Sammendrag

Det arktiske samarbeidet er i stadig utvikling. Et nytt trekk de siste par årene er hvordan dialogen mellom politikere og næringsliv har blitt tettere. Et annet tema er rollen til det arktiske samarbeidet i forbindelse med implementeringen av klimaavtalen fra Paris 2015. Dialog med næringsliv og klimapolitikk var også blant hovedtemaene på den 12. arktiske parlamentarikerkonferansen i Russland i juni 2016.

Høyere temperaturer gjør at isen i Arktis smelter og gjør området mer åpent og tilgjengelig for menneskelig aktivitet knyttet blant annet til skipsfart, ressursutvinning og turisme. Samtidig har vi sett at interessen for Arktis og nordområdene har økt nasjonalt, i de arktiske landene og i det internasjonale samfunnet for øvrig.

Norge har lange tradisjoner i polare strøk og har store nasjonale interesser å ivareta som en polarnasjon. Dette videreføres i dagens arktiske samarbeid hvor Norge skal være en ledende nasjon.

Delegasjonen har i perioden avholdt 4 delegasjonsmøter. Delegasjonens medlemmer har deltatt på og arrangert flere ulike møter, nasjonalt og internasjonalt.

Lederen av delegasjonen representerer Stortinget på møtene til Den arktiske parlamentarikerkomiteen. Denne komiteen består av folkevalgte fra de 8 arktiske landene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA) og Europaparlamentet. Urfolkene i Arktis deltar i samarbeidet som faste deltakere.

I perioden har den internasjonale komiteen avholdt fem møter. Stortingets delegasjon var vertskap for møtet i Bodø 23.–24. mai 2016 hvor hovedtema var søk og redning i Arktis.

Lederen av delegasjonen, Eirik Sivertsen (A), har i perioden ledet arbeidet i Den arktiske parlamentarikerkomiteen. Han ble gjenvalgt som leder for de to kommende årene på møtet i Ulan-Ude, Russland. Larry Bagnell fra Canada ble valgt som nestleder av komiteen.

Sivertsen har som leder av komiteen talt på flere internasjonale møter, som Nordisk råds sesjon i Reykjaviik, konferansen «Arctic Encounter» i Brussel og et sidearrangement til COP21 i Paris. I april arrangerte komiteen «Arctic Economic Development Forum» i Washington D.C.

Den 12. arktiske parlamentarikerkonferansen ble arrangert i Ulan-Ude, Russland, med den russiske statsdumaen som vertskap. Hovedtemaene på konferansen var klimaendringer i Arktis i lys av klimaavtalen i Paris i 2015, levevilkår for menneskene i Arktis og nye muligheter i Arktis. Deltakere på konferansen vedtok et sluttdokument rettet til sine nasjonale parlament og regjeringer, Arktisk råd og institusjonene i EU.

Stortinget har vært vertskap for sekretariatsfunksjonen til det arktiske parlamentarikersamarbeidet. Dette er utført av seniorrådgiver Bjørn Willy Robstad i internasjonal avdeling. På komitémøtet i etterkant av konferansen i Ulan-Ude ble det besluttet at oppgaven som sekretariat overtas av den finske riksdagen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at Norges ledende rolle i det arktiske samarbeidet viderefører våre lange tradisjoner i polare strøk og bidrar til å ivareta store nasjonale interesser vi har som polarnasjon. Høyere temperaturer gjør at isen i Arktis smelter og at området blir mer åpent og tilgjengelig for menneskelig aktivitet. Dette bidrar til økt interesse for Arktis og nordområdene, blant annet knyttet til skipsfart, ressursutvinning og turisme.

Komiteen merker seg at delegasjonen i perioden 2015–2016 har hatt stor aktivitet gjennom å ha arrangert og deltatt på flere møter, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen ser positivt på at delegasjonen deltar i den offentlige debatten om samarbeidet i Arktis for å opprettholde tett kontakt med relevante aktører og samarbeidspartnere i utformingen av fremtidens arktiske politikk.

Komiteen støtter at delegasjonen ønsker bedre kontakt og økt samarbeid med Europaparlamentet i forbindelse med utarbeidelsen av ny arktisk politikk i EU.

Komiteen viser til at næringsvirksomhet og dialog mellom politikere og næringsliv fortsatt står sentralt, og at implementeringen av klimaavtalen fra Paris 2015 har gjort klimapolitikk til et viktig tema i det arktiske samarbeidet. Komiteen mener dette kan bidra til en bærekraftig, økonomisk utvikling som kommer dem som bor i området til gode.