Jeg viser til brev av 8. november 2017 med spørsmål om Prop. 168 L (2016-2017) fra Familie- og kulturkomiteen.

1.I proposisjonen kap. 5.3 vurderer departementet den foreslåtte ordningen slik at bare et fåtall vil komme dårligere ut, sammenlignet med gjeldende ordning. Det nevnes at arbeids- og velferdsdirektoratets anslag er at forslaget mest sannsynlig vil berøre rundt 100 familier hvert år. Hva kjennetegner disse familiene når det gjelder til knytning til arbeidslivet og sosioøkonomisk status? Det pekes videre i proposisjonen på at det nye regelverket kan ramme fedres opptjeningsrett. Hva kjennetegner disse fedrene når det gjelder sosioøkonomisk status og hvilke andre støtteordninger enn foreldrestipend finnes for disse.

Forslaget i proposisjonens kap. 5 gjelder forslag om en endring slik at beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Dette er en endring fra dagens bestemmelse som innebærer at opptjeningsgrunnlaget må utgjøre minst en halv G. Forslaget henger sammen med endringer i folketrygdloven kap. 8 (Prop 37 L (2016-2017)) om endringer i grunnlaget for beregning av sykepenger, foreldrepenger mv.

Når det gjelder den sosioøkonomiske statusen til familier og fedre som berøres av endringsforslaget, er det krevende å finne grunnlaget for å gi et presist svar. Det som er klart, er at forslaget kun har konsekvenser for personer med en brutto årslønn på under ½ G, per 1. mai 2017 utgjør dette 46 817 kroner. Beløpet er med andre ord så lavt at man kan slutte seg til på generelt grunnlag at dette dreier seg om personer med en løs tilknytning til arbeidslivet, med ulike former for deltidsarbeid. I proposisjonen har jeg trukket frem studenter, som med stor grad av sikkerhet er blant de som berøres av endringen. Ut over dette er det vanskelig å gi et presist svar på hvilke grupper som vil berøres av endringen og deres sosioøkonomiske status. En viktig årsak til dette er at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har informasjon om hvem som i fremtiden vil søke om foreldrepenger, og hvordan den foreslåtte endringen vil slå ut for dem. Det ville også være krevende å identifisere hvilke grupper blant de som allerede har fått innvilget foreldrepenger, som ikke ville fått rett etter den foreslåtte endringer og hvilke grupper som ville fått rett etter de foreslåtte endringen, som ikke har rett etter dagens regler. Jeg vil likevel påpeke at basert på beregninger fra direktoratet er det trolig få familier som vil få avslag på krav om foreldrepenger med det nye forslaget. Hvis beregningsgrunnlaget fastsettes til minst en halv G, er det også sannsynlig at omregnet inntekt i opptjeningsperioden ville ha vært minst en halv G på årsbasis.

Når det gjelder mulige støtteordninger ut over foreldrestipend fra Statens Lånekasse, vil det være de alminnelige ordningene for støtte til livsopphold som kan være aktuelle. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

2.I proposisjonen kap. 6.3 sies det at ordningen med å kunne ombestemme seg mht. mottak av foreldrepenger eller engangsstønad, benyttes av svært få. Kan departementet gi et anslag på hvor mange/få dette dreier seg om?

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det dreier seg om et fåtall saker. Anslaget som står i Prop. 168 L er det mest presise direktoratet kan gi.

3.I proposisjonen kap. 11 beskrives de økonomiske og administrative konsekvensene for NAV og arbeidsgivere. Hvilke økonomiske konsekvenser vil det medføre for brukerne, spesielt for dem som er nevnt i kap. 5.3 og 6.3, og som vil komme dårligere ut enn ved dagens ordning.

I proposisjonens kapittel 11 er de administrative og økonomiske konsekvensene for NAV og for arbeidsgiverne vurdert. I samme kapittel fremkommer det at konsekvenser av forslagene for brukerne er tatt inn i beskrivelsen av hvert av forslagene. I proposisjonens kapittel 5.3 og 6.3 er konsekvensen for brukerne beskrevet for de aktuelle forslagene, men ikke tallfestet. Årsaken til at konsekvensene ikke er tallfestet er også kommentert.

Forslaget om at beregningsgrunnlaget minst må utgjøre halvparten av folketrygdens grunnbeløp (5.3) antas å ha konsekvenser for svært få. Siden det dreier seg om få tilfeller og det ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet er vanskelig å si hvilke grupper det dreier seg om, har direktoratet ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne gi et kvalifisert, tallfestet anslag over de økonomiske konsekvensene for brukerne.

Økonomiske konsekvenser av forslaget om å avvikle muligheten til å ombestemme seg om valget mellom å velge engangsstønad eller foreldrepenger (6.3): Forslaget har ikke negative økonomiske konsekvenser for brukerne, gitt at foreldrene får tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre et informert valg. Noe gode simuleringsløsninger skal legge til rette for.

Jeg vil understreke at hovedformålet med endringsforslagene i Prop. 168 L ikke er å stramme inn på hvem som kan få foreldrepenger eller dekningsgraden, men å gjøre regelverket enklere.