Dokument 8:97 S (2016-2017)
- Representantforslag om å implementere musikkterapi i helsetjenesten
og å øke den nasjonale utdanningskapasiteten
Det vises til Dokument
8:97 S (2016-2017) oversendt fra Stortinget 18. april 2017. Stortinget
ber om uttalelse til følgende representantforslag:
-
Stortinget ber regjeringa
gjennom oppdragsdokumentet til helseforetaka sette krav om tiltak som
stimulerer til kunnskapsbasert implementering av musikkterapi i
tenestene.
-
Stortinget ber regjeringa
opprette ei tilskotsordning til kommunar og helseføretak som etablerer nye
musikkterapistillingar i tenestene.
-
Stortinget ber regjeringa
sikre ressursar til følgjeforskning og anna relevant forskning på
implementering av musikkterapi i tenestene, med fokus på brukarerfaringar
og samarbeidsmåtar.
-
Stortinget ber regjeringa
frå 2018 auke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanninga.
Vedrørende forslag
1 og 2: Stortinget ber regjeringa gjennom oppdragsdokumentet til
helseforetaka sette krav om tiltak som stimulerer til kunnskapsbasert
implementering av musikkterapi i tenestene. Stortinget ber regjeringa
opprette ei tilskotsordning til kommunar og helseføretak som etablerer
nye musikkterapistillingar i tenestene.
Oppdragsdokumentet
til de regionale helseforetakene har primært to formål; det stilles
styringskrav til de regionale helseforetakene om oppgaver som skal
utføres i det påfølgende år, og midlene i Stortingets budsjettvedtak
blir formelt stilt til deres disposisjon.
Representantene
tar opp èn av mange viktige anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for
utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Samtidig
gjør jeg oppmerksom på at dette punktet er en av i alt 80 anbefalinger
i den aktuelle retningslinjen.
Helsedirektoratet
skal bidra til å styrke befolkningens helse gjennom helhetlig og
målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå med
utgangspunkt i rollen som fag- og myndighetsorgan. Helsedirektoratets
retningslinjer er faglig normerende. I den konkrete retningslinjen
som ligger til grunn for representantenes forslag poengteres det
at formålet med retningslinjen er å bedre kvaliteten på tilbudet
til personer med psykoselidelser og deres nærmeste, ved at de gis
tilbud etter anbefalinger som er basert på den beste tilgjengelige
kunnskapen på det tidspunktet de ble utarbeidet. I retningslinjen
omtales samtidig at "Det
må likevel alltid gjøres en individuell vurdering når det gjelder
hvilke av anbefalingene som bidrar til best kvalitet på hjelpen
den enkelte får, og tiltakene bør være tilpasset psykoselidelsens
fase, symptombelastning og funksjonsnivå. Ressurser og bedringsprosess
hos den enkelte bør tillegges stor vekt når en prioriterer behandling
og oppfølging. (…)"
Ulike faglige retningslinjer
er sentrale i arbeidet med kvalitetsforbedring i tjenestene, også
eksempelet som det vises til her. Tjenestene er ansvarlige for at
de faglige retningslinjene benyttes til beste for pasienter. Det
synes ikke hensiktsmessig om vi fra politisk hold skal plukke ut
og fremheve enkelte elementer i retningslinjer som er utarbeidet.
Etter helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at personer som
oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Den enkelte kommune avgjør selv hvordan tjenesten skal organiseres
ut fra lokale forhold og behov. Kommunene har allerede i dag insentiver
til å bruke ulike miljøterapeutiske tiltak, blant annet musikkterapi.
Studier viser blant annet at når ansatte får mulighet til å bruke
sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved
demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2011
og Sandell 2013). Samlet viser dette at kommunene har insentiver
for å vurdere og benytte musikkterapi integrert i tjenestene.
Det ble i 2017 bevilget
5 mill. kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om
miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte
i omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Høgskolen
i Nord-Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse
og omsorg er hovedsamarbeidspartnere i utviklingen av opplæringsprogrammet.
Vedrørende forslag
3: Stortinget ber regjeringa sikre ressursar til følgjeforskning
og anna relevant forskning på implementering av musikkterapi i tenestene,
med fokus på brukarerfaringar og samarbeidsmåtar.
Det øremerkes hvert
år midler til forskning i helseforetakene og til Norges forskningsråd.
