1.1 Sammendrag

1.1.1 Innledning

Det pekes i proposisjonen på at regjeringen vil spre makt og bygge sterke lokalsamfunn i hele landet. Regjeringen ønsker å styrke det lokale selvstyret og gi flere oppgaver og større handlingsrom til kommunene.

Norge har gjennom en lang periode stått i en økonomisk særstilling sammenliknet med andre land. Fallet i oljeprisen gjør at behovet for omstilling i norsk økonomi kommer raskere enn tidligere ventet. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder gjør også at vi må være forberedt på strammere offentlige budsjetter i årene framover.

Det vises i proposisjonen til at for å sette kommunene i stand til å gi gode velferdstjenester, utvikle sine lokalsamfunn og løse framtidens utfordringer har regjeringen gjennomført en kommunereform som resulterer i den største endringen i kommunestrukturen siden 1960-tallet. Reformen er basert på lokale prosesser, og nær 100 kommuner har selv blitt enige om sammenslåing.

Regjeringen foreslo i Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen at 118 kommuner blir slått sammen til 46 nye kommuner.

I tråd med Stortingets vedtak har regjeringen lagt fram et forslag til nye og sterkere fylkeskommuner, jf. Prop. 84 S (2016–2017). Det er inngått en avtale mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på Stortinget om at Finnmark og Troms slås sammen, mens Nordland består som eget fylke. Departementet foreslår i tråd med dette at Finnmark og Troms slås sammen til en ny fylkeskommune, mens Nordland består. Dette gir en balansert fylkesstruktur med elleve fylkeskommuner.

Det pekes i proposisjonen på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte framtidens utfordringer. Mens den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens oppgavekorrigerte frie inntekter per innbygger var 0,2 prosent i forrige stortingsperiode, har den årlige veksten vært 1,2 prosent per innbygger i perioden 2013–2016. Selv om merskatteveksten i 2016 etter revidert nasjonalbudsjett innebærer en lav vekst fra 2016 til 2017, vil kommunene likevel ha et høyt inntektsnivå inn i 2017, etter flere år med sterk vekst.

Netto driftsresultat for kommunesektoren har vært gode de siste par årene, i 2016 ser kommunesektoren som helhet ut til å få et netto driftsresultat på 4,2 prosent av inntekten, hvilket er betydelig høyere enn anbefalt nivå. Med de gode resultatene for 2016 forventes det at antall kommuner i ROBEK vil reduseres fra 45 til om lag 30, noe som vil være det laveste nivået siden registeret ble opprettet i 2001.

Regjeringen vil fortsatt sørge for en stabil, forutsigbar og solid kommuneøkonomi, og legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner i 2018.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

1.1.2 Utfordringer i kommunesektoren

Det vises i proposisjonen til at selv om kommunereformen resulterer i mange nye og større kommuner, vil det fortsatt være mange små og sårbare kommuner etter 2020. Flere kommuner vil ha utfordringer knyttet til samfunns- og næringsutvikling, og mange vil ha uhensiktsmessige grenser. Mange kommuner vil ha utfordringer med å levere tjenester med god kvalitet. Samtidig vil utfordringsbildet variere fra kommune til kommune.

Endringer i kommunestrukturen fører med seg endrede rammebetingelser for lokaldemokratiet. Departementet peker i proposisjonen på at det derfor er viktig at utvikling av lokaldemokratiet får stor oppmerksomhet i forbindelse med kommunereformen. De siste par tiårene har befolkningsutviklingen i Norge vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, men utviklingen er i ferd med å snu. Økningen i antall eldre forventes å tilta kraftig allerede fra 2020. Også antallet barn og unge vil øke, selv om veksten ikke vil være like sterk.

Den demografiske utviklingen gjør at det i dag koster om lag 2 1/2 mrd. kroner ekstra i året å opprettholde standarden og dekningsgraden i tjenestetilbudet fra det ene året til det neste. Ti år fram i tid vil det koste kommunesektoren om lag 5 mrd. kroner i året å opprettholde det samme tjenestetilbudet innen blant annet barnehage, skole og eldreomsorg.

Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene fornye, forenkle og forbedre sine tjenester. Det er mulig å ta ut et større effektiviseringspotensial i sektoren.

Antallet asylsøkere til Norge økte kraftig i 2015, men gikk betydelig ned i 2016. Krig og konflikter i Europas nærområder og det vedvarende politiske og økonomiske utviklingsgapet i verden tilsier at vi kan oppleve flere store asylankomster til Norge. Bosetting av flyktninger medfører at kommunene må skaffe boliger og sørge for et godt velferdstilbud og god integrering.

1.1.3 Levende lokaldemokrati

Det fremgår av proposisjonen at for å ruste kommunene til å håndtere framtidens utfordringer har regjeringen gjennomført en kommunereform. Regjeringen har også fulgt opp Stortingets vedtak om å gjennomføre en regionreform parallelt med kommunereformen. Kommunereformen resulterer i mange kommunesammenslåinger.

Større kommuner kan redusere omfanget av interkommunalt samarbeid slik at kommunene kan løse flere oppgaver selv.

Det pekes i proposisjonen på at økonomisk solide kommuner som har god kontroll på økonomien og kompetanse på økonomistyring, er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større budsjett og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning.

En kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte vil gjøre den politiske styringen bedre og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet.

Et viktig mål med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har invitert kommunene som skal slå seg sammen, til et prosjekt for å utvikle lokaldemokratiet.

Kommunereformen vil gi større og sterkere kommuner alle de stedene hvor det blir kommunesammenslåinger, men det vil fortsatt være utfordringer som følge av kommunestrukturen mange steder i landet.

Fylkesmennenes vurderinger av kommunestrukturen i fylkene viser at behovet for endringer i kommunestrukturen vil være stort også i årene framover. Departementet vil i kommuneproposisjonen for 2019 legge fram forslag til hvordan det skal jobbes videre med endringer i kommunestrukturen.

Regionreformen skal gi en positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet. Regionreformen skal legge til rette for en samordnet oppgaveløsning og for samordning av sektorer og prioriteringer i regionene. Reformen skal gi en enklere og tydeligere ansvarsdeling. Regionreformen skal også bidra til å styrke demokratiet på regionalt nivå. Rollen som samfunnsutvikler blir utøvd i samspill med staten og kommunene.

Inntektssystemet skal sikre at innbyggere i ulike kommuner får likeverdige tjenester. Derfor er det viktig at inntektene til kommunesektoren er beregnet på grunnlag av oppdatert informasjon om befolkningssammensetningen, bosettingsmønsteret og levekår i kommunene. Regjeringen la i 2014 fram et nytt og oppdatert inntektssystem for fylkeskommunene. I 2016 la regjeringen fram et nytt inntektssystem for kommunene.

Det pekes i proposisjonen på at regjeringen har fulgt opp en satsing på vekstkommuner i perioden.

Det pekes i proposisjonen på at rammestyring er prinsippet for statens styring av kommunesektoren. Detaljert styring gjennom lovverk eller øremerking bør bare benyttes når det er nødvendig for å sikre nasjonale hensyn. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak med sikte på å redusere den statlige detaljstyringen av kommunene, i tråd med omtalen i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Difis kartlegginger fra 2015 og 2016 viser at det statlige tilsynet med kommunene utvikler seg i riktig retning, og at omfanget av det statlige tilsynet ikke har økt de siste ti årene. Det er et mål at det statlige tilsynet med kommunesektoren skal være koordinert og effektivt, og departementet legger til grunn at omfanget av tilsyn med kommunene ikke skal øke. Departementet har i sin behandling av innsigelsessaker lagt økt vekt på hensynet til lokalt selvstyre. For å sikre raskere prosesser og redusere konflikter, vil regjeringen støtte opp om Fylkesmennenes ansvar for samordning av statlige innsigelser.

Regjeringen har denne våren fremmet to lovforslag for Stortinget som vil bidra til å styrke det lokale selvstyret.

Internasjonale avtaler, og da særlig EØS-avtalen, påvirker norske kommuners rammebetingelser og det lokale selvstyret. Det pågår for tiden flere viktige prosesser for å avklare problemstillinger hvor EØS-retten griper inn og stiller krav til kommunesektoren og dens organisering.

1.1.4 Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor

Regjeringen har satt i gang et bredt og målrettet arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal møte en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning som er opptatt av resultater og gjennomføring.

Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når offentlig forvaltning kommuniserer med innbyggere og næringsliv.

Regjeringen vil at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for å utvikle helhetlige digitale løsninger som ikke bare staten, men også kommunesektoren, kan benytte.

Departementet vil utrede en modell for uttrekk av kommunerammen for å finansiere IKT-prosjekter hvor utviklingskostnadene primært tilfaller staten, mens gevinstene i stor grad vil havne i kommunene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2017 satt av 25 mill. kroner over prosjektskjønnet på kap. 571 post 64 til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter som er initiert og styrt av kommunene selv. For 2018 tar departementet sikte på å sette av 100 mill. kroner.

Bruk av digitale kanaler er også viktig for lokaldemokratiet. Siden 2008 har tallet på kommuner som bruker SMS-kommunikasjon, fordoblet seg hvert fjerde år, slik at nesten 70 prosent av kommunene nå bruker dette. Det er også økende bruk av nærradio-/lokal-TV-/internettsendinger fra kommunestyremøter. Departementet har dessuten lansert en ny versjon av minsak.no tilpasset mobiltelefon som gjør det mulig å fremme innbyggerforslag til kommunene og fylkeskommunene digitalt.

Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ og slippe flere til også innen velferdstjenestene. Departementet lanserte høsten 2015 et inspirasjonshefte om hvordan kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide bedre. Departementet har også lansert et inspirasjonshefte om hvordan offentlig sektor kan dra nytte av sosiale entreprenører i sin oppgaveløsning.

Regjeringen vil legge til rette for at brukerne av kommunale tjenester kan få økt valgfrihet og dermed større innflytelse over egne liv. Departementet har derfor fått laget veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting.

Å fjerne tidstyver er en del av regjeringens arbeid med å skape en mer effektiv offentlig sektor.

Staten har samarbeidet med kommunesektoren om å lage en ny nettbasert verktøykasse for kommunal tidstyvjakt, som ble lansert høsten 2016.

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. I statsforvaltningen har regjeringen derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reform) med virkning fra og med 2015. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. I statsbudsjettet for 2017 er overføringen satt til 0,8 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Regjeringen ønsker også å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

1.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 128 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2018.

Komiteen viser til at kommunesektoren er svært viktig for landet. Kommuneforvaltningen forvalter på vegne av skattebetalerne årlige inntekter på om lag 480 mrd. kroner i 2017. Målt i forhold til brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge sto kommunesektorens inntekter for om lag 18 pst.

Komiteen viser til at regjeringen anslår veksten i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 4,3 til 5,3 mrd. kroner i 2018.

Kommunesektoren er viktig for innbyggerne i landet, da norske kommuner sammenlignet med mange andre land har store og relevante oppgaver.

Komiteen vil understreke at gode og forutsigbare rammevilkår for kommunesektoren er nødvendig for å kunne yte gode velferdstjenester over tid.

Komiteen vil vise til at det er bred oppslutning om kommunesektorens viktige rolle som grunnmur i det norske velferdssamfunnet, og vil understreke betydningen av kommunenes posisjon som arena for et sterkt lokaldemokrati. Kommunene representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for innbyggerne.

Komiteen viser til at mye av den viktigste velferden skjer i den enkelte kommune.

Komiteen viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapningen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Komiteen mener det skal være likeverdige levekår i hele landet, og at det må legges til rette for bosetting over hele landet. Komiteen vil peke på at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også jevne ut forskjeller mellom ulike deler av landet.

Komiteen mener at inntektssystemet skal sikre forutsigbarhet og gode velferdstjenester i alle kommuner. Komiteen mener det må være samsvar mellom pålagte oppgaver til kommunene og økonomien til kommunene.

Komiteen peker på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på å legge til rette for næringsliv og samfunnsutvikling. Komiteen mener også dette krever at inntektene må stå i samsvar med det ansvaret og de plikter dette fører med seg.

Komiteen understreker at det er avgjørende for et godt tjenestetilbud i kommunene og videreføring av tilliten mellom kommuneforvaltningen og innbygger at alle nye tjenestetilbud som blir lagt til kommunene, eller overført fra stat til kommune, blir fullfinansiert fra dag én.

Komiteen peker på at tillit til lokalpolitikere blir bygd gjennom å sørge for at gapet er så lite som mulig mellom de skapte forventningene til det kommunale tjenestetilbudet og den faktiske innfrielsen av disse. Komiteen viser til at det gjennom undersøkelser blant ordførere og rådmenn har kommet fram at forventningene til innbyggerne overstiger den økonomiske gjennomføringsevnen til kommunen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at en stor del av tjenestetilbudet og «førstelinjen» tidligere er blitt lagt under kommunal styring uten at det følger med tilstrekkelige midler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det i dag ikke er samsvar mellom lovkrav og pålegg og kommunenes inntekter. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har redusert sin virksomhet på viktige områder for å balansere budsjettene. Mange kommuner har mangler i barnevern, jordmortjeneste, rehabilitering og eldreomsorg for å nevne noe. Mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep. Mange kommuner har økt eiendomsskatten, og mange nye kommuner har innført eiendomsskatt under denne regjeringen. Disse medlemmer viser at det er behov for en sterkere inntektsutjamning og økte inntekter dersom alle kommuner skal ha like muligheter til å oppfylle sine forpliktelser og kunne utvikle moderne, gode lokalsamfunn. Disse medlemmer vil også vise til Fagforbundets høringsuttalelse, som viste at små kommuner kommer dårligere ut av inntektssystemet siden velferdstjenester ikke nødvendigvis blir billigere selv om innbyggertall faller, og at disse kommunene er overrepresentert på ROBEK-listen.

Komiteen mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor også er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre et godt og verdig velferdstilbud for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringene befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at tallet på eldre øker i forhold til tallet på personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Komiteen mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet ut over det nødvendige må reduseres.

Komiteen mener at det er viktig å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Komiteen mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en del av hensikten med kommunereformen er å skape sterkere kommuner, og at kommunene skal få flere oppgaver og utvidet lokalt handlingsrom. Innbyggere får dermed større innflytelse over saker som berører dem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren og viser til at sektoren under regjeringen Stoltenberg II fikk et betydelig økonomisk løft.

Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2006–2013 var 2,5 pst. Med Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen er veksten redusert.

Disse medlemmer viser til at veksten i kommunesektorens frie inntekter er redusert med denne regjeringen. I perioden 2005–2013 var gjennomsnittlig årlig realvekst 1,8 pst., mens veksten for perioden 2013–2017 er 1,6 pst., ifølge regjeringens egne tall. Disse medlemmer viser til at det er en særlig markant nedgang i veksten i fylkeskommunene. Disse medlemmer vil peke på at på tross av at denne regjeringen bruker rekordmye oljepenger, prioriteres ikke styrket velferd i kommunesektoren i tilstrekkelig grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sysselsettingsveksten i kommunene har gått ned med denne regjeringen. Dette viser at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har satt kommunene i stand til å ansette flere lærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper som er viktige for tjenestetilbudet til innbyggerne. I perioden 2006–2013 ble det i snitt årlig 8 500 flere ansatte i kommunesektoren. I perioden 2014–2016 har dette sunket ned til et årlig snitt på 5 200.

Disse medlemmer mener regjeringen nok en gang har lagt fram et svakt økonomisk opplegg for kommunesektoren. Etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon, samt regjeringens føringer og underliggende vekst i diverse kostnadstunge tjenester, er trukket fra, kan sektoren ende opp med et svært beskjedent handlingsrom i 2018. Disse medlemmer viser til at UNIOs gjennomgang av neste års kommuneopplegg viser tilnærmet nullvekst i kommunesektoren. For å oppfylle disse medlemmers ambisjoner trengs det et betydelig bedre opplegg for kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nok en gang har lagt inn et effektiviseringskrav på 1,2 mrd. kroner i sitt økonomiske opplegg for kommunesektoren. Disse medlemmer mener det foregår et kontinuerlig effektiviseringsarbeid i norske kommuner, og at lokalpolitikerne er opptatt av dette. Disse medlemmer mener regjeringens tallfesting av effektiviseringskravet kun er nyttig for å framstille regjeringens svake økonomiske opplegg på en bedre måte.

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer store skattekutt til dem som har mest fra før, foran utbygging av velferden i kommunene. Når regjeringen har prioritert mer enn 20 mrd. kroner i skattekutt siden den tiltrådte, så gir det mindre rom for å satse på skole og kommunale velferdstjenester. Regjeringen har senket nivået på overføringene til kommunene.

Disse medlemmer mener dette også viser at det er lang avstand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner om å satse på skole og eldreomsorg og regjeringens vilje til å prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene. Disse medlemmer vil styrke kommunesektorens økonomi. På den måten vil kommunene bedre settes i stand til å bygge ut sentrale velferdstjenester for innbyggerne som barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å styrke kommunesektorens inntekter med mellom 2 og 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 øke kommunesektorens inntekter med mellom 2 og 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2018.»

Disse medlemmer vil peke på at dette vil gi rom for at kommunene blant annet kan satse på flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, sørge for flere lærere og tidlig innsats i skolen og styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge. Fylkeskommunene gis rom til satsing på fylkesveier og bedre kvalitet i videregående opplæring med en særskilt satsing på yrkesfag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at en fungerende og økonomisk bærekraftig velferdsstat er fullstendig avhengig av en god utdanningssektor, og her spiller læreren en nøkkelrolle. Uten gode lærere i dag blir det ingen kunnskap eller verdiskaping i fremtiden. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen gjennom Lærerløftet har gjennomført en rekke konkrete kvalitetshevende tiltak. Antallet lærere som får mulighet til å ta videreutdanning, er tredoblet under denne regjeringen, slik at over 5 000 lærere årlig nå får tilbudet. Innen matematikk har det vært gjennomført et særskilt krafttak ved at 10 000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen har avviklet plikt for kommunene til å tilby gratis skolefrukt, og leksehjelpsordningen er lagt om slik at skoleeier selv kan bestemme på hvilke(t) trinn leksehjelpen skal gis. Disse medlemmer vil også vise til at det er gjennomført regelverksforenklinger, redusert rapporteringskrav og endret felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet for at tilsynet ikke skal bidra til at skoler og kommuner produserer dokumentasjon der dette ikke er nødvendig. Disse tiltakene er med på å gi bedre skoler og friere og mer effektive kommuner.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen har økt kommunenes kapasitet og kvalitet gjennom satsning på og styrking av flere av kommunens oppgaver innen helse og omsorg, f.eks. opptrappingsplan for rusfeltet, opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, opptrappingsplan for vold og overgrep og opprettelse av psykologstillinger. Forsøksordning med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene er igangsatt i seks kommuner. Disse medlemmer viser til at rettssikkerheten til eldre er styrket, det er bevilget mer penger til bygging av sykehjemsplasser, og kommunens helsepersonell har fått kompetanseheving gjennom Kompetanseløftet 2020.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og derfor vil desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Alle skal ha en reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Utviklingen av kommunesektoren er viktig for både næringsliv og bolyst.

Dette medlem mener det lokale folkestyret må styrkes slik at flere får ta del i utviklingen av samfunnet og det lokale tjenestetilbudet. Kommunene er sentrale tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og grunnmuren i vårt folkestyre, derfor er Senterpartiet motstander av den pågående kommune- og regionreformen. Dette medlem mener kommune- og fylkessammenslåinger skal være basert på frivillighet, og at oppslutningen om dem skal være avklart i lokale folkeavstemminger.

Dette medlem viser til at Senterpartiet går inn for en omfattende oppgaveoverføring til kommuner og fylkeskommuner på områder som vil tjene på at lokal kompetanse og forvaltningskunnskap blir brukt når løsningene utformes. Vi konstaterer at regjeringens oppgavereform ikke følger opp løftene om overføring av oppgaver fra statlig forvaltning til kommunene og fylkene på sentrale områder i kommunesektorens virkeområde. I stedet overføres relativt marginale oppgaver som ikke vil bidra til mer selvstendige og nyskapende kommuner, og slik sett ikke har betydning for gjennomføring av kommunesammenslåinger.

Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen legger opp til oppgavedifferensiering mellom kommunene gjennom å åpne for at enkelte større kommuner kan få overta ansvar for kollektivtrafikken.

Dette medlem viser til komiteens understreking av at det må være samsvar mellom pålagte oppgaver til kommunene og økonomien til kommunene. For 2018 vil regjeringens økning i frie inntekter stort sett spises opp av den demografiske utviklingen, øremerkede midler og økte pensjonskostnader om det ikke tilføres økte rammer.

Dette medlem viser til at det er gjennomført store endringer i inntektssystemene for fylkeskommunene og kommunene i henholdsvis 2015 og 2017. Disse endringene har ført til en omfordeling av inntektsrammene som har slått svært uheldig ut. Kystfylkene på Vestlandet og i Nord-Norge ble særlig rammet i omleggingen av nøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene. Endringene som ble gjennomført i inntektssystemet for kommunene, ble bl.a. begrunnet i at de skulle bygge opp under regjeringens mål for kommunereformen. Dette førte til at blant kommuner med mellom 2 000 og 25 000 innbyggere tapte 239 kommuner, mens 51 kom i pluss. Ingen kommuner over 25 000 innbyggere tapte på omleggingen, men alle 42 kom i pluss. I 2017 kom 92 kommuner som samlet taper 500 mill. kroner på omleggingen av inntektssystemet, inn i inntektsgarantiordningen (INGAR).

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at fylkeskommunene skal tildeles 300 mill. kroner i økte frie midler for 2018. Av dette forutsettes 100 mill. kroner avsatt til å styrke overføringene til båt- og ferjedrift. Denne rammeøkningen vil ikke være tilstrekkelig for at fylkeskommunene skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Dette medlem er særlig bekymret over fylkeskommunenes manglende økonomiske mulighet til å løse utfordringene med vedlikehold og forbedring av fylkesveinettet. Det er et stort vedlikeholdsetterslep, og KS viste i komiteens høring til at det er et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å opprettholde standarden. Dette kan ikke løses innenfor dagens rammer, og KS tok til orde for et tiårig nasjonalt vedlikeholdsprogram på fylkesveiene. Dette medlem viser til at fylkesveinettet ikke er omfattet av bevilgningsrammene under Nasjonal transportplan, og mener at en ambisjon om styrket samferdselssatsing totalt sett også må innbefatte en egen satsing på fylkesveiene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 øke kommunesektorens inntekter i intervallet 3 til 4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2018 med følgende fordeling:

• 2–2,5 mrd. kroner til økt rammefinansiering av kommunene. I inntektssystemet for kommunene gjeninnføres basistilskuddet på 2016-nivå uten gradering.

• 1–1,5 mrd. kroner til et vedlikeholdsprogram for fylkesveiene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke kommunenes og fylkenes økonomi. Dette er et verdivalg der fellesskapet settes foran skattelette til de rikeste. God offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt samfunn, for trygghet i hverdagen for folk og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien henge sammen med denne store oppgaven.

Dette medlem viser til at forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det som er viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig og til å sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe som tapper felleskapet for milliarder av kroner hvert år.

