Sammendrag

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår i denne proposisjonen lovendringer med to overordnede formål.

Det første hovedformålet er å sikre mer effektiv håndheving av forbrukervernreglene. Håndhevingen omfatter tilsynsvirksomheten til Forbrukerombudet og Markedsrådets klagebehandling. Forslaget skal gi Forbrukerombudet og Markedsrådet virkemidlene de trenger for raskere og mer effektivt å kunne stoppe brudd på markedsføringsloven og annet regelverk forbrukermyndighetene håndhever. Forslaget skal sikre at reglene virker tilstrekkelig preventivt. Det vil si at næringsdrivende generelt oppfatter at brudd på forbrukervernregler får konsekvenser, og at disse konsekvensene står i samsvar med overtredelsens alvor. Dette er særlig viktig i saker der en handelspraksis grenser opp mot svindel, er aggressiv eller på andre måter har store skadevirkninger for forbrukerne.

Det andre hovedformålet er å tydeliggjøre Forbrukerombudets rolle som tilsyn. I dag har Forbrukerombudet, som nøytral håndhever av lovverk, mange fellestrekk med andre statlige tilsyn. Til forskjell fra andre tilsyn kan Forbrukerombudet bare unntaksvis fatte vedtak. En annen forskjell er at betegnelsen «ombud» brukes om organet. Dette er forhold som bidrar til uklarheter og sammenblanding med Forbrukerrådet.

I proposisjonen foreslås det at Forbrukerombudet gis vedtakskompetanse i alle saker, se proposisjonen punkt 4.1. Forslaget skal effektivisere håndhevingen av forbrukervernreglene og klargjøre Forbrukerombudets rolle som tilsynsmyndighet.

Videre foreslås det å fjerne kravet om at Forbrukerombudet må forsøke å komme til en frivillig ordning med den næringsdrivende før det fattes vedtak, se proposisjonen punkt 4.2. Dette forslaget skal også effektivisere håndhevingen. Gjeldende krav om frivillig ordning gjør det vanskelig for ombudet å raskt gripe inn mot næringsdrivende som opptrer i strid med regelverket. Forhandlinger med næringsdrivende skal likevel fortsatt være Forbrukerombudets primære arbeidsmetode.

Det foreslås at Forbrukerombudet endrer navn til «Forbrukertilsynet», se proposisjonen punkt 4.3. «Forbrukertilsynet» beskriver bedre rollen til Forbrukerombudet, som er å føre tilsyn med forbrukervernregler. For enkelhets skyld brukes navnet «Forbrukerombudet» i proposisjonen.

Det foreslås å redusere antall medlemmer som treffer vedtak i Markedsrådet, se proposisjonen punkt 5.1. I dag treffes vedtak som regel av ni medlemmer. Dette gjør behandlingen i Markedsrådet ressurskrevende. Det foreslås at Markedsrådet treffer vedtak i et utvalg på tre medlemmer. I særlige tilfeller kan Markedsrådets leder beslutte at vedtak skal treffes av et forsterket utvalg på fem medlemmer.

Det foreslås at leder og nestleder av Markedsrådet skal fylle kravene til dommere i domstolloven, og at øvrige medlemmer bør ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, se proposisjonen punkt 5.1. Begrunnelsen for forslaget er at Markedsrådets avgjørelser er styrt av rettsregler, og saksbehandlingen har mange likhetstrekk med en domstolsprosess.

Videre foreslås det at Markedsrådet ikke bare skal behandle klager på Forbrukerombudets vedtak, men også flere av ombudets øvrige avgjørelser, se proposisjonen punkt 5.2. Dette omfatter blant annet ombudets avgjørelser om pålegg om å gi opplysninger. I dag behandles slike klager av departementet. Det foreslås også at Forbrukerombudets avgjørelser om at vilkår eller handelspraksis er lovlig, eller at en sak ikke prioriteres, kan klages inn for Markedsrådet for ordinær klagebehandling.

Det foreslås at Forbrukerombudet ikke lenger skal kunne forelegge prinsipielle spørsmål for Markedsrådet, se proposisjonen punkt 5.2. Forbrukerombudet har brukt denne muligheten kun én gang siden den ble innført i 1992, og det anses ikke å være behov for denne ordningen.

I dag treffer Markedsrådet vedtak etter en muntlig, domstollignende prosess. Det foreslås at hovedregelen blir skriftlig saksbehandling, men at Markedsrådets leder kan beslutte at saken behandles muntlig dersom hensynet til sakens opplysning og effektiv ressursbruk tilsier dette, se proposisjonen punkt 5.3.

Videre foreslås det å lovfeste rekkevidden av Forbrukerombudets og Markedsrådets uavhengighet, se proposisjonen punkt 6.1. At håndhevingsmyndighetene er uavhengige i sin saksbehandling, er viktig for å sikre at rettsreglene de håndhever, tolkes korrekt og i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Det foreslås at opplysningsplikten etter markedsføringsloven som hovedregel skal gå foran taushetsplikt etter annen lovgivning, se proposisjonen punkt 6.2. Utgangspunktet er i dag motsatt, noe som vanskeliggjør Forbrukerombudets håndheving av regelverket. Det foreslås også at Forbrukerombudet og Markedsrådet skal kunne ilegge tvangsmulkt dersom opplysningsplikten ikke etterkommes, se proposisjonen punkt 6.3.

Det foreslås også utvidet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på forbrukervernreglene, se proposisjonen punkt 6.4. Forslaget begrunnes med at forbudsvedtak med trussel om tvangsmulkt i noen tilfeller ikke er tilstrekkelig til å motvirke brudd på slike regler.

