Brev fra Helse-
og omsorgsdepartementet v/statsråd Bent Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert
den 9. september 2016
Dokument 8:95 S (2015–2016)
– Representantforslag om ikke å tillate en praksis med fosterreduksjon
- fra stortingsrepresentantene Olaug Bollestad og Kjersti Toppe
Jeg viser til brev fra helse-
og omsorgskomiteen av 24. mai 2016 med vedlagt representantforslag
95 S (2015–2016) til uttalelse. I forslaget bes regjeringen om å
fremme forslag om endring av abortloven der det presiseres at fosterreduksjon
ikke er tillatt.
Å fjerne ett av
flere fostre under et svangerskap, var ikke mulig da abortloven
ble vedtatt. Fosterreduksjon er derfor ikke særskilt regulert i
abortloven eller omtalt i lovens forarbeider. Etter hvert som fosterreduksjon
har utviklet seg til å bli en teknisk mulighet, har spørsmålet om
abortloven åpner for slike inngrep oppstått som et uavklart tolkningsspørsmål som
det har vært nødvendig for departementet å ta stilling til.
Spørsmålet ble først
tatt opp i tilknytning til abort når ett av fostrene er alvorlig
syk eller skadet. Spørsmålet ble forelagt Justisdepartementets lovavdeling som
konkluderte med at det ikke er rimelig å forstå abortloven slik
at kvinnen må velge å avslutte hele svangerskapet slik at også et
friskt foster aborteres, der lovens vilkår er oppfylt for å abortere
ett av fostrene. Loven kan ikke tolkes slik at rettsstillingen til fosteret
eller mor er annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun
er ett foster.
På grunnlag av tolkning
fra Justisdepartementets lovavdeling, gav Helse- og omsorgsdepartementet
i 2001 ut et rundskriv om fosterreduksjon på grunnlag av stor fare
for alvorlig sykdom hos fosteret (I-42/2001). Det ble presisert
i rundskrivet at abortloven åpner for slike inngrep. Jeg vedlegger
det aktuelle rundskrivet.
Siden 2002 har slike
inngrep vært utført i Norge, men i et begrenset antall.
I 2010 tok Helsedirektoratet
opp spørsmålet om abortloven også åpner for fosterreduksjon av friske fostre.
Direktoratet hadde mottatt en henvendelse fra Oslo universitetssykehus
HF. Sykehuset mente det var behov for retningslinjer for abortnemndenes
behandling av begjæringer om fosterreduksjon ved friske fostre.
Departementet ba
Helsedirektoratet innhente kunnskap og vurderinger fra de ulike
aktuelle fagmiljøene om medisinske forhold knyttet til fosterreduksjon,
blant annet om risiko forbundet med slike inngrep. Dette ble gjort
i brev av 10. februar 2014 (vedlagt).
Helsedirektoratet
arrangerte et møte med fagmiljøene der også Legeforeningens etiske
råd og Senter for medisinsk etikk ved UiO deltok, før direktoratet gav
sitt svar i brev av 27. mars 2014 (vedlagt). Av svaret fremgår blant
annet at fagmiljøene antar at risikoen for spontanabort på gjenværende
fostre etter fosterreduksjon er omkring 15 pst. Både sykelighet og
dødelighet blant barna som blir født går betydelig ned ved en reduksjon
av antall fostre fra tre eller flere til to.
Deretter ba departementet
om en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling, jf. brev 14. april 2014
(vedlagt). Spørsmålet var om abortloven også åpner for fosterreduksjon
av friske fostre ved flerlingesvangerskap, og om en kvinne kan ha
rett til fosterredusjon før utgangen av tolvte svangerskapsuke.
Lovavdelingen kom
med sin tolkningsuttalelse i brev av 11. februar 2016 (vedlagt).
Den konkluderte med at abortloven åpner for fosterreduksjon ved
flerlingesvangerskap, innenfor de rammer som loven ellers oppstiller.
Det innebærer at det er rettslig adgang til å innvilge fosterreduksjon
på friske fostre på grunnlag av kvinnens helse, jf. abortloven § 2
tredje ledd bokstav a (medisinsk indikasjon) eller kvinnens livssituasjon,
jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b (sosial indikasjon) eller
en kombinasjon av disse indikasjonene.
Det er heller ikke
grunnlag for å holde utenfor tilfeller der fosterreduksjonen skjer
før utløpet av 12. svangerskapsuke på grunnlag av selvbestemmelse, jf.
abortloven § 2 annet ledd.
Tolkningen bygger
på en forutsetning om at fosterreduksjon foretas slik at utvelgelsen
er tilfeldig, og at det ikke skjer noen seleksjon mellom fostre
på annet grunnlag enn det abortloven åpner for, jf. § 2 tredje ledd
bokstav c.
Jeg tar tolkningen
fra Justisdepartementets lovavdeling til etterretning. Siden dette
oppleves som en ny situasjon, har jeg i brev av 22. februar i år
bedt Helsedirektoratet om å gå i dialog med fagmiljøene for å diskutere
hvordan denne tolkningen kan følges opp. De ble blant annet bedt
om å diskutere hvilken informasjon som skal gis til kvinner som
vurderer å søke om fosterreduksjon. Informasjonen må sikre at kvinnen
blir kjent med risikoen ved inngrepet slik at hun kan ta et informert
valg.
Helsedirektoratet
har utarbeidet informasjonsskriv om gjennomføringen av fosterreduksjon
i helsetjenesten. I skrivet legges det til grunn at fosterreduksjon
skal utføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv
fostermedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Som det fremkommer
i denne redegjørelsen har ikke Helse- og omsorgsdepartementet eller
Regjeringen Solberg gjort noen endringer i retningslinjer eller forskrifter
som fører til at en åpner for fosterreduksjon innenfor grensen for
selvbestemt abort. Dette er en ren lovtolkning som er utført av
lovavdelingen i Justisdepartementet etter at behovet for å avklare spørsmålet
juridisk ble fremmet fra helsetjenesten allerede i 2010. Regjeringen
har ikke planer om å fremme forslag om endring i abortloven og innstramminger
i reglene for selvbestemt abort. Ønsker representanter i Stortinget
å foreslå en slik lovendring, kan en be om lovteknisk bistand til
et slik forslag på vanlig måte.