Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Dokument 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføring av nærpolitireformen i tråd med Stortingets intensjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at nærpolitireformen er et resultat av et stort behov for endringer i norsk politi som ble etterlyst av fagetater og fra politisk hold. Flertallet viser til at gjennomføringen av nærpolitireformen er en krevende prosess. Flertallet viser videre til at strukturdelen av reformen nå er gjennomført. Arbeidet med å gi nærpolitireformen det politifaglige og kvalitetsmessige innholdet er nå i full gang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at nærpolitireformen ble vedtatt og utformet gjennom et bredt forlik på Stortinget. Politidirektoratet rapporterer at arbeidet med reformen er i rute, og dette bekreftes også av Difis evaluering av nærpolitireformen, som ble levert i mars 2017. Flertallet viser til at arbeidet med strukturendringer har fått mye oppmerksomhet i den offentlige debatten. På denne måten har arbeidet med kvalitet og etterforskningsløft kommet noe i bakgrunnen. Flertallet viser til at arbeidet med organisasjon og struktur nå er ferdigstilt, og at vi går inn i reformens viktigste fase, som nettopp er et kvalitetsløft i norsk politi.

Flertallet viser samtidig til det pågående arbeidet med kvalitetsdelen av reformen. Over 5 000 ansatte har fått opplæring i den nye og fremtidsrettede arbeidsmetoden «politiarbeid på stedet». Det er i seks politidistrikt opprettet nye og større operasjonssentraler, og nye vil settes i drift i månedene fremover. Det gjennomføres videre et omfattende arbeid på etterforskningsfeltet, og arbeidet med å etablere forebygging som ifølge reformen skal være politiets primærstrategi, er godt i gang. Flertallet mener dette arbeidet er i tråd med hva Stortinget har bestilt i forliket, og ser frem til det videre arbeidet.

Flertallet viser til at det har vært knyttet noen misforståelser til hvorvidt det var kommunene som skulle be om dokumentet, eller om politidistriktene skulle utarbeide dokumentet for så å tilby det til kommunene. Flertallet viser til at intensjonen har vært å sikre at kommunene skulle vite hva de kan forvente av politiet fremover, og da spesielt de stedene hvor tjenestested blir lagt ned, jf. Innst. 306 S (2014–2015).

Når det gjelder dokumentet kommunene skal motta fra politiet, som beskriver polititjenesten, viser flertallet til at det i strukturendringsprosessen har vært fremlagt beskrivelser av tjenestetilbudene til kommunene. Flertallet viser videre til at endelige beskrivelser av hvilket tjenestetilbud innbyggerne vil få, er nå varslet (fra POD) at vil komme etter at tjenestestrukturen er endelig. Tjenestestrukturen ble endelig den 24. mai 2017. Flertallet viser til at et endelig dokument om tjenestetilbudet må sendes kommunene fra politidistriktene om kort tid. Flertallet mener det er viktig at politiet utarbeider et dokument utformet presist nok til at det er mulig å evaluere sluttresultatet i tråd med Stortingets innstilling, og brev fra justis- og beredskapsdepartementet til justiskomiteen datert 14. mai 2017.

Flertallet viser til at arbeidet med nærpolitireformen er en omfattende prosess, og at det er viktig at politiet nå får ro til å gjennomføre reformen etter Stortingets intensjoner. Flertallet viser til at det derfor er viktig at det ikke skapes unødig forvirring i en viktig fase. Flertallet viser til at Arbeiderpartiets forslag er identisk med det Stortinget allerede har vedtatt. Flertallet viser til at regjeringen skal gjøre det Stortinget har vedtatt, da dette er en forutsetning for den statsforfatning vi alle støtter opp under.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides et dokument slik det er beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015), som et grunnlag for videre evaluering av sluttresultatet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forliket om politireform, jf. Innst. 306 S (2014–2015), jf. Prop. 61 LS (2014–2015), og til at det der klart fremgår at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at dokumentet «Et løfte til innbyggerne» burde foreligge før de strukturelle endringene ble gjennomført i politidistriktene, blant annet ved at medlemmene der understreker at de «viser til at en god prosess har betydning for kvaliteten på sluttresultatet», og forklarer dette med at det er «viktig at ny, lokal struktur også innebærer lokalt medeierskap».

Disse medlemmer viser til representantforslaget som er til behandling, der det fremgår at det nå er berettiget uro omkring gjennomføring av politireformen på dette punktet.

Disse medlemmer viser til gjentatte spørsmål i ordinær spørretime til justis- og beredskapsministeren om dette dokumentet, blant annet spørsmålet fra representanten Kari Henriksen av 24. mai 2017, som ble besvart av statsråden 31. mai 2017, der statsråden blant annet sier at:

«Det er viktig for meg å understreke at nå når kartet er tegnet, handler det om å fylle det med innhold».

Disse medlemmer mener at dette svaret gir grunn til uro.

Det er disse medlemmers oppfatning at omfattende strukturelle endringer i politietaten må bero på klare vurderinger av hvordan man kan oppnå høyere kvalitet i tjenestetilbudet. Da må struktur bygges på innhold, og ikke innhold fylles inn i struktur.

Disse medlemmer påpeker at dette var lite omtalt i Prop. 61 LS (2014–2015), og at man derfor ble nødt til å ta inn krav om dette i Innst. 306 S (2014–2015), blant annet ved at det måtte gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser i forkant:

«Politimesteren har ansvar for å utarbeide risiko- og sårbarhetsvurderinger for hele politidistriktet og for eventuelle endringer i lokal tjenestedsstruktur.

