Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Stein Erik Lauvås, Siri Gåsemyr Staalesen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Kristin Ørmen Johnsen,
Mari Holm Lønseth og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon
Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni
og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin
Andersen, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Kristelig Folkeparti,
Torhild Bransdal, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at komiteen
gjennomførte høring i denne sak 7. november. Her stilte Bindal kommune,
Sørum kommune, Ås kommune, Forsand kommune og NHO.
Komiteen viser til at kommunereformen
har satt kommunesammenslåing og kommunenes framtidige utfordringer
på dagsorden i alle landets kommunestyrer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at kommunereformen er basert på gode lokale prosesser,
der kommunene har gjort gjensidige vedtak om å slå seg sammen.
Flertallet viser videre til
at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. 300 S (2013–2014) uttrykte at
unntak fra frivillighetslinjen kunne være aktuelt i helt spesielle
tilfeller, der enkeltkommuner ikke måtte kunne stanse endringer
som var hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive
til lokale initiativ til kommunesammenslåinger og støtter frivillige
sammenslåinger. Disse
medlemmer viser for øvrig til de respektive partiers merknader
i Innst. 386 S (2016–2017).
Disse medlemmer viser til Innst.
386 S (2016–2017) hvor det i merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti heter at disse partiene mener frivillighet
gir best resultat og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti derfor ikke støtter tvangssammenslåinger av kommuner.
Dette bryter med prinsippet og utgangspunktet for reformen, nemlig
at den skal bygge på frivillighet. Disse medlemmer viser videre
til at Kristelig Folkeparti i komitéinnstillingen sier at:
«… Kristelig Folkeparti
hele tiden har vært for en kommunereform. Kristelig Folkeparti har
valgt å basere seg på frivillighetsprinsippet og støtter ingen av
vedtakene som medfører sammenslåinger mot kommunestyrets vilje.»
Disse medlemmer konstaterer
at Stortinget etter valget 2017 er sammensatt slik at de partiene
som motsatte seg forslag om tvangssammenslåing av kommuner nå er
i flertall. Dersom de samme partiene opprettholder sine standpunkt
fra 8. juni 2017 ved behandlingen av regjeringens forslag til endringer
i kommunestrukturen, er det et flertall på Stortinget som støtter
at tvangssammenslåtte kommuner gis anledning til å få vedtakene
opphevet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
peker på at unntakene fra frivillighetsprinsippet omfatter 11 av
121 kommuner. Disse inngår i ni sammenslåinger med i alt 31 kommuner
som skal bli nye storkommuner. I tillegg ble Tysfjord kommune vedtatt
delt og slått sammen med henholdsvis Hamarøy og Narvik/Ballangen.
Noen av disse er kommuner som likevel i enkelte tilfeller har fattet
positive vedtak til kommunesammenslåing i andre sammenhenger. De
resterende 20 kommunene som inngår i sammenslåingen har tidligere
fattet positive vedtak.
Flertallet viser til at premissene
som flertallet på Stortinget var enige om ved behandling av kommunereformen,
jf. Prop. 96 S (2016–2017), ble fulgt da Stortinget vedtok disse
sammenslåingene i Innst. 386 S (2016–2017), den 8. juni 2017.
Dette premisset var
at sammenslåing som hovedregel skal baseres på frivillighet, men
at det kunne gjøres unntak fra dette i enkelte tilfeller.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at da Stortinget behandlet
kommunesammenslåingene 8. juni 2017 stemte partiet mot sammenslåinger
som ikke baserte seg på gjensidig positive kommunestyrevedtak i
de berørte kommunene. Dette
medlem vil likevel hevde at dette er en type sak som på generelt
grunnlag ikke egner seg for reversering. Kristelig Folkeparti gikk
dermed ikke til valg på reversering. I valgkampen uttalte Kristelig
Folkeparti likevel at dersom det skulle framkomme særlige forhold som
gjør at enkelttilfeller er riktig å se på på nytt, skulle partiet
selvsagt gjøre det.
Dette medlem vil fremheve to
sammenslåinger som det er grunn til å se på på nytt. Det er Bindal/Leka/Vikna/Nærøy
og Forsand/Sandnes. Både i Bindal og på Leka er det motstand mot
sammenslåingen, og disse kommunene blokkerer ikke for at Nærøy og
Vikna kan slå seg sammen. Sammenslåingen medfører dessuten at Bindal
skifter fylkestilhørighet. Bindal var ikke anbefalt sammenslått
av Fylkesmannen. Leka er den eneste av de ti øykommunene som er
tvangssammenslått, og kvalifiserer åpenbart til inntektssystemets
definisjon på «ufrivillig liten kommune».