Videre foreslås det å innføre regler om hvor lenge et vedtak truffet av Forbrukerombudet eller Markedsrådet skal gjelde. Det foreslås at et vedtak normalt skal gjelde i fem år, men uansett ikke lenger enn ti år, se proposisjonen punkt 6.5.

For å ivareta hensynet til en helhetlig fremstilling er også enkelte temaer som foreslås regulert i forskrift, omtalt i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 93 L (2016–2017) Endringer i markedsføringsloven og angrerettloven (håndhevingsreglene).

Komiteen viser til budsjettinnstilling Innst. 14 S (2013–2014) punkt 2.22 side 30, hvor et flertall av komiteens medlemmer ba regjeringen om en gjennomgang av virkemiddelapparatet på forbrukerområdet. Komiteen er også kjent med at Forbrukerombudet gav innspill om at det er behov for endringer i markedsføringslovens håndhevingsregler.

Komiteen viser til at proposisjonens formål er å styrke forbrukerrettighetene og forbrukervernet. Det skal gjøres ved å sikre en mer effektiv håndheving av forbrukervernreglene og å tydeliggjøre Forbrukerombudets rolle som tilsyn. Komiteen mener det er viktig av forbrukerhensyn å gi Forbrukerombudet og Markedsrådet virkemidlene de trenger for raskere og mer effektivt å kunne stoppe brudd på markedsføringsloven og annet regelverk forbrukermyndighetene håndhever. Det å styrke Forbrukerombudet, som i proposisjonen foreslås endret til Forbrukertilsynet, og sikre effektiv håndhevelse vil etter komiteens mening også bidra til å styrke lovens preventive effekt.

Komiteen mener det er viktig at norsk lov håndheves på en effektiv og god måte. Det er viktig at næringsdrivende generelt oppfatter at brudd på forbrukervernregler får konsekvenser, og at disse konsekvensene står i samsvar med overtredelsens alvor. Dette er særlig viktig i saker der en handelspraksis grenser opp mot svindel, er aggressiv eller på andre måter har store skadevirkninger for forbrukerne.

I proposisjonen foreslås det at Forbrukerombudet gis vedtakskompetanse i alle saker, både etter markedsføringsloven og øvrig regelverk som Forbrukerombudet fører tilsyn med. Dette er viktig av hensyn til å styrke og effektivisere håndheving av regelverket. Dette underbygger også lovens preventive funksjon. Videre vil komiteen peke på hensyn til rettssikkerhet for de næringsdrivende, som i større grad ivaretas gjennom dette forslaget ved at man sikrer mulighet til en administrativ to-instansbehandling med Markedsrådet som ankeinstans. På denne måten vil forbrukervernet ligne mer på andre myndighetsområder og redusere eventuell uklarhet om roller. Komiteen støtter denne endringen.

Videre foreslås det å fjerne kravet om at Forbrukerombudet må forsøke å komme til en frivillig ordning med den næringsdrivende før det fattes vedtak. Dette gjøres for raskere å kunne gripe inn mot næringsdrivende som opptrer i strid med regelverket. Fra et forbrukerperspektiv er dette å anse som en styrking sammenliknet med dagens regelverk. Komiteen understreker likevel at forhandlinger med den næringsdrivende skal være Forbrukerombudets primære arbeidsmetode.

Komiteen viser til forslaget om å endre navn på Forbrukerombudet til «Forbrukertilsynet». Dette begrunnes av hensyn til å klarlegge organets faktiske rolle. Det er viktig at håndhevingssystemet i forbrukersaker ikke er uklart eller bidrar til misforståelser om rolledeling mv. Det vil tydeliggjøre tilsynsrollen og sikre bedre sammenheng mellom Forbrukertilsynets utvidede ansvarsområde.

Komiteen viser videre til forslagene om å endre Markedsrådets sammensetning, både gjeldende forslag om å redusere antall medlemmer som treffer vedtak, og innfasing av nye krav til kompetanse for Markedsrådets medlemmer. Komiteen mener det er viktig at Markedsrådet fungerer så effektivt som mulig, og støtter forslaget om at beslutning kan fattes av tre medlemmer, og at saksbehandlingen gjøres skriftlig.

Det foreslås videre i proposisjonen at opplysningsplikten etter markedsføringsloven som hovedregel skal gå foran taushetsplikt etter annen lovgivning. Utgangspunktet er i dag motsatt, noe som kan vanskeliggjøre Forbrukerombudets håndheving av regelverket. Komiteen understreker viktigheten av at Forbrukerombudet har tilgang til å uthente nødvendig informasjon for å kunne forfølge saker og utføre sitt arbeid i tråd med de føringer som de er pålagt. Komiteen vil likevel peke på at hensynet til personvern er nedfelt som en grunnleggende menneskerettighet, og legger til grunn at dette respekteres innenfor de rammene departementet har foreslått. Komiteen understreker at Forbrukerombudets behov for opplysninger for å håndheve forbrukervernreglene må vurderes opp mot hvor stort inngrep i personvernet en eventuell opplysningsplikt vil utgjøre. Komiteen støtter unntak som foreslått i proposisjonen om at dette som hovedregel ikke skal gjelde kvalifisert taushetsplikt.

Det foreslås også at Forbrukerombudet og Markedsrådet skal kunne ilegge tvangsmulkt dersom opplysningsplikten ikke etterkommes. Videre foreslås også utvidet adgang til å kunne ilegge overtredelsesgebyr for brudd på forbrukervernreglene. Komiteen er enig i at det er viktig at en har tilgjengelige sanksjonsmuligheter, og viser til proposisjonens formål om å sikre effektiv håndheving av forbrukervernreglene.

Komiteen viser videre til proposisjonens ytterligere tilrådinger om endringer i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. og i lov 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.