Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Ivar Odnes, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser
til proposisjonen, hvor departementet ønsker å styrke det forskningsetiske
arbeidet i norsk forskning gjennom lovfesting av forskeres og forskningsinstitusjoners
ansvar. Komiteen understreker
betydningen av forskning og høyere utdanning for å utvikle et velfungerende
samfunn og for å bidra til å møte de store samfunnsutfordringene.
Komiteen forutsetter at den
akademiske friheten ivaretas, og at vitenskapelige kriterier ligger
til grunn for all forskning. Tilliten til forskningsmiljøene er
avhengig av at de ulike forskningsmiljøene har et bevisst forhold
til hva som er god forskningsetikk innenfor ulike fagfelt. Komiteen mener
at lovforslaget som regjeringen fremmer, styrker det forskningsetiske
arbeidet i norsk forskning. Komiteen ser positivt på at
regjeringen foreslår å videreføre systemet med faglig uavhengige
etikkomiteer og et nasjonalt granskingsutvalg.
Komiteen peker på utfordringene
når manglende offentliggjøring av forskningsresultater skyldes at
resultatene oppfattes som uønskede av forskerne ved at de eksempelvis
kan være i strid med tidligere funn og hypoteser. Komiteen har klare forventninger
om publisering av offentlig finansiert forskning, også av såkalt
negative eller uønskede funn, og forventer at både Norges forskningsråd
og de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
(REK) skal følge opp mer enn de gjør i dag. Komiteen viser for øvrig til
at alle kliniske undersøkelser for fremtiden skal oppføres i et offentlig
tilgjengelig register i samarbeid med REK, som vil gjøre det enklere
å se hvilke studier som ikke har publisert resultater.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har merket seg at det er en stor andel midlertidig
ansatte i universitets- og høyskolesektoren, og at dette har vedvart
i mange år. Flertallet har
videre merket seg at Forskerforbundet er tydelige om at det kan
gå ut over den akademiske friheten og forskningens uhildethet når
forskernes jobbsituasjon er utrygg. Flertallet mener belegget for
påstanden om at midlertidige ansettelser i seg selv utfordrer forskningsetikken,
er tvilsomt. Flertallet deler
like fullt bekymringen for den høye andelen midlertidige ansettelser
ved universiteter og høyskoler. Flertallet mener at det i den
situasjonen Norge er i nå, med et økende behov for omstilling, innovasjon
og fremtidig verdiskaping, er viktig å gi forskere og akademikere
både frihet og trygghet til å forske og arbeide selvstendig. Flertallet mener
at jobbtrygghet, i betydningen faste stillinger, vil være et viktig
verktøy her. Flertallet forventer
derfor at regjeringen vil intensivere arbeidet for å redusere andelen
midlertidige stillinger for vitenskapelig ansatte i universitets-
og høyskolesektoren. Flertallet imøteser
den bebudede lovproposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
om revidert tjenestemannslov som vil legges frem i løpet av våren
2017, der midlertidighet i staten er et sentralt tema i ny lov for
statens ansatte. Flertallet understreker
at målet er å redusere midlertidighet i staten, og at lovendringene om
dette er en oppfølging av avtalen om en ny arbeidsmiljølov som ble
inngått mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til
rapport fra Kunnskapsdepartementets midlertidighetsutvalg «Midlertidighet
i UH-sektoren» (18. desember 2015), hvor det redegjøres for årsaker til
midlertidighet blant vitenskapelig ansatte. At bidrags- og oppdragsforskningen
i hovedsak er finansiert gjennom midlertidige prosjektmidler, skaper usikkerhet
knyttet til framtidig finansiering og gjør at forskerstillingene
i hovedsak tilsettes midlertidig. Disse medlemmer har merket
seg Forskerforbundets høringsuttalelse, der de skriver:
«Forskningssektoren utvikler seg i
retning av stadig mer konkurranse og den enkeltes karriereutviklingsmuligheter
er i regelen totalt avhengig av forskningspublisering, både målt
i kvantitet og kvalitet. Dette betyr at de vitenskapelige ansatte
må utføre mye av forskningen på fritiden og forventes å publisere
mye mer. Dette, kombinert, med dagens utstrakte bruk av midlertidig
tilsetting, skaper et system som i sitt vesen ikke ivaretar hensynet
til forskningsetikk på en god måte. I tillegg erfarer vi at stadig
flere institusjoner viderefører insentiver i finansieringssystemene
helt ned på individnivå. Dette gjelder for eksempel indikatorer
om publiseringspoeng. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår
og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig både
med hensyn til å fremme forskningskvalitet og god forskningsetikk.»
Disse medlemmer deler denne
bekymringen, og vil understreke betydningen av å styrke universitetenes,
høgskolenes og forskningsinstituttenes faglige autonomi og å sikre
uavhengig og uhildet forskning. Redusert bruk av midlertidig tilsetting
og varsomhet i bruk av prestasjonsbaserte indikatorer på individnivå
er viktige tiltak som også vil kunne fremme god forskningsetikk. Disse medlemmer mener
regjeringens foreslåtte lovendring er for svak på tiltakssiden i
det forebyggende arbeidet med å fremme en forskningsetisk kultur.
PRINTEGER viser i sitt høringssvar til at også Kunnskapsdepartementets ansvar
for at betingelsene for norsk forskning, og dermed mer eller mindre
gunstige betingelser for god forskningsetisk praksis, må klargjøres.
Disse medlemmer støtter dette
og vil på denne bakgrunn fremme følgende tre forslag:
Ǥ 5 andre ledd
skal lyde:
Forskningsinstitusjoner skal sikre
at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske
normer. Institusjonen har ansvaret for:
-
nødvendig
opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske
normer,
-
at
alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente
forskningsetiske normer, og
-
å bygge og vedlikeholde
en sterk forskningsetisk kultur.
«Stortinget
ber regjeringen å intensivere arbeidet for å redusere andelen midlertidige
stillinger for vitenskapelig ansatte og i samarbeid med institusjonene
utarbeide forslag til hvordan de, hver for seg og sammen, kan motvirke
negative effekter av resultatindikatorer som legger press på institusjonene
og enkeltforskere, noe som kan hemme arbeidet for god forskningsetikk.»
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre Kunnskapsdepartementets ansvar for
å sikre gode betingelser for forskningsetisk praksis og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»