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Leka
kommune, Bindal kommune, Vikna kommune og Nærøy kommune slås ikke
sammen fra 1. januar 2020, jf. vedtak 828 av 8. juni 2017.
Fylkesgrensen mellom
Trøndelag og Nordland justeres ikke.
Vikna kommune og
Nærøy kommune slås sammen fra 1. januar 2020.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtter subsidiært
Kristelig Folkepartis forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Leka
kommune, Bindal kommune, Vikna kommune og Nærøy kommune slås ikke
sammen fra 1. januar 2020, jf. vedtak 828 av 8. juni 2017.
Fylkesgrensen mellom
Trøndelag og Nordland justeres ikke.
Vikna kommune og
Nærøy kommune slås sammen fra 1. januar 2020 under forutsetning
av at begge kommuner fatter positive vedtak om sammenslåing innen 1. mars
2018. Det forutsettes at kommunene beholder incentiver og midler
som er tiltenkt Vikna og Nærøy ved sammenslåing.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Leka og Bindal ikke lenger vil være berettiget til
tilskudd som følger av sammenslåingen og at disse midlene derfor
i utgangspunktet skal betales tilbake. Flertallet ber derfor departementet
vurdere tilbakebetaling av midler. Flertallet mener det er rimelig
at Vikna og Nærøy får beholde noe mer enn en forholdsmessig andel
av tilskuddene, da de økonomiske forutsetningene for sammenslåingen
er endret som følge av reverseringen. Departementet bes å vurdere
dette nærmere, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
dette ikke gjelder for utgifter som allerede er påløpt i sammenslåingsprosessen.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti vil også fremheve Forsand/Sandnes-sammenslåingen,
som Kristelig Folkeparti stemte mot da Stortinget behandlet sammenslåingsvedtaket
8. juni 2017. Denne sammenslåingen kan ikke kalles en tvangssammenslåing,
da det på det tidspunkt Stortinget gjorde sitt vedtak, forelå gjensidig
positive kommunestyrevedtak. Imidlertid er det grunn til å hevde
at det er en uhensiktsmessig sammenslåing. Det har også vært reist
en rekke spørsmål ved behandlingen av saken i Forsand kommunestyre,
som har ført til en lokalpolitisk uheldig atmosfære, som danner
et dårlig grunnlag for å skape en ny kommune. Dette medlem viser særlig til
at saken ble nektet behandlet i kommunestyremøte i juni, en beslutning
som senere er kjent ugyldig av Fylkesmannen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i Stortingets høring 7. november 2017 definerte representanten for
flertallet i Forsand kommunestyre Forsand som tvangssammenslått
med Sandnes. Dette ble begrunnet med at fylkesmannen i Rogaland
har fastslått at ordføreren i Forsand ikke handlet i samsvar med kommuneloven
da han avviste at saken ble tatt opp til formell behandling i kommunestyrets
møte 6. juni. Disse
medlemmer viser til at Forsand kommune 25. oktober 2017 vedtok
å søke samarbeid med Strand kommune. Strand kommunestyre gjorde
8. november 2017 vedtak om at kommunen ønsker å slå seg sammen med
Forsand.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen informere kommunene Sandnes og Forsand om at Stortinget
vil vurdere vedtaket om sammenslåing på nytt, og at de av disse
kommunene som ønsker sammenslåingsvedtaket omgjort, må gi dette
til kjenne formelt snarest mulig. Dersom noen av de to kommunene
gir dette til kjenne, ber Stortinget regjeringen snarest mulig fremme
en sak for Stortinget om omgjøring av sammenslåingsvedtaket. Om
mulig bør det i samme sak klargjøres om det er grunnlag for frivillig
sammenslåing med andre kommuner i dette området.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det under behandlingen
våren 2017 ble klart at for kommunene Forsand og Sandnes var det
svært turbulent og uavklart helt inn i tidspunktet for stortingsbehandlingen.
Derfor foreslo Sosialistisk Venstreparti at Stortinget skulle utsette
denne beslutningen og heller komme tilbake til den når situasjonen
var mer avklart. Dette
medlem kan konstatere at det ville vært en langt bedre løsning
enn å tvinge gjennom kommunesammenslåing der og da. Dette medlem viser
til høringen og mener Stortinget bør åpne for å la kommuner som
ikke ønsker den løsningen som ble tvunget fram, få bestå som egen
kommune og selv inngå i frivillige sammenslåinger. Dette medlem vil stille seg
positiv til å behandle slike saker raskt.
