Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Jorid Holstad Nordmelan, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, er enig med forslagsstillerne
i at det er en viktig politisk oppgave å sikre en god breddekompetanse gjennom
utdanningen av helsepersonell. Komiteen mener som forslagsstillerne
at utformingen av utdanningssystemet og turnustjenesten må sikre befolkningen
et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud. Komiteen viser til at forslagsstillerne legger
vekt på at spesialistene skal ha en felles og bred basiskunnskap,
for å dekke behov for legevakt, lokalsykehus og fastleger med breddekompetanse. Komiteen understreker
at dette er del av en norsk praksis som har vart over tid og som
må videreføres i endrede utdanningsforløp. Komiteen viser også til at
da turnustjenesten ble lagt om i 2013 og en gikk over til et søknadsbasert
system, ble det også lagt vekt på å ivareta rekrutteringshensyn.
I brev til helseforetakene m.fl. (201100498-/ILV) skrev Helse- og omsorgsdepartementet
at
«Ordningen skal vurderes
løpende og samlet etter fem år. Spesielt vil departementet følge
med på rekruttering til stillinger i distriktene og eventuelle behov
for tiltak.»
Komiteen viser
videre til at da ny turnusordning ble innført i 2013, ble det samtidig
innført en ordning der tilsettinger i rekrutteringssvake områder ble
gjort før tilsettinger i områder vurdert som rekrutteringssterke.
Denne ordningen ble fjernet fra utlysningsrunden våren 2015.
Komiteen viser til omleggingen
av spesialistutdanning for leger og tannleger fra mars 2017 der turnusordningen
ble avviklet, og det ble innført en obligatorisk LIS1 (Leger i spesialisering
del 1) for alle legespesialitetene. Komiteen har som forslagsstillerne
registrert at søknadssystemet for utdanningsstillinger for leger
har svakheter, og mener at endringer som ivaretar hensynet til kvalitet
og rekruttering, bør vurderes. Komiteen understreker at både
kvalitet i utdanningene og hensynet til rekruttering i hele landet
må ivaretas. Dette er avgjørende for fremtidig pasientsikkerhet,
pasienttilbud og beredskap.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
at forslagsstillerne mener ny forskrift for spesialistutdanning
for leger skal inneholde kravspesifikasjon, læringsmål og læringsaktiviteter, obligatorisk
tjeneste på indremedisinske avdelinger, krav til kirurgiske enkle
ferdigheter som lå i den tidligere turnuspraksisen, nasjonale obligatoriske
læringsaktiviteter, konkrete prosedyrelister og konkrete krav til
å ha sett og fulgt indremedisinske pasienter med vanlige tilstander,
jf. arbeidsgruppenes forslag til konkrete mål. Disse medlemmer deler forslagsstillerne
syn på at disse konkretiseringene er nødvendige.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den nye forskriften
vil sikre obligatoriske læringsmål, og at disse oppnås ved de relevante
avdelingene. Forskriften sikrer også at læringsmål faktisk oppnås
og at ferdigheter beherskes, ved at det legges større vekt på veiledning
og supervisjon, og at det skal dokumenteres at målene er nådd. Den
sikrer også en større fleksibilitet i bruk av læringsarenaer, og
at alle sykehus, også de mindre offentlige og de private, kan benyttes
i spesialiseringen. Disse
medlemmer viser videre til at forskriften legger opp til et
utviklingsarbeid, der læringsmål og andre elementer må revideres
når erfaringer er gjort. Disse medlemmer merker seg at
Helsedirektoratet er åpen for mindre justeringer av læringsmål for
del 1, men at større endringer må skje etter at man har vunnet erfaringer.