Dette medlem vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor er attraktive for kvinner og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 utrede og legge fram en modell for hvordan ekstraordinære statlige tiltaksmidler i perioder med økende ledighet kan settes inn for å bygge ned vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dagens regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd og fellesskap, uten at det gir vekst og utvikling i næringslivet. Kutt i velferd og ytelser til uføre, mange tusen færre som får bostøtte, og kutt til arbeidsledige og flyktninger som mangler arbeid, gjør at forskjellene og fattigdommen øker. Antall fattige barn øker, og arbeidsledigheten er fortsatt for høy i deler av landet, særlig blant unge. Kommuneøkonomiopplegget og statsbudsjettet for 2018 må i større grad sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å møte disse menneskelige og nasjonale utfordringene.

Dette medlem viser til at mange kommuner melder at de har skåret kraftig ned på kvalitet og omfang på kommunale tjenester for å oppfylle kravene til budsjettbalanse. Med regjeringens forslag vil det i realiteten ikke bli rom verken for den kvaliteten, eller det volumet, som er nødvendig for å dekke innbyggernes behov. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis kommunesektorsatsing vil bidra til å stabilisere økonomien, gi god velferd og skole, redusere økonomisk ulikhet, redusere arbeidsløshet og bidra til rask og god bosetting og integrering av flyktninger.

Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på trygg oppvekst og god utdanning. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige og trygge investeringer enn skattekutt.

Dette medlem viser til at det ikke er forskningsmessig belegg for at de urettferdige og skeivfordelte skattekuttene regjeringen og støttepartiene har gjennomført, skaper flere arbeidsplasser. Dette medlem vil blant annet vise til at Finansdepartementet selv sier (Meld. St. 1 (2014–2015)):

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

Det er derimot godt belegg for å si at det skaper økende sosiale forskjeller.

Dette medlem vil peke på at en sterk kommuneøkonomi er en bærebjelke i distriktspolitikken. Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nytt kommunekart og bruke penger på en dyr kommune og regionreformer, enn å sikre innbyggerne kvalitet i velferd, omsorg og skole.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti støtter en frivillig kommunesammenslåing, og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform vil føre til mer demokrati og bedre velferd. Dette medlem mener at dette forsterkes av at regjeringen og Venstre i tillegg har blitt enige om endringer i kommunenes inntektssystem som ikke er reformnøytrale, men utformet for å tvinge kommuner til å velge sammenslåing. Dette medlem er uenig i dette og viser til merknader om behov for en ny gjennomgang av inntektssystemet både for kommuner og fylkeskommuner.

Dette medlem er uenig i å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, felleskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Dette medlem mener penger avsatt til velferd i sin helhet skal gå til å sikre kvaliteten og omfanget på velferd og omsorg. Ved å sette omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud, vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet i stedet for å gå til profitt i selskapene.

Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets midler, og at det i tillegg fører til kutt i pensjon for mange ansatte. Det er totalt urimelig at store internasjonale selskap skal tjene penger på å kutte hjelpepleieres og renholderes pensjon, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis egne forslag i Representantforslag 124 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Aud Herbjørg Kvalvik om å sikre likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, slik at ansatte beholder minst like gode pensjonsytelser som før ved anbudsutsetting av virksomhet i offentlig sektor.

Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at kommunene både har rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper, at de legger til rette for gode møteplasser og lokalsamfunn der alle har mulighet til deltakelse og aktivitet, og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom ved eksempelvis å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden for fattige barnefamilier.

Dette medlem viser til egne forslag om å øke barnetrygden og at det også forutsetter at kommunenes adgang til å avkorte sosialhjelpen for tilsvarende sum familiene får i barnetrygd, må fjernes, og viser til forslag om dette i revidert statsbudsjett for 2017.

Dette medlem viser til at kuttene regjeringen har fått igjennom for uføre og arbeidsledige, og det faktum at bare siste år er det ti tusen færre som får bostøtte, og negativ inntektsutvikling for mange pensjonister, skyver utgifter fra staten over på kommunene.

Dette medlem mener det må føres en offensiv satsing for at byer og vekstkommunene skal ha gode inkluderende boområder. Derfor trengs det en økt områdesatsing for å hindre utvikling av parallellsamfunn og byer delt etter økonomiske skiller. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017, hvor det er lagt opp til en økning, i stedet for regjeringens politikk som har vært å senke bidraget. Det er avgjørende viktig at miljø- og klimahensyn legges til grunn når byer, tettsteder og infrastruktur planlegges, og flere byområder må bli inkludert i ordningene med byvekst og bymiljøavtaler, og dette medlem viser til egne forslag om dette. Dette medlem viser til merknader under kapittel 7 om økning og endring i storbytilskuddet.

Dette medlem foreslår å styrke kommunenes inntekter ut over regjeringens forslag med mellom 4,8 og 5,8 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 øke kommunesektorens inntekter med mellom 4,8 og 5,8 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2018.»

2.1 Sammendrag

2.1.1 Inntektsrammene for 2018

Det går fram av proposisjonen at regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2018 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer.

Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,1 og 1,2 pst.

Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3,5 og 4 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2018.

Innenfor veksten i frie inntekter er 300 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av denne veksten skal 100 mill. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene.

Den varslede veksten må ses i sammenheng med demografiske endringer som påvirker kostnadene i kommunesektoren. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foretatt beregninger som indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2018 på om lag 2,7 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen, hvorav 2,2 mrd. kroner må finansieres innenfor de frie inntektene. Hele økningen i 2018 kan tilskrives kommunene. Sektorens økonomiske handlingsrom må også ses i sammenheng med pensjonskostnadene.

I årene 2014–2018 er det en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene 2011–2013.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Senter for økonomisk forskning (SØF) har laget et anslag på effektiviteten innenfor barnehage, grunnskole og omsorgstjenestene for den enkelte kommune. Analysene anslår et effektiviseringspotensial for de tre sektorene samlet på 12 pst. i 2015, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 mrd. kroner til å styrke tjenestetilbudet dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene.

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen innførte derfor fra og med 2015 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reform). Deler av gevinsten fra redusert byråkrati og mer effektiv bruk av pengene kommer fellesskapet til gode i de årlige budsjettene. I statsbudsjettet for 2017 er overføringen satt til 0,8 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Regjeringen ønsker å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å effektivisere med 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2018 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

2.1.2 Pensjonskostnader

Det har de siste årene vært en sterk vekst i pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene. Nivået på pensjonspremiene må ses i sammenheng med høy lønnsvekst, lavt rentenivå og behov for å styrke soliditeten i pensjonsordningene.

Pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette ga en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2016. Premieavviket er en regnskapsmessig forpliktelse som sektoren skal amortisere årlig de kommende årene. Ved utgangen av 2016 var det akkumulerte premieavviket på om lag 29,4 mrd. kroner. Størrelsen på det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2016 vil ikke medføre vekst i pensjonskostnadene fra 2018.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2018 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer. Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,1 og 1,2 pst.

Komiteen viser til at inntektsveksten for 2018 som varsles i denne proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2017 i revidert nasjonalbudsjett 2017. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3,5 og 4 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen med dette sørger for et opplegg som gir rom for videre styrking av tjenestetilbudet innenfor regjeringens viktigste satsingsområder som skole, helse, pleie- og omsorgstjenester og barnevern.

Komiteen viser til at innenfor veksten i frie inntekter er 300 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at denne satsingen vil være med på å ruste kommunene for barnevernsreformen. Samtidig underbygger det regjeringens prioriterte satsinger innenfor arbeid med psykisk helse og rus og opptrappingsplanen mot vold og overgrep, og det åpner også for at kommunene kan prioritere ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018.

Komiteen viser til at regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av denne veksten skal 100 mill. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen dermed sørger for å sikre en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten og legger til rette for investeringer i mer miljøvennlig teknologi.

Flertallet er tilfreds med at den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes ut over det som følger av inntektsveksten.

Det vises til Senter for økonomisk forskning (SØF) som har laget et anslag på effektiviteten innenfor barnehage, grunnskole og omsorgstjenestene for den enkelte kommune. Analysene anslår et effektiviseringspotensial for de tre sektorene samlet på 12 pst. i 2015, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 mrd. kroner til å styrke tjenestetilbudet, redusere skatter og avgifter og redusere gjeld dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen innførte derfor fra og med 2015 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform der deler av gevinsten fra redusert byråkrati og mer effektiv bruk av pengene kommer fellesskapet til gode i de årlige budsjettene. I statsbudsjettet for 2017 er overføringen satt til 0,8 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å effektivisere med 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

Flertallet vil påpeke viktigheten av at effektiviseringsoverskuddet går tilbake til innbyggerne ved at det blir bedre tjenester, mindre gjeld og lavere skatter og avgifter. TBUs anbefalinger om et overskudd på 1,75 pst. bør følges av alle kommuner, spesielt de som har høy gjeld og eiendomsskatt.

Flertallet viser til at den oppgavekorrigerte realveksten i kommunene både samlet og pr. innbygger har vært høyere i årene 2013–2016 enn i de foregående fire årene. Kommunesektorens driftsresultat i 2015 og 2016 var det beste på mange år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens egne tall som viser at den årlige gjennomsnittlige oppgavekorrigerte realveksten i kommunesektorens frie inntekter er lavere med denne regjeringen i perioden 2013–2017 enn med regjeringen Stoltenberg II i perioden 2005–2013. Den årlige veksten er redusert fra 1,8 pst. til 1,6 pst. Disse medlemmer viser til at veksten i sektorens inntekter er redusert på tross av at regjeringen bruker rekordmye oljepenger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen hevder at handlingsrommet er økt betydelig i kommunesektoren i perioden 2014–2018 sammenlignet med årene 2011–2013. Disse medlemmer mener dette er en gal fremstilling som utelater helt sentrale elementer når kommunenes handlingsrom skal vurderes.

Disse medlemmer viser til at i de årlige reviderte nasjonalbudsjettene oppdateres inntekts- og utgiftsanslagene for kommunesektoren. Justering av skatteanslagene er særlig viktig, da inntektsnivået som angis i RNB, danner grunnlaget for beregnet inntektsvekst for kommende år som regjeringen varsler i kommuneproposisjonen.

I perioden 2011–2013 ble kommunesektorens skatteanslag i RNB oppjustert med til sammen 3,6 mrd. kroner. I perioden 2014–2017 ble sektorens skatteanslag i RNB nedjustert med til sammen nesten 3 mrd. kroner. Sammen med endringer i deflatoren er dette noe man må ta hensyn til dersom man skal vurdere handlingsrommet i kommunesektoren. Når regjeringen ikke tar hensyn til det i sine beregninger, blir fremstillingen ikke riktig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen selv mener at det gode driftsresultatet i 2016 ikke skyldes regjeringens økonomiske opplegg, men «tilpasninger til skattereformen blant private skatteytere, og da særlig som følge av økt skatt på utbytteinntekter fra skatteåret 2016. De økte skatteinntektene er i hovedsak av engangskarakter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringens økning i frie inntekter for 2018 til kommunene og fylkeskommunene i all hovedsak vil bli spist opp av den demografiske utviklingen, øremerkede midler og økte pensjonskostnader.

Disse medlemmer mener det må stilles krav til at offentlig sektor har høy effektivitet og god ressursutnyttelse. Dette gjelder så vel statlig sektor som kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen viser til at dersom kommunesektoren klarer å effektivisere med 0,5 pst., vil det tilsvare en gevinst på 1,2 mrd. kroner for 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene til innbyggerne. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot kritikkløst å henvise til et effektiviseringspotensial på 12 pst., tilsvarende 27 mrd. kroner i 2015, på områdene skole, grunnskole og omsorgstjenestene. De tiltakene som måtte iverksettes for å komme opp i en slik effektiviseringsgevinst, vil føre til redusert kvalitet, omfattende nedlegging av skoler og omsorgsinstitusjoner og i sum et dårligere tilbud til innbyggerne.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2018 ikke vil gi tilstrekkelig rom for utvikling av tjenestetilbudet og oppfølging av lovpålagte tjenester som Stortinget bør forutsette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne forslag om økning i rammen på 2–3 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt forslag under kap. 1.2 om å øke regjeringens forslag til rammeoverføring til kommunesektoren for 2018 i intervallet 3 til 4 mrd. kroner, hvorav 1 til 1,5 mrd. kroner inngår i et vedlikeholdsprogram for fylkesveiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om økning i rammen på mellom 4,8 og 5,8 mrd. kroner.

Dette medlem viser til merknader under kap.1.2 og til viktigheten av faktisk å gi kommunene mulighet til å bli moderne og offensive i sitt viktig arbeid for innbyggere og samfunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis satsinger på ulike områder som må følges opp av en styrket kommuneøkonomi. Det vil komme næringsliv og folk til gode og gi et mer produktivt samfunn med større tillit og mindre forskjeller.

Dette medlem fra foreslår en storsatsing for flere lærere både i skole og barnehage, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping på rehabilitering, bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne håndtere sitt ansvar for å sørge for tilstrekkelige tilpasninger til klimaendringene, og for hvordan de kan bidra til reduserte klimautslipp. En slik satsing vil gi arbeid til mange og et bedre liv til store og små.

2.2.1 Pensjon

Komiteen viser til at det i de siste årene har vært en sterk vekst i pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene. Nivået på pensjonspremiene må ses i sammenheng med høy lønnsvekst, lavt rentenivå og behov for å styrke soliditeten i pensjonsordningene. Det har i hovedsak vært en jevn vekst i de regnskapsmessige pensjonskostnadene de siste årene, men likevel noe svakere enn veksten i premiene.

Komiteen viser til at pensjonspremiene over flere år har vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette ga en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2016. Ved utgangen av 2016 var det akkumulerte premieavviket på om lag 29,4 mrd. kroner. Størrelsen på det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2016 vil ikke medføre vekst i pensjonskostnadene fra 2018.

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet for 2018 ikke har foretatt endringer i de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Departementet vil opplyse nærmere om de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene i rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner. Som følge av anslått premieavvik i 2017 vil amortiseringskostnadene øke i 2018. Økningen i amortiseringskostnadene i 2018 anslås til om lag 350 mill. kroner.

3.1 Sammendrag

Samtidig med kommuneproposisjonen har regjeringen lagt fram revidert nasjonalbudsjett 2017 (Meld. St. 2 (2016–2017)) og forslag til bevilgningsendringer i statsbudsjettet 2017. De viktigste endringene med betydning for kommunesektoren er omtalt i pkt. 3.1.1 og 3.1.2.

3.1.1 Inntektsveksten i 2016 og 2017

Det vises i proposisjonen til at realveksten i kommunesektorens inntekter i 2016 ble klart høyere enn lagt opp til i det opprinnelige budsjettet. Det må ses i sammenheng med at skatteinntektene ble betydelig høyere enn først anslått.

Inntektene fra eiendomsskatt og gebyrer i 2016 ble om lag 1,2 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, hvorav knapt 1 mrd. kroner fra eiendomsskatt. Økningen er videreført i inntektsanslaget for 2017.

De øremerkede overføringene i 2016 ble om lag 2,6 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2017, blant annet som følge av lavere utgifter til ressurskrevende tjenester og investeringstilskudd til omsorgsboliger.

De samlede inntektene i kommunesektoren anslås å ha økt med 12,1 mrd. kroner i 2016, hvorav 9,5 mrd. kroner i frie inntekter. Veksten i frie inntekter ble 2,3 mrd. kroner høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2017.

Stortingets budsjettvedtak for 2017 (saldert budsjett) innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 0,9 mrd. kroner, tilsvarende 0,2 prosent. Veksten i de frie inntektene ble anslått til -0,1 mrd. kroner. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2016. Vekstanslaget må sees i sammenheng med den ekstraordinære skatteinngangen i 2016, som innebærer at kommunene gikk inn i 2017 med et høyt inntektsnivå.

I revidert nasjonalbudsjett 2017 er det lagt fram ny informasjon som har betydning for kommunesektorens inntekter i 2017:

• Anslaget for lønnsveksten i 2017 er nedjustert fra 2,7 pst. til 2,4 pst. Nedjusteringen bidrar til at kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) nedjusteres fra 2,5 pst. til 2,3 pst. Isolert sett bidrar dette til en besparelse for kommunesektoren på om lag 900 mill. kroner.

• Lavere lønnsvekst medfører lavere vekst i skatteinntektene til kommunesektoren. Sammenliknet med saldert budsjett 2017 er anslaget på kommunesektorens skatteinntekter nedjustert med 850 mill. kroner. Vel 160 mill. kroner av nedjusteringen skyldes endringer i skatteopplegget i revidert budsjett. Det kompenseres gjennom økning i rammetilskuddet.

• Anslaget på øremerkede tilskudd i 2017 er nedjustert med om lag 60 mill. kroner.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett 2017 anslås til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,5 pst. Det anslås en realnedgang i kommunesektorens frie inntekter med 1,5 mrd. kroner, tilsvarende -0,4 pst. Veksten i kommunesektorens inntekter var meget sterk i 2016 blant annet som følge av ekstraordinært høye skatteinntekter av engangskarakter. Den forholdsvis beskjedne inntektsutviklingen i 2017 må ses i lys av dette.

3.1.2 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017

3.1.2.1 Kunnskapsdepartementet

3.1.2.2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Deler av skattelettelsene i revidert nasjonalbudsjett 2017 berører kommunesektoren. Skatteinntektene til kommunesektoren i 2017 anslås å bli redusert med 162 mill. kroner som følge av skatteopplegget i revidert nasjonalbudsjett, fordelt med 132 mill. kroner for kommunene og 30 mill. kroner for fylkeskommunene. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med tilsvarende beløp på henholdsvis kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60.

3.1.2.3 Helse- og omsorgsdepartementet

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen samtidig med Kommuneproposisjonen 2018 har lagt fram revidert nasjonalbudsjett 2017 (Meld. St. 2 (2016–2017)) og forslag til bevilgningsendringer i statsbudsjettet 2017.

Komiteen er tilfreds med at realveksten i kommunesektorens inntekter i 2016 ble klart høyere enn lagt opp til i det opprinnelige budsjettet. Det må ses i sammenheng med at skatteinntektene ble betydelig høyere enn først anslått. Regnskapstall for 2016 viser at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt og formue ble 1,5 mrd. kroner høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2017. I tillegg ble skatteinntektene oppjustert med 3,8 mrd. kroner fra revidert nasjonalbudsjett 2016 til nasjonalbudsjettet 2017. Den kraftige oppjusteringen gjennom høsten må ses i sammenheng med tilpasninger til skattereformen blant private skatteytere, og da særlig som følge av økt skatt på utbytteinntekter fra skatteåret 2016. De økte skatteinntektene er i hovedsak av engangskarakter.

Komiteen er tilfreds med at de samlede inntektene i kommunesektoren anslås å ha økt med 12,1 mrd. kroner i 2016, hvorav 9,5 mrd. kroner i frie inntekter. Veksten i frie inntekter ble 2,3 mrd. kroner høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2017.

Komiteen viser til at Stortingets budsjettvedtak for 2017 (saldert budsjett) innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 0,9 mrd. kroner, tilsvarende 0,2 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til -0,1 mrd. kroner. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2016. Vekstanslaget må sees i sammenheng med den ekstraordinære skatteinngangen i 2016, som innebærer at kommunene gikk inn i 2017 med et høyt inntektsnivå.

Komiteen viser til at det i revidert nasjonalbudsjett 2017 er lagt fram ny informasjon som har betydning for kommunesektorens inntekter i 2017. Anslaget for lønnsveksten i 2017 er nedjustert fra 2,7 pst. til 2,4 pst. Nedjusteringen bidrar til at kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) nedjusteres fra 2,5 pst. til 2,3 pst. Isolert sett bidrar dette til en besparelse for kommunesektoren på om lag 900 mill. kroner.

Lavere lønnsvekst medfører lavere vekst i skatteinntektene til kommunesektoren. Sammenliknet med saldert budsjett 2017 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter nedjustert med 850 mill. kroner. Vel 160 mill. kroner av nedjusteringen skyldes endringer i skatteopplegget i revidert budsjett. Det kompenseres gjennom økning i rammetilskuddet.

Anslaget for øremerkede tilskudd i 2017 er nedjustert med om lag 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive partier ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2017 advarte mot at kommunesektoren kan ende opp med reelt negativt handlingsrom i 2017. Disse medlemmer viser til at dette var en betimelig advarsel ettersom regjeringen nå anslår at det i 2017 blir en realnedgang i kommunesektorens frie inntekter på 1,5 mrd. kroner, tilsvarende -0,4 pst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen mener man skal se dette i sammenheng med den sterke inntektsveksten i 2016. Det er vanskelig å ta en slik bemerkning alvorlig, all den tid representanter fra et av regjeringspartiene mener at denne sterke inntektsveksten burde brukes til å redusere kommunenes varige inntekter gjennom redusert eiendomsskatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen legger opp til en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2017 på 1,9 pst. (tabell 3.1 i proposisjonen). Kommune-Norge har hatt en svært god økonomisk utvikling de siste fire årene. Disse medlemmer viser til proposisjonen, hvor det fremgår at den gjennomsnittlige årlige oppgavekorrigerte realveksten i kommunesektorens frie inntekter per innbygger var på 1,2 pst. i perioden 2013–2016, mot bare 0,2 pst. i 2009–2013 under de rød-grønne. Samtidig har Kommune-Norge opplevd rekordstore overskudd, rekordstor vekst i disposisjonsfond og rekordstor økning i skatteinntektene. Den gode kommuneøkonomien illustreres også av at antall kommuner i ROBEK i løpet av 2017 ventes å være på det laveste nivået siden registeret ble opprettet.

Disse medlemmer viser til at kommunenes eiendomsskatt i 2016 utgjorde 12,2 mrd. kroner, hvorav eiendomsskatt på bolig utgjorde 6,3 mrd. kroner, av kommunenes samlede bruttodriftsinntekter på 416 mrd. kroner. Dette tilsvarer henholdsvis 2,9 pst. og 1,5 pst. av Kommune-Norges inntekter. Til sammenlikning var Kommune-Norges overskudd i 2016 på 16 mrd. kroner, mens disposisjonsfondene økte med 7,2 mrd. kroner fra 22,2 til 29,4 mrd. kroner. Økningen i kommunenes disposisjonsfond fra 2015 til 2016 utgjorde dermed mer enn hele Kommune-Norges eiendomsskatt på bolig og fritidshytter.