Komiteen viser
til at verken Forsand eller Ås kommune inngår formelt blant de kommuner
som representantforslaget omhandler. Ås kommune anmodet Stortinget
i høringen om å stoppe en pågående utgreiing om konsekvenser for
endring av kommunegrenser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 386 S (2016–2017) om flertallsmerknad angående grenseregulering
i Ås kommune, der det stod følgende:
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, … mener derfor at en slik grensejustering som
er skissert for Ås kommune, ikke bør gjennomføres, og at før eventuelt
vedtak fattes, må kommunestyret og befolkningen høres, og ved konflikt
bør saken behandles i Stortinget.»
Disse medlemmer viser
til at Sørum i høringen i Stortinget fastslo at sammenslåingen er
et resultat av tvangssammenslåing av tre kommuner, Skedsmo, Fet og
Sørum, som alle har kommunestyrevedtak om å gå i mot sammenslåingen
og hvor alle har gjennomført folkeavstemminger som resulterte i
nei-flertall.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at både Bindal og
Sørum kommuner i høringen understreket at de ikke er såkalt inneklemte
kommuner som vil kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut
fra regionale hensyn.
I Bindals tilfelle
ligger kommunen i et annet fylke enn de tre andre sammenslåtte kommunene
som grenser til, men ikke splitter, eventuell sammenslåing av Nærøy
og Vikna. Det samme gjelder Leka kommune som også har motsatt seg
sammenslåing.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at de aller
fleste kommuner er godt i gang med å forberede for nye kommuner.
Sammenslåing av kommuner er en stor omstillingsprosess, og involverer
svært mange. En eventuell omgjøring av Stortingets vedtak av 8. juni
2017 vil kunne få svært uheldige konsekvenser for de involverte parter,
innbyggere og andre aktører. I reformen vil det bli utbetalt over
1,4 mrd. kroner i engangskostnader. De nye kommunene vil også motta
over 800 mill. kroner i reformstøtte. I tillegg mottar kommuner
som omfattes av reformen en rekke andre økonomiske tilskudd. Nye tilbud
er etablert eller planlagt, nye medarbeidere er ansatt og et stort
omstillingsarbeid pågår. En reversering av reformen vil skape svært
uheldige konsekvenser for de involverte kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i mange kommuner blir frivillige kommunesammenslåinger
etter gode lokale prosesser. Disse medlemmer støtter frivillige
sammenslåinger der det er fattet gjensidig vedtak lokalt. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 386 S (2016–2017) åpnet for at tvangssammenslåtte kommuner
kan søke om å få omgjort tvangsvedtak. I samme innstilling påpekte
de samme partiene at de vil støtte frivillige sammenslåinger som
er vedtatt og igangsatt.
Disse medlemmer viser til
at kommunereformen skal gjennomføres fra 1. januar 2020. Det betyr
at det er mer enn to år til Stortingets vedtak skal effektueres
og at oppheving av vedtakene ikke vil skape store utfordringer for
kommunene.
Disse medlemmer mener det
er beklagelig at regjeringen med stortingsflertallets støtte har
innført økonomiske insitamenter for å stimulere til sammenslåingsvedtak
i kommuner som ellers har vært skeptiske. Ved siden av dekning av
engangskostnader og reformstøtte, som er de ordinære formene for
å bidra til å dekke de omfattende kostnadene ved gjennomføring av kommunesammenslåinger,
er det lagt inn flere andre tilskuddsformer. Sammenslåtte kommuner
beholder basistilskudd og småkommunetilskudd på 2016-nivå. Disse
tilskuddene ble lagt om og er sterkt redusert fra 2017 for de øvrige
kommunene. Videre er det innført et regionsentertilskudd til kommuner
med over om lag 8 000 innbyggere. Disse tilskuddene tas fra innbyggertilskuddet,
noe som fører til at de øvrige kommunene får mindre.
Disse medlemmer viser til
at regionsentertilskuddet blir avkortet mot inntektsgarantiordningen noe
som medfører at flere kommuner i realiteten mottar et lavere tilskudd
enn forespeilet av regjeringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner
med stort og reelt lokalt selvstyre. Dette forutsetter endringer
i kommunestrukturen også fremover. Flertallet mener det er viktig
og riktig å føre en politikk med insentiver for å nå denne målsettingen.
