Innledning

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til å godkjenne protokoll, undertegnet 19. mai 2016, om Montenegros tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 (Traktaten).

Under NATOs utenriksministermøte i Brussel 2. desember 2015 ble Montenegro invitert til å innlede forhandlinger om tiltredelse til Traktaten. Etter at forhandlingene var avsluttet, har landets regjering bekreftet sitt ønske om å tiltre Traktaten.

De nåværende partene til Traktaten undertegnet i Brussel den 19. mai 2016 protokoll om Montenegros tiltredelse til Traktaten. Undertegningen ble fra norsk side foretatt av utenriksminister Børge Brende, i henhold til fullmakt gitt ved kongelig resolusjon av 11. mai 2016.

Sakens bakgrunn og arbeidet i NATO

Det er bred enighet blant de allierte om at utvidelsen av NATO er en kontinuerlig prosess som er åpen for alle land i Europa med evne og vilje til å bidra til å oppfylle målene i Traktaten. Utvidelsen har siden NATOs toppmøte i Washington i 1999 skjedd med utgangspunkt i en egen handlingsplan for medlemskap (Membership Action Plan – MAP). Planen er et program for råd, assistanse og praktisk støtte til land som ønsker å slutte seg til alliansen. Montenegro har deltatt siden 2009. Programmet har gitt alliansen anledning til å vurdere kandidatlandets kvalifikasjoner, og bidra til den omforming og tilpasning som er nødvendig for å kvalifisere det for medlemskap. Samtidig har det hele tiden ligget til grunn at utvidelsesvedtaket i siste instans ville være en politisk beslutning, ut ifra en totalvurdering basert på landets kvalifikasjoner for medlemskap og konsekvensene for europeisk sikkerhet og stabilitet.

Tiltredelsessamtalene med Montenegro fant sted 15.–16. februar 2016. Etter dette har landets regjering overfor NATOs generalsekretær bekreftet sitt ønske om å tiltre Traktaten.

Nærmere om protokollen

I henhold til protokollens artikkel I skal generalsekretæren i NATO, når protokollen er trådt i kraft, på vegne av medlemslandene invitere den montenegrinske regjering til å tiltre Traktaten. I henhold til Traktatens artikkel 10 vil Montenegro bli medlem av NATO når det har deponert sitt tiltredelsesdokument hos De forente staters regjering.

I henhold til protokollens artikkel II trer protokollen i kraft når hver av partene i Traktaten har underrettet De forente staters regjering om at de godkjenner protokollen. De forente staters regjering skal underrette partene om dato for mottak av hver underretning om godkjenning, og om dato for protokollens ikrafttredelse.

I henhold til protokollens artikkel III skal protokollen deponeres hos De forente staters regjering.

Vurdering

Utvidelsen av NATO spiller en viktig rolle i arbeidet med å fjerne skillelinjer og bygge opp bærekraftige demokratiske strukturer i de sentral- og østeuropeiske land. Alliansen bidrar på denne måten til å virkeliggjøre målet om et demokratisk og stabilt Europa som står samlet om å møte nye sikkerhetsutfordringer.

Opptak av Montenegro som medlem i organisasjonen er grundig forberedt. Gjennom flere år som kandidatland har Montenegro gjennomført omfattende reformer og vist forpliktelse til å bidra til de alliertes felles sikkerhet og verdigrunnlag. Landet er godt forberedt på medlemskap. Samtidig har Montenegro forpliktet seg til å videreføre sine politiske, militære og økonomiske reformer, også etter at landet har tiltrådt som medlem av NATO.

Opptak av Montenegro vil være viktig for sikkerheten og stabiliteten på Balkan og for det euroatlantiske området som helhet. Samtidig vil det bidra til å virkeliggjøre målet om et Europa som er fritt og selvstendig og som står samlet om å møte felles sikkerhetsutfordringer. Medlemskapet vil bidra til å befeste og videreutvikle de politiske og økonomiske reformer. Det kan tilføyes at utvidelse av NATO på grunnlag av nevnte prinsipper er forankret i norsk politikk gjennom flere tiår.

Utviklingen i landet er løpende vurdert fra NATOs side, bl.a. når det gjelder integreringen i NATOs militære strukturer og forsvarsplanleggingsprosedyrer, samt konsekvenser for de fellesfinansierte programmer. Montenegro har gjennom deltakelse i medlemskapsprogrammet vist at det oppfyller alliansens forutsetninger på alle disse områder.

NATO forventer at de nye ressursbehovene som utvidelsen medfører, vil være marginale, og i stor grad bli oppveid av midlene landet selv vil bidra med som sin andel av felleskostnadene. Utvidelsen forventes ikke å medføre en økning i Norges bidrag til NATOs fellesbudsjetter.