Disse medlemmer viser til at produktivitetskommisjonen mener det er et betydelig potensial for mer effektiv drift i norske kommuner, tilsvarende det mangedobbelte av kommunenes eiendomsskatt. Disse medlemmer vil videre påpeke at regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å fornye, forenkle og forbedre, slik at også kommunesektoren kan hente ut effektiviseringsgevinster og gi et bedre tjenestetilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med regjeringens satsing på pedagoger i barnehagen. I statsbudsjettet for 2017 er det bevilget 172,2 mill. kroner. Bevilgningen har halvårseffekt, og helårseffekten av tiltaket utgjør om lag 413 mill. kroner. I Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen har regjeringen varslet at den ønsker at midlene skal benyttes til å øke kravene til kompetanse i barnehagene i form av skjerpede krav i forskrift om pedagogisk bemanning. Barnehagene finansieres i dag i all hovedsak gjennom kommunerammen. For å sikre en enhetlig finansiering foreslår regjeringen at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere overføres til kommunerammen for å dekke skjerpede krav i pedagognormen allerede i 2017. Når tilskuddet går inn i kommunenes inntektsrammer, unngår man å innføre nye krav til søknader og rapportering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å overføre det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere til kommunerammen. Disse medlemmer viser til at en skjerpet pedagognorm er varslet, men foreløpig ikke sendt på høring. Disse medlemmer er utålmodige på barnehagebarnas vegne og mener det haster med å få på plass en skjerpet bemannings- og pedagognorm i tråd med Stortingets vedtak om dette, jf. Innst. 47 S (2015–2016). Så lenge regjeringen ikke har levert på dette punktet, mener disse medlemmer det er for tidlig å innlemme tilskuddet til barnehagelærere i kommunerammen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om en bemanningsnorm med 3/6 barn pr. voksen, minimum 25 pst. fagarbeidere og minimum 50 pst. barnehagelærere som krav til ansatte i barnehagene. Dette medlem er uenig i at øremerkede midler blir innlemmet i kommunenes frie midler før lovfesting av bemannings-/barnehagelærernorm er på plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det varsles at det øremerkede tilskuddet til stillinger i kommunalt barnevern skal innlemmes i kommunerammen samtidig med at barnevernsreformen, slik den er foreslått i Prop. 73 L (2016–2017), trer i kraft, tidligst i 2020. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot dette. Øremerkede midler til barnevernet har gitt nesten tusen nye stillinger og har vært en nødvendig forutsetning for å øke kapasiteten i et barnevern med en stadig økning i bekymringsmeldinger og behov for undersøkelser og oppfølging. Disse medlemmer frykter at en innlemming av midlene i kommunerammen vil snu denne positive utviklingen, og viser til Arbeiderpartiets forslag ved behandlingen av Prop. 73 L (2016–2017) om å videreføre øremerking, som disse partier støtter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen høsten 2017 vil legge frem en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien skal gjelde for perioden 2018–2024. Det systematiske kvalitets- og kompetansearbeidet skal bidra til at kommunene settes i stand til å ivareta økt ansvar for barnevernet. Disse medlemmer viser til at det i denne strategien blant annet vil bli lagt opp til følgende tiltak:

• 1. Kartlegge kompetansebehovene i barnevernet.

• 2. Gi bedre tilbud om og støtte til etter- og videreutdanning for ansatte.

• 3. Etablere kommunale læringsnettverk og kompetansemiljøer, slik at tjenestene får bedre tilgang på praktisk veiledning og faglig støtte.

• 4. Etablere egne veiledningsteam som tilbud til kommuner med høy risiko for svikt i tjenestetilbudet.

• 5. Nytt styringssystem som forplikter høyskoler og universitet til å gi mer kunnskapsbaserte og praksisnære helse- og sosialutdanninger.

• 6. Øke kompetansen om samiske barns rettigheter og behov, samt arbeid med saker om barn som har tilknytning til andre land.

Disse medlemmer viser til at det er en kommunal oppgave å sikre tilstrekkelig bemanning i barnevernet. Kommunene er selv best egnet til å innrette den lokale barnevernstjenesten etter lokale behov. Det har over flere år blitt gitt øremerkede tilskudd til kommunale stillinger i barnevernet. Disse medlemmer mener at øremerking av stillinger innebærer en sterk statlig detaljstyring av hvilke innsatsfaktorer kommunene benytter til å løse sine lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer viser også til at Produktivitetskommisjonen advarer mot slike styringsgrep, siden det gir mindre effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at kommunene nå har en langt høyere bemanningsfaktor i barnevernet enn da det øremerkede tilskuddet ble etablert. Med denne reformen vil kommunene få et større ansvar for barnevernet, og kompensasjon for nye oppgaver finansieres gjennom rammetilskuddet. I tråd med det utvidede ansvaret (jf. Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform)) er det etter regjeringens vurdering naturlig at dagens øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet, slik at kommunene har et helhetlig finansieringsansvar for årsverk i det kommunale barnevernet. Regjeringen legger derfor opp til å innlemme det øremerkede tilskuddet til stillinger i kommunalt barnevern i kommunerammen samtidig med at reformen trer i kraft, det vil si tidligst i 2020. Tilskuddet er i 2017 på 694 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 107,6 mill. kroner i 2017 som følge av stor søknadsinngang til investeringstilskuddet i 2017. Bevilgningsforslaget innebærer en økning av tilsagnsrammen i 2017 med 2,152 mrd. kroner. En slik økning av tilsagnsrammen gir rom for tilskudd til om lag 1 300 heldøgns omsorgsplasser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at økningen vil legge til rette for at det kan bygges flere heldøgns omsorgsplasser, samt ta unna ytterligere renoveringsbehov i overgangsperioden før ordningen legges om fra 2021 til kun å omfatte netto tilvekst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget om omlegging av investeringstilskuddet til omsorgsplasser ved at det bare skal gå til nye plasser. Det er fortsatt stort behov for rehabilitering av omsorgsplasser for å tilpasse dem til dagens krav og standard. Mange kommuner vil ikke se seg i stand til å gjennomføre helt nødvendige rehabiliteringsprosjekt med de nye reglene for investeringsskudd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener tilskuddet til kommunale heldøgns omsorgsplasser både må sikre flere plasser totalt sett og også sikre nødvendig rehabilitering av eldre bygningsmasse i de kommunene der det er dette som er behovet. Dette gjelder bl.a. Oslo. Dette medlem vil derfor gå imot at ordningen med finansiering av rehabilitering fases ut.

Dette medlem viser til at det også bør innføres et felles nasjonalt rammeverk for kvalitet og bemanning i sykehjem. Det finnes per i dag ingen felles kriterier for å sammenligne bemanning og kvalitet i sykehjem, noe som er nødvendig for å sammenligne og evaluere tilstanden i sykehjemmene i dag.

Dette medlem viser også til at det har kommet forslag til flere nye måter å bygge boliger med heldøgnsbemanning på, og viser blant annet til forslag i Oslo kommune om generasjonsovergripende boligprosjekter for eldre og studenter. Dette medlem mener at det bør foretas en gjennomgang av Husbankens tilskuddsordninger for formålsbygg slik at tilskuddsordningen også omfatter bokollektiv for eldre, generasjonsovergripende boligprosjekter for eldre og studenter, og at de juridiske spørsmålene knyttet til dette blir avklart.

4.1 Sammendrag

Det går fram av proposisjonen at regjeringen ønsker et sterkt lokaldemokrati. En grunnleggende forutsetning for et godt lokaldemokrati er at kommunene har oppgaver og frihet til å foreta egne politiske valg.

En annen forutsetning for et godt lokaldemokrati er knyttet til kommunenes bruk av de handlingsmuligheter de har til selv å organisere lokaldemokratiet i egen kommune.

Kommunestyret skal på en best mulig måte ta hensyn til interessene til ulike befolkningsgrupper.

Det skal være et godt samspill mellom kommunen og innbyggerne.

Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med stort og reelt lokalt selvstyre hvor innbyggerne og deres folkevalgte i stor grad kan bestemme innhold og utforming av kommunens virksomhet og utviklingen av lokalsamfunnet. Det vises i proposisjonen til at regjeringen derfor har derfor gjennomført en kommunereform som legger til rette for større og sterkere kommuner som vil være bedre i stand til å løse framtidens utfordringer.

4.1.1 Kommunereform

Departementet la 5. april fram Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen. Det ble i proposisjonen lagt fram forslag som samlet sett innebærer vedtak om at 118 kommuner slås sammen til 46 nye kommuner. Dette vil gi 356 kommuner i Norge 1. januar 2020.

Kommunereformen har resultert i mange nye kommuner som vil få et bedre grunnlag for å gi innbyggerne gode tjenester, skape en god utvikling i kommunen og legge til rette for et styrket lokaldemokrati. Samtidig vil det etter reformen være gjenstående utfordringer som følge av kommunestrukturen. Departementet har varslet at en vil komme tilbake til hvordan arbeidet med ytterligere sammenslåinger av kommuner kan organiseres i kommuneproposisjonen for 2019.

Alle kommuner som ved nasjonalt vedtak blir slått sammen i 2017, omfattes av de økonomiske virkemidlene i reformen.

I noen kommuner var ikke prosessene ferdige før proposisjonen om endringer i kommunestrukturen ble lagt fram. Departementet oppsummerer disse i proposisjonens kap. 4.1.1.

Regjeringen vil overføre flere oppgaver til kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 5. april 2017 fram Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport.

4.1.1.1 Status for pågående prosesser i kommunereformen

Kommunereformen har satt spørsmålet om framtidig organisering på dagsordenen i kommunestyrer i hele landet. Da departementet la fram Prop. 96 S (2016–2017), var det ikke gjort vedtak i Sande og Herøy, men begge kommunestyrene har vedtatt at de ønsker å fortsette som egne kommuner.

Departementet er også kjent med at kommunestyret i Steigen på ny skal behandle spørsmålet om sammenslåing med Bodø. Departementet stiller seg positivt til dette. Dersom det fattes nasjonalt vedtak i løpet av 2017, vil sammenslåingen kunne inngå som en del av kommunereformen.

Det har i tillegg vært utvikling i to prosesser som det vil være viktig at Stortinget har med i sin behandling av Prop. 96 S (2016–2017).

4.1.1.2 Prosjektet: Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner som skal slå seg sammen

Departementet har invitert kommunene som skal slå seg sammen, til å delta i et prosjekt for å utvikle lokaldemokratiet i de nye kommunene.

Prosjektet vil handle om hvordan lokalpolitikerne selv kan ta en aktiv rolle i å utvikle og fornye lokaldemokratiet i de nye kommunene. Bak valg av politisk organisering i de nye kommunene ligger det en avveining av ulike hensyn og vurdering av hvilket lokaldemokrati en ønsker seg i de nye kommunene. Det kan være at en ønsker politikerne tidligere på banen og som sterkere deltagere i politikkutvikling, at kommunepolitikere skal diskutere med flere aktører og i større grad sørge for å trekke innbyggere og andre i lokalsamfunnet inn i kommunalpolitiske prosesser. Dette er viktige spørsmål som lokalpolitikerne bør stille seg. Ulik organisering og arbeidsmåter samt hvordan en tar i bruk nye digitale løsninger, utgjør ulike rammer for hvor godt representerte innbyggerne er, for de folkevalgtes mulighet til å sette dagsorden og hvordan de folkevalgte sørger for gode tjenester og resultat til innbyggernes beste.

Departementet vil i prosjektet legge til rette for lokalt arbeid med å utvikle og fornye lokaldemokratiet i kommuner som skal i gang med å bygge en ny kommune.

Departementet foreslår at prosjektkommunene kan søke tilskudd på inntil 100 000 kroner per «nye kommune» til å arbeide med lokaldemokratiet i 2018.

4.1.1.3 Regionreform og forslag til ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå i Nord-Norge

I tråd med avtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 22. februar 2017, foreslår regjeringen i Prop. 84 S (2016–2017) at Nord-Norge blir delt inn i ett eller to fylker.

Etter framleggelsen av proposisjonen er det avholdt møte med Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner for å innhente fylkeskommunenes synspunkter og diskutere det videre arbeidet i reformen.

Troms fylkeskommune avholdt 24. april 2017 ekstraordinært fylkesting om inndelingsspørsmålet. Flertallet i fylkestinget stemte for sammenslåing av de tre nordnorske fylkeskommunene. Subsidiært stemte flertallet for sammenslåing av Finnmark og Troms med grensejustering i sør, slik at framtidig grense går ved Tysfjord. Fylkestinget mener det eneste aktuelle alternativet til dette vil være fylkesgrensa som i dag, justert slik at grensa sammenfaller med grenser for nye sammenslåtte kommuner.

De øvrige fylkeskommunene har ikke behandlet inndelingsspørsmålet på nytt etter at Prop. 84 S (2016–2017) ble fremmet. Flertallet i Finnmark fylkesting vedtok i desember 2016 at Finnmark fylkeskommune skal være en egen fylkeskommune. Ved behandling av inndelingsspørsmålet i Nordland fylkeskommune (desember 2016) var flertallet i fylkestingets standpunkt at fylket skal bestå som egen fylkeskommune.

4.1.2 Lokaldemokratiundersøkelsen

Etter hvert kommune- og fylkestingsvalg gjennomføres det, på oppdrag av departementet, en undersøkelse av lokaldemokratiet.

4.1.3 Kommunal organisering 2016. Redegjørelse for Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisasjonsdatabase

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kartlagt organisasjons- og arbeidsformer i kommuner og fylkeskommuner i 2016.

Det er stor grad av stabilitet i kommunenes og fylkeskommunenes organisering. Samtidig ser man noen tydelige utviklingstrekk i organiseringen av kommuner og fylkeskommuner, blant annet når det gjelder administrativ struktur og også når det gjelder kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med kommunikasjon, informasjon og demokratiutvikling.

4.1.4 Minsak.no

Etter kommuneloven § 39 a kan innbyggerne i en kommune eller fylkeskommune fremme innbyggerforslag. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 pst. av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig.

Med utgangspunkt i denne bestemmelsen lanserte departementet i 2013 en nettportal, minsak.no, som gjør det mulig for innbyggerne i alle kommuner og fylkeskommuner å fremme innbyggerforslag på Internett.

Siden opprettelsen av nettsiden i 2013 har det til sammen blitt sendt inn 251 forslag til kommunene og fylkeskommunene.

4.1.5 Forsøk med stemmerett for 16-åringer

4.1.6 Ny kommunelov

Kommunal- og moderniseringsdepartementet mottok 10. mars 2016 kommunelovutvalgets utredning NOU 2016:4 Ny kommunelov. Departementet sendte utredningen på bred høring, og fristen gikk ut 6. oktober 2016. Det var om lag 320 høringsinstanser som avga høringssvar. Departementet har oppsummert og vurdert høringssvarene og vil framover utarbeide en lovproposisjon med forslag til ny kommunelov. Det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i 2018.

4.1.7 Ny tvisteløsningsordning m.m.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mars 2017 fram Prop. 64 L (2016–2017) med lovforslag som skal bidra til å styrke det kommunale selvstyret. I proposisjonen foreslo departementet at kommunene som offentlige organer skal kunne reise sak mot staten om gyldigheten av statlige avgjørelser.

Departementet foreslo også i proposisjonen å redusere statlige klageinstansers adgang til å overprøve kommunenes utøvelse av det frie skjønnet.

4.1.8 Råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, i mars 2017 fram Prop. 65 L (2016–2017) med forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven om råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. I tillegg skal departementet utarbeide forskrifter for hver enkelt medvirkningsordning.

Eldre og personer med funksjonsnedsettelser skal fortsatt ha en lovpålagt rett til medvirkning, mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig. Dersom en kommune eller en fylkeskommune ønsker å ha et ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning, må den etter forslaget følge det regelverket som er laget for ungdomsmedvirkning. Allerede nå er det 90 pst. av kommunene som har ungdomsråd.

4.1.9 Internasjonalt arbeid med betydning for lokaldemokratiet

4.1.9.1 ESA-sak om skattefritak og garantier for det offentlige

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, stilte sommeren 2013 spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak og (fylkes-)kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet. ESA problematiserte sommeren 2015 om de nevnte offentlige organene får økonomiske fordeler i form av ubegrensede garantier.

ESAs foreløpige vurdering er at verken det norske generelle skattefritaket eller ubegrensede garantier er i overenstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Som et forslag til løsning har ESA foreslått at det innføres et krav om at aktiviteter som regnes som økonomisk aktivitet, legges i selskaper som er skattepliktige og som kan gå konkurs.

Regjeringen er opptatt av at det skal være like konkurransevilkår for private og offentlige aktører når de opptrer i samme marked. Samtidig reiser ESA-saken en rekke krevende problemstillinger av politisk, juridisk, økonomisk og organisatorisk karakter som kan få betydning for kommunenes organisasjonsfrihet for utøvelse av økonomisk aktivitet.

Regjeringen nedsatte sommeren 2016 en ekstern arbeidsgruppe som skal foreta en rettslig vurdering av om dagens norske regelverk er i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Videre skal gruppen identifisere og drøfte andre konkurransemessige fordeler og ulemper mellom offentlige og private aktører. Arbeidsgruppen består av juridiske og økonomiske eksperter samt representanter fra arbeidslivsorganisasjonene.

På bakgrunn av drøftingene skal arbeidsgruppen fremme forslag til eventuelle lovbestemmelser eller andre tiltak som gjennomfører gruppens forslag. Rapporten skal framheve hvilke tiltak som er nødvendige etter EØS-avtalen, og hvilke som ikke er påkrevet, men som kan være ønskelige av hensyn til like konkurransevilkår, effektiv ressursbruk og andre relevante hensyn. Av mandatet går det frem at det er viktig å sikre at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte. Rapporten skal leveres 1. januar 2018.

4.1.9.2 Lov om interkommunale selskaper

Som beskrevet i fjorårets kommuneproposisjon, arbeider departementet videre med å følge opp høringen fra 2014 om endringer i lov om interkommunale selskap (IKS-loven). Formålet er å sikre overholdelse av reglene om offentlig støtte.

4.1.9.3 Nye anskaffelsesdirektiver

Nye regler om offentlige anskaffelser trådte i kraft i Norge 1. januar 2017. Reglene bygger på nye EU-direktiver som ble vedtatt i 2014. De nye reglene unntar samarbeid mellom offentlige enheter – såkalt offentlig-offentlig samarbeid – fra anbudsreglene. Departementet vurderer behovet for ev. tilpasninger av reglene for vertskommunesamarbeid mellom (fylkes)kommuner i lys av de nye reglene.

4.1.9.4 Europeisk samarbeid om lokalt og regionalt demokrati

Europa står overfor viktige demokratiske utfordringer. Det er et økende press på de fundamentale rettighetene i flere europeiske land. Flere europeiske land opplever sosiale og politiske spenninger. Det er viktig for den videre utviklingen at myndighetene har en god dialog med innbyggerne, og at kommuner og regioner i Europa står opp for demokratiske verdier.

Norge er medlem av Europarådet. Europarådet er viktig for det mellomstatlige samarbeidet med dialog om utfordringer og ivaretakelse av demokratiutviklingen på lokalt og regionalt nivå. Norge, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, deltar i styringskomiteen for demokrati og styresett. I mandatet for perioden 2016–2017 inngår bl.a. erfaringsutveksling om lokalt og regionalt demokrati og reformarbeid i medlemslandene. Komiteen vil i 2017 oversende Ministerkomiteen i Europarådet et forslag til et nytt instrument for å styrke dialogen mellom sivilsamfunnet og politiske myndigheter: Guidelines for Civil Participation in Political Decision Making.

Europarådets kommunalkongress er en paneuropeisk politisk forsamling med 324 valgte delegater. Viktige prioriteringer i perioden 2017–2020 vil være å styrke det lokale og regionale demokratiet i Europa, fremme etikk og antikorrupsjon og å bygge trygge og inkluderende lokalsamfunn.

4.2 Komiteens merknader

4.2.1 Kommunereform og regionreform

Komiteen viser til sine respektive partiers merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av kommunereformen og regionreformen i Prop. 84 S (2016–2017), Prop. 91 L (2016–2017) og Prop. 96 S (2016–2017).

Komiteen viser til at det i Prop. 96 S (2016–2017) ble lagt fram forslag som samlet sett innebærer vedtak om at 118 kommuner slås sammen til 46 nye kommuner. Etter Stortingets behandling, jf. Innst. 386 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen, vil det være 354 kommuner i Norge 1. januar 2020.

Dette er det laveste antallet kommuner siden innføring av formannskapslovene i 1837, da det var 392 kommuner i Norge. I 2013 var det 428 kommuner i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kommunereformen har resultert i mange nye kommuner som vil få et bedre grunnlag for å gi innbyggerne gode tjenester, skape en god utvikling i kommunen og legge til rette for et styrket lokaldemokrati. Samtidig vil det etter reformen være gjenstående utfordringer som følge av kommunestrukturen.

Komiteen viser til at alle kommuner som ved nasjonalt vedtak blir slått sammen i 2017, omfattes av de økonomiske virkemidlene i reformen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig at de økonomiske virkemidlene ved sammenslåing av kommuner er like over tid, og viser til sitt forslag under kap. 7.2. i innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser at kommunereformen har satt spørsmålet om framtidig organisering på dagsordenen i kommunestyrer i hele landet. Da departementet la fram Prop. 96 S (2016–2017), var det ikke gjort vedtak i flere av kommunene som nå vil slå seg sammen. Flertallet er positive til kommuner som fortsetter prosessene med kommunereformen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet har invitert kommunene som skal slå seg sammen, til å delta i et prosjekt for å utvikle lokaldemokratiet i de nye kommunene. Prosjektet tar utgangspunkt i de handlingsmuligheter kommunene allerede har til å påvirke lokaldemokratiet i egen kommune. Innenfor kommuneloven har kommunene stor frihet til selv å bestemme hvordan de vil organisere det politiske arbeidet. Den politiske organiseringen utgjør viktige rammer for hvordan lokaldemokratiet fungerer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kommuner som skal slå seg sammen, ifølge inndelingsloven skal opprette en fellesnemnd. Fellesnemnda kan få oppgaver med å forberede politisk organisering til den nye kommunen. Kommunesammenslåingsfasen er derfor en anledning for kommunene til å spørre seg selv om i hvilken grad understøtter den politiske organisering som er valgt, den måte å drive politikk på som en ønsker seg for den nye kommunen. Kanskje har kommunene som skal slå seg sammen ulike erfaringer og utgangspunkt? Ønsker en å beholde sin nåværende politiske organisering, eller ønsker en å kunne arbeide med politikk på nye måter?

Flertallet ser at intensjonsavtalene til kommunene som har gjensidige vedtak om å slå seg sammen, viser at mange spør seg om det trengs en ny måte å organisere det politiske arbeidet på i de nye kommunene med større geografisk avstander. Andre spør seg om digitalisering og bruk av ny teknologi kan være en del av løsningen. Andre igjen har ambisjoner om innovasjon av den lokaldemokratiske infrastrukturen i sine nye kommuner.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår at Finnmark og Troms slås sammen til en ny fylkeskommune og Nordland fortsetter som egen fylkeskommune. Flertallet viser til departementets begrunnelse i proposisjonen, og for øvrig til merknader i Innst. 385 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er regional støtte for en sammenslåing av Troms og Finnmark slik departementet foreslår. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om tvangssammenslåing av de to fylkene.

Komiteen viser til at Rindal kommune lenge har hatt ønske om å bytte fylke til Trøndelag. Komiteen viser også til at det er gitt anbefaling om raskt fylkesbytte fra begge fylkesmenn, vedtak i fylkestinget i Møre og Romsdal, enstemmig vedtak i fellesnemnda i nye Trøndelag og flere enstemmige vedtak i kommunestyret som underbygger søknaden. Komiteen er enig med Rindal i at dette er fornuftig, og ber regjeringen sørge for å behandle saken med mål om at Rindal kommune blir del av nye Trøndelag fylkeskommune fra etableringen 1. januar 2018, eller senest slik at det er tidsnok til at innbyggerne kan delta i fylkestingsvalget i Trøndelag i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i kommunereformen ble Fylkesmennenes rolle endret fra å være prosessveiledere til å bli regjeringens pådrivere. Fylkesmennene grep inn i det lokale folkestyret ved nærmest å pålegge mange kommuner om å ta opp igjen forhandlinger med sikte på sammenslåing. Regjeringens omfattende endringer i inntektssystemet i disfavør av mindre og mellomstore kommuner ble også brukt til å presse fram nye sammenslåingsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i utgangspunktet ga tydelige frister for gjennomføring av de lokale prosessene i kommunereformen og regionreformen. Kommunenes frist var 1. juli 2016, og fylkeskommunenes frist var satt til 1. desember 2016. Det ble nedlagt et omfattende arbeid lokalt for å avslutte forhandlingsprosesser med nabokommuner og nabofylker, gjennomføre lokale folkeavstemminger og fatte konkluderende vedtak i kommunestyrer og fylkesting.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen satte sine egne tidsfrister til side da de registrerte at reformene ikke fikk ønsket tilslutning i kommuner og fylker.