I Kommuneproposisjonen 2019 (våren 2018) vil regjeringen
komme nærmere tilbake til hvordan det videre arbeidet med endringer
i kommunestrukturen kan legges opp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at norske kommuner har ansvaret for sentrale velferdsoppgaver
som for eksempel barnehage, skole, helsetjenester, eldreomsorg og
barnevern. Kommunene har i tillegg en viktig rolle som samfunnsutvikler
og demokratisk arena.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse partier hvert
eneste år i forrige stortingsperiode prioriterte mer penger til
kommunene enn regjeringen og stortingsflertallet. Dette ville satt
kommunene bedre i stand til å utføre sine oppgaver innenfor de nevnte
områdene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine kommuneopplegg
de fire foregående år med økninger i kommuneøkonomien med mellom
5 og 6 mrd. kroner hvert år og at det ville gitt kommunene langt
bedre mulighet til å fylle sine oppgaver uansett størrelse. Videre
vises det til at Sosialistisk Venstreparti har vært mot de endringene
i kommunenes inntektssystem som regjeringen har gjennomført og som
vanskeliggjør likeverdige tjenester i små kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget
i 2016 vedtok endringer i kommunens inntektssystem som legger til
rette for at det kan tilbys likeverdige tjenester i hele landet.
Elementer i inntektssystemet som tidligere har forhindret kommunereform,
ble endret slik at systemet nå virker mer nøytralt. Disse medlemmer legger
til grunn at inntektssystemet fortsatt skal sikre et likeverdig
tjenestetilbud i hele landet, og ikke virke slik at det forhindrer
kommunereform.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen underveis i prosessen med kommunereform gjennomførte
endringer i det kommunale inntektssystemet. Dette gjorde regjeringen til
tross for sterke advarsler fra flere partier på Stortinget og det
endte opp med at et knapt flertall sto bak regjeringens endringer. Disse medlemmer viser
til at disse partier var kritiske til at regjeringen endret spillereglene
underveis i prosessen. Endringene har ført til et mer komplisert
inntektssystem der regjeringen har måttet innføre egne ordninger
for kommuner som kommer dårlig ut av regjeringens endringer. Disse medlemmers utgangspunkt
er at vi skal ha et inntektssystem som sikrer et likeverdig tjenestetilbud
i hele landet.
Disse medlemmer viser til
at inntektssystemet for kommunene skal bidra til at det kan gis
likeverdige tjenester og likeverdige utviklingsmuligheter til både små
og store kommuner og uavhengig av geografisk beliggenhet. Regjeringen
fikk ved behandlingen av kommuneproposisjonen støtte til en omlegging
hvor man gikk bort fra tidligere vedtatte objektive kriterier for
fordeling av inntektene. Inntektssystemet er ikke lenger nøytralt
når det gjelder kommunestruktur, men er endret for å fremme kommunesammenslåinger
uavhengig av hvordan dette vurderes av innbyggerne og lokalpolitikerne.
Disse medlemmer mener det
er svært uheldig at regjeringen disponerer skjønnsmidlene til å
kompensere for uønskede utslag av inntektssystemet for sammenslåtte
kommuner, og ikke til å ivareta forutsetningen om å gi innbyggerne
likeverdige tjenester i kommunene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser
skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle
kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge
på frivillighet.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene
skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester
til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.»
Komiteens medlem
fra Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser
skal være utgangspunkt for nye endringer av kommunestrukturen og
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til insentiver for
hvordan fylkene også kan bidra til gode, lokale prosesser i arbeidet
med hensiktsmessige endringer i kommunestrukturen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppheving av sammenslåingen
av Spydeberg, Eidsberg, Hobøl, Askim og Trøgstad dersom en av kommunene ber
om det innen 1. mars 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppheving av sammenslåingen
av Mandal, Marnardal og Lindesnes dersom en av kommunene ber om
det innen 1. mars 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppheving av sammenslåingen
av Kristiansand, Søgne og Songdalen dersom en av kommunene ber om
det innen 1. mars 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppheving av sammenslåingen
av Haram, Ålesund, Skodje, Sandøy og Ørskog dersom en av kommunene ber
om det innen 1. mars 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppheving av sammenslåingen
av Sogndal, Balestrand og Leikanger dersom en av kommunene ber om
det innen 1. mars 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppheving av sammenslåingen
av Bjugn og Ørland dersom en av kommunene ber om det innen 1. mars
2018.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppheving av sammenslåingen
av Lenvik, Torsken, Berg og Tranøy dersom en av kommunene ber om
det innen 1. mars 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om opphevingen av delingen av
Tysfjord dersom kommunen ber om det innen 1. mars 2018.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ikke videreføre arbeid med grenseendring mellom
Ski og Ås ut fra de klare vedtak som er gjort i saken fra Ås kommune.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Med
bakgrunn i Sørum kommunes vedtak 25.10.2017, ber Stortinget regjeringen
legge fram forslag om at sammenslåingen av kommunene Sørum, Fet
og Skedsmo oppheves.»