Komiteen viser
til at i statsrådens brev til komiteen av 3. april 2017 oppgis det
at
«Helsedirektoratet
åpner for revidering/justering av læringsmål dersom vesentlige aspekter
har falt ut etter høringsrunden. Mindre justeringer som mottas innen
20. april kan vurderes implementert før oppstart av del 1 høsten
2017 dersom de har betydning for det faglige innholdet. Ved behov
for større endringer må forslagene sendes på høring og implementeres
senere. Ved en senere gjennomgang vil man også ha mulighet til å
benytte erfaringene fra første år med del 1.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til Dagens Medisins (DM) oppslag 29. og
30. mars 2017 der Yngre legers forening, Norsk medisinstudentforening,
Overlegeforeningen og Legeforeningen tok tydelig til orde for revidering.
Ifølge oppslagene frykter de at læringsmålene kan bidra til en dårligere spesialistutdanning
enn før. Yngre legers forening mener prosedyrekrav og obligatoriske
kurs må beholdes i tillegg til læringsmålene. Overlegene frykter driftshensyn
vil gå foran nødvendige kvalitetskrav i utdanningen. Det reageres
på generalisering som man mener gir helseforetakene større fleksibilitet som
kan gå på bekostning av kvaliteten. Sentralstyremedlem i Legeforeningen
uttalte følgende:
« – Det virker som
om uformelle fora ble trukket inn i høringsrunden. Jeg har forståelse
for at RHF-ene vil konsultere sine egne, men det er uheldig når Helsedirektoratet
vedtar store endringer uten å gå via spesialitetskomiteene, som
skal være faglige rådgivere.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre konstaterer
at store deler av fagmiljøene ikke er tilfreds med prosessen fram
mot ny del 1 av utdanningen og at revidering er nødvendig, noe også Helsedirektoratet
og statsråden åpner for. Disse medlemmer deler fagmiljøenes
oppfatning av at det er behov for konkretiseringer og tydeliggjøring
av hvilke læringsaktiviteter som skal være obligatoriske. Disse medlemmer understreker
at utfallet av dette også vil få betydning ved utforming av ny del
2 og 3. Disse medlemmer legger
også til grunn at prosessen som skal føre frem til ny del 2 og 3
i utdanningen, vil bli gjennomført på en transparent måte med god
involvering av fagmiljøene, slik også Helsedirektoratet har signalisert
(DM 30. mars 2017).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er
kritisk til oppfølgingen av Stortingets anmodning om organisering
og vilkår for den framtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet. Ut fra det som kommer
frem i media har man ikke lykkes med å forankre arbeidet i rådgivende
fagmiljø, og det er kommet tilbakemelding på at høringsfristen for
justering som er satt til 20. april, oppleves å være altfor kort
til å komme med gode faglige innspill til revidering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det ikke er Stortingets oppgave
å vedta læringsmål for spesialistutdanning, men oppfordrer regjeringen
til snarest å ta grep for å forankre arbeidet bedre for å sikre
at kvaliteten på spesialistutdanningen samsvarer med vedtatte mål
for utvikling av helsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at innholdet
i spesialistutdanningene for leger og innholdet i turnustjenesten
(første del av spesialistutdanningen) er av avgjørende betydning
for folkets helsetjeneste. Grunnlaget for en helsetjeneste av god
kvalitet og desentraliserte helsetilbud og beredskap legges i utdanningsløpene,
og er et overordnet politisk ansvar å sikre. Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig at Stortinget legger klare føringer for hvilke hovedprinsipper
for læringsmål utdanningen til leger og turnuskandidater skal ha,
og at alle nyutdannede får både rett og plikt til å tilegne seg
nødvendig grunnleggende kompetanse og ferdigheter for å delta i
videre spesialiseringsløp og for å kunne yte forsvarlige helsetjenester