Disse medlemmer mener kommunereformen og regionreformen har endt opp i tvangsreformer hvor Stortingets ambisjon om at sammenslåingsvedtak skulle være basert på frivillighet og lokale prosesser, er satt til side.

Disse medlemmer mener regjeringens omtale av pågående prosesser i kommunereformen understreker den manglende respekten for de lokale vedtak som er gjort innenfor gitte frister og med basis i folkeavstemninger og kommunestyrevedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens henvisning til at «de er kjent med at kommunestyret i Steigen på ny skal behandle spørsmålet om sammenslåing med Bodø». På denne bakgrunn stiller departementet seg positivt til at Steigen inngår i Bodø kommune. Et vedtak i Stortinget om en slik sammenslåing vil være fullstendig i strid med de forutsetninger som ble lagt for gjennomføring av kommunereformen. Det er også grunn til å spørre hvilken rolle departementet mener Bodø skal ha i vedtak om sammenslåing.

Disse medlemmer viser til omtalen av sammenslåing av syv kommuner på Fosen. Med bakgrunn i tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og en utredning fra NIVI Analyse åpner departementet for en ny vurdering av tidligere sammenslåingsvedtak, hvor Rissa og Leksvik er i gang med en frivillig sammenslåingsprosess, og hvor Åfjord og Roan har gjensidige vedtak om sammenslåing. Disse medlemmer mener en ny vurdering av kommunesammenslåinger på Fosen eventuelt må være resultat av behandling og vedtak i hver av de syv kommunene. Det bør ikke være aktuelt for Stortinget å sette til side sine egne forutsetninger for gjennomføring av kommunereformen ved å fatte vedtak over hodet på de berørte kommunene.

Disse medlemmer mener departementet ikke har noe grunnlag for å komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med forslag til eventuell sammenslåing av Vågsøy, Flora og Bremanger. Bremanger har gjennomført sine lokale prosesser i henhold til opplegget for kommunereformen og konkludert med at de ikke ønsker sammenslåing. Dette vedtaket må respekteres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette også fremstår som en måte å tvinge Bremanger til å akseptere en sammenslåing med de andre kommunene på for å lage en ny kystkommune. Det kan være positive virkninger av dette, men det må bero på en god prosess i kommunene og ikke gjennom indirekte press.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at utgangspunktet for kommunereformen har vært lokale prosesser. Flertallet viser at kommunereformen langt på vei beviser at lokalbefolkningen og kommunepolitikerne tar ansvar for at utviklingen i Norge går i riktig retning. Kommunereformen begynner nå å ta form, og nærmere 100 kommuner har fattet gjensidige vedtak om sammenslåing.

Flertallet viser til at flere kommuner har ønsket sammenslåing med sine nabokommuner uten at dette har ført frem. Skal man sikre innbyggerne gode velferdstjenester med noenlunde lik kvalitet, må kommunereformprosessen fortsette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sluttrapport «Kriterier for god kommunestruktur» som ble lagt frem av et ekspertutvalg ledet av professor Signy Irene Vabo. Utvalget pekte på utfordringer med byområder som favner om flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Ekspertutvalget pekte også på behovet for en kommunestruktur hvor kommunene kan ivareta helhetlige areal- og transportløsninger, og at det kan være hensiktsmessig med kommunesammenslåinger eller grensejusteringer.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for å sette ned et utvalg som ser på mulige endringer av uhensiktsmessige kommunegrenser rundt byene/byområder. I et slikt arbeid må en se på konsekvenser for berørte kommuner både ved å beholde eksisterende kommunegrenser og ved å endre disse.

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med kommunereformen vil være behov for å se på enkelte grensejusteringer i forbindelse med de nye kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at disse grensejusteringene blir avklart i løpet av høsten 2017.

4.2.2 Stemmerett for 16-åringer

Komiteen er tilfreds med forskningsprosjektet der man har sett på endringer for å la 16-åringer stemme.

Resultatene viser langt på vei at valgdeltagelsen hos 16-åringer er den samme som hos andre aldersgrupper, og at ordningen ikke har noe innvirkning for valgdeltagelsen etter de blir myndige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at det bør være et samsvar mellom myndighetsalder og stemmerettsalder, og at erfaringene fra de to stemmerettsforsøkene ikke rokker ved dette prinsippet.

Flertallet viser til at regjeringen på denne bakgrunn vil beholde den nåværende regelen om at man kan stemme første gang ved kommunestyrevalg dersom man vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil åpne for å videreføre og utvide forsøket med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at jo flere som har stemmerett, jo flere perspektiver vil bli presentert i politikken. Disse medlemmer mener det er naturlig at stemmerettsalderen senkes til 16 år for å også gi gruppen mellom 16 og 18 år en sterkere rolle i den norske politiske debatten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er helt uenig med regjeringen når den avviser å videreføre og utvide forsøket med stemmerett for 16-åringer. Dette medlem viser også til at regjeringen heller ikke ønsker å lovfeste at alle kommuner skal ha ungdomsråd. Dette medlem mener dette viser at regjeringen ikke ønsker å sikre unge mer innflytelse og inkludere flest mulig i demokratiet. Dette medlem mener at å gi stemmerett er å gi tillit og ansvar, og at det må være helt særlige argumenter for å begrense innbyggeres stemmerett. Det foreligger ikke i denne saken. Dette medlem er ikke i tvil om at ungdommer på 16 år vil forvalte den tilliten godt og på linje med dem over 18. Dette medlem mener samfunnet vil tjene på at mange flere får gitt sin stemme i valg. Dette medlem viser til at sluttrapporten fra forsøket viser at valgdeltakelsen lå på 58 pst. blant forsøkspersonene, og det er betydelig høyere enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18 og 21 år, som har en deltakelse på rundt 46 pst. Dette er bra. Dette medlem vil understreke viktigheten av at flere unge stemmer, og at det ikke bør stilles andre krav til interesse hos unge enn hos voksne og eldre for å ha stemmerett. Det er ingen krav til innbyggere over 18 til at de skal få økt politisk interesse av å stemme ved valg. Dette medlem vil at demokratiet skal utvides, inkludere flere og fordele mer makt.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti påpeker at konklusjonene etter forsøket med 16-års stemmerett må være å utvide forsøket med målsetting om å gjøre det til en permanent ordning.

Disse medlemmer viser til egne grunnlovsforslag om å utvide stemmeretten til å omfatte 16-åringer.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide og forlenge forsøket med stemmerett for 16-åringer og ta med de største byene i forsøksordningen.»

4.2.3 Ny kommunelov

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet 10. mars 2016 mottok kommunelovutvalgets utredning NOU 2016:4 Ny kommunelov. Departementet sendte utredningen på bred høring, og fristen gikk ut 6. oktober 2016.

Det var om lag 320 høringsinstanser som avga høringssvar. Departementet har oppsummert og vurdert høringssvarene og vil framover utarbeide en lovproposisjon med forslag til ny kommunelov. En ny kommunelov skal legge til rette for et styrket kommunalt selvstyre og kommunal organisasjonsfrihet og gi hensiktsmessige regler om kommunal saksbehandling, økonomiforvaltning og kontroll av kommuner og fylkeskommuner.

4.2.4 Ny tvisteløsningsordning m.m.

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars 2017 la fram Prop. 64 L (2016–2017) med lovforslag som skal bidra til å styrke det kommunale selvstyret. I proposisjonen foreslo departementet at kommunene som offentlige organer skal kunne reise sak mot staten om gyldigheten av statlige avgjørelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det at kommunene kan få en uavhengig prøving av statsforvaltningens avgjørelser, vil gi et bedre vern av kommunene og det kommunale selvstyret. I tillegg vil det være et middel for å oppnå rettsriktige avgjørelser og avklaring av rettstilstanden. Det vil både kommunene og statsforvaltningen kunne dra nytte og lære av. Samtidig ivaretas hensynet til forutsigbarhet for innbyggerne ved at vedtak om tjenester og ytelser på de sentrale velferdsområdene som hovedregel ikke skal omgjøres til ugunst for vedkommende, selv om vedtaket kjennes ugyldig av domstolene. Departementet foreslo også i proposisjonen å redusere statlige klageinstansers adgang til å overprøve kommunenes utøvelse av det frie skjønnet. Departementet mener at når lovgiver har gitt kommunen adgang til å benytte fritt skjønn, bør statsforvaltningen være varsom med å overprøve denne skjønnsutøvelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. 320 L (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag i Innst. 320 L (2016–2017), der Sosialistisk Venstreparti går imot disse endringene.

4.2.5 Råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, i mars 2017 la fram Prop. 65 L (2016–2017) med forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven om råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. I tillegg skal departementet utarbeide forskrifter for hver enkelt medvirkningsordning. Ved å samle regelverket i én lov under ett ansvarlig departement vil det bli enklere for brukerne å påvirke kommunale beslutningsprosesser og lettere for kommunene å administrere medvirkningsordningene. Eldre og personer med funksjonsnedsettelser skal fortsatt ha en lovpålagt rett til medvirkning, mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig. Dersom en kommune eller en fylkeskommune ønsker å ha et ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning, må den etter forslaget følge det regelverket som er laget for ungdomsmedvirkning. Allerede nå er det 90 pst. av kommunene som har ungdomsråd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av Prop. 65 L (2016–2017), jf. Innst. 319 L (2016–2017), hvor disse partier gikk inn for også å lovfeste rett til et medvirkningsorgan for ungdom.

Komiteens medlem fra Venstre mener at kommunene og fylkeskommunene selv skal kunne bestemme ungdomsrådets rolle og medvirkning. Dette gjelder spesielt når det gjelder å tilkjenne tale- og møterett for ungdomsrådene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Redd Barna under høringen når det gjelder et initiativ for at barn i Norge skal få mer og bedre kunnskap om og opplæring i demokrati. Å fornye og modernisere dette viktige arbeidet er meget viktig. Målet til prosjektet er at Norge skal bli det første landet i verden som tilrettelegger for at barn fra ni år og oppover får mulighet til «å stemme» og gi et bilde av hvordan Norges politiske kart ville sett ut hvis barn fikk bestemme.

Dette medlem viser til at det er viktig å finne nye innfallsvinkler og plattformer til å introdusere barn for viktigheten av å delta politisk, og at slike initiativ bør støttes, og ber regjeringen følge dette opp.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra økonomisk til at prosjektet Barnas valg, i regi av Redd Barna, kan realiseres.»

4.2.6 ESA-sak om skattefritak og garantier for det offentlige

Komiteen viser til at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sommeren 2013 stilte spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak og (fylkes) kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet.

ESA problematiserte sommeren 2015 om de nevnte offentlige organene får økonomiske fordeler i form av ubegrensede garantier. Det følger for eksempel av kommuneloven at verken kommuner eller fylkeskommuner kan gå konkurs. Ett spørsmål er om dette kan gi (fylkes-)kommunene økonomiske fordeler når de driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private.

Komiteen viser til at ESA som et forslag til løsning har foreslått at det innføres et krav om at aktiviteter som regnes som økonomisk aktivitet, legges i selskaper som er skattepliktige og som kan gå konkurs. Komiteen merker seg at regjeringen er opptatt av at det skal være like konkurransevilkår for private og offentlige aktører når de opptrer i samme marked.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser samtidig til at ESA-saken reiser en rekke krevende problemstillinger av politisk, juridisk, økonomisk og organisatorisk karakter, som kan få betydning for kommunenes organisasjonsfrihet for utøvelse av økonomisk aktivitet. Flertallet viser til at regjeringen har nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som vurderer de aktuelle problemstillingene, og som skal komme med forslag til tiltak. Slik flertallet ser det, er det viktig at gjennomføringen av reglene om offentlig støtte i norsk rett tar tilstrekkelig høyde for at ulike offentlige virksomheter fortsatt skal kunne oppfylle det samfunnsoppdraget de er tillagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig om dagens bestemmelser om skattefritak for stat, helseforetak og kommunesektor skal endres som følge av EØS-avtalens regelverk. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen legger til grunn at det ikke skal gjennomføres endringer som bidrar til å svekke det offentliges rolle og ansvar for å tilrettelegge for tjenestetilbudet til innbyggerne.

5.1 Sammendrag

Det går fram av proposisjonen at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen.

Regjeringens satsingsområde «En enklere hverdag for folk flest» omfatter mange pågående omstillingstiltak. Sammen med viktige strukturreformer både på kommunalt, regionalt og statlig nivå, skal dette omstillingsarbeidet gi bedre effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor.

5.1.1 Effektivitet i kommunale tjenester

I årene som kommer vil behovene for blant annet gode helse- og omsorgstjenester øke. Det samme vil forventningene. Det skjer i en periode hvor oljeinntektene vil gå ned. Det pekes i proposisjonen på at man hele tiden må fornye og forbedre offentlig sektor gjennom effektivisering og nye og smartere måter å jobbe og organisere sektorene på.

Kommunenes tjenestetilbud til innbyggerne er i hovedsak godt over hele landet, men sammenlikninger mellom kommunene avdekker likevel store forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Gjennom et systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og effektivisering kan tjenestetilbudet i kommunene forbedres og ressurser frigjøres, slik at innbyggerne får et bedre tilbud.

En effektivisering på ½ pst. tilsvarer 1,2 mrd. kroner i frigjorte midler, som kan brukes til å styrke tjenestene.

5.1.2 Bedre effektivitet og bedre tjenester

Det pekes i proposisjonen på at for at det offentlige skal kunne gi tjenester i tråd med innbyggernes behov i framtiden, er det nødvendig med kontinuerlig effektivisering og en sektor som lærer av de beste og over tid tar i bruk bedre løsninger. Høy produktivitetsvekst krever imidlertid også at effektivitetsfronten skyves framover, det vi si at de mest effektive kommunene blir mer effektive.

Produktivitetskommisjonen peker i sin første rapport på at mer og bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet både i offentlig sektor og i næringslivet.

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020 har som hovedmålsetting å møte kommunenes informasjons- og kunnskapsbehov for å tilrettelegge for bred bruk av velferdsteknologiske løsninger.

Endringer i kommunenes befolkningssammensetning, innbyggertall, ressurssituasjon og innbyggernes forventninger stiller krav til utvikling og fornying i kommunene.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Dette skal sikre både bedre tjenester til innbyggerne, en enklere hverdag og en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Innbyggerne skal forvente å møte en offentlig forvaltning som er opptatt av effektiv gjennomføring og resultater av arbeidet. Dette krever at de ansatte i forvaltningen hele tiden ser etter bedre måter å løse oppgavene på.

Flertallet viser til at modernisering innebærer å fornye, forenkle og forbedre både tjenester og arbeidsformer.

Flertallet viser til at det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen. Gjennom å vise potensialet for effektivitetsforbedringer i kommunene ønsker regjeringen å bidra til systematisk overføring av positive erfaringer slik at tjenestetilbudet styrkes.

Regjeringens satsingsområde «En enklere hverdag for folk flest» omfatter mange pågående omstillingstiltak. Sammen med viktige strukturreformer både på kommunalt, regionalt og statlig nivå, skal dette omstillingsarbeidet gi bedre effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under kap. 2.2. hvor det advares mot kritikkløst å henvise til et effektiviseringspotensial på 12 pst., tilsvarende 27 mrd. kroner i 2015. De tiltakene som måtte iverksettes for å komme opp i en slik effektiviseringsgevinst, vil føre til redusert kvalitet og gi et dårligere tilbud til innbyggerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har satset på digitalisering i offentlig sektor. Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når offentlig forvaltning kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Flertallet viser videre til at det er etablert et felles register for stat og kommuner med innbyggernes digitale kontaktinformasjon, som er obligatorisk for alle forvaltningsorganer. Post fra forvaltningen skal sendes digitalt til en sikker postkasse som innbyggerne velger selv. Også viktig post, som ikke kan sendes på e-post, kan nå sendes digitalt fra offentlig sektor til innbyggerne. Flertallet peker på at stadig flere kommuner inngår avtaler om å koble seg på løsningen. Per 21. april 2017 har 284 kommuner koblet seg på sikker digital postkasse, og om lag 1 578 600 innbyggere har valgt en digital postkasse. Flertallet mener at offentlig sektor har mye å hente på ytterligere digitalisering av arbeidsprosesser og virksomhetsutvikling gjennom digitalisering. Flertallet vil at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for å utvikle helhetlige digitale løsninger som ikke bare staten, men også kommunesektoren, kan benytte. Flertallet viser også til at regjeringen har varslet at staten vil tildeles til sammen 125 mill. kroner i 2017 og 2018 til kommunale IKT-prosjekter, og at regjeringen vil fremme forslag om en ny modell for finansiering av digitale prosjekter der investeringer tas av staten og gevinsten tilfaller kommunesektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Difi administrerer en ordning som bidrar til finansieringen av lønnsomme IT-prosjekter i staten. Ordningen har vært en suksess og har utløst lønnsomme prosjekter for milliarder. Disse medlemmer mener det neste naturlige steget er å etablere en tilsvarende ordning for kommunene, slik at de tar i bruk de digitale mulighetene. Det er mange kommuner som henger etter. Der får ikke innbyggerne de digitale tjenestene de fortjener, og åpenbare gevinster for skattebetalerne blir ikke hentet ut.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at det offentlige oppleves som imøtekommende og tilretteleggende i møte med innbyggerne, blant annet gjennom klart språk og god informasjon. Det offentlige, og særlig kommunene, opererer med en mengde ulike IT-systemer og har svært ulike servicenivåer. Digitale løsninger skal alltid være tilgjengelige der det er mulig i kontakten mellom kommunen og dens innbyggere og næringsliv. Det er også viktig å sikre at de som ikke behersker IKT, kan få personlig service.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en medfinansieringsordning for lønnsomme IT-prosjekter i kommunene etter modell av den allerede etablerte ordningen i staten.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at samhandlingen mellom stat og kommune må forsterkes og at dette må skje etter en helhetlig plan. Det er i denne forbindelse nødvendig med tettere forpliktende samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet.

Disse medlemmer vil påpeke at for mange offentlige aktører og virksomheter i det offentlige Norge nå i altfor stor grad utvikler egne krav, noe som står i kontrast til regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for bruk av felles IKT-løsninger i hele offentlig sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»

Disse medlemmer viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor har nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Disse medlemmer viser til at flere saker har satt søkelyset på IKT-sikkerhet, samfunnssikkerhet og personvern. Dette har også konsekvenser for kommunene. Disse medlemmer viser til Lysne-utvalget og understreker viktigheten av å etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet, og stiller seg kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp dette tiltaket. Videre påpekes viktigheten av å styrke kompetansen i tilsynene og samarbeidet på tvers av sektorer. Disse medlemmer viser også til at det er på overtid å inkludere IKT-tjenester i vurderingen av kritisk infrastruktur for grunnleggende samfunnsfunksjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 10 (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har kompetanse og tid til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for mer innovasjon i offentlig sektor, og ser i denne sammenhengen sosiale entreprenører som viktige katalysatorer for en slik innovasjonsprosess. Dette medlem anerkjenner de framskrittene som er gjort i samarbeid med sosiale entreprenører på kommunalt nivå, men anerkjenner at staten ikke er kommet like langt i nytten av sosiale entreprenører i tverrdepartementale samarbeidsprosjekter. Dette medlem viser i denne sammenheng til Representantforslag 82 S (2016–2017), som innebærer en rekke forslag for å styrke rollen til sosialt entreprenørskap i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den viktigste effektiviseringsreformen vil være å gi mer tillit og tid nok for ansatte til å utføre tjenestene og møtet med innbyggerne på en rask og god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti påpeker det meget alvorlige i at regjeringen i flere år har kuttet mye i tilskudd til fiberbredbånd i distriktene. Å bygge ut bredbånd i hele landet er helt nødvendig modernisering, og dersom det ikke gis tilstrekkelig tilskudd til dette der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut, vil det bli umulig for kommunene og næringslivet å fungere i et moderne samfunn, og det vil være en ny og kraftig driver for sentralisering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til respektive partiers merknader og forslag i alternativt budsjett for tidligere år med kraftige økninger på området.

6.1 Sammendrag

6.1.1 Redusert statlig detaljstyring

Det vises i proposisjonen til at regjeringen gjennom kommunereformen vil styrke kommunene. For å understøtte arbeidet er det blant annet overført flere oppgaver til kommunene, jf. Prop. 91 L (2016–2017). Et annet sentralt tiltak for å nå målene i kommunereformen er redusert statlig detaljstyring.

Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret.

Til tross for at økonomisk og juridisk rammestyring er hovedprinsippet for styring av kommunene, vil det være tilfeller der staten bruker styringsvirkemidler som begrenser friheten til kommuner og fylkeskommuner.

I Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner ble det lagt til grunn at det statlige tilsynet med kommunene skal være målrettet og effektivt og at staten ikke skal kontrollere kommunene i større grad enn nødvendig.

Regjeringens satsing på et levende lokaldemokrati innebærer å spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra. Kommunereformen skal gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et levende lokaldemokrati.

Det pekes i proposisjonen på at en fornuftig bruk av fellesskapets midler krever at avgjørelser og prioriteringer gjøres så nær de personer et vedtak omfatter som mulig. For mye statlig detaljstyring svekker den lokale handlefriheten og lokalbefolkningens muligheter til å gjøre lokale prioriteringer. Videre vil redusert statlig detaljstyring legge til rette for individuelle tilpasninger for den enkelte. Regjeringen har en ambisjon om at folks møte med det offentlige skal oppleves som mindre byråkratisk.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunesektoren, jf. Meld. St. 14 (2014–2015). Som oppfølging av Meld. St. 14 (2014–2015) er det gjennomført kartlegginger og gjennomganger av statens styring av kommunesektoren, blant annet i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi har kartlagt hvordan omfanget av statens virkemiddelbruk har utviklet seg i perioden 1999–2015 (Difi-rapport 2015:19 Statlig styring av kommunene).

Difi viser i sin rapport til at bruk av rammelover og en økt vektlegging av veiledning kan tolkes som et tegn på «mykere» styring. Derimot er det særlig på velferdsområdene tendenser til mer detaljert styring gjennom blant annet prosedyre- og kompetansekrav i lover og forskrifter.

Difi peker på at blant de sentrale utviklingstrekkene i statens styring de siste tiårene er at rettighetslovgivningen har snevret inn det kommunale handlingsrommet, og at det har vært en økt vekt på prosedyrer, rapportering, tilsyn og kontroll.

En slik detaljstyring kan være begrunnet i legitime politiske hensyn, men er problematisk i lys av målet om å gi kommunene rom til å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd med lokale forhold og behov.

6.1.2 Statlig tilsyn med kommunesektoren

6.1.2.1 Status og utfordringer for statlig tilsyn med kommunesektoren

I Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner ble det lagt til grunn at det statlige tilsynet med kommunene skal være målrettet og effektivt og at staten ikke skal kontrollere kommunene i større grad enn nødvendig. Regjeringen signaliserte også at større og mer robuste kommuner ville legge til rette for reduksjon av landsomfattende tilsyn på sikt. For å effektivisere og koordinere tilsynet kan det være behov for endring i hvordan statlig tilsyn planlegges og gjennomføres. Som aktuelle tiltak tilrådde Meld. St. 14 (2014–2015) endringer i praksisen med å gi sentralt fastsatte krav til omfang og endringer i forholdet mellom landsomfattende tilsyn og de tilsynene Fylkesmannen selv initierer. Det ble også varslet at tilsynet med kommunene skal bli bedre samordnet, og det skal legges til rette for læringsaktiviteter i tilknytning til tilsyn. Det ble lagt til grunn at en mer aktiv egenkontroll i kommunene kan redusere behovet for statlig tilsyn. I meldingen ble det vist til at det er behov for å innhente ny kunnskap som grunnlag for å følge med på utviklingen over tid og skaffe et kunnskapsgrunnlag om effekten av statlig tilsyn, og hensiktsmessigheten av tilsyn som styringsvirkemiddel overfor kommunene.

