Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
Prop. 81 L (2016–2017).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at departementet med
dette forslaget vil erstatte de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene
med en ny, samlet lov. Departementet mener dette vil styrke diskrimineringsvernet
fordi lovverket gjøres mer tilgjengelig for dem som har både rettigheter
og plikter etter loven. Selv om lovforslaget i hovedsak er en videreføring
av gjeldende rett, mener departementet at én lov er mer brukervennlig
og oversiktlig enn fire separate lover.
Disse medlemmer merker seg
at departementet i tillegg foreslår nye bestemmelser og endringer
som ikke følger av dagens diskrimineringslovgivning. Blant disse
er forslaget om å utvide plikten til universell utforming av IKT
slik at den også omfatter utdannings- og opplæringssektoren, forslaget
om at arbeidsgivers redegjørelsesplikt vedrørende aktivitetsplikten
ikke videreføres, forslaget om å gi lik adgang til positiv særbehandling
av kvinner og menn, og forslaget om at det kan gis dispensasjon
fra kravet om kjønnsbalanse «dersom det ikke har latt seg gjøre
å finne et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer av begge
kjønn». Disse
medlemmer er tilfreds med at departementet foreslår å utvide
listen over selvstendige diskrimineringsgrunnlag med graviditet,
permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver, og sammensatt
diskriminering også forbys eksplisitt i den nye loven.
Disse medlemmer er
kjent med at et tydelig flertall av høringsinstansene som uttalte
seg om hvorvidt dagens lover bør samles slik departementet foreslår,
uttalte seg positivt til dette. Deres begrunnelse er i likhet med
departementet at lovverket med denne endringen blir mer brukervennlig,
oversiktlig og mindre fragmentert. Men en stor andel av høringsinstansene
som er positive til en ny, samlet lov er likevel kritisk til departementets
forslag til ny lov, fordi de mener denne svekker diskrimineringsvernet.
Disse medlemmer viser til
at disse høringsinstansenes begrunnelse for svekkelsen av vernet
i hovedsak er knyttet til departementets forslag om å endre formålsbestemmelsen
og arbeidsgivers aktivitetsplikt, samt at arbeidsgivers redegjørelsesplikt
er foreslått opphevet. De fleste av disse høringsinstansene påpeker
også at de ikke kan støtte en felles lov som ikke gjelder i familielivet
og andre rent personlige forhold. Disse medlemmer merker seg
dernest at flere av høringsinstansene som ikke ønsker at lovene
samles oppgir liknende bekymring som flere av instansene som ønsker
at loven samles også uttrykker, som går på at kjønn er i en særstilling sammenlignet
med de andre diskrimineringsgrunnlagene og står i fare for å undergraves
med den nye loven. Disse
medlemmer viser til at departementet endret formålsparagrafen
etter høringsrunden og tok inn igjen behovet for særlig å forbedre
kvinners stilling.
Når det gjelder
de økonomiske og administrative konsekvensene, merker disse medlemmer seg
at forslaget om universell utforming av IKT innenfor utdannings-
og opplæringssektoren er estimert til 99 mill. kroner over de neste
ti årene, og at departementet legger til grunn at disse utgiftene
skal tilfalle skolene innenfor gjeldende budsjettrammer. Disse medlemmer vil
påpeke at dette ikke må gå på bekostning av andre viktige budsjettutgifter
for den enkelte skolen, og derav kvaliteten på undervisningstilbudet,
og at departementet derfor bør vurdere de økonomiske konsekvensene
av å legge til grunn at kostnaden for universell utforming skal
tilfalle skolene innenfor gjeldende budsjettrammer.
Disse medlemmer mener
det fremdeles er et stykke igjen før vi lever i et likestilt samfunn
fritt for diskriminering, og er derfor svært tilfreds med forarbeid
og resultat av foreliggende lovforslag. Disse medlemmer viser til
at deres respektive partier i lang tid har etterlyst en forenkling
av lovverket på likestillings- og diskrimineringsfeltet for å gjøre rettsvernet
tydeligere og rettighetene bedre forstått i befolkningen. Disse medlemmer anser
det som vanskelig å orientere seg i fire ulike lovverk, og påpeker
at lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett.
Utvidelsen av listen over selvstendige diskrimineringsgrunnlag med
graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver
og alder utgjør slik disse
medlemmer ser det, en klar forbedring av det allmenne rettsvernet. Disse medlemmer minner
også om at et klart flertall av høringsinstansene uttalte seg positivt
til at dagens lover foreslås samlet.
Disse medlemmer presiserer
at likestillingsloven har vært banebrytende og viktig, og at hverken innhold
eller historien går tapt av at denne nå innlemmes i en felles lov. Disse medlemmer viser
til at ordet «likestilling» beholdes i lovens tittel og at det er
foreslått at det fortsatt skal stå i formålsbestemmelsen at loven
særlig skal ta sikte på å bedre kvinners stilling. Disse medlemmer anser ikke
diskrimineringsvern for en part å være til hinder for andre parters
likestilling, snarere tvert imot.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at vi har
langt igjen før vi lever i et likestilt samfunn fritt for diskriminering.
Endringer i likestillings- og diskrimineringslovverket må derfor
bare gjøres dersom de kan føre til økt likestilling og gi et sterkere
diskrimineringsvern for flere, og lovgiver må være sikker på at
dette vil oppnås med endringene som gjøres. Disse medlemmer viser til
at komitéhøringen tydeliggjorde at den foreliggende proposisjonen
ikke vil styrke diskrimineringsvernet og likestillingsarbeidet.
Tvert imot mener et flertall av høringsinstansene at det motsatte
vil bli resultatet dersom forslaget blir vedtatt. Disse medlemmer mener at færre lover
ikke bør være noe mål i seg selv, og at sammenslåing av lover kun
bør skje dersom det vil gjøre lovverket bedre, noe som etter disse medlemmers mening
ikke er tilfellet her.
