Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås om endring av vilkår for opprettelse og nedleggelse av asylmottak, der jeg er bedt om å gi en vurdering av forslaget.

Oppgavene med opprettelse, drift og nedleggelse av asylmottak er gitt Utlendingsdirektoratet (UDI) av Justis- og beredskapsdepartementet. I dette ligger et ansvar for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som til enhver tid eksisterer, og etaten har i denne forbindelse behov for et visst handlingsrom. Det vil verken være mer kostnadseffektivt eller formålseffektivt å legge opp til et system hvor departementet detaljstyrer UDI, i den utstrekning forslaget legger opp til.

Etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt. At mottakssystemet er konkurranseutsatt antas å bidra til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid. Det er opp til UDI å veie hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem opp mot hensynet til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering.

UDI har tidligere benyttet kriterier som likner dem som representantforslaget legger opp til ved opprettelse og nedleggelse av asylmottak. Store svingninger i asylankomsttallene kan derimot føre til behov for at UDI justerer disse kriteriene. Som følge av de høye asylankomsttallene høsten 2015 var det for eksempel stort behov for oppbygging av mottakskapasitet. Denne oppbyggingen førte til prisoppgang for mottaksplasser, og det var «selgers marked». I 2016 og 2017 har det derimot vært svært lave asylankomsttall og et behov for rask nedbygging av mottakskapasiteten. I en situasjon hvor det var vesentlig overkapasitet av mottaksplasser, og hvor flere av disse plassene var relativt dyre, er det blitt lagt mer vekt på pris enn tidligere. Dette var nødvendig for å tilfredsstille generelle krav til kostnadseffektivitet og for å overholde statsbudsjettets rammer.

Et fleksibelt system bidrar til redusert risiko for at det må betales unødvendig store beløp for tomme mottaksplasser. Til tross for at det i 2015 og 2016 ble brukt midler til ubenyttede mottaksplasser, vil et enda mindre fleksibelt mottakssystem føre til ytterligere økning i risikoen for at midler til drift av asylmottak ikke blir benyttet effektivt. Det vises også i denne sammenheng til anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen med føring om å «Gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser» (434:7) og «Iverksette tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang til mottaksplasser slik at det kan unngås at aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak» (434:9).

Ved nedleggelser kan UDI i dag skjerme dyre mottak som de anser som viktig å beholde og legge ned mottak med dårlig kvalitet selv om de er billige. Etter UDIs rutiner er det for øvrig større rom for å fravike priskriteriet ved nedleggelse av mottak for enslige mindreårige. Her er det av avgjørende betydning at beboernes omsorgsbehov blir godt ivaretatt.

Det finnes flere eksempler på at UDI har vektlagt andre forhold enn pris ved nedbygging av mottakskapasitet. Våren 2016 ble for eksempel nedleggelse av mottakskapasitet utsatt for å holde en viss mottaksberedskap i en situasjon hvor det var svært stor usikkerhet knyttet til asylankomstprognosene. Det ble da lagt større vekt på hensynet til mottaksberedskap enn kostnadseffektivitet. Et annet eksempel er fra april 2017. Det ble da besluttet å utsette nedleggelse av flere asylmottak for enslige mindreårige, til tross for lave asylankomsttall. UDI valgte å utsette dato for nedleggelser bl.a. for å ta hensyn til at beboere er midt i et skoleår. Dette er hensyn som fører til merkostnader, men også til høyere kvalitet i mottakstilbudet for beboerne.

Det er viktig å presisere at det ikke finnes noen dokumentert sammenheng mellom type driftsoperatør og kvalitet på tilbudet i asylmottak. Vi bør derfor være tilbakeholdne med å styrke enkelte typer driftsoperatørers stilling i asylmottaksmarkedet på bekostning av andre, da det ikke kan dokumenteres at en slik styrt differensiering vil styrke kvaliteten i mottakstilbudet.

Tilsvarende har vi heller ingen dokumentasjon for at det finnes en entydig sammenheng mellom pris og kvalitet. Det kan være godt drevne mottak, med god kvalitet og lav pris. Og det kan finnes mottak med høy pris og lav kvalitet.

Oppsummert er min vurdering at det ikke er gitt at en økning i ideelle og kommunale driftsoperatørers andel i asylmottaksmarkedet vil gi bedre kvalitet i tilbudet. Den detaljstyringen som forslaget legger opp til vil redusere UDIs handlingsrom og fleksibilitet og må antas å gi staten økte utgifter til drift av statlige mottak. Jeg kan imidlertid ikke anslå hvor store utgifter det vil være snakk om, uten en nærmere utredning av konsekvensene av forslaget. Et mindre fleksibelt mottakssystem utgjør også en risiko for at håndteringen av raske behov for opp- og nedskalering av mottakskapasiteten vil bli vanskeligere.