Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet,
lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til at mineralnæringen
konkurrerer i krevende og dynamiske globale markeder. En effektiv
og kompetent mineralnæring er et konkurransefortrinn som vi må utnytte. Komiteen peker på
at mineralnæringen er en viktig næring for Norge, med over 5 000
årsverk og en omsetning på over 12 mrd. kroner.
I mange deler av
Norge kan utvinning av mineraler føre til økt aktivitet, økt verdiskaping
og lønnsomme arbeidsplasser.
Mineralressursene
må forvaltes slik at de bidrar til utvikling av en bærekraftig og
verdiskapende mineralnæring til det beste for samfunnet. Næringen bør
tilstrebe å være blant verdens mest miljøvennlige, og aktive i å
ta i bruk fremtidsrettede løsninger.
Det finnes knapt
et produkt som fungerer uten mineraler som nødvendig innsatsfaktor.
Og det er vanskelig å se for seg både plast, papir, solceller og nye
og bedre batterier uten økt bruk av mineraler. Mindre fattigdom
og økt levestandard i verden øker behovet for mineraler. Fjell-landet
Norge er rikt på mineraler. Antagelig er det også tilfellet for
det fjellet som ligger under vann – på havbunnen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at dersom
mineralnæringen skal vokse og utvikle seg er det viktig at ressursene
blir kartlagt og nødvendige løyver gitt til gruvedrift. Stortinget
har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven – jf. Innst. 181
L (2016–2017), Lovvedtak 56 (2016–2017) – der flere endringer vil
komme mineralnæringen direkte til nytte.
Komiteen viser
til brev (vedlagt) fra næringsministeren datert 1. mars 2017, der
det fremgår at regjeringen har besluttet å sette i gang en helhetlig
og grundig prosess med å evaluere mineralloven. Komiteen imøteser regjeringen
sin gjennomgang av mineralloven, og eventuelle lovendringsforslag.
Komiteen imøteser i denne sammenheng
også regjeringen sitt arbeid med å få på plass regelverk for mineralutvinning
til havs.
Komiteen viser til at Stortinget
fikk vedtatt landets første minerallov i 2009, jf. Ot.prp. nr. 43 (2008–2009),
Innst. O. nr. 89 (2008–2009), Besl. O. nr. 94 (2008–2009), og vil
understreke at evalueringen bør se loven i et ressursperspektiv,
gjerne sammenlignet med petroleumsloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glade for at Høyre og
Fremskrittspartiet i havstrategien har varslet at de ønsker å få
på plass et regelverk for mineralutvinning til havs, og på den måten
følger opp Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om dette i
høstens statsbudsjett.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge antas
å inneha mineralverdier for ca. 2 500 mrd. kroner – noe som kan gjøre
dette feltet til en vekstnæring. Bergverksnæringen må utvikles på
en slik måte at hensynene til lønnsomhet, sysselsetting, lokal verdiskaping,
lokal kompetanseutvikling og miljø blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti peker på viktigheten av å kartlegge mineralressursene
i Norge og jobbe strategisk for at mineralnæringen skal vokse. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at verdiskapingen i mineralnæringen også kommer berørte
lokalsamfunn til gode.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil flytte ansvaret for mineralnæringen
fra Nærings- og fiskeridepartementet til Olje- og energidepartementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig
med en god balanse mellom utvikling av varige arbeidsplasser innenfor
mineralnæringen og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Mineraler
er en ikke-fornybar ressurs som vi må ta vare på for framtidige
generasjoner. Flertallet vil
kartlegge mineralressursene i Norge, både til lands og på sokkelen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen
Stoltenberg II igangsatte en storstilt satsing på næringen; fikk
på plass en minerallov, en mineralstrategi og en meget omfattende
kartlegging av Norges mineralressurser. Disse medlemmer viser til at
kun 49 pst. av landarealet i Norge er kartlagt. En komplett kartlegging
er av stor betydning for fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser
over hele landet.
Det er etter disse medlemmers sin
oppfatning uforståelig at Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen
kan prioritere 25 mrd. kroner i skattekutt, men ikke 25 mill. kroner
til å sikre mineralkartlegging over hele landet. Disse medlemmer viser til Fraser
Index, som rangerer land etter attraktivitet for mineralnæringen.