Disse medlemmer mener det
er viktig å beholde likestillingsloven som egen lov med tilhørende formålsparagraf
som i dag, da kjønnslikestilling ikke er oppnådd og det fremdeles
både er individuell og strukturell diskriminering av kvinner. Likestillingsloven
har en viktig symboleffekt og er et norsk varemerke, på samme måte
som rasediskrimineringsloven er det i USA.
Disse medlemmer viser videre
til at sterke juridiske miljøer og interessegrupper, som FRI og Handikapforbundet,
advarer om at det å samle lovene i seg selv kan svekke diskrimineringsvernet,
da viktige nyanser forsvinner.
Disse medlemmer mener det
er positivt at regjeringen etter høringsrunden har gått bort fra
forslaget om å fjerne formålsparagrafen om å bedre kvinners stilling,
men er sterkt kritiske til at regjeringen har opprettholdt forslag
om å svekke aktivitetsplikten, fjerne redegjørelsesplikten og innsnevre
lovens virkeområde, slik at forhold i privatlivet ikke er inkludert.
Uansett om dette skulle komme på plass i en felles lov, mener disse medlemmer at
signaleffekten ved å ha en egen likestillingslov må vektlegges
tungt.
Disse medlemmer viser til
at proposisjonen også foreslår endringer som vil være til det positive: Plikten
til universell utforming av IKT skal omfatte også utdannings- og
opplæringssektoren; læremidler og undervisning skal bygge på lovens
formål; forbudet mot aldersdiskriminering utvides til å gjelde på alle
samfunnsområder; det skal gis en utvidet adgang til positiv særbehandling
av menn; og diskrimineringsvernet av gravide forsterkes. Disse medlemmer mener
disse bestemmelsene vil gi et bedre lovverk, men mener disse kan
implementeres i gjeldende særlover og er ikke enige i premisset
om at det er nødvendig å samle lovene for å styrke diskrimineringsvernet.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer avvise forslaget om en felles lov og heller inkludere
de positive endringene som foreslås, i eksisterende lover, samt
styrke og konkretisere redegjørelsesplikten i likestillingsloven.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprettholde særlovene på likestillings- og diskrimineringsfeltet.»
«Stortinget
ber regjeringen implementere de foreslåtte bestemmelser om universell
utforming av IKT, likestilt og ikke-diskriminerende læremidler, forbud
mot aldersdiskriminering, positiv særbehandling av menn samt forsterket
diskrimineringsvern for gravide i gjeldende særlover.»
«Stortinget
ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt
styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at lovforslaget går inn
for å videreføre og styrke aktivitetsplikten. Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag om derimot å avvikle redegjørelsesplikten. Undersøkelser
tyder på at redegjørelsesplikten er lite kjent og ikke virker etter
sin hensikt. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har lovet å redusere unødvendige
og ressurskrevende byråkratiske byrder for næringslivet. Å fjerne
redegjørelsesplikten, som har vist seg å ha liten eller ingen reell
effekt, bidrar til å oppfylle dette løftet. Disse medlemmer vil samtidig påpeke
at aktivitetsplikten kan ha en viktig funksjon også uten redegjørelsesplikten,
og forventer at seriøse bedrifter følger lovpålagte plikter og arbeider
aktivt for å fremme likestillingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at flere
høringsinstanser argumenterer godt for at diskrimineringslovenes
(ikke bare likestillingslovens) virkeområde skal inkludere den private
sfære, da det vil ha en viktig signaleffekt selv om det ikke håndheves. Disse medlemmer viser
til at en rekke norske lover ikke håndheves aktivt, men likevel
spiller en viktig normativ rolle. Diskriminering i hjemmet er alvorlig
for dem som utsettes for det, for eksempel unge homofile som blir
kastet ut hjemmefra, eller innvandrerjenter som kontrolleres strengere
enn sine brødre. For disse vil det ha betydning at det finnes et lovverk
som sier at behandlingen de får, er lovstridig.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Likestillings-
og diskrimineringsloven § 2 første ledd skal lyde:
Loven
gjelder på alle samfunnsområder.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at selv om likestillingsloven
gjelder på alle samfunnsområder, står det helt klart i både loven
og forarbeidene at den ikke skal håndheves når det gjelder familielivet
og andre rent personlige forhold. Disse medlemmer viser til
at det dermed ikke vil ha noen rettslig betydning for den enkeltes
beskyttelse mot diskriminering å unnta disse områdene fra loven,
slik forslaget lyder. Disse
medlemmer viser samtidig til at det ikke er fritt frem å diskriminere
i privatlivet. For eksempel omfattes familievold og seksualforbrytelser
av straffeloven, og arveloven har regler som sikrer en rettferdig
fordeling av arv. Disse
medlemmer vil minne om at ingen av de andre nordiske landene
har diskrimineringslover som gjelder i familielivet og andre rent
personlige forhold.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at flere
høringsinstanser har pekt på at verken dagens lover eller den foreliggende
proposisjonen tar høyde for andre diskrimineringsgrunnlag enn de
som er nevnt eksplisitt, og at dette medfører at en rekke diskrimineringsgrunnlag,
som overvekt, bakgrunn eller utseende, ikke er inkludert i loven.
Diskrimineringsutvalgets flertall foreslo å supplere lovteksten
med samlekategorien «liknende vesentlige forhold ved en person»
for å gi et fleksibelt regelverk. Dette støttes av disse medlemmer, som på denne
bakgrunn fremmer følgende forslag:
«Likestillings-
og diskrimineringsloven § 1 første ledd skal lyde:
Lovens
formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn
av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver,
etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering,
kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold
ved en person.»