Sammendrag

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater (elsertifikatloven). Det foreslås at departementet får hjemmel til å fastsette elsertifikatkvoter i forskrift, og at loven angir de sentrale prinsippene som skal ligge til grunn for fastsettelse og senere endringer av kvotene i forskrift.

I proposisjonen gjennomgås også et forslag til justerte elsertifikatkvoter som er basert på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) rapport nr. 55/2016 Kontrollstasjon 2017 del 1: NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen. Departementet tilrår at de justerte kvotene fastsettes i forskrift med hjemmel i den foreslåtte lovbestemmelsen.

Formålet med den norsk-svenske elsertifikatordningen er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi basert på fornybare kilder i begge landene. Grunnlaget for samarbeidet er nedfelt i Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om et felles marked for elsertifikater av 29. juni 2011, med endringsavtale av 8. april 2015. I avtalen er det satt et samlet mål for fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige på 28,4 TWh i 2020, som det felles elsertifikatmarkedet skal utløse. Departementet viser til at norske og svenske myndigheter har konsultert hverandre i arbeidet med å forberede endringer i de respektive lands lover.

I tråd med avtalen skal partenes beslutninger som berører vesentlige rammebetingelser for elsertifikatmarkedet fortrinnsvis gjøres ved såkalte kontrollstasjoner. En kontrollstasjon innebærer gjennomføring av felles utredninger og drøftelser om blant annet behov for endringer eller justeringer i regelverket om elsertifikater. Første kontrollstasjon ble gjennomført i 2015, og førte fram til lovendringer som trådte i kraft 1. januar 2016.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 95 L (2016–2017) og at formålet med den norsk-svenske elsertifikatordningen er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi basert på fornybare kilder i begge landene. Grunnlaget for samarbeidet er nedfelt i «Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om et felles marked for elsertifikater», av 29. juni 2011, med endringsavtale av 8. april 2015. I avtalen er det satt et samlet mål for fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige på 28,4 TWh i 2020, som det felles elsertifikatmarkedet skal utløse.

Komiteen registrerer at andre kontrollstasjon er gjennomført og er tilfreds med dette.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at kvotene for elsertifikater settes i forskrift. Komiteen mener at fastsettelse av kvotene i elsertifikatforskriften vil gjøre det mulig å korrigere for eventuelle estimeringsavvik raskere enn ved dagens praksis og støtter dette.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår at departementet minst hvert annet år skal gi forskrift om justerte elsertifikatkvoter. Komiteen støtter dette og mener det er ønskelig at eventuelle avvik korrigeres så raskt som mulig. Komiteen mener at det er viktig at det også i de mellomliggende år foretas en vurdering av hvorvidt kvotene bør justeres, og at denne vurderingen offentliggjøres snarest mulig etter at vurderingsunderlaget foreligger for å hindre usikkerhet rundt justeringer av kvotene.

Komiteen viser til at loven pålegger vedtak om justeringer senest innen utgangen av året før de justerte elsertifikatkvotene gis virkning for elsertifikatpliktens omfang. Komiteen registrerer at Energi Norge i sitt høringsinnspill uttrykte at endelig kvote burde kunngjøres minst ni måneder før leveringsåret starter for at kunnskap om produksjon og forbruk kan inngå i beregningen, samtidig som kraftleverandørene vil kjenne kvotene i rimelig god tid før leveringsåret starter. Komiteen har forståelse for denne problemstillingen, og mener det er viktig at det tilstrebes mest mulig åpenhet om prosesser og vurderinger, samt at det offentliggjøres relevant informasjon så tidlig som praktisk mulig for å gi markedsaktørene forutsigbarhet rundt kvotejusteringer.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at justeringer som følge av ny kunnskap om de foregående årene som hovedregel skal innarbeides i kvotene for det neste året, eventuelt også året deretter, og at disse justeringene unntaksvis kan innarbeides i elsertifikatkvotene for inntil fire påfølgende år. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at mesteparten av Norges energibruk er fossil. Det er derfor behov for energieffektivisering og økt norsk kraftproduksjon for å fase ut fossil energibruk.

Dette medlem beklager at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring, valgte å stanse videre investeringer med støtte fra grønne sertifikater. Siden den gang har Sverige valgt å videreføre og forsterke ordningen med grønne sertifikater for å finansiere ytterligere 18 TWh fornybar kraftutbygging i Sverige.

Dette medlem viser til merknader og forslag i Innst. 401 S (2015–2016), og mener regjeringen må fremme forslag til prinsippene for en ny støtteordning til fornybar energi, som både bidrar til betydelig økt kraftproduksjon og kommersialisering av umoden teknologi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 fremme forslag til en ny støtteordning til fornybar energi, som både bidrar til betydelig økt kraftproduksjon og kommersialisering av umoden teknologi.»