I 2013 var Norge rangert som nummer 10, mens vi i 2017 er nede på
en 19. plass. Disse
medlemmer ber regjeringen ta dette signalet fra næringen på
alvor.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at mineralkartlegging
er en viktig del av NGUs kjernevirksomhet. I 2015 brukte NGU om
lag 49 mill. kroner til mineralressurskartlegging. I 2016 har NGU
brukt om lag 19 mill. kroner til mineralressurskartlegging, og i 2017
har NGU foreløpig planlagt å bruke om lag 25 mill. kroner til dette
formålet. Mineralkartlegging er imidlertid etter disse medlemmers mening ikke alene
tilstrekkelig for å skape vekst i mineralnæringen. Skal mineralnæringen
vokse og utvikle seg er det ikke kartlegging av ressurser som har
vært flaskehalsen, det er antall igangsatte prosjekter som bremser
næringens utvikling. Disse
medlemmer viser til at det under den forrige regjeringen var
betydelig beslutningsvegring. Under denne regjeringen er det gitt
løyver til gruvedrift i Engebø, Nussir og Nasafjellet. Denne regjeringen
har i betydelig større grad enn den forrige gitt medhold til kommunale
planer som har fått innsigelser av fylkesmannen. I tillegg er planprosesser
forenklet og forbedret for å redusere saksbehandlingstiden og forbedre
håndteringen av innsigelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti understreker betydningen av lokal forankring
og sameksistens. Det er etter disse medlemmers oppfatning
avgjørende at kommunene har gode incentiver for tilrettelegging
og at verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode.
Direktoratet
for Mineralforvaltning bør etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sitt syn vurdere å kartlegge
og opprette et samarbeid med kommuner som er positive til mineralvirksomhet,
for å forenkle næringens betingelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til at mineralloven har regler for å sikre
samiske interesser. Loven fastsetter at forvaltning og bruk av mineralressurser
skal skje på en måte som ivaretar hensynet til naturgrunnlaget for
samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv. Loven skal anvendes i
samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Disse
reglene gjelder generelt for hele landet, og har betydning i alle
områder med samiske interesser. Disse medlemmer vil påpeke
at sikringen av samiske rettigheter må være en del av evalueringen,
og at samiske interesser må involveres tidlig og grundig.
Komiteen viser
til at de miljømessige målene for mineralnæringen innebærer at ressursuttaket
ikke er en fornybar ressurs, og at næringen må ta særskilte hensyn
til økosystemene rundt virksomheten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har høye ambisjoner for næringens bærekraft og
understreker målet fra mineralstrategien om at den skal være blant
verdens mest miljøvennlige og med framtidsrettede løsninger.
Komiteen registrerer
at regjeringen har åpnet opp for at næringen kan deponere avfallsmasse
i sjøen under streng miljøovervåking.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er satset på et forskningsprosjekt for perioden 2014–2019 som
skal bidra til mere kunnskap om deponering og hvordan sjødeponi
kan kombineres med annen næringsaktivitet, for eksempel sjømatnæringen.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener likevel det
med dagens kunnskap skal være forbud mot sjødeponi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at valg av deponiløsning må avgjøres på bakgrunn av en grundig
og faktabasert vurdering av påvirkning på naturmiljøet, kostnader og
mulige konsekvenser for annen næringsvirksomhet og andre interesser.
Ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet mener disse medlemmer at
det må stilles krav om at de ulike alternativene for deponiløsning
konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer
før beslutning tas.
Videre mener disse medlemmer at
det må igangsettes et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere
deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.
Disse medlemmer legger til
grunn at det settes strenge miljøkrav til de enkelte tillatelser
som gis, og at regjeringen påser at miljø- og ressurstilstanden overvåkes
nøye der hvor det blir gitt tillatelser. Videre legges til grunn
at man trekker tilbake tillatelser hvis overvåkningen overskrider
fastsatte grenseverdier for miljø- og ressursgrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det skal settes
krav til gruveselskap om å opprette miljøfond for å sørge for opprydding
etter gruvedrift. Videre mener disse medlemmer at det skal
være forbudt med fjorddeponi av gruveavfall.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener
det ikke er nødvendig med en særskilt 21-prosess for mineralnæringen.
Næringen er oversiktlig, og kunnskap og koordineringsbehov kan dekkes
gjennom de ordinære virkemidlene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
i denne forbindelse til regjeringen sin industrimelding, der det
varsles en Prosess 21 der et bredt utvalg av aktører skal gi råd
og anbefalinger om hvordan vi best kan få til en utvikling i retning
av mindre utslipp fra prosessindustrien i 2050. Resultater fra dette
arbeidet vil også kunne være relevant for mineralnæringen.