til pasientene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er positivt at turnuskandidater
må søke på stillingene. Det gir kandidatene økt mulighet til å velge
fremtidig karriere, og arbeidsgiver kan utvikle en målrettet rekrutteringspolitikk
tilpasset lokale forhold. Men dersom det er åpenbare forbedringsmuligheter,
bør dette snarest tas opp med partene i arbeidslivet, og ikke vente
til evalueringen i 2018. Disse medlemmer har ved en
rekke anledninger etterlyst en vurdering av behov for antall turnusstillinger,
og fremmet forslag om å øke med 150 nye stillinger årlig på bakgrunn
av faglige råd fra Legeforeningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at organiseringen
og ansvaret for legens spesialistutdanning har vært uendret i mange
år, på tross av at helsetjenesten har gjennomgått store organisatoriske
endringer. Disse medlemmer mener
legenes spesialistutdanning må være dynamisk og tilpasset endringer
i sykdomsbildet, pasientenes behov og den medisinsk-teknologiske
utviklingen. Den nye omleggingen skal bidra til at utdanningen er
i samsvar med pasientenes og tjenestens behov, og sikre at vi fortsatt
har høy spesialistkompetanse. Disse medlemmer viser til
at endret spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur for leger
er blitt behandlet i en lang prosess med involvering fra Legeforeningen
og andre relevante aktører, og at Helsedirektoratet har sendt flere
rapporter på høring. Disse
medlemmer viser til at hovedelementene i Helsedirektoratets
utredning fikk stor tilslutning i høringsrunden. Disse medlemmer påpeker at
læringsmålene er utarbeidet av arbeidsgrupper innen fagene indremedisin,
kirurgi, psykiatri og allmennmedisin. Disse medlemmer mener innholdet
i læringskravene først og fremst er et faglig spørsmål, og ikke
et politisk spørsmål. Disse
medlemmer viser til at det nye forslaget skal legge sterkere
vekt på læringsmål som gjenspeiler læringsutbyttet, dvs. hva legene
i spesialisering har av realkompetanse, og mindre vekt på å registrere
antall prosedyrer og spesifikk tjenestetid. Disse medlemmer viser til statsrådens
uttalelse til representantforslaget hvor det fremgår at det vil
bli gjort en vurdering av hvorvidt leger i spesialisering har oppnådd
de enkelte læringsmålene, og at oppfølgingen av hver enkelt lege
dermed vil bli tettere og bedre enn med dagens ordning. Disse medlemmer viser
til at det er Helsedirektoratets vurdering at de forskriftsfestede
læringsmålene dekker krav til nødvendig breddekunnskap innen indremedisinske
og kirurgiske fag for del 1 av spesialistutdanningen. Disse medlemmer peker
på at den gjeldende turnusordningen skal evalueres i 2018, og ser
frem til dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at Nasjonalt senter for distriktsmedisin
(NSDM) har undersøkt implementeringen og samstyringen mellom helseforetak
og kommuner av den nye turnusordningen. Undersøkelsen legger særlig
vekt på å få fram kommunenes stilling (Ny turnustjeneste for leger.
En studie om implementering og samstyring, NSDM 10. mars 2017).
Undersøkelsen viser vekst i utlysningen av kommunale reststillinger
og tegn til systematisk bortvalg av turnusstillinger i de minst
sentrale og minst folkerike kommunene. NSDM oppgir at enkelte kommuner
opplever utfordringer med å vurdere om søkere, som i stor grad er
utenlandske og gjerne ikke har gjennomført turnustjeneste i sykehus
i Norge, er kompetente for reststillinger i kommunen. Intervjuundersøkelsen
er gjort i Nord-Trøndelag, Finnmark og Sogn og Fjordane, og NSDM
oppgir at i alle fylkene var man bekymret for rekrutteringsvirkningene
av den nye ordningen på sikt. NSDM oppgir at studien finner tegn
på at den nye ordningen virker sentraliserende. En studie av alle
stillingsutlysningene de tre første årene med ny turnusordning dokumenterer
at det foregår et visst systematisk bortvalg av stillinger i distrikt.
