Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, bemerker at muligheten til å kunne orientere
og nyttiggjøre seg et stadig mer komplisert og rettsliggjort samfunn
blant annet avhenger av det økonomiske utgangspunktet for den enkelte.
For dem som ikke har økonomisk mulighet eller av andre grunner ikke
evner å orientere seg i et raskt voksende lov- og forskriftsverk,
er fri rettshjelp et avgjørende velferdsgode, som det i nødvendig grad
vil være viktig å videreutvikle og ytterligere tilpasse.
Komiteen merker seg at endringer
i ordningen med fri rettshjelp har økonomiske konsekvenser. En utvidelse
av ordningen med fri rettshjelp er derfor i stor grad et budsjettspørsmål.
Komiteen mener frivillige organisasjoner
er et viktig supplement til det offentliges tilbud. Det er viktig
å sikre gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene, og man
bør tilstrebe mer langsiktige avtaler for å sikre forutsigbarhet. Komiteen viser til
at det ved inngåelse av slike avtaler må foretas en kvalitetssikring
av de enkelte tilbudene.
Komiteen er positiv til etablering
av flere samlokaliserte rettshjelpstiltak etter modell av Jusshuset i
Oslo (et samarbeid mellom Juss-Buss, JURK og Gatejuristen).
Komiteen viser til at fri rettshjelp
er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Den er hjemlet i EMK art. 6, som
gir individet rett til en rettferdig rettergang. EMD har i flere
saker lagt til grunn at staten etter omstendighetene har plikt til
å gi tilgang på fri juridisk bistand i den utstrekning det er en
nødvendig forutsetning for effektiv adgang til domstolsprøving. Fri
rettshjelp bidrar til å sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter.
Behovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake
gruppene i samfunnet. Dagens samfunn blir stadig mer komplekst,
og det kan være vanskelig å orientere seg om hvilke rettigheter
man har. I tillegg kan dagens ordning gi uheldige utslag, for eksempel
i barnefordelingssaker hvor den ene parten har krav på fri rettshjelp,
mens den andre parten ikke har krav på fri rettshjelp fordi vedkommendes
inntekt akkurat overstiger beløpsgrensen. Det bør derfor utredes
om ordningen bør endres for å bli mer rettferdig.
Komiteen viser til at sosial
dumping er et stort problem i enkelte bransjer i arbeidslivet. Det
kan derfor etter komiteens mening
være grunnlag for å se om ordningen bør utvides til å omfatte flere
områder. Det kan være tvister knyttet til arbeidsforhold o.l.
Komiteen mener at de frivillige
organisasjonene som driver rettshjelpstiltak, er et svært viktig supplement
til det offentlige tilbudet. De bidrar med rettshjelp på en svært
effektiv og målrettet måte. Komiteen mener derfor det er
behov for en gjennomgang av dagens ordning med fri rettshjelp for
å se hvordan man kan gjøre den mer effektiv og målrettet.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen fri rettshjelp
for å se om den bør utvides til flere områder, eller endres på andre
måter, for å sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og
effektiv.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til viktigheten av
det arbeidet som gjøres på rettshjelpsfeltet. Frivillige organisasjoner
og advokater gjør en stor innsats for å øke rettssikkerheten til
grupper av mennesker som av forskjellige årsaker ikke har midler
til selv å dekke fulle rettshjelpsutgifter. Disse medlemmer mener man må
utvikle og støtte ordninger som bidrar til større rettssikkerhet
for disse, samtidig som det også er en verdi at flere saker kan
finne sin løsning utenfor rettsapparatet.