Departementet gir ikke i proposisjonen en fullstendig gjennomgang av statlig tilsyn med kommunesektoren, og omtaler blant annet ikke hvilke effekter statlig tilsyn har på kommunal tjenesteproduksjon, men gjør rede for status og hvordan tiltakene fra Meld. St. 14 (2014–2015) følges opp.

I pkt. 6.2.1 i proposisjonen gis en nærmere omtale av status og utfordringer for statlig tilsyn med kommunesektoren.

6.1.2.2 Tiltak for et mer koordinert og effektivt statlig tilsyn

Det lokale selvstyret innebærer at kommunesektoren er selvstendige rettssubjekter som ikke inngår i den statlige forvaltningen. Kommunene kan bare pålegges oppgaver direkte av Stortinget gjennom lovvedtak. Det innebærer at statlige tilsynsmyndigheter bare kan føre tilsyn der det er fastsatt i lov, og at tilsynsmyndigheten bare skal kontrollere om kommunene ivaretar de oppgavene de er gitt i lov eller i medhold av lov. Tilsyn har som formål å bidra til regeletterlevelse og ivareta individers rettssikkerhet.

Difis kartlegginger fra 2015 og 2016 viser at det statlige tilsynet med kommunene utvikler seg i riktig retning, og at omfanget av det statlige tilsynet ikke har økt de siste ti årene. Regjeringen har som mål at det statlige tilsynet med kommunesektoren skal være koordinert og effektivt, og legger til grunn en målsetting om at omfanget av tilsyn med kommunene totalt sett ikke skal øke. Departementet vil følge utviklingen og tar sikte på å orientere Stortinget om utviklingstrekk for statlig tilsyn med kommunesektoren hvert fjerde år.

Arbeidet med et mer koordinert og effektivt tilsyn bør ta utgangspunkt i de identifiserte forbedringspunktene for statlig tilsyn med kommunesektoren. Det bør fortsatt arbeides med å videreutvikle tilsynsmetoder som legger til rette for læring, og å utnytte synergiene mellom den kommunale egenkontrollen og statlig tilsyn. Videre vil departementet styrke Fylkesmannens samordning og legge til rette for nasjonal samordning av tilsyn med kommunesektoren.

Statlige myndigheter skal vurdere når tilsyn er rett virkemiddel og når andre styringsvirkemidler, som for eksempel veiledning, heller bør benyttes. Regjeringen fastsatte nye retningslinjer for statlig styring med kommunesektoren våren 2016, og disse er tatt inn i og formidlet gjennom veilederen Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Veilederen gir en praktisk omtale av kravene til eventuell innføring av statlig tilsyn som styringsvirkemiddel overfor kommunene, som er i tråd med forutsetningene for tilsynsreglene i kommuneloven kapittel 10 A.

6.1.3 Økt økonomisk handlingsrom

Det pekes i proposisjonen på at rammefinansiering er en forutsetning for at kommunene skal ha et handlingsrom til å tilpasse tjenestene ut fra lokale og individuelle behov til beste for innbyggerne. Det er derfor viktig at styrkingen av kommuneøkonomien i all hovedsak skjer gjennom en økning i de frie inntekter, og ikke kommer som øremerkede midler.

6.1.3.1 Økte frie inntekter

Det pekes i proposisjonen på at regjeringens budsjettopplegg har gitt kommunesektoren handlingsrom og lagt til rette for vekst og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet.

6.1.3.2 Innlemming av øremerkede tilskudd

Kommunesektoren finansieres også gjennom øremerkede tilskudd til fastsatte formål. Øremerking lar staten utøve sterk kontroll med kommunesektoren og kan bidra til raskere måloppnåelse på enkeltområder. Utstrakt bruk av øremerkede tilskudd innebærer imidlertid en rekke utfordringer.

Det pekes i proposisjonen på at det derfor er grunn til å være varsom med å innføre nye øremerkede tilskudd. Eksisterende øremerkede tilskudd bør også jevnlig vurderes.

Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring, har regjeringen innlemmet tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2018 og 2019 etter hvert som gitte tilsagn til kommunene løper ut og etter som igangsatte forsøk eller igangsatt arbeid i kommunene avsluttes.

Ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler ble fra 2017 overført til kommunene.

Innlemming av tilskuddene vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

Departementet foreslår å overføre ansvaret for tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig til kommunene, jf. Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport.

Regjeringen tar som del av barnevernsreformen sikte på å avvikle dagens refusjonsordning for utgifter til forsterkningstiltak i fosterhjem tidligst i 2020. Det foreslås at kommunene kompenseres for dette gjennom økning i kommunerammen.

Regjeringen legger opp til å innlemme det øremerkede tilskuddet til stillinger i kommunalt barnevern i kommunerammen samtidig med at reformen trer i kraft, tidligst i 2020. Tilskuddet er i 2017 på 694 mill. kroner.

Regjeringen har satt i gang en samlet områdegjennomgang av øremerkede tilskudd rettet mot kommunesektoren. Gjennomgangen skal ferdigstilles i tide til å kunne inngå i regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2019.

6.1.4 Nye retningslinjer for statlig styring av kommunesektoren

Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret.

Som en del av samordningsarbeidet har departementet fastsatt nye retningslinjer for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Retningslinjene er førende for hvordan statlige tiltak og reformer som har konsekvenser for kommunesektoren skal utformes og håndteres.

Retningslinjene gjelder blant annet bruk av økonomiske styringsvirkemidler og øremerking, for rapporteringskrav, og for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren. Målgruppen for retningslinjene er departementer, direktorater og andre statlige etater som forbereder reformer eller andre tiltak som berører kommuner og fylkeskommuner.

Departementet har også revidert veilederen Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner (H-2382 B).

6.1.5 Forenklinger for mindre detaljstyring

For å sikre større handlefrihet for kommunene har regjeringen gjennomført en rekke forenklingstiltak som fjerner unødvendige lover og regler. Dette gir kommunene større frihet til å finne gode løsninger og å prioritere i samsvar med lokale behov.

6.1.5.1 Tidstyver

Å fjerne tidstyver er en del av regjeringens arbeid med å skape en mer effektiv offentlig sektor. I kommuneproposisjonen for 2016 orienterte regjeringen Stortinget om at de ville samarbeide med kommunesektoren om å fange tidstyver i kommunene, og at staten i dette samarbeidet ville dele sine erfaringer fra det statlige tidstyvprosjektet som startet i 2014.

Verktøykassen for kommunalt forbedringsarbeid ble lansert 14. november 2016. Difi og KS samarbeidet om å etablere den, og KS tok etter lanseringen over ansvaret for verktøykassen. I den finnes det eksempler på og erfaringer med hvordan man kan fjerne og redusere tidstyver i kommunesektoren. I tillegg er det også veiledning om hvordan man kan komme i gang med tidstyvjakt i sin egen kommune. Det er i verktøykassen også etablert en funksjon som gir kommunene mulighet til å melde inn «statlige tidstyver» til KS.

Staten og kommunesektoren ved KS har i tillegg til den nevnte verktøykassen etablert et samarbeidsprosjekt hvor formålet er å fjerne «statlige tidstyver i kommunene». Prosjektet skal vare ut 2017, og deretter skal staten og kommunesektoren vurdere effektene av dette samarbeidet.

6.1.5.2 Enklere regler for plan- og byggesaker

6.1.5.3 Forenkling av regelverket for kommunevåpen

For å styrke det kommunale selvstyret og flytte makt og ansvar til kommunene, foreslår regjeringen at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg flyttes fra sentralt nivå og legges til det enkelte kommunestyre. Departementet tar sikte på å legge fram et lovforslag om saken før sommeren 2017.

6.1.5.4 Utmarksforvaltning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruk- og matdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider om å forenkle utmarksforvaltningen. Regjeringen vil styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler og forvalter, slik at man lokalt kan utnytte potensialet for verdiskaping basert på naturressurser på en bærekraftig måte. Dette skal gjøres ved å videreutvikle forvaltningssystemet og forbedre praksisen, med utgangspunkt i anbefalingene fra en arbeidsgruppe som så på hvordan kommunenes førstelinjetjeneste for utmarksforvaltning kan styrkes. Gjennomgående vil departementene framheve verdiskapingsperspektivet i lokalt utviklingsarbeid knyttet til naturressurser, blant annet gjennom å styrke folkevalgtopplæringen på disse temaene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar betydelige grep for å forenkle og effektivisere reglene for behandling av plan- og byggesaker. Terskelen for innsigelse er også hevet.

Et annet viktig tiltak er å styrke kommunenes kompetanse på saksbehandling. Felles nettportal med veiledning og bedre kartgrunnlag vil gjøre det enklere for både saksbehandlere og næringsaktører.

6.1.5.5 Forenklinger i grunnopplæringen

Kunnskapsdepartementet la våren 2016 fram en lovproposisjon med forslag om å oppheve anbefalingen i opplæringsloven § 9-5 om skolestørrelse i grunnskolen (maksimalt 450 elever).

Kunnskapsdepartementet har også vurdert andre deler av lovverket, for eksempel kravet til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Etter en helthetlig vurdering har departementet funnet at det med dagens kommunestruktur ikke er hensiktsmessig å oppheve dette kravet.

Opplæringsloven har også vært gjennomgått i prosjektet «Klart lovspråk», som er ett av tiltakene i regjeringens arbeid for en enklere hverdag for folk flest.

Kunnskapsdepartementet og KS arbeidet gjennom hele 2014 med et felles prosjekt der hovedmålet var å komme fram til tiltak som kunne redusere omfanget av dokumentasjon og rapportering på alle nivåer i skolen.

På bakgrunn av anbefalingene i rapporten er rapporteringen i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) forenklet fra høsten 2015, vurderingsregelverket er forenklet gjennom forskriftsendringer og obligatoriske kartleggingsprøver er erstattet av frivillige læringsstøttende prøver som lærerne kan bruke fritt.

Departementet har valgt å ikke følge opp rapportens anbefaling om å gjøre det frivillig for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen.

Departementet er kjent med at KS høsten 2015 utarbeidet et eget debattopplegg om sluttrapporten, som kommunene kan bruke som grunnlag for å gjøre lokale forenklinger i kravene til dokumentasjon og rapportering.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at norske kommuner har omfattende oppgaver både som forvalter og som leverandør av velferdstjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at kommunene blir styrket gjennom kommunereformen, blant annet for å sikre likeverdige tjenester for befolkningen og en bærekraftig kommunestruktur. For å understøtte arbeidet er det blant annet overført flere oppgaver til kommunene. Et annet sentralt tiltak for å nå målene i kommunereformen er redusert statlig detaljstyring. Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret.

Komiteen viser til at hovedprinsippene for styring av kommunesektoren er økonomisk og juridisk rammestyring. Rammestyring skal sikre at kommunene og fylkeskommunene har rom til å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd med lokale forhold og behov. Videre sikrer rammestyring at kommunene kan se de ulike velferdsoppgavene i sammenheng og dermed løse de samlede utfordringene i den enkelte kommune på en kostnadseffektiv måte.

Komiteen viser til at til tross for at rammestyring er hovedprinsippet for styring av kommunene, vil det være tilfeller der staten bruker styringsvirkemidler som begrenser friheten til kommuner og fylkeskommuner. Ved unntak fra rammestyring er det viktig at tiltakene utformes mest mulig fleksibelt og rammepreget, slik at det gis rom for å tilpasse tjenestene i tråd med lokale behov og at de administrative byrdene for kommunesektoren og staten reduseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner ble det lagt til grunn at det statlige tilsynet med kommunene skal være målrettet og effektivt og at staten ikke skal kontrollere kommunene i større grad enn nødvendig. Levende lokaldemokrati er ett av regjeringens åtte satsingsområder. Regjeringen styrker lokaldemokratiet ved å gi mer makt og myndighet til kommunene. Mer makt og myndighet lokalt betyr at folk flest får bestemme mer over sin egen hverdag og utviklingen av sitt eget lokalsamfunn.

Flertallet er tilfreds med at regjeringens satsing på et levende lokaldemokrati innebærer å spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra. Mer makt og myndighet til sterkere kommuner innebærer at oppgaver og beslutninger legges så nær dem det gjelder som mulig. Kommunereformen skal gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at kommune- og regionreformen er blitt strukturreformer og ikke systemreformer. Det er sammenslåing og sentralisering i større enheter som er blitt drivkraften i reformene. Overføring av flere oppgaver og tiltak for å begrense statlig styring og kontroll er ikke blitt prioritert i regjeringens arbeid med reformene.

Komiteen viser til at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et levende lokaldemokrati. En fornuftig bruk av fellesskapets midler krever at avgjørelser og prioriteringer gjøres så nær de personer et vedtak omfatter som mulig. For mye statlig detaljstyring svekker den lokale handlefriheten og lokalbefolkningens muligheter til å gjøre lokale prioriteringer. Lokale prioriteringer er nødvendig for at gevinsten ved nærhet mellom bruker og kommunen skal kunne tas ut. Det er ofte umulig for sentrale politikere å ha den nødvendige kjennskapen til et lokalsamfunns behov, slik lokale politikere har. Det betyr at sentrale prioriteringer ikke alltid er sammenfallende med lokale ønsker eller faktiske behov. Videre vil redusert statlig detaljstyring legge til rette for individuelle tilpasninger for den enkelte.

Komiteen viser til at regjeringen har en ambisjon om at folks møte med det offentlige skal oppleves som mindre byråkratisk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skal lokaldemokratiet ha reelt handlingsrom, må kommuneøkonomien økes vesentlig, slik disse partier har foreslått i sine budsjettforslag. Disse medlemmer er uenig i at tilskuddet til frivillighetssentraler, tilskudd på det boligsosiale området og barnevernsområdet tas inn i rammen. Disse medlemmer viser til at dette blir en måte å usynliggjøre at statens bidrag til finansieringen av sentrale oppgaver ikke dekker de reelle utgiftene kommunene har.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at når det reelle handlingsrommet til kommunene er en økning på 1,8 mrd. kroner i frie midler, og 700 mill. kroner av disse midlene er direkte satsinger, er handlingsrommet allerede lite. Når disse tilskuddene, og tilskuddet for barnehagelærere med en beregnet helårseffekt på 413 mill. kroner, også innlemmes i innbyggertilskuddet, er det omtrent ikke handlingsrom igjen om kommunene skal oppfylle de oppgavene de har.

Komiteens medlem fra Venstre er fornøyd med at tilskuddene til frivillighetssentralene nå skjøttes av kommunene. Dette medlem mener frivillighetssentralene spiller en sentral samfunnsrolle og mener det vil være viktig at regjeringen gjennomfører en utredning som ser på innvirkningen av overføringen av tilskudd til frivillighetssentralene fra staten til kommunene på de produktene og tjenestene frivillighetssentralene tilbyr i lokalsamfunnet.

7.1 Sammendrag

7.1.1 Oppfølging etter Stortingets behandling av nytt inntektssystem

I kommuneproposisjonen for 2017 ble det, i tråd med avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Venstre, varslet enkelte problemstillinger i inntektssystemet for kommunene som skulle vurderes nærmere og legges fram for Stortinget på et senere tidspunkt.

Departementet har satt i gang to eksterne forskningsprosjekter for å utrede henholdsvis verdien av kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg og hvordan et kriterium for rus og psykisk helse kan utformes. Disse prosjektene ferdigstilles i løpet av våren/sommeren 2017, og departementet vil ut fra det jobbe videre med disse problemstillingene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foretatt en vurdering av om kommunale veier kan inkluderes i utgiftsutjevningen.

7.1.1.1 Kommunale veier i utgiftsutjevningen

Det er til dels store forskjeller mellom kommunene i befolkningssammensetning, geografi og kommunestørrelse. Dette gir variasjoner i hvilke tjenester innbyggerne har behov for, og hvilke kostnader kommunene har ved å tilby disse tjenestene.

I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosialhjelp, barnevern, landbruk og administrasjon og miljø i utgiftsutjevningen for kommunene.

I proposisjonen gis en omtale av tidligere utredninger og av forhold av betydning for om kommunal vei bør omfattes av utgiftsutjevningen.

7.1.2 Forslag til endringer i inntektssystemet fra 2018

7.1.2.1 Utvidelse av storbytilskuddet

Storbytilskuddet i inntektssystemet tildeles i 2017 til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger.

I Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen foreslår regjeringen at kommunene Kristiansand, Søgne og Songdalen slås sammen til én kommune fra 1. januar 2020. Etter et vedtak om sammenslåing vil Kristiansand kommune motta storbytilskudd fra 2018.

7.1.2.2 Inntektsgarantiordningen

Inntektsgarantiordningen (INGAR) fanger i stor grad opp endringer i rammetilskuddet fra ett år til det neste og gir kommunene forutsigbarhet ved at veksten i rammetilskuddet ikke vil avvike mer enn et visst beløp fra veksten på landsbasis.

Siden innføringen av INGAR i 2009 har det vært en sterk vekst i rammetilskuddet per innbygger. Selv om rammetilskuddet har økt betraktelig (fra om lag 11 000 kroner per innbygger i 2009 til om lag 24 000 kroner per innbygger i 2017), har grenseverdien vært uendret på 300 kroner per innbygger.

Når grenseverdien utgjør en lavere andel av rammetilskuddet, betyr det at stadig mindre endringer fanges opp av inntektsgarantiordningen. Dermed vil ordningen kunne øke i omfang, og stadig flere kommuner kommer inn i ordningen. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger for alle kommuner, og hvis ordningen øker i omfang betyr det også at finansieringen av ordningen vil øke for alle kommuner.

Departementets vurdering er at grenseverdien i inntektsgarantiordningen bør økes i tråd med den generelle økningen i rammetilskuddet de siste årene. Departementet foreslår å øke grenseverdien i inntektsgarantiordningen til 400 kroner per innbygger i 2018.

7.1.3 Selskapsskatt

I kommuneproposisjonen for 2016 varslet regjeringen at kommunene ville få tilbakeført en andel av selskapsskatten fra og med 2017. I kommuneproposisjonen for 2017 ble tilbakeføringen av selskapsskatten utsatt, og det ble varslet at departementet ville komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon som fortsatt er preget av stor omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden. Regjeringen fremmer derfor ikke forslag om å innføre tilbakeføring av selskapsskatten for 2018, men kommer tilbake til saken på et senere tidspunkt.

7.1.4 Kommunereform og inntektssystemet

Kommuner som slår seg sammen i kommunereformen får støtte til engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd, og kommunene kan også søke om støtte til infrastrukturtiltak. I tillegg vil nye kommuner som oppfyller kriteriene for ordningene motta regionsentertilskudd og kompensasjon gjennom overgangsordningen for kommuner som skal slå seg sammen. Fordelingen av regionsentertilskuddet og midlene i overgangsordningen for 2017 gjøres kjent etter Stortingets behandling av kommunereformen våren 2017.

Departementet vil komme tilbake til de økonomiske virkemidlene for kommuner som vurderer sammenslåing etter perioden for kommunereform i kommuneproposisjonen for 2019.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen la fram forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017. Ved behandlingen av proposisjonen ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag, og endringene trådte i kraft fra 2017. Fra 2018 foreslås det to mindre endringer i inntektssystemet for kommunene.

Komiteen viser til at det i kommuneproposisjonen for 2017, i tråd med avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Venstre, ble varslet enkelte problemstillinger i inntektssystemet for kommunene som skulle vurderes nærmere og legges fram for Stortinget på et senere tidspunkt. Det ble blant annet varslet at departementet skulle foreta en utredning av om kommunale veier kan inkluderes i utgiftsutjevningen og ytterligere utrede verdien på kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Departementet skulle også arbeide videre med å utvikle et kriterium for rus og psykisk helse som kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter til blant annet barnevern og sosialhjelp.

Departementet har satt i gang to eksterne forskningsprosjekter for å utrede henholdsvis verdien av kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg og hvordan et kriterium for rus og psykisk helse kan utformes. Disse prosjektene ferdigstilles i løpet av våren/sommeren 2017, og departementet vil ut fra det jobbe videre med disse problemstillingene.

Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foretatt en vurdering av om kommunale veier kan inkluderes i utgiftsutjevningen, og departementets vurderinger er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter inntektssystemet slik det framgår i avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og som regjeringen legger opp til i kommuneproposisjonen for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inntektsgarantiordningen (INGAR) er viktig for å unngå for raske skift i kommunenes inntekter. I 2017 kom 92 kommuner som samlet taper 500 mill. kroner på omleggingen av inntektssystemet, inn i inntektsgarantiordningen. Forslaget om å endre grenseverdien i inntektsgarantiordningen fra 300 til 400 kroner vil føre til tøffere omstillinger for mange kommuner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre 300 kroner som grenseverdi for å komme inn under inntektsgarantiordningen.»

Disse medlemmer viser til respektive partiers merknader når det gjelder det kommunale inntektssystemet og regjeringens endringer av dette i Innst. 410 S (2015–2016). Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet i neste stortingsperiode for å sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Disse medlemmer støtter at Kristiansand mottar storbytilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at flere byer har utfordringer som må sikres gjennom finansiering, blant annet utfordringer med transport, byutvikling og kollektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i behandlingen av Meld. St. 33 (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti går inn for at bymiljøavtaler skal omfatte flere byer som også vil styrke deres økonomi.

Flere store byer i Norge har store utfordringer få andre kommuner har. For å sikre at innbyggerne ikke kommer dårligere ut vil dette medlem derfor øke satsingen med 80 mill. kroner mer i storbytilskudd utover regjeringens forslag. Det vises i den sammenheng også til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 tok 10 mill. kroner fra storbytilskuddet for å finansiere områdesatsinger, noe som viser at denne regjeringen ikke ønsker å satse på storbyene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at endringene som ble gjennomført i inntektssystemet for kommunene, bl.a. ble begrunnet i at de skulle bygge opp under regjeringens mål for kommunereformen. En viktig del av omleggingen var å endre kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen ved at basistilskuddet ble halvert, men med justeringer ut fra kommunenes verdi på strukturkriteriet. Dette førte til at blant kommuner med mellom 2 000 og 25 000 innbyggere tapte 239 kommuner mens 51 kom i pluss. Ingen kommuner med over 25 000 innbyggere tapte på omleggingen, men alle 42 kom i pluss. Disse medlemmer mener endringene som ble gjennomført ikke kan forsvares, og viser til sine forslag i det økonomiske opplegget for 2018.

Disse medlemmer mener det må arbeides videre med å inkludere kommunale veier i utgiftsutjevningen. Selv om departementet kan vise til vanskeligheter med å finne objektive kriterier som fanger opp variasjoner i kommunenes kostnader, er dette et så viktig område for kommunene at det må arbeides videre med å finne løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at regjeringens forslag om å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, heller ikke blir gjennomført for 2018. Det vises til at regjeringen vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Disse medlemmer mener forslaget nå bør legges vekk og viser til at kommunal selskapsskatt først og fremst vil tilfalle kommuner med et etablert næringsliv, og ikke kommuner som stimulerer til gründervirksomhet og bedrifter i oppstartsfasen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg til den ordinære finansieringsordningen for sammenslåtte kommuner, støtte til engangskostnader, reformstøtte og inndelingsdelingstilskudd, har innført nye ordninger. Regionsentertilskudd, infrastrukturtilskudd og støtte til kommuner som ufrivillig blir stående alene, er tilskuddsordninger som er kommet i tillegg. Ut over dette har regjeringen også endret kriteriene for inndelingstilskuddet ved at tapet i inntekter som følge av endringer i inntektssystemet, vil bli kompensert fram til ordinært inndelingstilskudd kommer til utbetaling ved etablering av nye kommuner.