Departementet legger imidlertid ikke konkrete føringer verken til
Norges forskningsråd eller til helseforetakene om hva det skal forskes
på, hvilke konkrete forskningsprosjekt som skal finansieres, og
heller ikke hvilken forskningsmetodikk som skal benyttes. Dette er
viktig for at det ikke i etterkant blir stilt spørsmål om habilitet
og til de svarene de konkrete forskningsprosjektene gir. Det er
også viktig for å sikre helhetlig prioritering ut i fra tjenesten
sitt behov.
Midlene som Helse-
og omsorgsdepartementet finansierer gjennom Forskningsrådet er nasjonale konkurranseutsatte
midler som er knyttet til opp til ulike overordnede tematiske programmer.
Den aktuelle tematikken
som foreslås av representantene, kan ligge innenfor tematikken til
programmet Bedre helse-, velferds- og omsorgstjenester (HelseVel).
I programplanen til HelseVel heter det blant annet "Implementeringsforskning har som
mål å redusere gapet mellom forskning og praksis, ved å utvikle
og evaluere tiltak som settes i verk. Det er stort behov for studier
av hvordan ny kunnskap implementeres i tjenesteutøvelsen, hvordan
tjenesteutvikling og innovasjoner finner sted og hvilke forretningsmodeller
og verdiskapingsmodeller som ligger til grunn for utviklingen. Følgeforskning
vil gi kunnskap om hvordan tiltak og innovasjoner blir implementert
i tjenestene, og kan også si noe om forhold som har betydning for
hvilken effekt de vil ha for dem som skal nyte godt av tjenestene".
På generell basis
synes dette i tråd med det forslagsstillerne skriver og i tråd med
tiltak om følgeforskning i regjeringens handlingsplan for oppfølging
av HelseOmsorg21-strategien. Departementet har videre gitt føringer
til Forskningsrådet om at brukermedvirkning i forskning skal brukes
i hele forskningsprosessen, nettopp for å få med brukerperspektivet
og brukererfaringer i forskingsprosjekter. Jeg mener på denne bakgrunn
at betingelsene ligger til rette for mulig følgeforskning og annen
relevant forskning på implementering av musikkterapi gjennom de
midlene departementet øremerker til programaktiviteten i Forskningsrådet,
og føringer departementet har gitt om brukermedvirkning og samarbeid.
Mulig forskning på den aktuelle tematikken fordrer derfor at norske
forskere søker om forskningsmidler og når opp i konkurransen.
Gjennom programmet
Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester i Forskningsrådet
finansieres ulike forskningsprosjekter. Målet er bidra til god kvalitet,
kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
gjennom forskning og innovasjon. Gode og effektive tjenester skal
omfatte anvendt forskning og innovasjon av nytte for bruker/pasient
og befolkningen generelt, og for tjenesten. Det er videre etablert
et nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Senteret
skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak
og ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis.
Vedrørende forslag
4: Stortinget ber regjeringa frå 2018 auke den nasjonale utdanningskapasiteten
i musikkterapiutdanninga.
Forslag om å øke
den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanningen er
anliggende innenfor kunnskapsministerens ansvarsområde. Som representantene
riktig anfører i forslaget, så er den årlige utdanningskapasiteten
ved Universitetet i Bergen og ved Norges Musikkhøgskole på 24 studenter årlig.
Et lavere antall har blitt uteksaminert senere år. Universitetet
og Norges Musikkhøgskole må vurdere å benytte egen studiekapasitet
til å styrke utdanningstilbudene dersom etterspørsel og behov er
større enn utdanningskapasiteten.
Jeg er enig i at
det etter hvert er utviklet ulike miljøtiltak som kan benyttes i
tjenestene, blant annet innen psykiatri, rusbehandling, palliasjon
og personer med demens. Både spesialisthelsetjenesten og kommunal
helse- og omsorgstjeneste må utvikle systemer som sikrer at ny kunnskap
tas i bruk.
Det er positivt
at det foreligger forskning om effekter av musikkterapi. Musikkterapi
har vært brukt i psykisk helsevern i flere tiår, men først de senere årene
har forskningen vist effekt.
Retningslinjen inneholder
imidlertid ikke anbefalinger med hensyn til omfang av slik terapi,
og det er ikke gjort vurdering av tilgangen på musikkterapeuter.
Jeg vil understreke
at det er et lederansvar på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten
at anbefalte og kunnskapsbaserte metoder tas i bruk.