksgrenseloven
og utlendingslovens regler om grensepassering og grensekontroll.
Etter lovforslagets straffebud straffes overtredelse av de angitte bestemmelsene
i lovforslaget med bot eller fengsel i inntil seks måneder eller
begge deler, i samsvar med gjeldende rett etter utlendingsloven.
Lovforslaget vil
etablere et nytt rettslig fundament for utøvelsen av sivil grensekontroll
av personer for å ivareta forpliktelsene som følger av Schengen-regelverket,
og Norges folkerettslige forpliktelser for øvrig. Så vel utvalgets
som departementets lovforslag bygger på den grunnleggende forutsetning
at gjeldende ansvar og ordninger for gjennomføring av grensekontroll
av personer videreføres. I det alt vesentlige bygger derfor lovforslaget
på en gjeldende rett og ansvar, som blant annet nedfelt i utlendingsloven.
Tilsvarende er de elementer av lovforslaget som vil erstatte gjeldende
riksgrenselov av 1950, basert på en videreføring av reguleringer
som følger av Norges forpliktelser etter grenseregimeavtalen med
Russland. De økonomiske konsekvensene av lovforslaget som sådan
er derfor, som utvalget også har påpekt, begrensede. Eventuelle
merutgifter forutsettes dekket innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Lovforslaget vil
ha administrative konsekvenser for departementet, direktoratet og
politidistriktene, ettersom ny lovstruktur vil kreve korresponderende
revisjon av det nokså omfattende forskrifts-, instruks- og avtaleverket
om grensekontroll. Gjennomgangen vil kreve en del arbeid både i
utførelse og oppfølging internt og eksternt overfor publikum
og andre myndigheter. Eventuelle merutgifter forutsettes dekket
innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.