Disse medlemmer viser til at tilskudd som følge av kommunereformen har vært bevilget over egen post og over skjønnsmiddelordningen. Fra 2018 foreslås det at bevilgningene overføres til innbyggertilskuddet. Dette betyr at store bevilgninger vil bli omfordelt fra kommuner som fortsetter som selvstendige og til sammenslåtte kommuner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at tilskudd som følge av kommunereformen fortsatt skal bevilges over egen post, og at ordningene som videreføres er engangsstøtte, reformstøtte og inndelingstilskudd.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av at regionsentertilskuddet skal forvaltes med en fleksibilitet. Flertallet mener at regionsentertilskudd skal kunne tildeles sammenslåtte kommuner, så lenge de har om lag 8 000 innbyggere eller flere i den nye kommunen.

Flertallet viser til reformstøtten til de kommunene som slås sammen som en følge av kommunereformen. Flertallet legger til grunn at kommunene det gjelder skal stå fullstendig fritt til å bestemme hvordan disse midlene skal nyttes.

8.1 Sammendrag

Kapittel 8 i proposisjonen presenterer departementets forslag til en ny kostnadsnøkkel for båt og ferje. Båt og ferje er en viktig del av infrastrukturen for folk langs kysten, og er avgjørende for næringsutvikling og verdiskapning. Fylkeskommunene brukte til sammen om lag 3,3 mrd. kroner på båt og ferje i 2016. De fylkeskommunale ferjesambandene frakter over 11,5 millioner kjøretøy og nesten 23 millioner personer i løpet av et år, mens båtrutene frakter over 9 millioner passasjerer. Forslaget til ny kostnadsnøkkel bygger på anbefalingene i rapporten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter, som er utarbeidet av Møreforskning Molde på oppdrag fra departementet, samt departementets egne analyser og anbefalingene til Inntektssystemutvalget (NOU 2005:18).

Det vises i proposisjonen til at departementet også vil foreslå at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene gis med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene for å sikre en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten, og for å legge til rette for investeringer i miljøvennlig teknologi. Det tas sikte på at bevilgningen videreføres også i 2019, og vurderes deretter nærmere i forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet for fylkeskommunene.

Departementet foreslår videre i proposisjonen noen presiseringer og justeringer i retningslinjene for ferjeavsløsningsordningen, bl.a. som følge av de foreslåtte endringene i kostnadsnøkkelen for båt og ferje.

8.1.1 Kostnadsnøkkelen for båt og ferje

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Grunnlaget for denne omfordelingen er kostnadsnøkkelen, som består av delkostnadsnøkler for ulike sektorer.

Det stilles strenge krav til kriteriene i kostnadsnøkkelen. Kriteriene skal være objektive, basert på offisiell statistikk og mulige å oppdatere jevnlig. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes av fylkeskommunenes disponeringer.

Kriteriene i kostnadsnøkkelen kan baseres på både normative og statistiske metoder.

Dagens kostnadsnøkkel for båt og ferje består av kriteriene antall ferjesamband og fylkesfaktor båter. Fylkesfaktoren for båter er basert på netto driftsutgifter til båter de siste tre årene og er i praksis en refusjonsordning, noe som bryter med prinsippet om at kriteriene skal være objektive. Ferjekriteriet skiller ikke mellom ferjesamband som er dyre og billige i drift.

8.1.1.1 Møreforskning Moldes rapport

Møreforsknings rapport presenterer to ulike modeller for et nytt ferjekriterium: en «medianbasert» og en «sambandsbasert» tilnærming.

Forskjellen mellom de to modellene er hvilket nivå beregningene gjøres på. I den sambandsbaserte modellen beregnes kostnadene for hvert enkelt ferjesamband. I den medianbaserte modellen beregnes kostnadene for såkalte standardklasser, som består av flere ferjesamband.

Møreforskning anbefaler at et nytt ferjekriterium baseres på den sambandsbaserte modellen, siden denne er basert på de mest presise beregningene og gir best samsvar med faktiske utgifter.

Det første steget i begge modellene er å dele ferjesambandene inn i standardklasser med utgangspunkt i den siste tilgjengelige ferjestandarden fra St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Ferjesambandene blir fordelt på standardklasser med utgangspunkt i strekningslengden og tall for trafikk. I det andre steget normeres servicenivået og behovet for ferjemateriell. Normeringen bestemmes av trafikktall, ferjestandarden og fartsområdet som et samband trafikkerer.

I det tredje steget beregnes de normerte kostnadene basert på metodikken i EFFEKT, som er Statens vegvesens verktøy for å beregne kostnader i forbindelse med vei- og transportprosjekter. I det siste steget summeres kostnadene opp til fylkesnivå, og den fylkesvise fordelingen gir grunnlaget for den relative fordelingen mellom fylkeskommunene.

Møreforskning forsøkte i prosjektet å benytte den samme metoden for båtrutene, men analysene førte ikke fram til resultater som kunne brukes. Møreforskning foreslår videre at det settes i gang et arbeid for å utarbeide en modell for å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet for hurtigbåtrutene.

8.1.1.2 Innspill fra fylkeskommunene

Alle fylkeskommuner ble invitert til å komme med innspill til Møreforsknings rapport og anbefalinger. Det ble også avholdt dialogmøter om rapporten mellom politisk ledelse i departementet og fylkeskommunene. Se proposisjonen pkt. 8.1.2. for omtale av høringssvarene.

8.1.1.3 Departementets vurderinger

8.1.1.4 Forslag til ny båt- og ferjenøkkel

8.1.1.5 Videre arbeid med ferjekriteriet

8.1.2 Ferjeavløsningsordningen for fylkesveiferjer

Et ferjeavløsningsprosjekt innebærer at det blir bygd en ny veiforbindelse, vanligvis en bro eller en undersjøisk tunnel med tilhørende veinett, som erstatter et ferjesamband. Ferjeavløsningsordningen innebærer at fylkeskommunene kan delfinansiere slike prosjekter med midlene de får for ferjesambandet gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet.

8.1.2.1 Konsekvenser av ny kostnadsnøkkel for båt og ferje

Departementet foreslår i proposisjonen ingen endringer i hovedprinsippene for beregning av det årlige beløpet med ferjeavløsningsmidler.

Med dagens kostnadsnøkkel utløser alle ferjesamband det samme beløpet i utgiftsutjevningen (om lag 21,1 mill. kroner i inntektssystemet for 2017). Grunnbeløpet i ferjeavløsningsordningen, før justering for økt drifts- og vedlikeholdsbehov på veinettet, er dermed også det samme for alle ferjesamband. Dette vil endres med departementets forslag til ny båt- og ferjenøkkel. De normerte kostnadene varierer fra samband til samband. Grunnbeløpet et ferjesamband utløser i årlige ferjeavløsningsmidler vil dermed også variere når den nye nøkkelen tas i bruk fra 2018.

8.1.2.2 Andre presiseringer i retningslinjene

Departementet vil også gjøre noen andre presiseringer i retningslinjene. Presiseringene gjelder håndteringen av renteutgifter, momskompensasjonen og noen mindre justeringer.

De reviderte retningslinjene for ordningen følger i vedlegg 5 til kommuneproposisjonen og er publisert på departementets nettsider.

Se proposisjonen pkt. 8.2.2 for omtale.

8.1.3 Inntektssystemet og nye fylkeskommuner

Endringer i fylkesinndelingen og nye oppgaver til fylkeskommunene innebærer at inntektssystemet bør tilpasses den nye strukturen og de nye oppgavene. Hovedprinsippet er at de frie inntektene skal fordeles etter de faste kriteriene i inntektssystemet.

Departementet vil foreta en gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene der alle elementene i systemet vil bli vurdert. Inntektssystemet vil også ses i sammenheng med målene for regionreformen. Departementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2020. Fylkeskommunene og andre berørte parter vil få mulighet til å komme med innspill i løpet av prosessen.

8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med departementets forslag til en ny kostnadsnøkkel for båt og ferje.

Komiteen viser til at båt og ferje er en viktig del av infrastrukturen for folk langs kysten, og er avgjørende for næringsutvikling og verdiskapning. Fylkeskommunene brukte til sammen om lag 3,3 mrd. kroner på båt og ferje i 2016. De fylkeskommunale ferjesambandene frakter over 11,5 millioner kjøretøy og nesten 23 millioner personer i løpet av et år, mens båtrutene frakter over 9 millioner passasjerer. Forslaget til ny kostnadsnøkkel bygger på anbefalingene i rapporten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter 2, som er utarbeidet av Møreforskning Molde på oppdrag fra departementet samt departementets egne analyser og anbefalingene til Inntektssystemutvalget (NOU 2005:18).

Komiteen viser også til at departementet vil foreslå at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene gis med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene for å sikre en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten, og for å legge til rette for investeringer i miljøvennlig teknologi. Det tas sikte på at bevilgningen videreføres også i 2019, og vurderes deretter nærmere i forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet for fylkeskommunene. I kommuneproposisjonen for 2017 presenterte departementet retningslinjer for ferjeavløsningsordningen.

Komiteen viser til at ny nøkkel for ferjedrift for noen samband betyr nedgang i overføring til sambandet. Dette påvirker også grunnlaget for ferjeavløsingstilskuddet. Eksempler på slike samband er Masfjordsambandet og fastlandsforbindelse til Lerøy/Bjelkarøy. Komiteen mener at det må fastsettes en dato for når endringene også for ferjeavløsningsordningen trer i kraft slik at det er forutsigbarhet for dem som søker og arbeider for å realisere prosjektet. Komiteen mener det er naturlig at de søknader som kommer inn til departementet i 2017, og som tilfredsstiller kravene til en fullstendig søknad etter retningslinjene for ordningen, blir behandlet ut ifra nivået på nøkkelen slik den er i 2017. Søknader fra og med 1. januar 2018 blir behandlet ut ifra ny nøkkel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i proposisjonen foreslås en ny kostnadsnøkkel for båt og ferje. Møreforskning har laget en rapport der det presenteres to ulike modeller for et nytt ferjekriterium. Regjeringen mener den sambandsbaserte modellen er basert på de mest presise beregningene og gir best samsvar med faktiske kostnader.

Disse medlemmer opplever at fylkeskommunene er fornøyd med at man legger den sambandsbaserte modellen til grunn. Samtidig ble det under høringer stilt spørsmål ved passasjerkriteriene som regjeringen legger inn i nøkkelen sammen med sambandsmodellen. Blant annet mener regjeringen antall skolereiser med ferje og båt skal inkluderes i nøkkelen. Da det ikke fremkommer av proposisjonen, viser disse medlemmer til at respektive partier har stilt spørsmål til regjeringen om hvilke faglige begrunnelser regjeringen har for å inkludere dette i nøkkelen. Det er viktig å minne om at hensikten med inntektssystemet er å bidra til likeverdige tjenester i hele landet. Objektive kostnadsnøkler og forutsigbare rammer er avgjørende for at fylkeskommunene kan gi det tilbudet befolkning og næringsliv trenger for fortsatt vekst og utvikling.

Disse medlemmers utgangspunkt er at kostnadene i ferjedriften i stor grad bestemmes av faktorer som kapasitetsbehov, fartsområde og strekningslengde. Kapasitet inngår i nøkkelen gjennom den sambandsbaserte modellen, og disse medlemmer vil derfor påpeke at kriteriet «skolereiser med ferje» dermed representerer en dobbelttelling som ikke har direkte sammenheng med kostnadene i sektoren. Fartøystørrelse og kostnadene bestemmes som hovedregel av behovet for bilkapasitet, ikke passasjerkapasitet.

Disse medlemmer mener regjeringen må gi en bedre vurdering av disse forholdene i statsbudsjettet for 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den nye nøkkelen er nøytral med tanke på om ferje eller båt brukes til skoleskyss, slik at fylkeskommunene ikke får insentiver til å bruke det ene framfor det andre. Noen få steder i landet går det båtruter og ferjeruter i samme område, og det vil derfor være uheldig om fylkeskommunene skulle ta hensyn til inntektssystemet når de bestemmer hvordan rutene legges opp for å sørge for skoleskyss.

Flertallet viser videre til at kostnadsnøklene brukes til utjevning mellom fylkeskommunene, og at målet er å finne kriterier som samlet sett kan forklare variasjoner i utgiftsbehovet. Det er ikke uvanlig at samme person eller et forhold teller med i flere kriterier i en kostnadsnøkkel. Innenfor f.eks. sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene kan den samme personen være inkludert i både «innbyggere 16–66 år», «uføre 18–49 år» og «aleneboende». Bosettingskriteriene er også relativt overlappende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i komiteens høring ble uttrykt tilfredshet med at nytt forslag til kostnadsnøkler for båt- og ferjedrift bygger på mer objektive kriterier enn de tidligere vedtatte. Flere fylker viste imidlertid at det også etter nye nøkler vil være et nedtrekk i kompensasjonen i forhold til kostnadsnøklene før 2015.

Disse medlemmer viser til at det imidlertid ble vist til at kriteriene for drift av båt blir lite presise for å måle reelle kostnader fordi kriteriene måler antall båtreiser/båtpassasjerer, men ikke avstander. Dette slår uheldig ut for fylker med store avstander og spredt bosetting.

Disse medlemmer mener dessuten at det trengs nærmere analyser av om nye kostnadsnøkler for båt- og ferjedrift ivaretar behovet for kapasitet tilpasset næringslivets transportbehov.

Disse medlemmer viser til at uavhengig av kostnadsnøkler og innretningen på disse, er det behov for økte midler til ferjedrift. Disse medlemmer viser i den sammenheng til respektive partiers økonomiske opplegg for kommunesektoren og disse partiers alternative statsbudsjett gjennom denne stortingsperioden.

Disse medlemmer viser til at det i kommuneproposisjonen for 2018 fremmes forslag om at fylkeskommunene skal få en økning i frie inntekter på 300 mill. kroner, men av dette er 100 mill. kroner avsatt til økning til båt- og ferjedrift. Forslaget til økning i frie inntekter gir ikke fylkeskommunene mulighet til en helt nødvendig utbedring av fylkesveinettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Ifølge KS er det et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å opprettholde standarden. KS tok i komiteens høring til orde for et tiårig nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene.

Disse medlemmer mener det er behov for en særskilt satsing på fylkesveiene og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 etablere et tiårig nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningene til samferdsel på tre år er økt fra 40 til 60 mrd. kroner, og at vedlikeholdsetterslepet er redusert både på vei og jernbane.

Flertallet viser til at det i perioden 2014–2017 er bevilget over 4,4 mrd. kroner for å sette fylkeskommunene i stand til å ruste opp og fornye fylkesveinettet. I 2017 er bevilgningen på over 1,3 mrd. kroner, som er betydelig mer enn det som ligger til grunn i Nasjonal transportplan.

Flertallet viser videre til at regjeringen vil fortsette satsingen på fylkesvei i årene som kommer. I ny Nasjonal transportplan foreslår regjeringen å videreføre satsingen innenfor rammetilskuddet med 15,6 mrd. kroner i perioden 2018–2029.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til Senterpartiets forslag til bevilgning under behandlingen av det økonomiske opplegget for 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Nasjonal transportplan 2018–2029, der det fremgår at

«[f]or å oppnå bedre samordning på oppdragsgiversiden tilrår departementet at det etableres en helhetlig og veiledende, nasjonal ferjestrategi for kjøp av ferjetjenester på riks- og fylkesveg. (…) Arbeidet vil basere seg på samarbeid mellom stat og fylkeskommuner, men departementet forutsetter at Statens vegvesen vil ha en koordinerende rolle i arbeidet.»

Flertallet støtter dette forslaget.

Flertallet viser til at endringer i fylkesinndelingen og nye oppgaver til fylkeskommunene innebærer at inntektssystemet bør tilpasses den nye strukturen og de nye oppgavene. Hovedprinsippet er at de frie inntektene skal fordeles etter de faste kriteriene i inntektssystemet.

Flertallet viser til at departementet vil foreta en gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene der alle elementene i systemet vil bli vurdert. Inntektssystemet vil også ses i sammenheng med målene for regionreformen.

Flertallet viser til at departementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2020. Fylkeskommunene og andre berørte parter vil få mulighet til å komme med innspill i løpet av prosessen.

Komiteen er kjent med at det planlegges å etablere et nytt ferjesamband mellom kommunene Aure og Hitra. Komiteen har mottatt brev fra fylkesordførerne i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der fylkeskommunene understreker viktigheten av et nytt samband mellom Kjørsvikbugen i Aure og Laksåvika på Hitra.

Et slikt samband vil binde fv. 680 i Møre og Romsdal og fv. 713 i Sør-Trøndelag sammen. Ferjesambandet vil redusere kjøreavstanden med 120 kilometer via E39, og gi spart reisetid på opp mot 60 minutter mellom kommunene Aure og Hitra, med betydelige gevinster for bl.a. næringslivet.

Et samband som omtalt, vil ikke bli realisert uten at det tas opp i ferjetilskuddsordningen. Kommuneproposisjonen omtaler ikke hvordan eventuelt nye ferjesamband vil påvirke ferjetilskuddet til fylkene, eller hvordan de skal bli tatt opp i ordningen. Komiteen ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan dette kan skje, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en omtale for hvordan nye ferjesamband påvirker ferjetilskuddet til fylkene, eller hvordan de skal bli tatt opp i ordningen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enige i at det bør klargjøres hvordan eventuelle nye fylkeskommunale ferjesamband skal håndteres i kriteriedata for inntektssystemet. Flertallet mener at det bør tas hensyn til eventuelle tidligere ferjeavløsningsprosjekter i denne vurderingen, slik at fylkeskommunene ikke kompenseres dobbelt gjennom både ferjeavløsningsmidler og utgiftsutjevningen i inntektssystemet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg en situasjon der det blir stadig vanskeligere for unge å ta opp lån for å kjøpe sin første bolig. Dette flertallet mener Husbankens mandat og ramme bør utvides slik at også unge mennesker kan motta startlån for å kjøpe sin første bolig, og viser i den sammenheng til behandlingen av statsbudsjettet for 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det fortsatt finnes flere steder i Norge uten tilstrekkelig mobildekning. Dette utgjør et beredskapsproblem som disse medlemmer mener bør adresseres. Derfor mener disse medlemmer at statsbudsjettet for 2018 bør øremerke midler som skal dekke de hullene som i dag finnes i det norske mobilnettet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti fra ser med begeistring at et Jakob Sande-senter i Fjaler kommune er under planlegging. Disse medlemmer konstaterer at et senter som på passende vis kan hedre denne viktige norske forfatteren i Fjaler, har gode forutsetninger til å motta statlig eller fylkeskommunal støtte for å realisere prosjektet. I den sammenheng viser disse medlemmer til behandlingen av statsbudsjettet for 2018, hvor en slik finansiering bør vurderes.

Disse medlemmer viser til miljøprosjektet Bygdepakke Bø, som det refereres til i Meld. St. 18 (2016–2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter. Disse medlemmer mener det er et viktig miljøtiltak med gode gjennomføringsforutsetninger som bør prioriteres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018.

Komiteens medlem fra Venstre mener at søknader etter jordloven, når det gjelder fradeling av tomter under to dekar til bolig, fritidshus eller naust, skal behandles av de nye fylkeskommunene som etableres 1. januar 2020. Det presiseres at arealet ikke skal være jordbruksareal.

9.1 Sammendrag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannen fordeler fylkesrammen til kommunene i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet etter retningslinjer gitt av departementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2018 blir satt til 1 900 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne rammen fordeles 1 360 mill. kroner til kommunene, og 540 mill. kroner til fylkeskommunene.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet årlig fordeler en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Komiteen viser til at departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannen fordeler fylkesrammen til kommunene i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet etter retningslinjer gitt av departementet.

Komiteen vier til at den samlede skjønnsrammen for 2018 blir satt til 1 900 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne rammen fordeles 1 360 mill. kroner til kommunene, og 540 mill. kroner til fylkeskommunene.

Komiteen vier til at basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene fordeles av Fylkesmannen etter retningslinjer for skjønnstildeling gitt av departementet. Retningslinjene publiseres årlig på departementets hjemmeside etter at statsbudsjettet er lagt fram.

Komiteen viser til at basisrammen til kommunene settes til 1 100 mill. kroner i 2018. Dette er en reduksjon på 91 mill. kroner sammenliknet med 2017. Rammetilskuddet til kommunene bør i størst mulig grad fordeles etter faste kriterier og ikke etter skjønnsmessige vurderinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reduksjonen i basisrammen til kommunene overføres til innbyggertilskuddet som dermed sikrer en fordeling etter faste kriterier og større forutsigbarhet for kommunene. I dag er det store forskjeller i skjønnsrammene mellom fylkene. En del av disse forskjellene kan forklares med forskjeller i utgiftsbehov som ikke i tilstrekkelig grad fanges opp av de andre tilskuddene under rammetilskuddet, men noe av forskjellene har ikke en objektiv begrunnelse.

Flertallet viser til at basisrammen til kommunene ble redusert med 100 mill. kroner i 2017, og reduksjonen ble foretatt i fylkene med de høyeste basisrammene målt i kroner per innbygger. I årene framover tas det sikte på å fortsatt gradvis utjevne forskjellene i basisrammen mellom fylkene. Basisrammen til fylkeskommunene settes til 490 mill. kroner i 2018. Dette er en reduksjon på 19 mill. kroner sammenliknet med 2017.

Flertallet viser til at noen kommuner har søkt å redusere smådriftsulemper gjennom vedtak om sammenslåing med andre kommuner, uten at det er fattet gjensidige vedtak i nabokommunen. Flere av disse kommunene taper på endringene i basistilskuddet. Flertallet viser til at på bakgrunn av Stortingets vedtak i kommunereformen vil departementet i 2017 gi en kompensasjon til kommuner som vurderes som ufrivillig alene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til høringen der Redd Barna presenterte prosjektet Barnas valg for å øke engasjementet for demokrati hos unge.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at dette kan være et aktuelt tiltak å støtte gjennom skjønnstilskuddet – prosjektskjønn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at statlig støtte til dette viktige prosjektet skal tas fra skjønnspotten til kommunene og viser til forslag under kap. 4.1.9 i innstillingen.

Dette medlem viser til at inntektssystemet går til svært ulike kommuner og fylker, og at det nødvendigvis ikke vil kunne fange opp alle variasjonene i inntekts- og utgiftsbehov som er ufrivillige. Dette medlem mener derfor at skjønnet bør økes og ikke reduseres og at tilskudd for å dekke særlige behov, slik som småkommunetilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd, er viktige supplement til inntektssystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringene i Stortinget der flere fylkeskommuner meldte fra om at regjeringen allerede fra 2017 har praktisert en regelendring angående dekning av fylkeskommunale ekstraordinære utgifter til flomskader, som først varsles i denne proposisjonen. Ved å innføre et tak på 250 kroner per innbygger taper mange fylker svært store summer i skjønnsmidler, noe som igjen gir kutt på vedlikehold av fylkesveiene.

