Andre forhold
Komiteen viser til at det
i selskapets vedtekter er lagt til grunn at Posten skal følge prinsippene
i målbrukslova. Departementet legger opp til å avvikle vedtektsbestemmelsen
om målbruk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til høringen der Noregs Mållag viste til
at staten har et ansvar for å ta vare på og hegne om de to norske
språkene. Flertallet er
enig i dette og mener at man også i fremtiden skal bruke begge målformene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at føringer av sektorpolitisk
eller samfunnsmessig karakter ikke lenger skal følges opp gjennom
eierskapsutøvelsen. Disse medlemmer mener
derfor det ikke lenger er riktig å vedtektsbestemme målbruk. Disse medlemmer vil
likevel anbefale Posten å benytte begge målformer i sin kommunikasjon
med kundene og samfunnet for øvrig der det er naturlig.
Disse medlemmer viser til
presiseringen av stortingsmeldingens innhold gitt i brev av 10. november
2016 fra statsråden, der det blir bekreftet at Postens produkter
med nasjonal symbolverdi, herunder frimerker, skal finnes på begge
målformer. Disse
medlemmer er fornøyd med at krav om dette skal opprettholdes
i vedtektene inntil det kan sikres gjennom regulatoriske virkemidler.
Komiteen viser
til at Posten Norge i sin høringsuttalelse mente at Norges Postmuseum
bør være en myndighetsoppgave, på lik linje med at Norsk Jernbanemuseum
er en myndighetsoppgave. Komiteen viser til svar fra
Samferdselsdepartementet av 18. oktober 2016 der det vises til at
dette ikke er vurdert.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener
en naturlig konsekvens av Postens nye rolle er å vurdere om Norges
Postmuseum bør være en myndighetsoppgave.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, vil be departementet på egnet måte komme
tilbake til Stortinget med en sak der dette blir belyst og tatt
stilling til.
Komiteen viser
til at Posten gjennom mange år har tilpasset seg og gjennomført
omfattende og vellykkede omstillinger. For å kunne gjøre dette også i
fremtiden ber Posten om tilstrekkelig tid til å gjennomføre endringene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener tilstrekkelig tid er vesentlig for å lykkes
med omstillingen, og ber departementet legge til rette for et forsvarlig
tidsløp, i samråd med Posten Norge AS.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dette er vesentlig
for å lykkes med omstillingen, og ber departementet legge til rette
for et forsvarlig tidsløp om man velger å gå for de foreslåtte endringene,
som Posten og organisasjonen mener bør være på minimum 12 måneder.
Komiteen forutsetter
at omstillingen skjer med åpenhet og i samarbeid med og involvering
av de ansatte og deres organisasjoner. Det skal også i fremtiden
legges vekt på en trygg og forutsigbar endringsprosess, hvor målet
er å få de overtallige over i nytt arbeid. Komiteen legger til grunn
at Postens ledelse og ansattes organisasjoner bestreber seg på å
samarbeide om omstillingstiltak og tempo i omstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at
overgang fra to til én poststrøm innebærer at normal fremføringstid
øker fra én til to dager for ordinære brevsendinger. Overgang til
én brevstrøm vil føre til at det blir vanskelig å få frem riksinnleverte aviser
til andre deler av landet på utgivelsesdagen. Over 90 prosent av
avisene som innleveres i Postens nett, blir innlevert lokalt eller
regionalt og vil kunne utleveres til abonnentene på utgivelsesdagen.
Dette forutsetter at postbudene fortsetter å gå til alle postkasser
hver dag også etter at normal fremsendingstid øker til to dager.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil
peke på at fremsending og omdeling av aviser er en del av samfunnets
demokratiske infrastruktur, og at papiravisene fremdeles står sterkt blant
leserne, og leses daglig av 51 pst. av befolkningen over 12 år.
Papiravisene står dessuten for rundt 80 pst. av mediehusenes samlede
inntekter, inntekter som er helt nødvendige for å finansiere de
digitale produktene.
Disse medlemmer ber derfor
regjeringen ivareta avisenes behov for fremsending med Posten over
hele landet også fremover.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift
av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018.»
«Stortinget
ber regjeringen finne gode alternative løsninger for sending av
biologiske preparater, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før
én brevstrøm blir iverksatt. Stortinget orienteres om dette arbeidet i
revidert budsjett 2017 og statsbudsjettet for 2018.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at vedtektsbestemmelsen om nynorsk videreføres
for Posten Norge AS.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme egen sak dersom det vurderes færre enn fem
utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav fra postmyndighetene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
skal også i fremtiden ha eiermelding om Posten Norge AS. Vedtektsfestet
foreleggelsesplikt (§ 10-plan) videreføres.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil peke på at forslaget om at Posten gis økt
handlingsrom til å kunne redusere antall omdelingsdager for inntil
10 pst. av husholdningene, omfatter hele 230 000 husstander, hvor
det bor rundt 500 000 mennesker.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn:
«Stortinget
ber regjeringen utrede konsekvensene for avisomdeling før en overgang
fra to til én poststrøm kan gjennomføres.»