Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget
og er svært tilfreds med at saken allerede i forslaget har tverrpolitisk
støtte. Konsolideringen av Museums-Norge har vært fulgt opp av skiftende
regjeringer og med støtte i Stortinget. Dette har skapt den nødvendige
forutsigbarhet for sektoren og bidratt til at det nå er gjennomført
eller satt i gang konsolideringsprosesser i det meste av landet.
Komiteen konstaterer likevel
at det er stor forskjell på hvor langt de forskjellige enheter er
kommet i prosessene. Noen prosesser er i startfasen og kan selvsagt
ikke legges til grunn for en gjennomgang på dette tidspunkt, men
mye tyder på at nettopp disse kan få gode råd fra prosesser som
er ferdig gjennomført, og der organisasjonene har fått tid til å
«gå seg til». Også for den sistnevnte gruppen er det etter det komiteen erfarer
imidlertid stor forskjell på resultatene av den interne oppbyggingen
av en ny organisasjon. Komiteen viser
til tydelige tilbakemeldinger om at eierkonstellasjonene mange steder
er utfordrende, og at arbeidet med klargjøring av roller og ansvar
mellom de forskjellige eiere og støttegrupper i mange tilfeller
ikke har vært håndtert grundig nok fra starten av. Komiteen registrerer et ønske
fra sektoren, klart formidlet på museumsmøtet i 2016, om hjelp til
å løse opp i denne typen utfordringer, og ber regjeringen spesielt
vurdere hvordan slik bistand kan gis basert på en samlet vurdering
av de resultater som nå vil bli samlet inn, dog uten å gripe inn
i den enkelte konsoliderte enhets selvstendighet.
Komiteen viser til at det etter
at konsolideringsprosesser er gjennomført, i en del tilfeller viser seg
å stå igjen relativt store enkeltstående museer som dermed ikke
får del i den kompetansebygging og utvikling som skjer i regionen. Komiteen ber
regjeringen også rette spesiell oppmerksomhet mot dette i den forestående
gjennomgangen. Komiteen peker
også på at noen av disse enkeltstående museene enten i sin helhet
eller i deler av sin virksomhet formidler en åpenbar del av den
viktige nasjonale historiefortellingen. Komiteen ber derfor regjeringen
vurdere hvordan denne typen museer kan involveres i kompetansebygging,
utvikling og fornying. Komiteen påpeker
at bakgrunnen for at enkeltmuseer blir stående alene kan være svært
forskjellig fra museum til museum. Historiske forutsetninger, unike eller
særs krevende samlinger eller andre samarbeidskonstellasjoner kan
være slike årsaker.
Komiteen viser til at museumsdrift,
som samfunnet for øvrig, gis nye muligheter og utfordringer gjennom
digitalisering. Nye muligheter åpner seg og kreves spesielt innen
formidling og tilgjengeliggjøring, men det er en stor utfordring
å ha utstyr, oppdaterte programmer og ikke minst kompetanse til
å følge opp dette. Komiteen viser
til at digitaliseringen av samlinger og arkiv ikke er kommet langt
nok, senest påpekt i rapport fra Riksrevisjonen, og ber om at løsninger
for å fremskynde dette blir tatt med i de vurderinger som nå skal
gjøres for fremtidig satsing på museene.
Komiteen viser til departementets
svar til komiteen og statsrådens tilslutning til en helhetlig oppsummering
og behovet for å ta en status i konsolideringsarbeidet så langt
(vedlegg). Komiteen slutter seg
også til statsrådens presiseringer og forutsetninger for et slikt
vurderingsarbeid.
Komiteen vil understreke at
målet for forslaget er et resultat der fremtidsutfordringene i et
helhetlig museumstilbud synliggjøres og følges opp.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen
så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»