Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Justis- og beredskapsdepartementets forslag i Prop. 117 L (2015–2016) om endringer i domstollovens regler om forkynnelse i straffesaker. Komiteen viser til at dette innebærer at tid og sted for forkynnelse av dom kan fastsettes forut for hoved- eller ankeforhandling. Siktede innkalles av påtalemyndigheten ved forkynnelse av pålegg om å møte i henhold til forslaget til ny § 159 b i domstolloven.

Komiteen viser videre til at departementet foreslår endringer i straffeprosessloven slik at ankefristen skal løpe fra det varslede forkynnelsestidspunktet selv om siktede ikke møter. Dette er en endring som gir ankefristreglene som gjelder ved rettens innkalling til forkynnelse av dom, lik anvendelse for påtalemyndighetens innkalling til forkynnelse av dom etter lovforslaget.

Komiteen viser til at det etter domstolloven § 159 a første ledd er slik at retten skal sørge for at dommer i straffesaker blir forkynt. Etter dagens regler innkaller retten siktede til forkynnelse etter domstolloven § 159 a annet ledd (domsforkynnelse) eller tredje ledd (fremmøteforkynnelse) ved å sørge for innkalling i eller etter rettsmøtet hvor saken tas opp til doms. Innkalles siktede i rettsmøtet, begynner ankefristen å løpe selv om siktede ikke møter til forkynnelsen av dommen. Får siktede først forkynt innkallingen etter rettsmøtet (fraværssakene), begynner ikke ankefristen å løpe før dommen er forkynt særskilt for siktede. Det vil si at siktede faktisk må møte til forkynnelsen. Hvis han ikke møter, må dommen forkynnes ved postforkynnelse eller stevnevitneforkynnelse, jf. domstolloven § 159 a første ledd.

Komiteen konstaterer at dagens regler for innkalling til forkynnelse av dom skjer i eller etter rettsmøtet der saken tas opp til doms. Komiteen er enig med departementet i at dagens regler bør suppleres slik at påtalemyndigheten får kompetanse til å fastsette tid og sted for forkynnelse av dom forut for domstolens behandling av saken. Komiteen viser til at det er påtalemyndigheten som skal sørge for at siktede får forkynt innkalling etter regelen i forslaget til ny § 159 b i domstolloven. I så fall begynner ankefristen å løpe selv om siktede ikke møter til forkynnelsen av dommen. Komiteen er enig i at forslaget innebærer at også dommer i fraværssaker kan bli rettskraftige uten særskilt forkynnelse.

Komiteen viser til at vi i dag ikke har tilstrekkelige virkemidler til å motvirke unndragelse i saker hvor alvorlighetsgraden ikke gir grunnlag for varetektsfengsling. Komiteen viser til at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende, og at personer unndrar seg straffeforfølgning ved å utebli når domstolen skal behandle saken. Komiteen viser til at det særlig i Oslo er store utfordringer knyttet til kriminelle handlinger som begås av både norske og utenlandske borgere uten kjent oppholdssted. Det vises til Oslo statsadvokatembeter som beskriver situasjonen på følgende måte i en inspeksjonsrapport for Grønland politistasjon 10. november 2011:

«Når en siktet ikke har fast eller kjent adresse i Norge skaper dette store problemer i iretteføringsprosessen. […] Et stort antall hovedforhandlinger vil måtte utsettes fordi tiltalte ikke lar seg stevne. Hvis tiltalte lar seg stevne, unnlater vedkommende i mange saker å møte til hovedforhandling. Man kan da få uteblivelsesdom i medhold av straffeprosessloven § 281. Problemet da blir å få forkynt dommen slik at den kan bli rettskraftig.»

Komiteen viser til at i saker hvor siktede må løslates før hovedforhandling, kan det oppstå problemer med å få forkynt en eventuell fraværsdom. Komiteen viser til at endringer i reglene om tid og sted for forkynnelse av en fremtidig dom kan øke fremmøtet og få flere rettskraftige dommer.

Komiteen vil vise til kapittel 4.5 i proposisjonen og peker på proposisjonens vurdering av forhold knyttet til forkynnelse av dommen. Komiteen vil legge til grunn at konkrete tiltak skal nedtegnes av notoritetshensyn. Komiteen viser til at det er nødvendig at det settes av tilstrekkelig med ressurser til tolking og oversettelse av påtaleavgjørelsene.