Næringsutvikling,
miljø og areal
Gjennom sine virkemiddelordninger
bidrar Sametinget til vekst og utvikling, blant annet innen primærnæringene,
kulturnæringene og samisk reiseliv. I 2015 tildelte Sametinget totalt
33,1 mill. kroner til ulike næringsformål.
Landbruks- og matdepartementet
startet arbeidet med en ny stortingsmelding om reindriftspolitikken våren
2015 og gjennomførte høsten 2015 møter i samtlige reinbeiteområder
og med de fem nordligste fylkesmennene samt med Reindriftsstyret.
Det første innledende konsultasjonsmøtet med Sametinget ble avholdt
3. juni 2016. Det legges opp til stortingsbehandling av meldingen
våren 2017.
Når det gjelder reintallstilpasningen
i deler av Finnmark, er reintallene nå i hovedsak nede på fastsatt
nivå. En endring av reindriftsloven § 60, som trådte i kraft 1. juli
2016, innebærer at fylkesmannen får hjemmel til å fastsette et øvre
reintall per siidaandel når særlige grunner foreligger.
Under Nordisk ministerråd
i Finland 30. juni 2016 ble det gjennomført et møte mellom Sveriges landsbygdsminister
og Norges landbruks- og matminister om videre fremdrift i arbeidet
med å få ratifisert en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Fra norsk
side gir man klart uttrykk for at dagens uavklarte situasjon er
svært uheldig, og at det haster med å få på plass en ny konvensjon.
Også på svensk side er det uttrykt at en ny konvensjon må ratifiseres
så snart som mulig.
I jordbruksoppgjøret
2014 ble ordningen med overføring fra Landbrukets utviklingsfond
til Sametingets næringsformål avviklet fra 2015 som del av et større
forenklingstiltak.
Arktisk landbruk
var et treårig prosjekt i perioden 2012–2014. I perioden ble det
satt av 9 mill. kroner over jordbruksavtalen. I prosjektet ble det
lagt vekt på å styrke produksjon som er typisk for det arktiske
landbruket, og som kan inngå i en felles arktisk merkevare. Reindrift
ble innarbeidet i satsingen, og det ble utviklet arenaer for samordning/samhandling om
satsing på arktisk landbruk.
Klima- og miljødepartementet
og Sametinget har hatt kontakt i løpet av arbeidet med Meld. St.
14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.
Sametinget deltok
i den norske delegasjonen til klimakonferansen i Paris (COP 21),
og sametingspresidenten holdt et innlegg hvor hun belyste de samiske
perspektivene på klimaendringer.
Regjeringen vil sikre
levedyktige bestander av de store rovviltartene i henhold til rovviltforliket
og samtidig søke å redusere konfliktnivået. Det søkes derfor en
bredest mulig aksept for forvaltningen av rovvilt.
Den 18. mars 2016
la regjeringen frem Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur,
som i hovedsak omhandler nytt bestandsmål for ulv og avgrensing
av ulvesonen. I forkant av fremleggelsen av stortingsmeldingen ble
det gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers
Landsforbund. Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund og
Klima- og miljødepartementet var enige om at konsultasjonene var
gode og konstruktive, og at man hadde søkt å komme frem til enighet.
Mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet var det i all
hovedsak enighet om alle problemstillinger, inkludert bestandsmål
for ulv og ulvesonen. I etterkant av fremleggelsen av meldingen
trakk imidlertid Sametinget seg fra konsultasjonsenigheten hva gjelder ulvesonens
utstrekning i nord. Nytt bestandsmål for ulv og ny avgrensing av
ulvesonen ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2016, jf. Innst. 330
S (2015–2016).
Sametinget fremmer
regelmessig innsigelser til konsesjonssøknader som er til behandling
hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Innsigelsene har
flere ganger blitt opprettholdt med den begrunnelse at det ikke
er blitt gjennomført reelle konsultasjoner. Regjeringen gikk i Meld.
St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2020 inn
for at konsultasjoner med Sametinget samordnes med systemet for
innsigelse i konsesjonssaker.