Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til Dokument
8:94 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Iselin Nybø om å opprette en personvernkommisjon
for justissektoren.
Komiteen viser til at personvern
er en viktig frihet i et liberalt demokrati. Det skaper tillit til myndigheter,
samfunnet og hverandre. Personvern handler om den enkeltes rett
til privatliv og rett til å bestemme over egne personopplysninger.
Friheten er blant annet forankret i Den europeiske menneskerettskonvensjon
(EMK) artikkel 8. Staten har et selvstendig ansvar for å sikre den
enkeltes personvern. Alle mennesker skal ha mulighet til en privat
sfære, hvor man kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra
staten eller andre mennesker.
Komiteen viser til at personvern
er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn. Det bidrar til at den
enkelte kan gjøre sine egne vurderinger på et selvstendig grunnlag
uten å bli kontrollert, hverken av staten eller andre. Det fremmer
meningsutveksling og deltakelse i det offentlige rom og er avgjørende
for frihet og for demokratiet.
Komiteen viser til NOU 2009:1
Individ og integritet – Personvern i det digitale samfunnet, som utredet
personvernet knyttet til medier, arbeidslivet, helse- og samferdselssektoren,
organisering av personvernmyndighetene samt barn og unges personvern. Komiteen viser
til at personvern i justissektoren ikke ble behandlet spesielt i
denne utredningen. Meld. St. 11 (2012–2013) Personvern – utsikter
og utfordringar tok heller ikke opp problemstillingen om personvern
i justissektoren i nevneverdig grad. Det er etter komiteens mening derfor grunnlag
for å vurdere å sette ned en personvernkommisjon rettet mot justissektoren.
Komiteen viser til svarbrev
på representantforslaget fra justis- og beredskapsministeren til
justiskomiteen datert 14. oktober 2016, hvor han uttrykker at det
kan være behov for en personvernkommisjon. Han påpeker likevel at
en eventuell kommisjon bør ha et bredere perspektiv. I tillegg stiller
han spørsmål ved om den bør utsettes noe, da det er flere prosesser
som snart skal iverksettes eller som akkurat er blitt satt i verk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, framhever personvern som en helt sentral kvalitet
og verdi i vårt åpne demokrati. Det er en av de grunnleggende verdiene
som sikkerhetsstrukturene skal ivareta og forsvare. Flertallet peker
på at samfunnsutviklingen, den teknologiske utviklingen og det sikkerhetspolitiske
bakteppet gjør at personvernet må betraktes fra stadig nye synsvinkler.
Flertallet slutter seg til
intensjonen i forslaget, men påpeker samtidig at det ikke bare er
på justisområdet det kan være behov for å se på personvernspørsmål. Flertallet mener
en samlet gjennomgang av personvernlovgivningen i lys av endrede samfunnsforhold,
som nevnt ovenfor, vil bidra til å ivareta personvernets sentrale
og viktige posisjon som en demokratisk verdi.
Flertallet viser til at det
samtidig er fremmet et forslag om å styrke personvern for barn og
unge av representantene Trine Skei Grande, Iselin Nybø, Abid Q.
Raja og Sveinung Rotevatn, jf. Dokument 8:113 S (2015–2016). Flertallet mener
det kan være naturlig å se foreliggende representantforslag og nevnte
representantforslag under ett.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om dagens personopplysningslov er tilstrekkelig
til å ivareta personvern på en best mulig måte, inkludert barn og unges
personvern.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vurderer behovet for å opprette en personvernkommisjon
i justissektoren som stort. Dette spesielt med tanke på de utvidede
fullmaktene politiet har fått til å benytte skjulte tvangsmidler. Dette medlem ønsker
derfor at det raskt nedsettes en egen personvernkommisjon for justissektoren,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber presidentskapet fremme forslag til mandat og sammensetning for
en kommisjon som skal utrede personvernets sårbarhet i justissektoren
i en digital tidsalder, der kommisjonen ser helhetlig på behovet
for, og effekten av, hjemler og tiltak som allerede er gjennomført,
vurderer viktige prinsipper for personvern i justissektoren, og
fremmer forslag til hvordan borgernes personvern kan styrkes i lys
av de lovendringer som er innført de siste årene for å motarbeide
terrorisme og annen kriminalitet.»