• Risiko- og sårbarhetsvurderingen skal være utgangspunktet for styringsgruppens forslag om endringer i tjenestestedsstrukturen. Beredskap og evne til forebygging skal vektlegges.

• En ugradert versjon av vurderingene skal være offentlig tilgjengelig.»

Disse medlemmer understreker også at det i Innst. 306 S (2014–2015) ble gitt klart uttrykk for at hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene, og hvordan, skal legges frem skriftlig for kommunestyrene.

Disse medlemmer krevde dette for å sikre at kvalitet og innhold skulle være utgangspunktet for endringene, samt at endringene skulle ha nødvendig lokal forankring.

Disse medlemmer viser til brev av 13. juni 2017, sendt til justiskomiteen, fra ordfører i Etne kommune, Siri Klokkerstuen, jf. vedlegg. Når ordføreren der etterlyser informasjon i tråd med «Et løfte til innbyggerne» i Innst. 306 S (2014–2015), får hun følgende svar av politimesteren i Sør-Vest Politidistrikt:

«(…) brevet blir sendt ut av politimesteren i løpet av sommeren 2017, sannsynligvis primo juli.

Vi har vurdert å sende dette brevet ut på et tidligere tidspunkt, men ikke funnet det formålstjenlig av flere grunner. Vesentlige elementer i reformen er ikke kommet på plass enda. Brevet til dere skal blant annet beskrive tjenestetilbudet for pass og sivil rettspleie og utdype ordningen med politikontakter. Dette er i ferd med å falle på plass i disse hektiske ukene før sommeren, og vi har derfor ventet med å informere dere».

Disse medlemmer viser til at dette dokumenterer at Solberg-regjeringen ikke har holdt «Et løfte til innbyggerne» slik løftet er formulert i Innst. 306 S (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nærpolitireformen gjennomføres etter Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet snarest utarbeider og legger frem et dokument for samtlige kommunestyrer, slik Stortinget har bedt om i Innst. 306 S (2014–2015) punkt 11.2.4 under ‘Et løfte til innbyggerne’. Gjennom dokumentet skal innbyggerne få vite hva de får og hva et ‘nærpoliti’ vil bety i praksis for deres lokalsamfunn. Dersom en kommune aktivt uttrykker at de ikke ønsker et slikt dokument, trenger likevel ikke politiet legge det frem for kommunen.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er oppteken av at vi skal ha eit politi som er til stades over heile landet, som kjenner nærmiljøa sine, og som har den gode lokalkunnskapen som ofte vil vere avgjerande i det førebyggjande arbeidet lokalt og det langsiktige arbeidet med lokale aktørar. Senterpartiet stemte mot politireforma i 2015 fordi den ville føre til for stor grad av sentralisering. Stortinget handsama i vår eit representantframlegg frå heile stortingsgruppa til Senterpartiet, som gjaldt kvalitet og innhald ved lensmannskontora etter gjennomføringa av politireforma (Dokument 8:35 S (2016–2017)). Denne medlemen viser til framlegga og argumentasjonen frå Senterpartiet i representantframlegget og i den tilhøyrande innstillinga (Innst. 211 S (2016–2017)), og minner om at regjeringspartia Høgre og Framstegspartiet, saman med støttepartiet Venstre, røysta mot følgjande framlegg som vart gjort av eit fleirtal i justiskomiteen beståande av Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets føringer følges opp og sikre at tjenestestedene er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges betydelig vekt på det enkelte kommunestyres mening om å beholde lensmannskontoret i kommunen, for blant annet å sikre godt forebyggende arbeid og tilstedeværelse.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de ansatte i politi- og lensmannsetaten får stor grad av medbestemmelse i den videre gjennomføringen av politireformen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Høgre, Framstegspartiet og Venstre røysta òg mot følgjande framlegg frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet:

«Stortinget ber regjeringen sikre minst like høy tilstedeværelse av politi i de områdene hvor det legges ned lensmannskontorer.»

Høgre, Framstegspartiet og Venstre sikra med dette at forslaga ikkje fekk fleirtal.

Denne medlemen meiner det er bra at det er innført krav til responstid for politiet, men at krava ikkje er ambisiøse nok. Denne medlemen meiner at kravet til responstid bør gjelde 100 prosent av tilfella. Vidare bør det fastsette målet om to politifolk per tusen innbyggjarar gjennomførast i alle politidistrikt.

Denne medlemen gjer følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa sørgje for at krava til responstid – frå politiet mottek melding om eit hasteoppdrag til tida første patrulje er på staden – skal gjelde 100 prosent av tilfella.»

«Stortinget ber regjeringa sikre at auken til to politifolk per tusen innbyggjarar blir gjennomførd i alle politidistrikt og leggje fram ein plan for korleis dette skal skje.»

«Stortinget ber regjeringa sørgje for at kvart lensmannskontor skal ha ein stadleg lensmann og tilstrekkeleg bemanning til å løyse oppgåvene sine.»

«Stortinget ber regjeringa stoppe sentraliseringa av passutskriving og sikre høg nok kapasitet for god avvikling.»

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei vurdering av om politiet sine sentrale operasjonssentralar i Oslo kan samordnast.»