Slik den nye turnusordningen er utformet, er dette et legitimt valg
for legene, konkluderer NSDM. Flertallet mener NSDMs funn
må tas på alvor. Det er nødvendig å treffe tiltak som kan sikre
god rekruttering over hele landet og i kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjent med at ordningen
med to utlysningsrunder også hadde svakheter ved seg. Disse medlemmer mener
likevel en ordning som dekker tilsvarende rekrutteringsformål, må
innføres igjen. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en ordning for utlysningsrunder til utdanningsstillinger
for leger som sikrer rekruttering i dagens rekrutteringssvake områder.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at innholdet i spesialistutdanningen og fordeling av utdanningsstillinger
er avgjørende for hva slags helsevesen vi får. Et likeverdig helsetilbud og
helseberedskap i hele landet er avhengig av at utdanningen sikrer
breddekompetanse og rekruttering i hele landet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet har merket seg at det ikke er adgang til
å stille krav om gjennomført norsk turnustjeneste eller lignende praktisk
tjeneste for leger utdannet i andre EØS-land. Utgangspunktet etter
EØS-avtalen og direktiv 2005/36 om yrkeskvalifikasjoner er at alle
som har gjennomført den grunnleggende medisinutdanningens teoretiske
og praktiske del, skal få rett til å utøve yrket som lege på lik
linje med dem som er utdannet i vertslandet. Bakgrunnen for dette
er at legenes grunnutdanning er harmonisert i EØS-området.
Dette medlem viser til at
nyutdannede norske medisinstudenter tidligere ble tildelt turnusplass,
men at ventetiden kunne være lang og ventetidsgarantien ble brutt.
Studentene hadde en garanti for plass, men det var også i det tidligere
systemet behov for flere utdanningsstillinger. I det nye søknadsbaserte
systemet har nær halvparten av de nyutdannede stått uten turnusplass.
I søknadsrunden våren 2015 var det 938 søkere. 457 av disse ble
tilsatt, mens 481 ikke fikk stilling. Flertallet av søkerne var
utdannet i utlandet, og 85 pst. oppga norsk nasjonalitet. Bare 4
av 10 hadde medisinutdanning fra Norge. Samtidig tilsettes mange
utenlandske leger i norsk helsevesen. I Helsedirektoratets statusrapport
om turnus for leger (IS 2403-01/2016) ble det oppgitt at dersom
utviklingen fortsetter, vil det om få år være flere norske medisinstudenter
i utlandet enn i Norge. Det er behov for flere utdanningsstillinger
for å sikre at Norge utdanner egne leger, og for å sikre rekruttering
til alle delene av helsevesenet. Dette medlem mener dagens
system, der landene i EU/EØS trekker til seg andre lands helsepersonell
i svært stort omfang, bidrar til at attraktive land som Norge, tapper
andre land for viktig kompetanse. Det er behov for flere utdanningsstillinger,
og mindre sykehus og kommuner bør prioriteres. På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det opprettes flere utdanningsstillinger,
særlig ved lokalsykehus.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til helse- og omsorgsministerens
svarbrev til komiteen der det oppgis at den nye turnusordningen
skal evalueres i 2018. Disse
medlemmer mener denne evalueringen er viktig og ser frem til
å få resultatene av denne.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er viktig
at også utformingen av utdanningssystemet og turnustjenesten bidrar
til at Norge når målene om et helsevesen som sikrer befolkningen
et likeverdig spesialisthelsetilbud. Disse medlemmer viser til forslagsstillernes
begrunnelser i representantforslaget, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at ny forskrift for spesialistutdanning for
leger inneholder:
-
kravspesifikasjon,
læringsmål og læringsaktiviteter
-
obligatorisk tjeneste
på indremedisinske avdelinger
-
krav til kirurgiske
enkle ferdigheter som lå i den tidligere turnuspraksisen, med å
utføre enkle operative inngrep og assistere ved enkelte operasjonstyper
-
obligatoriske læringsaktiviteter
som er nasjonale, herunder kurs i akuttmedisin og fylkesmannens kurs
-
konkrete prosedyrelister
-
konkrete krav til
å ha sett og fulgt indremedisinske pasienter med vanlige tilstander,
jf. arbeidsgruppenes forslag til konkrete mål.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å endre rutinene for fordeling av turnusplasser,
herunder vurdere muligheten for innføring av sentrale intervjurunder
for LIS1-kandidater, endre måten fordelingen av LIS1 blir gjort
på til en metode med koordinert søknadssystem, samt opprettelse
av flere LIS1-stillinger.»