Disse medlemmer er uenig i regelendringen og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne regelen om at fylkeskommuner må ha utgifter som i sum overstiger 250 kroner per innbygger for å få kompensert deler av medgåtte utgifter til flomskader.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at endringene i fylkeskommunenes inntektssystem har rammet noen fylkeskommuner svært hardt, og at dette går ut over både videregående skoletilbud, kollektivtrafikk og vedlikehold av fylkesveger i områder av landet med store avstander og lav befolkningstetthet. Dette medlem viser til at Hedmark vil tape 120 mill. kroner og Nordland vil tape 263 mill. kroner fram til 2020.

Dette medlem mener derfor at tapskompensasjonen må økes med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener inntektssystemet for fylkeskommunene må gjennomgås på nytt og kompensasjonen for store avstander og lav befolkningstetthet må økes.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at inntektssystemet til fylkeskommunene gjennomgås og komme tilbake med forslag som sikrer at kompensasjonen for store avstander og lav befolkningstetthet økes.»

10.1 Arbeids- og sosialdepartementet

10.1.1 Sammendrag

10.1.1.1 Forslag om endringer i trygderettighetene for flyktninger og asylsøkere mv.

En rekke av folketrygdens særskilte bestemmelser for personer med flyktningstatus er foreslått opphevet. For uføretrygd og alderspensjon er det foreslått at særordningene skal erstattes med ordningen med supplerende stønad. Det er også foreslått endringer i folketrygdlovens botidskrav. Det vises til Prop. 85 L (2016–2017).

10.1.1.2 Forslag til endringer i sosialtjenestelovens taushetspliktbestemmelse

Arbeids- og sosialdepartementet la 21. april 2017 fram Prop. 108 L (2016–2017). Departementet foreslår et nytt fjerde ledd i sosialtjenesteloven § 44 slik at kommunen, uten hinder av taushetsplikten, gis adgang til å utlevere tjenestemottakerens kontaktopplysninger og opplysninger om tjenestemottakerens mulige oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen.

10.1.1.3 Servicehunder for personer med nedsatt funksjonsevne

Det har vært gjennomført et forsøksprosjekt i Arbeids- og velferdsetaten med servicehunder. Regjeringen skal nå foreta en nærmere vurdering av hvorvidt det bør innføres en permanent ordning med servicehunder i offentlig regi. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2018.

10.1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til behandlingen av Prop. 85 L (2016–2017) i Arbeids- og sosialkomiteen, hvor disse partier har gått imot de fleste forslag til endringer i trygderettighetene for flyktninger og asylsøkere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot endringen i trygderettigheter for flyktninger, og mener det er en usosial politikk som vil gå ut over krigsskadde og uføre mennesker som ikke har hatt mulighet til å tjene opp ytelser i folketrygden. Endringen vil også skyve mer ansvar og utgifter over på kommunenes sosialbudsjett og over på gammeldags familieforsørgelse, et system Norge har forlatt for mange år siden, men som nåværende regjering ønsker å gjeninnføre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 368 L (2016–2017) til Prop 85 L (2016–2017):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at forslagene i denne innstillingen går bort fra en universell ordning, over til en behovsprøvd løsning. Disse medlemmer minner om at det krever mer byråkrati og skaper mindre forutsigbarhet for folk når ytelser er behovsprøvde. Disse medlemmer vil også advare mot en politikk som svekker statlige ordninger og dermed skyver utgifter over på kommunene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med servicehunder er evaluert og har vist seg svært god. Dette medlem vil minne om at nåværende regjeringsparti i opposisjon mente ordningen måtte gjøres permanent straks, mens de i regjering ikke har prioritert å løse saken og ikke engang konkludert med at det skal være en permanent ordning. Dette medlem mener dette er sterkt kritikkverdig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at statsråden har varslet gjennomgang av evalueringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2016–2017) og Dokument 8:128 L (2010–2011).

10.2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

10.2.1 Sammendrag

10.2.1.1 Konsultasjonsplikt for kommuner og fylkeskommuner

Departementet konsulterer for tiden med Sametinget om samerettsutvalgets forslag til lovregler om konsultasjoner i NOU 2007:13 Den nye sameretten. Som varslet i Meld. St. 22 (2015–2016) om nye folkevalgte regioner tar regjeringen sikte på å forankre konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner i lov.

Prinsippet om rammestyring taler også for at det ikke gis detaljerte regler i forskrift om konsultasjoner på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I stedet tas det sikte på å lage en veileder som skal beskrive nærmere hvordan den lovbestemte konsultasjonsplikten kan utøves i praksis. En veileder vil ikke være rettslig bindende og kan ikke pålegge kommunene forpliktelser i form av bestemte løsninger. Departementet vil involvere KS og Sametinget i arbeidet med veilederen.

10.2.1.2 Ny lov om eierseksjoner

Regjeringen la 16. desember 2016 frem Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner. Lovforslaget bygger på NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven.

Kommunene kan kreve gebyr for arbeidet med en seksjoneringssak. Etter lovforslaget får kommunen mulighet til å kreve gebyrer som dekker de faktiske kostnadene (selvkostprinsippet).

Dagens lov setter ikke frister for kommunens behandling av en seksjoneringssak. Departementet foreslår i proposisjonen en saksbehandlingsfrist på åtte uker.

Den som leier en bolig i en eiendom som skal seksjoneres, har etter dagens lov rett til å kjøpe boligen til 80 pst. av boligens salgsverdi. I proposisjonen foreslås det å fjerne kjøperetten, noe som vil frigjøre de kommunale ressursene som i dag brukes på å gjennomføre kjøperetten.

Den nye loven vil antakelig tre i kraft 1. januar 2018.

10.2.1.3 Nye regler om behandling av personopplysninger i husbankloven

Regjeringen la våren 2017 fram en lovproposisjon med forslag om endringer i husbankloven, jf. Prop. 118 L (2016–2017). Det foreslås nye regler som gir kommunene rettslig grunnlag i husbankloven for å innhente en rekke personopplysninger og bruke disse til behandling av søknader om lån og tilskudd, uten at det er nødvendig med samtykke fra søkeren. Proposisjonen inneholder også nye hjemler for å innhente oppdaterte personopplysninger og til å kontrollere personopplysninger for å avdekke om utbetalinger har skjedd på et feilaktig grunnlag.

Regjeringen tar sikte på at lovendringene trer i kraft 1. juli 2017.

10.2.1.4 Digitalisering av byggesaksprosessen

Kommunene bruker om lag 1,5 mrd. kroner årlig på saksbehandling av byggesaker. Hvert år sender privatpersoner og profesjonelle aktører om lag 100 000 byggesøknader til kommunene. Byggesøknader som ikke er komplette er en stor tidstyv for både søkere og kommunene.

Staten ved Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) fortsetter arbeidet med å følge opp ByggNett-strategien, som skal bidra til bedre og mer effektive digitale tjenester for kommunene, innbyggere og byggsektoren. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 6 mill. kroner til Fellestjenester BYGG.

For kommuner som har anskaffet nytt digitalt saksbehandlingssystem gjennom eByggeSak er gevinstpotensialet betydelig. I en mulighetsstudie utført av Devoteam AS på oppdrag fra DiBK anslås det et konservativt gevinstestimat på 1,5 mrd. kroner til Kommune-Norge og 1,0 mrd. kroner for byggenæringen over de neste 15 år.

10.2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. 308 S (2016–2017).

10.3 Kulturdepartementet

10.3.1 Sammendrag

10.3.1.1 Regionreform – kulturområdet

Som varslet i Meld. St. 22 (2015–2016) har regjeringen foretatt en gjennomgang av tilskudd til ulike tiltak og institusjoner på kulturområdet der det kunne være aktuelt å overføre oppgaver til nye, større fylkeskommuner. Første fase ligger til grunn for forslag som er fremmet i Prop. 84 S (2016–2017) Regionreform – ny inndeling av regionalt folkevald nivå, med virkning allerede fra 2018. Forslaget omfatter en overføring av tilskuddene til et utvalg kunst- og kulturinstitusjoner til regional forvaltning. Dette utgjør totalt tilskudd på om lag 119 mill. kroner.

10.3.1.2 Den kulturelle skolesekken

Etter omleggingen av Rikskonsertene har Kulturtanken det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS-ordningen).

Fra 2018 legges skolekonsertordningen ned, og musikktilbudet likestilles med de andre kunstuttrykkene i DKS-ordningen. Avtalene med kommunene om skolekonsertordningen termineres, og egenandelene erstattes av en forutsetning om regional medfinansiering. Tilskudd til DKS-ordningen finansieres fra 2017 i sin helhet av spilleoverskuddet til kulturformål, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

10.3.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under behandlingen av regionreformen der respektive partier går imot endringen på kulturfeltet nå fordi endringene ikke er utredet eller drøftet med berørte parter, men framstår som ren politisk hestehandel. Slike endringer burde først drøftes i den varslede Kulturmeldingen. Disse medlemmer mener det kan være flere oppgaver på kulturfeltet som kan legges til fylkeskommunene, men da må finansieringen og utredning vise at dette er hensiktsmessig både for tiltaket og for fylkene. Disse medlemmer vil komme tilbake til eventuelle endringer under behandlingen av den varslede Kulturmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det er riktig å flytte utvalgte kulturoppgaver fra statlig til fylkeskommunalt nivå. Samtidig mener disse medlemmer at Kulturdepartementets oversikt over mulige kulturinstitusjoner som blir omfattet av endringen, bør være rådgivende, og at endringer kan gjøres i lys av Kulturmeldingen som regjeringen har varslet at kommer i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den rød-grønne regjeringen på bakgrunn av anbefalinger fra et eget oppnevnt Kulturskoleutvalg, innførte en gratis kulturskoletime i uka slik at alle barn på 1.–4. trinn skulle inkluderes i kulturskolens tilbud. For å sikre at alle barn fikk tilbud om en gratis kulturskoletime, varslet den rød-grønne regjeringen at tilbudet dessuten skulle lovfestes. For ytterligere å styrke arbeidet med kunst og kultur for barn og unge i barnehage og skole vil disse medlemmer også vise til at den rød-grønne regjeringen i 2013 nedsatte en ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen. Statusen for de estetiske fagene skulle vies oppmerksomhet og heves, blant annet med tilbud om videreutdanning i strategien Kompetanse for kvalitet. Ekspertgruppen leverte sin rapport, Det muliges kunst, i april 2014, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for å utvikle kulturskolen videre. De skriver blant annet:

«Innenfor dagens økonomiske rammer har det vært utfordrende å innfri kulturskolenes todelte mål om å kunne tilby skoleplass til alle som ønsker det, og samtidig ha et lokalt ansvar for å gi tilpasset opplæring, herunder talentutvikling. Det er derfor viktig at arbeidet med å utvikle ny rammeplan med tydeligere profiler og kvalitetssikret undervisningstilbud støttes. Det er også viktig at det legges til rette for å videreutvikle større mangfold i tilbudet og for å sikre bredere sosial og kulturell rekruttering.

Vi vet at:

• statlige stimuleringsmidler utløser stor aktivitet lokalt

• kulturbudsjettene ofte blir salderingsposter i kommuner og fylker ved budsjettkutt

• det er store lokale forskjeller og store kvalitetsforskjeller på tilbudene som blir gitt

Alarmen tilsier at:

• kulturskolen rekrutterer sosiokulturelt smalt og er for dyr for mange

• kulturskolens kvalitet må styrkes, profilen må bli tydeligere og flere kunstuttrykk tilbys.»

Disse medlemmer vil vise til at deltakelsen i Kulturskolen hadde en jevn økning utover 2000-tallet, og i 2013 var det rundt 110 000 elever som hadde plass i kulturskolen. I 2016 hadde man det laveste elevtallet i norske kulturskoler på 15 år, ifølge statistikk fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Elevtallet i kulturskolen i 2016/2017 er 99 986, en nedgang på drøyt 2 500 elever fra året før. Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke videreførte det arbeidet som forrige regjering igangsatte for å gjøre kulturskolen mer tilgjengelig for alle barn, uavhengig av familiens økonomi, og mener at ekspertutvalgets rapport viser at fjerningen av en gratis kulturskoletime og de statlige stimuleringsmidlene har vært svært uheldig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo bevilget midler til innføring av et frivillig, gratis tilbud om kulturskoletime og en ekstra skoletime i praktisk-estetiske fag på 1.–4. trinn.

Dette medlem viser til Kulturskolens betydning og at det ikke er gjort endringer for å forsterke tilbudet og sikre at flere barn får mulighet til å delta. Dette medlem mener målet må være at det er kulturskoletilbud til alle og at det som et første trinn innføres en maksimalpris, slik at flere kan delta.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjett for 2018 styrke finansieringen av kulturskolene og fremme forslag til hvordan en maksprisordning kan gjennomføres.»

10.4 Kunnskapsdepartementet

10.4.1 Sammendrag

10.4.1.1 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kunnskapsdepartementet er i ferd med å revidere rammeplanen for barnehager og skal tre i kraft 1. august 2017. Rammeplanen vil blant annet være basert på forslag i Meld. St. 19 (2015–2016), jf. Innst. 348 S (2015–2016). Kommunen som barnehageeier skal legge til rette for implementering av ny rammeplan i egne barnehager, og ny rammeplan vil utgjøre et fornyet grunnlag for kommunenes tilsyn med alle barnehagene i kommunen.

10.4.1.2 Utvidelse av rett til barnehageplass for barn født i november

Kunnskapsdepartementet la 5. april fram Prop. 101 L (2016–2017). Departementet foreslår at barn født i november skal få rett til plass i barnehage fra den måneden de fyller ett år, i tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017.

Det vises i proposisjonen til at det er rimelig å legge til grunn at forslaget om rett til barnehageplass for barn født i november, er finansiert fra statens side gjennom midler gitt ved overgangen til rammefinansiering og plasser det ble bevilget midler til i 2015 og 2016.

10.4.1.3 Innføring av bemanningsnorm og styrkede kompetansekrav i barnehagene

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at den i løpet av våren 2017 skal sende på høring et forslag om bemanningsnorm og at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere over kap. 231 post 60 skal finansiere økte kompetansekrav til ansatte i barnehagen gjennom en skjerping av pedagognormen.

Barnehagene finansieres i dag i all hovedsak gjennom kommunerammen. For å sikre en enhetlig finansiering foreslår regjeringen at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere overføres til kommunerammen for å dekke skjerpede krav i pedagognormen allerede i 2017.

Både forslag om bemanningsnorm og forslag om økte kompetansekrav vil sendes på høring før sommeren. Ikrafttredelsestidspunkt vil omtales i høringsnotatet.

10.4.1.4 Stortingsmelding om tidlig innsats og kvalitet i skolen

Kunnskapsdepartementet la 24. mars 2017 fram Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen. Regjeringen vil derfor sende på høring et forslag om at kommunene skal få en plikt til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på 1.–4. trinn. For at kvalitetsforskjeller mellom skoler og innad på skoler skal bli mindre, vil regjeringen definere tydelige krav og forventninger til lokale myndigheter.

10.4.1.5 Lovproposisjon med forslag om endringer i regler om skolemiljø

Kunnskapsdepartementet la 17. februar 2017 fram Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø). Forslaget innebærer at det innføres en rendyrket aktivitetsplikt for skolene og en ny håndhevingsordning som skal sikre oppfyllelse av aktivitetsplikten. I tillegg innebærer forslaget at det tas inn en ny reaksjonshjemmel slik at tvangsmulkt kan brukes som et pressmiddel.

10.4.1.6 Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringsloven

Kunnskapsdepartementet la 5. april 2017 fram Prop. 79 L (2016–2017). Proposisjonen inneholder følgende forslag:

• endre reglene om oppstartstidspunkt slik at barn som kommer til Norge, og som sannsynligvis skal oppholde seg her i mer enn tre måneder, skal få grunnskoleopplæring så raskt som mulig og senest innen én måned

• innføre en rett til videregående opplæring for de med videregående opplæring fra utlandet som ikke blir godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge

• fjerne enkelte begrensninger i ungdomsretten til videregående opplæring slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring.

10.4.1.7 Fagskoler – ny tilskuddsordning implementeres i statsbudsjettet for 2018

I Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden foreslår regjeringen å samle de tre tilskuddsordningene til fagskoler i en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene, og på sikt regionene. Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at tilskuddet til fagskoleutdanning skal gå som et øremerket tilskudd til fylkeskommunene over statsbudsjettet, med Kunnskapsdepartementet som ansvarlig for tilskuddsordningen. Fylkeskommunene får ansvaret for å fordele tilskuddet videre til private og offentlige tilbydere.

Den felles tilskuddsordningen for fagskoler settes sammen av et fast grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd. Resultatbasert tilskudd fordeles på grunnlag av avlagte fagskolepoeng.

10.4.2 Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i alternativt budsjett for 2017 om å utvide retten til barnehageplass for barn født både i november og desember, der denne satsingen ble finansiert. Dette medlem viser til at regjeringen mener at kommunene allerede har fått dette finansiert tidligere. Dette medlem er kritisk til denne påstanden og viser til at regjeringen ikke kan fremstå som om den utvider en velferdsordning når den i praksis ikke er villig til faktisk å finansiere den.

Dette medlem viser til egne forslag om en bemanningsnorm med 3/6 barn pr. voksen, minimum 25 pst. fagarbeidere og minimum 50 pst. barnehagelærere som krav til ansatte i barnehagene Dette medlem er uenig i at øremerkede midler blir innlemmet i kommunenes frie midler før lovfesting av bemannings- og barnehagelærernorm er på plass. Dette medlem viser til egne forslag om halvårsvirkning av vårt forslag i alternativ budsjett for 2017 som var på 367 mill. kroner.

Dette medlem viser også til egne forslag i alternativt budsjett om maksimumspris på 2 680 kroner (1 750 kroner i 2005).

Dette medlem vil vise til at den blå-blå regjeringen gang på gang er tvunget til retrett i sin iver etter å rive ned grunnmuren i den nordiske barnehagemodellen. Regjeringen har ved flere anledninger forsøkt å innføre ordninger som minner om tradisjonell undervisning og kompetansemål etter mønster av skolen. Språkkartlegging av alle barn og innføring av en språknorm ble heldigvis avvist av flertallet på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Dette ville ha medført et omfattende test- og målstyringsregime, som ville flyttet tid og oppmerksomhet fra pedagogisk oppfølging til byråkrati og rapportering. I forbindelse med arbeidet med ny rammeplan forsøkte regjeringen å ta bort bestemmelser som sikrer barnehagelærerne faglig handlingsrom ved at det ikke ble slått fast at barnehagelærerne skulle ha metodeansvar. Etter massive protester måtte regjeringen også her snu. Dette medlem vil understreke viktigheten av at den nordiske barnehagetradisjonen og lekens betydning er ivaretatt i den nye rammeplanen, og at omsorg, lek, læring og danning skal fortsatt være grunnelementene i den norske barnehagen.

10.5 Olje- og energidepartementet

10.5.1 Sammendrag

10.5.1.1 Regelendringer for fjernvarme

Etter dagens regelverk behandler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjoner for fjernvarmeanlegg etter energiloven. Det legges opp til å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme etter energiloven. Kommunene har etter plan- og bygningsloven ansvaret for vedtak om eventuell tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer hvilke endringer som må gjøres i plan- og bygningsloven, herunder endringer i tilknytningsplikten til fjernvarme. De kommende regelendringene vil klargjøre rollen til kommunen i utviklingen av fjernvarme.

10.5.1.2 Konsesjonsmyndighet for små vannkraftverk

Olje- og energidepartementet la 5. april 2017 fram Prop. 97 L (2016–2017) Endringer i vannressursloven og jordlova (konsesjonsplikt for grunnvannstiltak og unntak for omdisponeringsforbudet). Lovforslaget gir kommunene konsesjonsmyndighet for vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt.

10.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Innst. 248 S (2015–2016) der vedtaket lød:

«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

Disse medlemmer viser også til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017, Innst. 16 S (2016–2017), der et flertall i komiteen ba om at det blir åpnet for en overgangsordning for tilrettelegging av fjernvarme ettersom den opprinnelige forskriften ble endret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at respektive partier har gått imot å gi kommunene rett til å behandle vannkraftutbygginger opp til 1 MW. Disse medlemmer viser til eget forslag om å styrke kompetansen i kommunene på dette feltet, og at dette må være på plass før flere oppgaver som krever slik kompetanse, overføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at systemet med innsigelser er viktig og avgjørende for å ta vare på viktige natur- og miljøverdier. Dette medlem viser til at regjeringen ikke nevner ordet natur en eneste gang i proposisjonen. Det viser at regjeringen neglisjerer de viktige og problematiske konfliktene mellom utbygging og natur, og at økonomisk tunge interesser derfor vil vinne over natur og miljø med denne regjeringen.

10.6 Barne- og likestillingsdepartementet

10.6.1 Sammendrag

10.6.1.1 Barnevernsreformen

Barne- og likestillingsdepartementet fremmet våren 2017 Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) for Stortinget. I proposisjonen foreslås endringer som vil gi kommunene økt ansvar for barnevernet. Målet for reformen er et bedre tilpasset tjenestetilbud for utsatte barn og familier og økt vekt på forebygging og tidlig innsats.

Barnevernsreformen vil også omfatte en flerårig, nasjonal satsing på kompetanseheving i barnevernstjenestene. Departementet skal høsten 2017 legge frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien skal gjelde for perioden 2018–2024. Hovedelementene i kompetansestrategien vil være bedre tilbud om etter- og videreutdanning og bedre tilgang på kompetansemiljøer som kan bistå med faglig veiledning og lederstøtte.

Enkelte tiltak starter opp allerede høsten 2017. Ansatte skal tilbys opplæring i undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid i barnevernet. Det skal også gjennomføres regionale dialogkonferanser rettet mot kommunenes politiske og administrative ledelse.

For 2018 er 200 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med tiltak for barn, unge og familier.

10.6.1.2 Ny forskrift om fysisk sikring i krisesentertilbudet

Barne- og likestillingsdepartementet har våren 2017 fastsatt en ny forskrift om fysisk sikring i krisesentertilbudet. Forskriften konkretiserer kravene til fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet. Forskriften fastslår at dersom den fysiske sikringen ved krisesenteret ikke er god nok til å beskytte brukeren, skal kommunen, i samarbeid med lokalt politi, flytte brukeren til et annet sikkert krisesentertilbud.

10.6.1.3 Overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene

Regjeringen har nylig lagt fram Prop. 91 L (2016–2017). Der blir det foreslått at vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene, blir overført til kommunene.

Det foreslås å legge vigselsmyndigheten til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir slik myndighet. Forslaget innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge.

Lovforslaget gir departementet hjemmel til å gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler.

Finansieringen av oppgaveoverføringen, herunder spørsmålet om overføringen av ressurser fra domstolene til kommunene, vil bli behandlet i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2018.

10.6.1.4 Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Regjeringen la 28. oktober 2016 frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep – Prop. 12 S (2016–2017). Planen synliggjør hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Opptrappingsplanen skal blant annet bidra til å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Videre skal planen bidra til å styrke samarbeidet mellom statlige og kommunale instanser, og styrke kompetansen om vold og overgrep i ulike kommunale tjenester. Det skal utarbeides retningslinjer og faglige anbefalinger for kommunenes arbeid mot vold og overgrep. Opptrappingsplanen ble behandlet i Stortinget den 25. april 2017. Regjeringen vil komme tilbake til videre oppfølging av planen i Prop. 1 S for 2018.

