Økonomiske
og administrative konsekvenser
Regjeringen understreker i meldingen
at kvaliteten på utdanningene først og fremst er utdanningsinstitusjonenes
eget ansvar. Det forutsettes at institusjonene prioriterer kvalitetsfremmende
aktiviteter innenfor eksisterende budsjettrammer.
Økt kvalitet i høyere utdanning er
viktig for norsk økonomi. Men det vil være vanskelig å måle den
direkte sammenhengen mellom tiltakene i meldingen og samfunnseffektene.
Regjeringen legger imidlertid vekt på å evaluere tiltak som innføres,
særlig forslaget om en nasjonal konkurransearena for kvalitet i
høyere utdanning.
Regjeringen vil koordinere både nye
og eksisterende virkemidler i en slik samlet konkurransearena. Det
vil si at de virkemidlene som alt er etablert – og som fungerer
godt i SIU, Norgesuniversitetet, NOKUT og Norges forskningsråd –
vil bli sett i sammenheng med hverandre og med de nye støtteformene
som etableres.
Regjeringen har en tydelig ambisjon
om at finansieringen av høyere utdanning på sikt i større grad skal
baseres på konkurranse. Oppbyggingen av en bred konkurransebasert
arena vil skje gradvis.
Forslaget om å utvikle en portal med
indikatorer på studieprogramnivå, hvor relevante kunnskapskilder
og indikatorer samles på ett sted, vil kreve sammenstilling av data
fra ulike systemer og noe innsamling av nye data. På sikt vil en
portal bidra til å effektivisere innrapportering og analyse av data
for sektoren. Forvaltningen av en slik portal vil kreve oppstarts-
og driftsmidler.
Gjeldende utdanningsstøtteordning
stimulerer til gjennomføring ved at lån blir omgjort til stipend
etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Regjeringen vil
vurdere om konverteringsordningen kan innrettes på en måte som i
større grad enn i dag fremmer gjennomstrømming. Som eksempel nevnes
insentiver til å fullføre hele bachelor- og/eller mastergrader, tilsvarende
de endringene som er gjort gjennom finansieringssystemet. Det skal
også vurderes hvordan ordningene kan svare på fremtidige behov som
følge av endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet.
Meldingen varsler at regjeringen vil
revidere forskriften om ansettelse og opprykk i undervisnings- og
forskningsstillinger slik at det stilles krav om pedagogisk basiskompetanse
og undervisningserfaring ved ansettelse, og da suksessivt høyere
krav etter stillingsnivå.
Forslaget om å stille krav om at alle
universiteter og høyskoler etablerer et meritteringssystem for utdanning,
forventes gjennomført i løpet av to år gjennom styringsdialogen
med institusjonene.
Det foreslås i meldingen at universitetene
og høyskolene skal få mulighet til å sette spesielle opptakskrav
for enkeltutdanninger selv, samt utvikle samordnet mastergradsopptak.
Dette vil innebære en tilleggsbelastning for driften av Samordna
opptak sentralt, i form av merarbeid med koding og informasjon.
Tilleggsbelastningen (anslått til 1 mill. kroner) tas innenfor departementets
budsjettramme. Eventuelle merkostnader for universitetene og høyskolene tas
innenfor institusjonenes egne rammer.
Meldingen varsler at det skal gjennomføres utredninger
og evalueringer på aktuelle områder. Kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsutvikling
skal styrkes, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring
i høyere utdanning. Dette vil også være en måte for departementet
å vurdere effekten av flere av tiltakene som er lansert.
Økt bruk av gjensidig fagfellevurdering
og kollegaveiledning forutsetter at universitetene og høyskolene
prioriterer ressurser til dette. Dette vil bli fulgt opp i styringsdialogen
med universitetene og høyskolene.
Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene komme
tilbake til forslag om konkretisering og iverksetting av tiltakene
med budsjettmessige konsekvenser. Regjeringen vil også følge opp
meldingen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning i 2018.