Brev
fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen,
datert 30. mars 2016
Representantforslag 60 S (2015–2016)
om å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeolje
Jeg viser til brev
11. mars 2016 med oversendelse av representantforslag 60 S (2015–2016)
fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om å slutte å bruke
biodrivstoff basert på palmeolje.
Om lag én tredel
av de samlede norske klimagassutslippene stammer fra transport.
Biodrivstoff kan være en del av løsningen for redusere utslippene
fra transportsektoren, forutsatt at biodrivstoffet produseres på
bærekraftig vis. Jeg er opptatt av at bærekraften generelt må sikres
bedre enn i dag.
At biodrivstoff
utvunnet av palmeråstoff anvendes i Norge, er en ny situasjon. Dette
er ikke rapportert inn innenfor omsetningskravet for biodrivstoff
i 2012 og 2013, verken palmeolje, palm fatty acid distillate (PFAD)
eller andre slike råstoff. For 2014 ble det rapportert inn 0,002
% palmeolje av total mengde omsatt biodrivstoff. Rapportering skjer
årlig pr. 31. mars i påfølgende år, og omsetningen i 2015 og 2016
er derfor ikke kjent pr. nå.
PFAD oppstår i produksjonsprosessen
for palmeolje. Etter forespørsel fra bransjen, vurderte Miljødirektoratet
klassifiseringen av PFAD ved årsskiftet 2015/2016. I ny veileder
ble det fastsatt at PFAD defineres som en rest fra produksjonsprosess.
Klassifiseringen var basert på en vurdering av at det er oppstått
utilsiktet i prosessen, samt lavere økonomisk verdi og liten mengde
(ca. 5 %) sammenliknet med hovedproduktet. Miljødirektoratet varslet
samtidig omsetter om at de ville gjøre en ny vurdering i løpet av
1–2 år.
Bærekraftskriteriene
for biodrivstoff og flytende biobrensler er harmonisert innenfor
EØS-området. Etter våre EØS-rettslige forpliktelser kan ikke Norge avvike
fra disse. Bærekraftskriteriene gjelder blant annet for alt biodrivstoff
som rapporteres inn for medregning i omsetningskravet for biodrivstoff.
Den detaljerte klassifiseringen
av hvilke råstoff som regnes som avfall og rester, skjer imidlertid
nasjonalt, ut fra en faglig og juridisk tolkning av EØS-regelverket.
Slik representanten
peker på i forslaget, kan klassifisering ha betydning for hvilke bærekraftskriterier som
gjelder. Avfall samt rester fra produksjonsprosesser omfattes ikke
av arealkriteriene, som gjelder hvilket areal råstoffet stammer
fra, f.eks. om arealet er nylig ryddet regnskog eller drenert myr.
Klassifisering som avfall/rester innebærer også at biodrivstoff
dobbeltelles innenfor omsetningskravet, dvs. at 1 liter teller som
2 liter når andel omsatt biodrivstoff beregnes.
Samtidig er det
kjent at ulike land har klassifisert PFAD på ulik måte. Klima- og
miljødepartementet har derfor gitt Miljødirektoratet i oppdrag å
vurdere klassifiseringen på nytt. Det er blant annet bedt om en
oversikt over hvilken klassifisering som er foretatt i ulike land
i EØS-området og at det søkes belyst hvilke momenter som er vektlagt
i konklusjonene der. Departementet har bedt om at vurderingen foreligger
innen 15. april 2016.
Dersom PFAD omklassifiseres
fra "rest fra produksjonsprosess" til "biprodukt", vil bærekraftskriteriene
bli strengere. I tillegg til krav om beregnet utslippsreduksjon
sammenliknet med fossilt drivstoff, vil PFAD da også bli omfattet
av arealkriteriene. En andel PFAD vil imidlertid fremdeles kunne
oppfylle de strengere bærekraftskriteriene og kan dermed benyttes
i Norge, på samme måte som palmeolje som tilfredsstiller bærekraftskriteriene.
Men det må da vises direkte at råstoffet f.eks. ikke er fra plantasjer som
nylig er etablert ved rydding av regnskog.
Ut over dette vil
ikke en «norsk anvendelse av bærekraftskriterier» kunne gi et generelt
forbud mot palmeråstoff, inkludert PFAD. Som nevnt er bærekraftskriteriene
harmonisert innenfor EØS-området.
Norge er en forkjemper
for strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff og har i flere
år ment at kriteriene bør strammes inn. For eksempel regnes ikke
i dag alle typer utslipp med i vurderingen av bærekraften. Dette
må gjøres for å sikre at det biodrivstoffet som tas i bruk faktisk
gir reelle utslippsreduksjoner globalt. Det betyr særlig strengere
krav til biodiesel produsert fra oljevekster som raps, soya og palme.
Bærekraftskriteriene
for biodrivstoff er fastsatt i fornybardirektivet. EU-kommisjonen
arbeider med forslag til revidert fornybardirektiv fra 2020. Jeg
tok opp bærekraftskriteriene i mitt møte med klima- og energikommissæren
4. mars. I den siste tiden har Norge også gitt innspill i EUs høring
om revidert fornybardirektiv 10. februar, og vi tar sikte på å gi
innspill i EUs høring om bærekraftig bioenergi og biodrivstoff,
som pågår fram til 10. mai.
Avgiftene er Finansdepartementets
ansvar, og vurdering av disse er innhentet fra dem. Stortinget endret
veibruksavgiften fra 1. oktober 2015 slik at den kun omfatter fossilt
drivstoff og biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet. Etter
EØS-avtalen er fritak eller reduserte satser å anse som statsstøtte.
Det må legges til grunn at det etter avtalen i utgangspunktet ikke
er anledning til å kombinere avgiftslette med et omsetningskrav.
Det anses at det ikke vil være mulighet for å innføre avgift utenfor
omsetningskravet kun på biodrivstoff som helt eller delvis inneholder palmeolje
eller PFAD (bærekraftig eller ikke-bærekraftig), mens andre drivstoffvarianter
ikke omfattes. På samme måte vil en avgift kun på ikke-bærekraftig drivstoff
innebære et fritak for bærekraftig drivstoff utenfor omsetningskravet,
som dermed vil bli ansett som statsstøtte som det ikke er anledning
til etter avtalen. Selv om det innføres avgift på ikke-bærekraftig
drivstoff, vil det fortsatt være mulig å omsette produktet med avgift.
Jeg viser ellers
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 tar sikte på å legge
fram en plan for omsetningskravet fram mot 2020, jf. anmodningsvedtak fra
Stortinget. Planen skal blant annet legge opp til en overgang fra
biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff
med bedre bærekraft. Ulike innretninger og virkemidler med sikte
på en slik overgang er under vurdering. Generelt vil jeg uansett oppfordre
bransjen til å benytte det mest bærekraftige biodrivstoffet som
er tilgjengelig i markedet.
Gjennom klima- og
skogsatsingen vår jobber vi også for mer bærekraftig produksjon
av palmeolje, noe som kan gjøre biodrivstoffet mer klima- og miljøvennlig.