Selv
om den norske mineralnæringen er oversiktlig, vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreke
den rivende teknologiske utviklingen innen tverrgående og muliggjørende teknologier,
som bio-, nano-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne utviklingen
og de høye miljøambisjonene gjør en 21-prosess ønskelig og nødvendig. Disse medlemmer viser
til at brevet fra næringsministeren av 1. mars 2017 ikke adresserer
næringens kompetansebehov, internasjonale behov eller verdikjedeperspektivet.
I sum er det etter disse
medlemmers oppfatning behov for en helhetlig gjennomgang og
et nytt løft for næringen.
Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om et nytt krafttak
for mineralnæringen, som adresserer følgende elementer:
-
En evaluering av
mineralloven
-
Plan for å fullføre
kartleggingen av mineralforekomster, i det minste i tråd med målsetningen
fra mineralstrategien om at 75 pst. av landet skal kartlegges med
avansert utstyr
-
Konkrete tiltak
for å styrke forutsigbarheten i saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden
-
Styrking av forvaltningen
for å ivareta miljøkrav, samiske rettigheter og veiledning av kommunene.
-
Tiltak for FoU for
redusert miljøavtrykk
-
Strategi for økt
utnyttelse og bearbeiding av mineraler i Norge
-
En gjennomgang av
dagens situasjon og fremming av nødvendige tiltak for å styrke rekruttering
og utdanning til næringen.
-
Utarbeide en strategi
for strengere internasjonale miljøkrav til utvinning av mineralressurser»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette en 21-prosess for en samordnet FoU-strategi
mellom myndigheter, næring og forskning.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det bør satses
på høyest mulig grad av resirkulering og gjenbruk av mineraler,
blant annet gjennom såkalt urban mining, og vil at det igangsettes
tiltak for å få oversikt over metallinnhold på gamle søppelfyllinger. Disse medlemmer støtter
økt forsknings- og utviklingsarbeid for å utnytte restråstoff i
mineraler, som for eksempel malm. Disse medlemmer vil også forby
sjødeponi ved gruvedrift. Utbygging av mineralnæringen bør ikke
skje på bekostning av viktige arealer for samisk reindrift.
Disse medlemmer mener ny utvinning
av mineraler bør skje under strenge miljøkrav og samtidig komme
fellesskapet og lokalsamfunnene til nytte.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør opprettes et statlig mineralselskap
som kan bidra til det. Et statlig eierselskap vil kunne bidra gjennom
utvikling av teknologi i tråd med norske naturvernhensyn, og samtidig skape
verdier og arbeidsplasser nasjonalt og lokalt.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at ved ny utvinning
av mineraler bør mineralene graderes ut i fra behovet for utvikling
av ny teknologi, der de mest etterspurte mineralene for å bygge
ny teknologi i tråd med Paris-avtalen skal ha prioritet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen satse mer på resirkulering og gjenbruk av mineraler,
blant annet gjennom økt FoU og ved å kartlegge og bruke mineraler
fra søppelfyllinger.»
«Stortinget
ber regjeringen forby sjødeponi ved gruvedrift.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette et statlig mineralselskap som kan bidra
til at det tas hensyn til miljø og lokalsamfunn ved ny utvinning
av mineraler.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at malm, mineraler, pukk, grus, sand
og naturstein er geologiske naturressurser på linje med olje, gass
og vannressurser. Dette
medlem prioriterer miljøvennlige løsninger for næringsutvikling
og mener det er behov for en strategi for mineralressurser i Norge som
gir en bærekraftig ressursutnyttelse, samtidig som den stimulerer
til denne utviklingen.
Gruvedrift
medfører ofte ulemper for berørte lokalsamfunn. Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti vil gi berørte kommuner kompensasjon
for dette gjennom en ressursavgift. I tillegg vil disse medlemmer sette av nødvendige
midler på fond som skal dekke opprydding dersom gruvedriften innstilles.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen lage et regelverk som sikrer at mineralutvinning
skjer på en bærekraftig måte.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en lokal ressursavgift for å kompensere
kommuner som opplever ulemper som følge av gruvedrift, og innføre avgift
på gruveavfall.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav til gruveselskaper om å sette av nødvendige
midler til opprydning i et miljøfond.»
«Stortinget
ber regjeringen forby fjorddeponi.»
«Stortinget
ber regjeringen tilbakeføre masse i nedlagte gruver, og stille strenge
krav om rensing eller sikring mot avrenning for masser som likevel
legges som landdeponi.»
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen lage en nasjonal strategi for geologiske mineralressurser.»
«Stortinget
ber regjeringen redusere avfallsmengden fra gruver og sørge for
at kun faglig tilfredsstillende deponiløsninger på land aksepteres.»
Komiteen viser
for øvrig til næringsministerens brev i saken, og har ellers ingen
merknader.