10.6.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag under behandlingen av opptrappingsplanen mot vold. Planen var svært uforpliktende og mangler finansiering og var ikke i tråd med Stortingets pålegg. Disse medlemmer mener arbeidet mot vold må prioriteres høyere både fra regjeringen og i alle kommuner, fordi vold er ekstremt skadelig og ødeleggende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til eget forslag om å legge frem en ny reell opptrappingsplan, som er konkret og forpliktende, samt forslaget om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under behandlingen av kommunereformen om vigselsrett til kommunene, noe som ikke er en utvidelse av lokaldemokratiet, men kun en lovregulert formell oppgave som gjerne må utøves av kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kapittel 3.2 om at midler til barnevernsreform innlemmes i innbyggertilskuddet. Dette medlem er sterkt kritisk til dette, og viser til at det er en fare for at midlene ikke vil komme utsatte barn til gode. En del av argumentasjonen for kommunereformen har vært at kommunene ikke har vært store nok til å ivareta sine forpliktelser, spesielt når det gjelder barnevernet. Dette medlem forstår derfor ikke begrunnelsen for at kommunene skal få økt ansvar for barnevernet, og er redd det vil føre til større ulikhet mellom kommunene og usikkerhet om barn får den hjelpen de har krav på.

10.7 Klima- og miljødepartementet

10.7.1 Sammendrag

10.7.1.1 Nye statlige planretningslinjer for klimatilpasning

Nye statlige planretningslinjer for klimatilpasning er under utarbeidelse i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hensikten med retningslinjene er å bidra til at klimatilpasning ivaretas i kommunal og regional planlegging. Selv om kommunene gjennom sin planlegging også i dag skal ivareta hensynet til klimatilpasning, er det ikke alltid dette følges opp i tilstrekkelig grad. I disse tilfellene kan en del kommuner måtte bruke noe mer tid og ressurser på planarbeidet.

Det planlegges å sende forslag til statlige planretningslinjer for klimatilpasning på høring våren 2017.

10.7.1.2 Forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger

Forskriften gjelder forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020. Forskriften er ikke vedtatt, men har vært på høring, og det tas sikte på at den vedtas før sommeren 2017. Forbudet vil uansett ikke tre i kraft før 1. januar 2020. Det er lagt opp til at kommunene og NVE har myndighet til å føre tilsyn og treffe vedtak i henhold til forskriften.

10.7.1.3 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal utvides med nye områder fra og med 2017. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Det er Fylkesmannen som forvalter ordningen, mens kommunene har en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt.

10.7.2 Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for klimatilpassing både i kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområder og viser til egne forslag om å styrke dette i budsjettene for 2015, 2016 og 2017. Dette medlem viser også til det store behovet det er for at kommuner/fylkeskommuner har kompetanse på området og til egne forslag om dette.

10.8 Forsvarsdepartementet

10.8.1 Sammendrag

10.8.1.1 Kommunale heimevernsnemnder

I 2017 vil de kommunale heimevernsnemndene avvikles og erstattes av heimevernsnemnder på distriktsnivå (11 stk.). Tiltaket er hjemlet i forskrift til Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m (forsvarsloven) (Innst. 375 L (2015–2016), jf. Prop. 102 L (2015–2016)). Forskriften vil tre i kraft i løpet av våren 2017. Avviklingen av de kommunale heimevernsnemndene har ikke økonomiske konsekvenser for kommunene da kostnader forbundet med arbeidet i nemndene i hovedsak er dekket av Forsvaret.

10.8.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

10.9 Helse- og omsorgsdepartementet

10.9.1 Sammendrag

10.9.1.1 «Leve hele livet» – en kvalitetsreform for eldre

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny reform for eldre. Målet med reformen er flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv, pårørende som ikke blir utslitt og ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb. Det er også et mål å redusere uønsket variasjon i kvaliteten på tilbudet mellom og i kommuner. Gjennom dialogmøter er målet å få frem eksempler på tiltak som har vist god effekt og som andre kommuner kan gjennomføre, forslag til verktøy som kommuner kan bruke i endringsarbeidet og forslag til tiltak fra statens side som kan understøtte kommunenes endringsarbeid. Arbeidet skal bygge videre på de stortingsmeldinger og strategier som er fremmet tidligere, blant annet Meld. St. 26 (2014–2015). Det planlegges å fremme en stortingsmelding våren 2018 der det gis en oppsummering og statusoversikt over igangsatte tiltak, og hvor det fremmes forslag til nye tiltak og virkemidler i reformarbeidet. Reformen skal iverksettes nasjonalt fra 2019.

10.9.1.2 Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020)

Opptrappingsplanen er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Stortinget vedtok planen ved behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020).

For 2018 er 300 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet.

10.9.1.3 Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Planen skal bidra til at kommunene utvikler gode og bærekraftige løsninger for å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet. Den omfatter tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud. De mest sentrale tiltakene i Omsorg 2020 er:

• Investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser

• Løpende plansamarbeid med KS

• Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester

• Trygghetsstandard

• Pårørendestøtte

• Velferdsteknologi

10.9.1.4 Primærhelsetjenestemeldingen: Primærhelseteam

I Primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015)) har regjeringen varslet en utredning av hvordan det kan legges til rette for etablering av primærhelseteam. Primærhelseteam er en utvidet allmennlegepraksis, der legekontoret i første omgang knytter til seg sykepleiere for å bedre tilgjengeligheten, bedre oppfølgingen av pasienter med kronisk sykdom og med store og sammensatte behov og bedre pasientopplæringen. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en pilot med primærhelseteam i utvalgte kommuner, med oppstart i 2018, jf. Prop. 26 S (2016–2017).

10.9.1.5 Oppfølging av folkehelsemeldingen

10.9.1.6 Registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakk

I Prop. 109 L (2016–2017) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og helseberedskapsloven (registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv.) har regjeringen foreslått å innføre en registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakk. Ordningen skal bidra til å fremme folkehelsen, og bl.a. forhindre salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater til mindreårige.

Ordningen innebærer at virksomheter som driver stedlig salg av slike varer til forbruker og grossister plikter å registrere seg i et nasjonalt register. Forslaget innebærer også at detaljistene får en plikt til å etablere internkontroll, og at kommunene får ansvar for å føre tilsyn med detaljistene. Helsedirektoratet skal etter forslaget føre tilsyn med grossistene.

10.9.1.7 Varslede lovendringer

10.9.1.8 Kommunenes kontingent til Norsk Helsenett SF for tilknytning til helsenettet

Kommunene betaler en årlig kontingent til Norsk Helsenett SF for å være tilknyttet helsenettet som er en sikker digital arena for alle aktører i helsesektoren. Fra 1. januar 2018 vil den samlede kontingenten utgjøre 32,554 mill. kroner. I dag skjer overføringen av kontingent til Norsk Helsenett SF som månedlige innbetalinger fra den enkelte kommune. For å forenkle og effektivisere betalingen, vil regjeringen vurdere om finansieringen av kontingenten fra budsjettåret 2018 kan flyttes fra kommunerammen og tildeles direkte til Norsk Helsenett SF.

10.9.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget om omlegging av investeringstilskuddet til omsorgsplasser ved at det bare skal gå til nye plasser. Det er fortsatt stort behov for rehabilitering av omsorgsplasser for å tilpasse dem til dagens krav og standard. Mange kommuner vil ikke se seg i stand til å gjennomføre helt nødvendige rehabiliteringsprosjekt med de nye reglene for investeringsskudd.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, eller en eventuell forsøksordning. Det er sterk motstand mot dette både fra fylkene, kommunene og fra faglig hold i tannhelsetjenesten. Forslaget vil byråkratisere og fordyre tjenestene. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgskomiteen i sin innstilling til Prop. 71 L (2016–2017) foreslår å utsette tannhelsereformen, men å innføre en prøveordning og eventuell oppgaveoverføring fra 2023. Dette viser at reformen i utgangspunktet er lite gjennomtenkt og dårlig planlagt, og at reformen blir forsøkt innført på tvers av faglige råd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kvalitet i omsorgen handler om nok kvalifiserte ansatte som har tid og tillit til å gjøre jobben, og god ledelse. Dette medlem viser til egne forslag om Dokument 8:104 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Audun Lysbakken om å styrke eldreomsorgen gjennom kvalitetsbaserte bemanningsnormer, mer valgfrihet for eldre og en tillitsreform framfor målstyring, og Dokument 8:56 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å sikre menneskerettighetene i eldreomsorgen.

Dette medlem viser til at velferdsteknologi bare vil være et supplement og aldri kan erstatte omsorg.

Dette medlem mener det er behov for økning i antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger og at tilskuddsordningene til dette må videreføres.

Dette medlem mener at penger til rusomsorgen må øremerkes og viser til egne forslag om både økning og øremerking av pengene slik at det blir en reell opptrappingsplan i alle kommuner.

Dette medlem viser til at ordningen med særlig ressurskrevende tjenester bør forsterkes. Utgifter på området kan variere svært mye. Ved å senke innslagspunktet for statens medfinansiering vil en også treffe veldig målrettet de kommunene som har ekstra store utgifter. Det er udekte behov for mennesker med så store bistandsbehov, og manglende statlig medfinansiering kan medføre at det kuttes på omsorg og pleie til eldre for å kunne ha tilstrekkelig kvalitet og bemanning for dem som har svært omfattende behov. Det er også behov for å få utvidet ordningen til eldre over 67 år.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 øke statens medfinansiering av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester og legge fram forslag til en egen ordning som skal gjelde for personer over 67 år.»

Dette medlem viser til at det er et stort behov for å forsterke ordningen med borgerstyrt personlig assistent (BPA). Mange kommuner praktiserer reglene feil og for snevert. Omfanget på ordningen bør økes og på sikt legges som et folketrygdfinansiert hjelpemiddel.

Dette medlem styrker ordningen med 50 mill. kroner for 2018.

11.1 Sammendrag

Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. I 2016 ser kommunesektoren som helhet ut til å få et netto driftsresultat på 4,2 pst. av inntektene. Det pekes i proposisjonen på at dette er godt over det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), som sier at det over tid bør ligge på om lag 2 pst. for sektoren samlet. I kommunene og fylkeskommunene var netto driftsresultat henholdsvis 4,0 og 5,0 pst., klart over de anbefalte nivåene på henholdsvis 1 3/4 og 4 pst. Det er særlig i kommunene at netto driftsresultat er høyt i forhold til det anbefalte nivået. Det høye driftsresultatet må ses i sammenheng med oppjusterte skatteanslag gjennom 2016 og den sterke realveksten i kommunenes inntekter fra 2015 til 2016.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslås til 2,7 pst., og veksten i de frie inntektene anslås til 2,8 pst. Inntektsveksten ble med dette høyere enn i budsjettopplegget for 2016 (henholdsvis 2,0 og 1,4 pst.), og også høyere enn gjennomsnittet for de fem foregående år. Oppjusteringen av vekstanslagene skyldes i hovedsak tilpasninger til høyere utbytteskatt. Ekstraordinært høye utbytter for inntektsåret 2015 bidro til å øke kommunesektorens skatteinntekter i 2016 gjennom ekstra innbetaling av forskuddsskatt og restskatt.

De siste årene har sysselsettingsveksten vært relativt lav (i underkant av 1 pst.). Sysselsettingsveksten tok seg noe opp i 2016 og anslås til 1,4 pst. Veksten i investeringene fortsatte i 2016. Selv om investeringsveksten var noe lavere (4,3 pst.) enn i de foregående årene, bidrar investeringene til å trekke aktivitetsveksten opp. Utviklingen de siste årene kan tolkes som at kommunesektoren har prioritert oppgradering av bygg og anlegg framfor høyere sysselsettingsvekst. Samlet anslås aktivitetsveksten i 2016 til 2,0 pst., noe som er lavere enn inntektsveksten.

Investeringene i kommunesektoren ligger på et historisk høyt nivå. Underskuddene (negative netto finansinvesteringer) har vært betydelige og gjelden har økt kraftig, fra 20 pst. av inntektene i 2007 til 47 pst. ved utgangen av 2016. Mye av investeringene er i tråd med nasjonale politiske mål om å gi innbyggerne bedre tjenester, og staten har gjennom tilskuddsordninger som investeringstilskudd og rentekompensasjon stimulert kommunene og fylkeskommunene til å øke sine investeringer, noe som kan bidra til å forklare deler av gjeldsveksten. Rentenivået er for tiden svært lavt, og gjeldsoppbyggingen bidrar til at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for renteøkninger. Høy inntektsvekst og redusert underskudd i 2016 reduserte imidlertid gjeldsgraden.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at i 2016 ser kommunesektoren som helhet ut til å få et netto driftsresultat på 4,2 pst. av inntektene. Dette er godt over det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), som sier at det over tid bør ligge på om lag 2 pst. for sektoren samlet. I kommunene og fylkeskommunene var netto driftsresultat henholdsvis 4,0 og 5,0 pst., klart over de anbefalte nivåene på henholdsvis 1¾ og 4 pst. Det er særlig i kommunene at netto driftsresultat er høyt i forhold til det anbefalte nivået. Det høye driftsresultatet må ses i sammenheng med oppjusterte skatteanslag gjennom 2016 og den sterke realveksten i kommunenes inntekter fra 2015 til 2016.

Komiteen viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslås til 2,7 pst., og veksten i de frie inntektene anslås til 2,8 pst. Inntektsveksten ble med dette høyere enn i budsjettopplegget for 2016 (henholdsvis 2,0 og 1,4 pst.), og også høyere enn gjennomsnittet for de fem foregående år.

Komiteen vise til at oppjusteringen av vekstanslagene skyldes i hovedsak tilpasninger til høyere utbytteskatt. Ekstraordinært høye utbytter for inntektsåret 2015 bidro til å øke kommunesektorens skatteinntekter i 2016 gjennom ekstra innbetaling av forskuddsskatt og restskatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har nedjustert kommunesektorens skatteinntekter for 2017 med 850 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Det vises også til at KS i komiteens høring sa at den tidligere sterke veksten i skatteinntektene i kommunene nå avtar. Det ble vist til at i april 2017 var skatteinngangen 10 pst. lavere enn året før. Dette gir behov for stor forsiktighet med å gi for positive vurderinger av kommuneøkonomien for inneværende og kommende år.

Komiteen viser til at ved inngangen til mai 2017 var i alt 45 kommuner og ingen av fylkeskommunene oppført i ROBEK. Dette er et lavt tall, historisk sett, og antallet har vært stabilt de senere årene. I lys av de gode driftsresultatene i 2016 er det imidlertid forventet at antallet ROBEK-kommuner i etterkant av at kommunestyrene har vedtatt årsregnskapene for 2016, vil gå ned til rundt 30, det klart laveste noensinne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at flere kommuner nå er ute av ROBEK-lista, men vil gjøre oppmerksom på at det for mange kommuner har medført kutt i velferd, skole og omsorg som både er uønsket og som gjør at tilbudet til innbyggerne ikke har det omfang og kvalitet som er forutsatt. Dette medlem vil bl.a. vise til NOU 2016:17 På lik linje. Utredningen viser at mennesker med utviklingshemming diskrimineres på alle livsområder. Det har vært fire nasjonale tilsyn med kommunenes tjenester til mennesker med utviklingshemming. Tilsynene avdekker ulovligheter i 77 til 90 pst. av tilfellene. Dette medlem viser til flere saker der familier med funksjonshemmede barn ikke får den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Dette medlem viser også til at flere saker viser lang behandlingstid på saker i barnevernet for at eldre pleietrengende må vente alt for lenge for å få nødvendig hjelp. Dette medlem understreker at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.

12.1 Sammendrag

12.1.1 Demografisk utvikling

Det pekes i proposisjonen på at de viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale tjenester er barn og unge 1–18 år og innbyggere over 67 år. I perioden 2011–2016 økte antall innbyggere i disse gruppene med i underkant av 126 000, noe som indikerer et økt behov for kommunale tjenester. Økningen kom særlig blant de eldre (aldersgruppene 67–79 år og 90 år og over), men det var også en svak økning i antallet barn og unge, og da særlig blant barn i grunnskolealder. Samlet sett økte innbyggertallet med om lag 272 000, tilsvarende 5,5 pst. i perioden 2011–2016. Til sammenlikning økte antall innbyggere i de viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale tjenester med vel 7 prosent i samme periode.

Gjennom 2016 økte tallet på barn og unge noe. Antall eldre fortsatte å øke kraftig. Samlet sett økte innbyggertallet med i overkant av 44 000 i løpet av 2016, noe som er en litt svakere vekst enn de siste årene.

12.1.2 Barnehage

Antall barn i aldersgruppen 1–5 år ble noe redusert i perioden 2011–2016. Antallet barn med barnehageplass var stabilt i samme periode, noe som gjorde at barnehagedekningen gikk opp fra 89,6 pst. i 2011 til 91 pst. i 2016. Vel halvparten av plassene var i kommunale barnehager.

Det har vært en økning i den avtalte oppholdstiden. Kapasitetsveksten i denne perioden var altså større enn det økningen i antall barn med barnehageplass tyder på.

Både andelen ansatte og andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning gikk også opp i perioden.

Etter en lengre periode med relativt sterk vekst i barnehagesektoren, har veksten avtatt de siste par årene. I 2016 var det en svak nedgang i antall barn med plass i barnehage, sammenliknet med året før. Denne utviklingen må ses på bakgrunn av at barnekullene var mindre og at det var færre barn i alderen ett til fem år, sammenliknet med året før. Så til tross for at antallet barn i barnehage gikk ned, økte likevel dekningsgradene for alle alderstrinnene. Samlet barnehagedekning var 91 pst. i 2016. Andelen barn som gikk i private barnehager gikk noe opp, mens andelen barn som gikk i kommunale barnehager gikk noe ned.

I snitt tilbrakte barna om lag like mye tid i barnehagen i 2016 sammenliknet med 2015, men som følge av at det ble færre barn i barnehage, gikk også det samlede antall timer som barna oppholdt seg i barnehagene i løpet av året (ukorrigerte oppholdstimer) noe ned (-0,2 pst.). Ressursinnsatsen målt ved avtalte årsverk var omtrent den samme i 2015 og 2016.

Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning ble marginalt redusert fra 2015 til 2016. Når en ser på perioden fra 2014 til 2016, så økte andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning fra 90 pst. til 91,3 pst. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning økte i samme periode fra 34,6 pst. til 35,6 pst.

12.1.3 Grunnskole

Det var en svak vekst i elevtallet i grunnskolen perioden 2011–2016. Veksten var relativt sett noe sterkere i de private skolene, der i overkant av 3 pst. av elevene går, enn i de kommunale. Også i ressursinnsatsen, målt ved årstimer til undervisning, var det en svak økning gjennom perioden. Tidligere var veksten først og fremst knyttet til at spesialundervisningen økte i omfang, men veksten i spesialundervisningen har avtatt de senere årene.

61,3 pst. av barn mellom seks og ni år hadde i 2016 plass i skolefritidsordningen (SFO). Mens det tidligere år var en liten, men jevn økning i andelen elever i SFO, har det de siste årene vært en liten og jevn reduksjon i andelen elever i skolefritidsordningen.

Elevundersøkelsen viser stabile resultater over tid. Det er først og fremst trivsel, støtte fra lærerne og hjemmefra som skårer høyt. Lavest skårer elevenes vurderinger av elevdemokrati og medvirkning. Størst framgang i perioden ser en på faglige utfordringer.

12.1.4 Videregående opplæring

Etter en lengre periode med sterk vekst i elevtallet, har veksten avtatt de siste årene. I perioden 2011–2016 økte elevtallet i videregående skole med vel 5 000. Veksten var relativt sett noe sterkere i de private skolene enn i de fylkeskommunale. Det økte elevtallet skyldes at det ble flere unge i alderen 16–18 år og en høyere andel voksne (over 20 år) i videregående opplæring.

12.1.5 Barnevern

Omfanget av barnevernstjenestene økte kraftig i perioden 2011–2016. Antallet årsverk, antall undersøkelser og antall barn som tok imot hjelp fra barnevernet gikk opp, også når det ses opp mot veksten i antallet barn og unge.

12.1.6 Sosialtjenester

Innenfor sosialtjenestene var det en økning i antall mottakere av sosialhjelp i perioden 2011–2016. Andelen i aldersgruppen 20–66 år som mottok sosialhjelp har økt noe i perioden.

12.1.7 Boliger for vanskeligstilte

Antallet kommunalt disponerte boliger til vanskeligstilte økte med 1,2 pst. i perioden 2011–2016. Eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelser utgjør en høy andel av dem som tildeles kommunalt disponerte boliger.

12.1.8 Omsorgstjenesten

Omfanget av omsorgstjenester økte i perioden 2011–2016. Samtidig har det i perioden vært en dreining i retning av at det gis mer hjemmebaserte omsorgstjenester. Det økende behovet skyldtes at det ble flere eldre innbyggere, særlig i aldersgruppen over 90 år, og en sterk økning i antall yngre mottakere (under 67 år). Antall yngre mottakere økte betydelig mer enn befolkningsveksten isolert sett skulle tilsi og utgjør en stadig større andel av mottakerne av hjemmetjenester. Samlet sett viser utviklingen de siste årene en betydelig endring i hvilke grupper som mottar hjemmetjenester.

Sett i forhold til 2015 mottok noen flere eldre kommunale helse- og omsorgstjenester i 2016. Spesielt gjaldt dette innen hjemmetjenestene, mens det for den institusjonsbaserte omsorgen var en liten nedgang. Sett i forhold til innbyggertallet viser dekningsgradene en nedgang. Andelen som mottar hjemmetjenester var på 32,5 pst. i 2016. Tallet på mottakere under 67 år fortsatte å øke i 2016. Lege- og fysioterapidekningen i institusjonene ble bedre i perioden 2011–2016. Det var en vekst fra 2011 til 2014, og veksten fortsatte fra 2014 til 2016. Eneromsdekningen på institusjonene ligger stabilt på om lag 95 pst.

12.1.9 Kommunale helsetjenester

Kommunene hadde i årene 2011–2016 en høy og stabil dekningsgrad for helsestasjonsundersøkelser av små barn. Legedekningen gikk opp gjennom perioden, mens fysioterapidekningen har vært svakt økende, jf. tabell 12.10.

I 2016 var det en svak nedgang i antallet helseundersøkelser blant barn og unge. Dette kan sees i sammenheng med at antall barn i aldersgruppen gikk ned i 2016. Tallet på hjemmebesøk etter fødsel gikk opp fra 2015 til 2016. Ressursinnsatsen uttrykt ved avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt markant i perioden, inkludert i 2016.

12.1.10 Administrasjon

Sentraladministrasjonen i kommunesektoren har ut fra de foreløpige KOSTRA-tallene økt fra 2015 til 2016 med 3,6 pst.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at store deler av den kommunale og fylkeskommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester.

Komiteen er tilfreds med at dekningsgraden for ett- til femåringer i 2016 var på 91 pst., en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før. Dekningsgraden for ett- og toåringer år var 82 pst., og dette er en økning på 1,4 prosentpoeng sammenlignet med forrige år. For tre- til femåringer var dekningsgraden 97 pst., og det er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2015.

Komiteen viser også til at det i 2016 var 46 000 minoritetsspråklige barn i barnehage, en økning på 7 pst. fra året før. Andelen minoritetsspråklige barn mellom ett og fem år i barnehage i forhold til barn i samme alder med innvandrerbakgrunn var 76 pst. i 2016, 2 prosentpoeng høyere enn i 2015.

Andelen minoritetsspråklige barn i forhold til alle barn i alderen ett til fem år var 16 pst., en økning på 1 prosentpoeng sammenlignet med 2015.